Jump to content
AnonymBruker

Skillsmisse etter ivf

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg og mannen min har vært gift i 5 år og sammen i 12 år. Vi har egentlig det perfekte liv utad, hus, biler  faste jobber osv.

 

Men vi har enda ikke fått barn.

Vi startet prøverørsprosessen i 2017 og dette har ødelagt mye på forholdet vårt.

Jeg har måtte ofret mye. Vært sykemeldt over 1 år (mistet retten på sykepenger) mistet jobben da jeg var sykemeldt over 1 år. Nå har jeg begynt å ny jobb igjen og håper at jeg kan klare å være mest mulig på jobb fremover.  

 

Men det tærer så enormt mye på parforholdet dette med ivf. 

Jeg gar enormt mye bivirkninger av medisinene og jeg føler ikke mannen min støtter meg nok. Han lever fortsatt sitt liv, drar på kompisturer mens jeg er hjemme og må ta sprøyter og annen medisiner, jeg må gjøre ALL husarbeid mens han lever sitt liv.

 

Jeg orker ikke mer. 

Jeg føler jeg alene er inne i denne ivf reisen. Føler ingen backup fra mannen.

Føler at han unngår å være hjemme for å slippe å høre snakk om ivf, medisiner og ikke minst det å hjelpes til hjemme i huset når jeg er dårlig.

 

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: c9005...2a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Om du vil bevare forholdet så tror jeg jeg hadde lagt barneprøvingen på hylle en stund og evvt spurt meg selv om det i hele tatt er verdt å miste alt for et barn. For meg høres det nesten ut som at du er usunt opphengt i dette.

Forstår igrunn at mannen flykter.

Anonymkode: 1ee58...4ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det høres ut som slik eksen behandlet meg når jeg var syk. Han er en eks.

Nå er jeg kronisk syk, og mannen min er utrolig støttende. Har jeg en dårlig dag så trår han til. Han lar meg hvile, og når jeg prøver å presse meg, så stopper han meg. Jeg vet at om vi får barn en dag, så vil han være der og hjelpe hele veien.

Vil du egentlig ha barn med denne mannen, slik han oppfører seg? Tenk deg om. Hvorfor gjør du alt husarbeidet? Syns du det er rettferdig, når du tar sprøyter og har ny jobb også? 

Anonymkode: f5f8c...6b8

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi var på bunnen etter syv forsøk, forholdet var ikke godt. Men vi satt strek for prøvingen, og valgte hverandre. Og nå har vi det helt fantastisk sammen. 

Det sagt. Jeg har aldri tvilt et sekund på at han ikke gjør hva som helst for at jeg skal ha det bra. Jeg tålte ikke hormonene godt jeg heller. Men uansett hvor ufyselig jeg var så var han tålmodigheten selv. Fikk jeg lyst på ostesmørbrød så var han på kjøkkenet før jeg rakk å spørre. Våknet jeg om natten holdt han meg. Han satt alle sprøyter. Han tok alt i huset i perioder. 

Men samtidig, jeg leste en del i prosessen, om at også mannen blir veldig påvirket psykisk. Så jeg var forberedt på uvanlig oppførsel (som aldri kom). Så mulig mannen din reagerer på sin måte, og føler at du ikke ser han, i og med at alt handler om deg? 

Anonymkode: ce72b...028

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og mannen min har vært gift i 5 år og sammen i 12 år. Vi har egentlig det perfekte liv utad, hus, biler  faste jobber osv.

 

Men vi har enda ikke fått barn.

Vi startet prøverørsprosessen i 2017 og dette har ødelagt mye på forholdet vårt.

Jeg har måtte ofret mye. Vært sykemeldt over 1 år (mistet retten på sykepenger) mistet jobben da jeg var sykemeldt over 1 år. Nå har jeg begynt å ny jobb igjen og håper at jeg kan klare å være mest mulig på jobb fremover.  

 

Men det tærer så enormt mye på parforholdet dette med ivf. 

Jeg gar enormt mye bivirkninger av medisinene og jeg føler ikke mannen min støtter meg nok. Han lever fortsatt sitt liv, drar på kompisturer mens jeg er hjemme og må ta sprøyter og annen medisiner, jeg må gjøre ALL husarbeid mens han lever sitt liv.

 

Jeg orker ikke mer. 

Jeg føler jeg alene er inne i denne ivf reisen. Føler ingen backup fra mannen.

Føler at han unngår å være hjemme for å slippe å høre snakk om ivf, medisiner og ikke minst det å hjelpes til hjemme i huset når jeg er dårlig.

 

Hva bør jeg gjøre?

Anonymkode: c9005...2a9

Slipp hverandre fri. Dere har kommet innn i et spor hvor det ikke er noen vei tilbake. 

