Jump to content
AnonymBruker

Helsefagarbeider - og hater jobben min!

Recommended Posts

AnonymBruker
2 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Jeg begynner å se hvor utrolig godt vi har det på sykehjemmet jeg jobber. Rundt 40 ansatte (kun kvinner), en god blanding av sykepleiere, hjelpepleiere/helsefagarbeidere, assisenter og sykepleierstudenter, og vi fungerer som en eneste stor enhet og har det utrolig morsomt på jobb. Vi har selvfølgelig enkelte av og til som synes alt er dumt og fælt, men det er også de som gjerne er negativ/kranglete/surmaga som person.

Det blir jo veldig hva man gjør det til. 

Anonymkode: 76f83...3bf

Så heldig du er! Og jeg kjenner jeg lurer fælt på hvor du jobber - slik kunne jeg gjerne hatt det. 
 

Det er sant at det blir hva man gjør det til, - men når man stadig blir beregnet som «luft», så mister man motet. Et gjennomgående eksempel hos oss er jobbhelg. Spl spør hvem hen har med seg på vakt. En annen spl blir nevnt. Da kommer det utsagn som «flott, oss to igjen», eller «dette blir travelt, kun oss to». Hjelpepleierne som gjør tilnærmet samme fagoppgaver - blir oversett. Er ikke med i «gjengen». Er ikke med medberegnet - eller verdig nok til å bli ansett som ressurs. Det er trist. Det dreper motivasjonen til enhver arbeidstaker. Og det har drept min. 🤷🏼‍♀️ 
 

Men takk for tilbakemeldinger; jeg skal forsøke å søke meg over til bofellesskap. 

Anonymkode: 03374...00e

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så heldig du er! Og jeg kjenner jeg lurer fælt på hvor du jobber - slik kunne jeg gjerne hatt det. 
 

Det er sant at det blir hva man gjør det til, - men når man stadig blir beregnet som «luft», så mister man motet. Et gjennomgående eksempel hos oss er jobbhelg. Spl spør hvem hen har med seg på vakt. En annen spl blir nevnt. Da kommer det utsagn som «flott, oss to igjen», eller «dette blir travelt, kun oss to». Hjelpepleierne som gjør tilnærmet samme fagoppgaver - blir oversett. Er ikke med i «gjengen». Er ikke med medberegnet - eller verdig nok til å bli ansett som ressurs. Det er trist. Det dreper motivasjonen til enhver arbeidstaker. Og det har drept min. 🤷🏼‍♀️ 
 

Men takk for tilbakemeldinger; jeg skal forsøke å søke meg over til bofellesskap. 

Anonymkode: 03374...00e

Altså her vil jeg si du overtolker grovt, eller i alle fall i verste hensikt. Jeg har jobbet flere steder der vi er ulike yrkesgrupper innom, og det er stor forskjell på om jeg må gå alene som sykepleier eller om vi er to. Det betyr ikke at de andre yrkesgruppene ikke teller med eller er viktige, men for meg lettes arbeidet mye av å ha en som kan hjelpe meg i de spesifikke sykepleieoppgavene, ha en som kan kontrollere meg og som kan diskuteres med. Du kommer med utsagn om at man gjør de samme oppgavene, det er et utsagn jeg er utrolig lei av, for vi gjør ikke alle de samme oppgavene og tar de samme vurderingene. F.eks har alle hjelpepleiere jeg kjenner som har jobbet på sykehjem og deretter begynt på sykepleien menet de skal fritas fra sykehjemspraksis siden de kan alt på sykehjem, det går selvfølgelig ikke, og samtlige kommer tilbake fra praksis og er litt flau over at de ikke har forstått hva sykepleierne egentlig gjør. Jeg har gjort samme erfaring selv, etter mange år som ufaglært og student skulle jeg jammen blir en av dem som tok min del av "utearbeidet", men gikk på en smell da jeg måtte innse hvor mye arbeid sykepleiere skal gjøres uten at hjelpepleierne/assistentene/studentene vet om eller får det med seg. Så mye likt og felles, men slett ikke alt.

Jeg kan også high five med en kollega og være glad for at vi skulle jobbe helg sammen, det ekskluderer jo ikke de andre av den grunn. Men man kan jo spørre, når sa du sist til en kollega at du var glad dere skulle jobbe sammen? Jeg tipper aldri? Hvis man er lei og mutt og sur så påvirker det gjerne de rundt og. Er du er utbrent og lei så kan det lønne seg å bytte jobb og få litt nye impulser. Heldigvis mange valgmuligheter innen helseverden, bofellesskap som nevnt, psykiatri, hjemmesykepleie eller rehabilitering f.eks. Jeg var lei av å jobbe med hjelpepleiere som surmulte om at jeg ikke tok nok stell, så jeg byttet til et sted med kun sykepleiere og syns det var himmelsk. Nå jobber jeg et sted der vi har fagarbeidere, men oppgavene er helt definerte og stemningen alltid god. Elsker både jobben min og kollegene mine. Poenget er at når du mener det er noe galt med alt og alle, så er det kun du som kan gjøre endringen, nemlig forflytte deg selv. Håper du finner et sted du trives :)

Anonymkode: 4adf4...f17

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Bytt jobb da....

