Jump to content
Sign in to follow this  
Hr. Aktiv

Den første daten

Recommended Posts

Hr. Aktiv

I mine barne og ungdommsår har jeg opplevd masse dritt. Ble mye mobbet for mitt utseende og for den personen jeg er. Den daglige mobbingen avtok når jeg begynte på en ny skole, men økte ved festlige tilstelninger og ble mere fysisk enn verbal. 

Dette var ei tid jeg hadde startet opp med trening. Jeg hadde rukket å bli 18 år. Trente i all hemmelighet for at ingen skulle se eller skjønne at jeg snart skulle få fred fra mobberne. Kroppen endret seg sakte, men sikkert. Den ble sterkere og mye mere markert. Dette gjorde godt til en liten kropp som hadde blitt systematisk plukket fra hverandre av mange andre både i fellesdusjen og i andre sammenhenger. Det at jeg var null verdt det at jeg var en pest og en plage var dagligdags.

I skogen like ved der jeg bodde hadde jeg ordnet meg et tre som hadde lemmer som et menneske der jeg trente simulert kamp og blokkeringer samt spark. Dette bedret etter hvert selvtiliten min. Den ble såpass god at jeg faktisk våget å se på jenter. Turte naturligvis ikke si noe, men det var ei jeg likte veldig godt. Hun likte sikkert ikke stygge meg. Ja alle fortalte meg hvor stygg jeg var, hvilket missfoster jeg var og hadde behov for å slenge meg veggimellom. 

Jeg møtte den jenta i gangen på skolen. Turte nesten ikke se på henne. Hun var så fin. Ei prinsesse som i et eventyr nesten. Hun stoppet rett foran meg og tittet meg i øynene. Hei, jeg lurer på om du vil være med meg på fest i kveld?

Dette var ord jeg hadde drømt om, men ikke turte håpe på. Jeg kunne ikke tro det, jeg ville ikke tro det. Det gikk ikke an at ei av skolens vakereste vill gå ut sammen med meg. Skolens styggeste missfoster som ingen likte. 

Samtidig ble jeg veldig glad inni meg. Tenk at jeg også skal få samme mulighet som alle de andre gutta. Jo da de hadde hovert på det at jeg ennå ikke har hatt sex. Jeg var den eneste på skolen som ikke hadde hatt det. Jeg hadde ikke kysset en gang. Alle visste dette. Den tanken var så fæl. Være den som ikke fikk oppleve noe kult og godt sammen med de andre. Med ett følte jeg det tenntes et håp og en flamme inne i meg. Et håp om at jeg også skulle endelig få oppleve dette alle de andre hadde opplevd. 

Kom hjem og forberedelsene startet øyeblikkelig. Alt var klart og alt lå til rette for at dette skulle bli en minnerik aften. Tenkte naturligvis på hva skjer hvis hun vil kysse meg? Jeg hadde jo aldri kysset noen i hele mitt liv. Nå skulle jeg kansje få kysse ei fremmed jente. Den tanken var litt skummel. Enn hvis jeg gjør det litt feil eller ikke helt riktig?

Brukte tid på å komme meg i orden. Tankene mine var det vanskeligste å få orden på. Det kokte i hodet mitt. Men gledet meg veldig til å se trynet på mobberne også når jeg kom sammen med henne. Hun var ikke superpopulær, men populær nok til at ingen rørte henne. 

Da var kvelden kommet og tid for avreise. Gikk på bussen på tur til festen der jeg skulle møte henne. Tankene farte rundt i mitt mildt sagt kaotiske hode. Enn hvis enn hvis. Ja det var dette jeg tenkte på.

Bussen stoppet utenfor festlokalet. Jeg gikk av og gikk mot døra der hun nå kom meg i møte. Jeg visste ikke om jeg skulle gråte eller bare løpe. For bak henne kom det kobblet av gutter og jenter også noen av de verste. De som hadde vært fæl med meg i 10 år. Jeg ble stående helt rolig. Jeg hylgråt inni meg. Før jeg rakk å tenke mye mere kom kommentaren. Trodde du jeg egentlig ønsket å date deg? Du er så dum, du er så stygg kom det fra henne. De andre bare brast ut i latter. Jeg holdt gråten sånn nogenlunde tilbake. Ei tåre eller to kom likevel. Håpet bare ingen skulle få se dem, men det gjorde de. Haha se der mammadaten gråter! Haha snart voksen og gråter som et lite barn. Ikke rart du er misslykket. 

Jeg fikk snudd og løpt bort. Et par av guttene prøvde å løpe meg opp. De hadde meg neste pga. at de løp litt raskere på kort distanse, men jeg var bedre på lengre distanse. Jeg kom meg unna, heldigvis. Jeg løp flere kilometer før jeg turte å se meg bak. Ville bare bort. Jeg var helt knust. Alt var bare et skuespill for å ødelegge meg ennda mere. Hvorfor skal folk være så jævlige mot meg?

Den natta satt jeg i skogen og strigråt. Gråt mine modige tårer. Tanken på hvordan det blir på skolen heretter var helt grusom. At jeg skulle måtte se dem i øynene igjen etter det de hadde gjort. Dette var mye værre enn alle de gangene jeg har fått juling eller de hadde stjålet matpakka mi. De gangene de hadde pisset i maten min eller ryggsekken min. Dette var værre enn at jeg enkelte ganger måtte gå naken omkring på let etter klærne mine etter gymmen. Ja lærerne var strenge på at alle måtte dusje. Jeg ønsket ikke det fordi klærne mine alltid forsvant. Alle hadde et behov for å drite meg ut og poengtere at pikken min var så liten. 

Natta gikk og det ble morgen. Det hadde begynt å regne litt lett. Jeg ruslet hjem våt og kald. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

miss summers

😕 forferdelig kjip oppførsel. Av alle. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hvordan blir barn så slemme mot andre, har de ikke foreldre som lærer de opp i livet og å være gode mot andre?

Det er et spørsmål til dere foreldre, følger dere ikke opp barna dere? For ja det er deres barn som går sånt, ikke bare "alle andres".

Anonymkode: 63786...112

Share this post


Link to post
Share on other sites
Halvgæren

Trist. Viste hun noen tegn til anger i ettertid denne jenta?

Share this post


Link to post
Share on other sites
Hr. Aktiv
På 3.8.2020 den 20.00, Halvgæren skrev:

Trist. Viste hun noen tegn til anger i ettertid denne jenta?

Vanskelig å si. Mange av de mest fremtredende ønsker ikke å møte meg i dag. De bytter side på veien hvis jeg møter dem eller snur og går motsatt. Hun har jeg faktisk ikke møtt siden skoleslutt. 

Selv har jeg koblet dem ut slik at jeg slipper å se trynet deres, men møter jeg dem synes jeg det er litt morro å "jage" dem rundt. Følge etter hvis jeg ser dem på butikken osv. 

Om dette er et resultat av den redselen de fikk noen år etter eller om de faktisk har skjønt at det de gjorde var veldig feil og unødvendig det vet jeg ikke. 

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now
Sign in to follow this  

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...