Anonymkode: c61f3...eb5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg føler at jeg prøver å være romantisk med han, men han avvfeier meg. Jeg prøver å finne på ting med han, men han er ikke like interessert. Han kan finne på ting med andre men ikke med meg.

 

Dette har ødelagt meg sinnsykt mye, og jeg har de siste mnd tenkt på om jeg i det hele tatt ønsker å leve.

 

Jeg føler meg verdiløs. Jeg blir aldri prioritert lengre. Jeg sliter i tillegg med kroniske smerter i kroppen, men jeg prøver å kjempe..

 

Ts

Anonymkode: c9005...2a9

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg prøver å være romantisk med han, men han avvfeier meg. Jeg prøver å finne på ting med han, men han er ikke like interessert. Han kan finne på ting med andre men ikke med meg.

 

Dette har ødelagt meg sinnsykt mye, og jeg har de siste mnd tenkt på om jeg i det hele tatt ønsker å leve.

 

Jeg føler meg verdiløs. Jeg blir aldri prioritert lengre. Jeg sliter i tillegg med kroniske smerter i kroppen, men jeg prøver å kjempe..

 

Ts

Anonymkode: c9005...2a9

Alvorlig talt. Jeg synes du skal kontakte lege og snakke om totalen og psykisk helse. 

Anonymkode: 1ee58...4ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Det jeg lurer på her er hvorfor du ønsker å få barn med en slik mann. Han støtter deg ikke, hjelper deg ikke, behandler deg som husholderske og lever "sitt liv" når du er sykemeldt og har det dårlig.

Vet du hva jeg tror? Jeg tror at det at du ikke fikk barn med han var naturens måte å hjelpe deg til å innse at denne karen avler man ikke på. Det fins en mann der ute for deg, som behandler deg med respekt, som løfter deg opp, og som er der for deg. Du fortjener kjærlighet, ekte kjærlighet. Og det får du ikke her. Hopp av toget på neste stopp. Livet ditt ventet på deg det ute 

Anonymkode: 8a6b1...2d0

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg føler at jeg prøver å være romantisk med han, men han avvfeier meg. Jeg prøver å finne på ting med han, men han er ikke like interessert. Han kan finne på ting med andre men ikke med meg.

 

Dette har ødelagt meg sinnsykt mye, og jeg har de siste mnd tenkt på om jeg i det hele tatt ønsker å leve.

 

Jeg føler meg verdiløs. Jeg blir aldri prioritert lengre. Jeg sliter i tillegg med kroniske smerter i kroppen, men jeg prøver å kjempe..

 

Ts

Anonymkode: c9005...2a9

Man skal være to for å kjempe for et forhold, man må være to for å få et forhold til å fungere. Her er det kun du som jobber, det høres ut som at han enten har gitt opp, eller ikke gidder.

Med mindre han våkner opp og endrer seg lover jeg deg at du vil få det bedre alene. Eksen min var også slik, kunne være sosial med alle andre, men ikke med meg. Han respekterte meg ikke, og han trykket meg ned med vilje.

Ikke kjemp alene. Enten går han med på parterapi eller å forsøke å endre seg, eller så ville jeg has agt det er over. Så enkelt er det dessverre. Du kan ikke overøse han med kjærlighet når du ikke får et fnugg tilbake. Been there, done that, aldri igjen. :klem: 

 

Anonymkode: f5f8c...6b8

Share this post


Link to post
Share on other sites
Brunello

Er dere enige om prosessen, eller er det du som veldig gjerne vil ha barn?

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vi ønsker begge veldig dette barnet. Vi har prøvd i mange år før vi gikk over på ivf. Han gar selvfølgelig ikke alltid vært slik som jeg beskriver her, men det siste året. 

 

Jeg ønsker å få tilbake den gode gamle mannen min som jeg elsker over alt på jord, men hva bør jeg gjøre?

 

Han er den typen som ikke krangler, han er veldig konfliltsky og går vekk hvis jeg ønsker å snakke om tema han synes er vanskelig.

 

Kanskje det er noe han sliter med, men som han ikke vil åpne til meg med

Anonymkode: c9005...2a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Stakkars mann, du sliter han jo helt ut. Høres ikke akkurat optimalt ut at dere to skal få barn sammen. 

Anonymkode: 14171...974

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi ønsker begge veldig dette barnet. Vi har prøvd i mange år før vi gikk over på ivf. Han gar selvfølgelig ikke alltid vært slik som jeg beskriver her, men det siste året. 

 

Jeg ønsker å få tilbake den gode gamle mannen min som jeg elsker over alt på jord, men hva bør jeg gjøre?

 

Han er den typen som ikke krangler, han er veldig konfliltsky og går vekk hvis jeg ønsker å snakke om tema han synes er vanskelig.