Anonymkode: 6e90a...e71

Share this post


Link to post
Share on other sites
_Crocs_

Jeg var også drittlei, utdannet helsefagarbeider. Har nå en bachelor i IT. Er det beste valget jeg har gjort, skal aldri tilbake til helsevesenet igjen, med mindre jeg får noe innen IT der så klart.

Mitt tips er bare å holde ut. Kan du slutte i jobben, få penger fra lånekassen og ta bachelor på fulltid? Ja du må leve trangt en stund, men det er kanskje verdt det🙂

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Finn deg en annen jobb? Selv jobber jeg på et sykehjem med fantastisk arbeidsmiljø. Alle blir sett og hørt, vi jobber som et team, og mange ansatte har blitt så gode venner at vi henger sammen på fritiden. Arbeidsmiljø har alt og si.

Anonymkode: 36b39...6df

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Er sykepleier selv og forstår deg godt. Jeg er på let etter noe annet. Men kjipt å ha brukt 3 år på utdannelsen. Orker ikke 3 år til. Er egentlig med keen på å komme meg vell fra helse/omsorgsyrker, så tror ikke videreutdanning er noe. Jobbene er i stor endring. For noen år siden var det feks mulig å jobbe på aktivitetssenter, som avdelingsleder, poliklinikker osv med kun dagvakter. Ingen helg og helligdager. Og slippe unna de tunge oppgavene. 

Men nå ser jeg det stadig er i endring. I disse jobbene må man ofte inn i kjip turnus likevel og delta på "gulvet" innimellom. Feks er aktivitetssentre nå oftere åpent på lørdager og kveldstid. Avdelingsledere må oftere jobbe helg. På poli må en også ofte inn hver 3 helg og ta sin del av helligdagene.

Problemet i dag er også at det kreves master for en kontorjobb som man før i tiden kanskje trengte et enkelt kurs eller 1års utdanning. Alle har ikke mulighet å omskolere seg helt og ta en ny og lang utdannelse. 

Anonymkode: 6da27...090

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Altså her vil jeg si du overtolker grovt, eller i alle fall i verste hensikt. Jeg har jobbet flere steder der vi er ulike yrkesgrupper innom, og det er stor forskjell på om jeg må gå alene som sykepleier eller om vi er to. Det betyr ikke at de andre yrkesgruppene ikke teller med eller er viktige, men for meg lettes arbeidet mye av å ha en som kan hjelpe meg i de spesifikke sykepleieoppgavene, ha en som kan kontrollere meg og som kan diskuteres med. Du kommer med utsagn om at man gjør de samme oppgavene, det er et utsagn jeg er utrolig lei av, for vi gjør ikke alle de samme oppgavene og tar de samme vurderingene. F.eks har alle hjelpepleiere jeg kjenner som har jobbet på sykehjem og deretter begynt på sykepleien menet de skal fritas fra sykehjemspraksis siden de kan alt på sykehjem, det går selvfølgelig ikke, og samtlige kommer tilbake fra praksis og er litt flau over at de ikke har forstått hva sykepleierne egentlig gjør. Jeg har gjort samme erfaring selv, etter mange år som ufaglært og student skulle jeg jammen blir en av dem som tok min del av "utearbeidet", men gikk på en smell da jeg måtte innse hvor mye arbeid sykepleiere skal gjøres uten at hjelpepleierne/assistentene/studentene vet om eller får det med seg. Så mye likt og felles, men slett ikke alt.

Jeg kan også high five med en kollega og være glad for at vi skulle jobbe helg sammen, det ekskluderer jo ikke de andre av den grunn. Men man kan jo spørre, når sa du sist til en kollega at du var glad dere skulle jobbe sammen? Jeg tipper aldri? Hvis man er lei og mutt og sur så påvirker det gjerne de rundt og. Er du er utbrent og lei så kan det lønne seg å bytte jobb og få litt nye impulser. Heldigvis mange valgmuligheter innen helseverden, bofellesskap som nevnt, psykiatri, hjemmesykepleie eller rehabilitering f.eks. Jeg var lei av å jobbe med hjelpepleiere som surmulte om at jeg ikke tok nok stell, så jeg byttet til et sted med kun sykepleiere og syns det var himmelsk. Nå jobber jeg et sted der vi har fagarbeidere, men oppgavene er helt definerte og stemningen alltid god. Elsker både jobben min og kollegene mine. Poenget er at når du mener det er noe galt med alt og alle, så er det kun du som kan gjøre endringen, nemlig forflytte deg selv. Håper du finner et sted du trives :)

