Jump to content
Sign in to follow this  
AnonymBruker

Redd for å angre hvis jeg blir gravid for tidlig

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg er 26 år. Jeg og samboer har planlagt at vi skal starte prøvingen i September. Jeg har festet mye tidlig i 20-årene, men det har blitt mindre og mindre de siste årene. Vi har hus, familie som bor i nærheten og har vært sammen i 7 år. Jeg gleder meg egentlig veldig til å begynne prøvingen, men innimellom får jeg skikkelig panikk. Redd for at vi gjør det for tidlig. At jeg kommer til å angre meg hvis vi blir gravide nå. Er jo egentlig veldig glad i livet mitt.. men tenker og leser mye om babyer og graviditet og føler meg klar for det og.

Flere som hadde det slik? Var du skråsikker på at det å få barn var helt riktig og at timingen var helt riktig? 

Anonymkode: 93647...25c

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

HopelessFear

Altså, timingen for å få barn blir aldri helt riktig. Det vil alltid være et eller annet en vil gjøre før en får barn. Om en fortsetter å utsette og utsette så ender en fort med å bli for gammel til å få barn. De aller fleste greier å tilpasse livet med barn, og de færreste angrer på valget når de har fått barna.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg synes du er veldig ung, ja. Men i min familie får vi ikke barn før i midten av 30-årene, og selv skal ikke jeg ha barn før da heller. Men folk er forskjellige. Spørsmålet er vel egentlig - hvem er du? Og hva ønsker du? Bare du selv vet svaret på det. 

Anonymkode: 21cca...b2e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Munti

Jeg er prinsipielt imot barn. Jeg synes du skal tenke deg godt om før du bestemmer deg for at du må få barn. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg vil ha barn. Det har jeg alltid ønsket. Jeg er bare redd for å gjøre det for tidlig.. men jeg og samboer har jo egentlig blitt enige om at det skjer nå og startet på folat. Har bare fått litt kalde føtter kanskje🙈

Anonymkode: 93647...25c

Share this post


Link to post
Share on other sites
Munti
5 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg vil ha barn. Det har jeg alltid ønsket. Jeg er bare redd for å gjøre det for tidlig.. men jeg og samboer har jo egentlig blitt enige om at det skjer nå og startet på folat. Har bare fått litt kalde føtter kanskje🙈

Anonymkode: 93647...25c

Skjønner 😊 Skal du ombestemme deg så må du gjøre det nå, ellers kommer valget til å bli tatt for deg. Ikke så mye å gjøre med når ungen har kommet liksom. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Normalt med kalde føtter. Men er du 26 har du som regel ikke dårlig tid heller om du vil drøye prøvingen litt 

Anonymkode: afbaf...d62

Share this post


Link to post
Share on other sites
Thea82

Jeg følte det likt som deg og var på ingen måte sikker. Og jeg var 37;) det passer liksom aldri inn. Men det å ha et stabilt forhold og en plan omkring økonomi/jobb/utdanning er en god start tenker jeg:) Jeg ville nok valgt å få barn tidligere om jeg bare hadde funnet «mannen i mitt liv» før.

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Dersom du ønsker mer enn 1 barn syns jeg det er en perfekt tid å få barn på!😁 Da rekker du å ha en rolig tilværelse med 1 barn i noen år, og i tillegg få neste før du bikker 30☺️

Anonymkode: 642be...391

Share this post


Link to post
Share on other sites
Summeer

Jeg fikk mitt tredje barn da jeg var 26, bor i Oslo, har universitetsutdanning og en bra jobb. Nå begynner barna å bli så store at jeg og mannen har frihet (og økonomi) til å kunne gå ut bare oss igjen på kvelden uten barnevakt, og besteforeldre er fremdeles såpass unge og spreke at de gjerne tar barna på ferie eller flytter inn en langhelg så vi kan reise bort på kjærestetur uten barna. Jeg er veldig glad for at jeg har fått barn tidlig, og for meg har det faktisk hjulpet karrieren. Fordi de andre med tilsvarende utdanning/erfaring jeg har konkurrert med om stillinger/oppgaver har ikke kunnet ta like stort ansvar fordi de har hatt spedbarn og permisjoner, mens jeg kan strukturere tiden min anderledes med selvgående barn. Just saying 😉

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg er gravid nå, startet prøvingen da jeg var 27. Følte en del på de samme følelsene som du beskriver. Jeg har aldri vært en babyperson, men gikk likevel ofte og tenkte på babyer og var blitt «verpesyk» de siste par årene. Samtidig var hjernen litt i konflikt med seg selv og synes det er skummelt og er redd for at det er for tidlig, hvordan blir det med jobben osv. Heldigvis var samboer også veldig giret på å få barn snart, så vi kuttet p-pillene i fjor høst.
 

Etter den positive testen kom har jeg med jevne mellomrom fått «panikk». Hjelp, hva har vi gjort liksom😂 men så går det over og jeg gleder meg. Nå når jeg kjenner spark er det enda mer stas🥰 

 

Jeg tenker at dette er en fin alder å få første på. Jeg vil gjerne ha 2-3 stykker og nå føler jeg vi står friere til å velge alder mellom dem, enn at min alder gjørt at vi må kjøre på. I tillegg ønsker jeg egentlig å være relativt ung mtp oppfølging og slikt senere.

Anonymkode: 57c56...d1d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...