 

Kanskje det er noe han sliter med, men som han ikke vil åpne til meg med

Anonymkode: c9005...2a9

Det er på tide å kutte prøvingen. Det går tydeligvis utover samlivet. Da er det ikke noe vits.

 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg får enormt mye bivirkninger av medisinene og jeg føler ikke mannen min støtter meg nok. Han lever fortsatt sitt liv, drar på kompisturer mens jeg er hjemme og må ta sprøyter og annen medisiner, jeg må gjøre ALL husarbeid mens han lever sitt liv.

Det er også best for deg å kutte ut alle medisinene. Få tilbake deg selv først, så ser du etterpå om samlivet kan reddes. Hvis ikke....

Anonymkode: 91e37...23e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Vi ønsker begge veldig dette barnet. Vi har prøvd i mange år før vi gikk over på ivf. Han gar selvfølgelig ikke alltid vært slik som jeg beskriver her, men det siste året. 

 

Jeg ønsker å få tilbake den gode gamle mannen min som jeg elsker over alt på jord, men hva bør jeg gjøre?

 

Han er den typen som ikke krangler, han er veldig konfliltsky og går vekk hvis jeg ønsker å snakke om tema han synes er vanskelig.

 

Kanskje det er noe han sliter med, men som han ikke vil åpne til meg med

Anonymkode: c9005...2a9

Vi kjenner jo ikke situasjonen i sin helhet, men det virker jo som han sliter ekstremt med situasjonen på sitt vis. Det gjør han ikke til en dårlig mann eller et dårlig menneske.

Jeg tror prøvingen tar knekken på deg, han og dere. Dere får spørre dere selv om det er verdt det?

Anonymkode: 1ee58...4ec

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi kjenner jo ikke situasjonen i sin helhet, men det virker jo som han sliter ekstremt med situasjonen på sitt vis. Det gjør han ikke til en dårlig mann eller et dårlig menneske.

Jeg tror prøvingen tar knekken på deg, han og dere. Dere får spørre dere selv om det er verdt det?

Anonymkode: 1ee58...4ec

Jeg har spurt han noen ganger om vi skal sette prøvingen på vent, men det er han som så inderlig ønsker dette. Hadde det vært opptill  meg kunne vi gjerne adoptert. Men han vil så inderlig ha dette barnet.

Anonymkode: c9005...2a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har spurt han noen ganger om vi skal sette prøvingen på vent, men det er han som så inderlig ønsker dette. Hadde det vært opptill  meg kunne vi gjerne adoptert. Men han vil så inderlig ha dette barnet.

Anonymkode: c9005...2a9

Adopsjon er omtrent umulig nå, så den muligheten kan du nærmest se bort fra. Jeg skjønner ikke hvorfor IVF har ført til sykemelding et helt år. Da jeg fikk barn via IVF, var jeg bare sykemeldt et par dager etter egginnsetting.

Anonymkode: 91af8...635

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men han vil så inderlig ha dette barnet.

Anonymkode: c9005...2a9

Da får også han jobbe litt for å få det. Det høres ut som om du er alt for utydelig i forhold til dette. Forklar ham hvordan du har det og hva som kreves av ham. Er han ikke interessert i å slutte å være egoist, bør du kanskje vurdere om han er den rette mannen å få barn med.

Anonymkode: 2d3b7...42e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjønner ikke hvorfor IVF har ført til sykemelding et helt år. Da jeg fikk barn via IVF, var jeg bare sykemeldt et par dager etter egginnsetting.

Anonymkode: 91af8...635

Alle er forskjellige. 

Jeg var borte fra jobb på selve egguttaksdagen, da valium+morfin ikke lot seg kombinere med jobb. Dagen for egginnsett tok det meg en times tid å stikke innom klinikken, før jeg var tilbake på jobb.

Så for meg er sykemelding etter egginnsett helt utenkelig. Akkurat som at TS trengte mer tid enn både deg og meg. 

Anonymkode: ce72b...028

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Adopsjon er omtrent umulig nå, så den muligheten kan du nærmest se bort fra. Jeg skjønner ikke hvorfor IVF har ført til sykemelding et helt år. Da jeg fikk barn via IVF, var jeg bare sykemeldt et par dager etter egginnsetting.

Anonymkode: 91af8...635

Vi er alle forskjellige. Vi takler ivf på hver vår måte.

Jeg har en revmatisk sykdom som gjør at hormonendringer får sykdommen til å blusse seg opp som gjør at ryggen min kollapser og jeg klarer ikke å bevege meg.

 

Anonymkode: c9005...2a9

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Gå til fertilitetscoach?

Anonymkode: 3e9a1...9c5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...