Anonymkode: 4adf4...f17

Enig. Da jeg hadde ansvarsvakter så trodde mange at jeg bsre forduftet for å få en pause, slippe unna osv. Selv om jeg faktisk sa hva jeg skulle og prøvde etter beste evne å utføre oppgavene til tider som ikke påvirket kollegaene mine så mye. Feks var det dosering, hente behovsmedisin, tilsyn på andre avdelinger, telefoner med pårørende (som krevde snakke med sykepleier selv om andre yrkesgrupper fint kunne svart det samme), legevisitt, lage tiltaksplaner, administrativt arbeid (ofte som alle kan gjøre, men lederne mente sykepleierens måtte utføre), prosedyrer osv. Dessverre er det slik at noen av de kjedelige/tyngre oppgavene faller på helsefagarbeider og assistenter. Sykepleierne kan ikke gjøre både sine oppgaver som kun sykepleiere kan utføre i tillegg til all jobb som heksefagarbeiderne utfører daglig. Vi er kun en person. Ble mye konflikter pga dette mellom yrkesgruppene. Tror nok også noen var litt misunnelig siden vi slapp unna feks ekstra stell, toalettbesøk, fastvakt hos urolige osv. 

Anonymkode: 6da27...090

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Sykepleier på 2.året og ikke utbrent i det hele tatt. Fant fort ut under praksis at på sykehus nei der skulle jeg ikke jobbe. Valgte likevel etter endt utdanning å starte opp på sykehus: for det var jo det alle andre skulle. Stress og underbemanning gjorde at jeg valgte å slutte rimelig fort. 

Flyttet deretter til en mindre kommune for å jobbe i hjemmesykepleien. Rolige dager: 1t kaffedrikking om morgenen og 1t betalt lunsjpause hver dag. Har kontordager 2-3 dager i uka. Gode kolleger utenom et "surt eple". Har også en rimelig grei leder som stortsett ordner fri til de som ønsker i høytider. 

Mitt råd er: bytt arbeidsplass før du bestemmer deg! 

Anonymkode: 807e3...cee

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Vet ikke om den var til meg eller spl over her.. Jeg har allerede bestemt meg, jeg skal over i annet yrke. Bare prøver å overleve til annen mulighet dukker opp.. Noe som (dessverre) kan bli en stund til.

Jeg har forsøkt hjemmesykepleie i lærlingtiden, og det var like ille syns jeg. Sykepleierne hadde god tid, det er jeg enig i. Både til kaffepause og dager med kontortid. Men ikke helsefagarbeidere. De hadde som regel overfylte lister, og veldig lite tid til pause. Hierarkiet sto sterkt der, og det var ganske dårlig miljø yrkesgruppene i mellom. 
 

Men jeg må bare legge til en ting; jeg prøver IKKE å snakke ned spl, jeg setter stor pris på jobben dere gjør, og alle mine spl kollegaer. Jeg vet om alle usynlige oppgaver, og jeg gjør så mye jeg kan for å avlaste dere. Jeg er heller ikke sur og mutt på jobb. Jeg er bare usynlig tilbake - eller «tatt for gitt» - som en hyggelig arbeidsmaur det ikke er verd å ta diskutere med, eller anerkjenne for arbeidsinnsats. Vi er bare ikke «god nok». 

Anonymkode: 03374...00e

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Som helsefagarbeider har du jo veldig mange muligheter. Hvis du liker å jobbe med mennesker synes jeg ikke du skal la en dårlig arbeidsplass jage deg bort fra yrket :)  Du kan jobbe på sykehus, sykehjem, hjemmetjenesten, innenfor psykiatri, bolig for utviklingshemmede og dagsenter/ dagtilbud for eldre/ utviklingshemmede/ psykisk syke. (Sikkert enda flere muligheter også :) )

Jeg jobber også i helsevesenet, det har jeg gjort i ca 30 år. Har hatt fem forskjellige arbeidsplasser, og har trivdes på alle. Ja, det er slitsomt og travelt til tider, men sånn er det i svært mange andre yrker også.  Det er sikkert mange ting som kunne vært bedre mange steder, men det er mye meningsløs sutring også. Man utdanner seg f.eks ikke til et typisk turnusyrke, for så å klage på at man må jobbe kveld, helg og høytider 😏 Fikser man ikke det så får man ta skylden selv, innse at man bommet på yrkesvalg, og skifte beite!

Anonymkode: 8506f...324

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...