Hvilke ting får 2 åringen være med å bestemme?

[AnonymBruker]

Hører og leser så mye om at det er viktig at barn er med på å påvirke sin egen hverdag, ta avgjørelser og har medbestemmelse. 

Jeg har en 2 åring, og lurer på om jeg gjør nok/riktig. Hvordan er det hos dere?

Her er det alltid 2 åringen som bestemmer hvor vi skal gå når vi er ute for å leke/gå tur. Om det blir lekeplass, buss til byen eller ut i skogen. Får noen ganger bestemme hvilke klær hn skal ha på (kommer an på hvor mye tid vi har, for alt er feil noen ganger), bestemmer pålegg på brødskiva ofte, bestemme hvem som skal hjelpe å pusse tenner, bestemme hva hun skal få som mellommåltid i helg/ferie (foreløpig velger hn brød, banan, grøt eller yoghurt. når hn vet hva godteri er kan det hende vi må endre noe på dette), velge hvilken vannflaske og sånne ting. 

Får nok også sjefe litt for mye med oss til tider, hvor hun bestemmer at jeg ska ha på Flip flopper, ta av sokker, pappa må ta av seg på overkroppen når han skal legge og sånne ting. 

Er det dette som menes med medbestemmelse og påvirke egen hverdag? Og hvorfor er det bra? Jeg har bare hørt det via barnehagen (som fokuserer på medbestemmelse) og lest det i bisetninger her og der. Noen pedagoger som kan forklare?

Anonymkode: 6dd08...e0f

[AnonymBruker]

Jeg har ikke barn selv, men mine foreldre brukte «denne eller denne» trikset på meg. Altså jeg fikk velge mellom to ting, typ denne eller denne t-skjorten, stranda eller parken, banan eller eple. 

Hva mine foreldre hadde på seg begynte jeg å ha meninger om da jeg ble fjortis. 

Anonymkode: 20896...311

[AnonymBruker]

Medbestemmelse bør være å være med å bestemme ting som lar seg gjennomføre.
 

Det vil si velge hvilket pålegg barnet vil ha på skiva, men ikke nugatti hver dag. 

Velge klær, men ikke shorts ute om vinteren.

Noen ting er det de voksne som skal avgjøre, barnet skal feks ikke velge å pusse tennene, eller velge å spise godteri til middag. Man må som foreldre sette klare tydelige grenser, og la barnet være med å bestemme der der er muligheter for det. 
 

Anonymkode: a2d60...a14

[AnonymBruker]

Vi kjører også «enten eller», hvis ikke blir det litt for mye for meg. Jeg er sånn; «vil du ta på deg sokkene på badet eller nede på stua»🤪

Anonymkode: faf5b...236

[AnonymBruker]

jeg mente ikke hvor man setter grensen egentlig, men hvilke ting er det bra at de får være med å bestemme på? 

Anonymkode: 6dd08...e0f

[AnonymBruker]

Her også har det vært enten-eller valg i den alderen. Men ALDRI har barnet bestemt over meg!

Anonymkode: ca651...6e3

[Gjest Geirfuglen]

Tror dere gjør dere en bjørnetjeneste hvis dere lar barnet bestemme over dere.

Her får og har treåringen fått bestemme mellom to valg, men da helt uviktige ting og kun når jeg kan leve med valget. Postei eller ost på skiva, genseren med Spiderman eller traktor osv. Så her har det også vært maks to ting, og ikke alltid. Noen ganger blir det bare ugreit for dem med mange valg. 

[AnonymBruker]

Da min var 2 fikk han stort sett bestemme hva han ville ha på brødskiva (visste ikke om sjokoladepålegg og syltetøy da), hvilket barne-tv han skulle se på, og de fleste gangene jeg lekte med ham fikk han bestemme hva vi skulle leke. Men passet på at jeg valgte lek av og til også så han ikke skulle bli vant til å alltid få bestemme det, ettersom han ikke gikk i barnehage ennå.

Han ville gjerne bestemme hvor jeg og pappaen skulle sitte ved bordet og hvem som skulle legge ham også, men det fikk han som regel ikke.

Klær har han aldri vært interessert i å velge, så det finner jeg fortsatt frem til ham, han er 9 år nå.

Anonymkode: 77276...5f0

[AnonymBruker]

Min toåring får ikke bestemme hva jeg skal ha på meg! Eller hva far skal ha på seg under legging. Det er å styre litt for mye, og jeg er redd dere lager dere en bortskjemt prinsesse som styrer dere. 

Anonymkode: 1821c...430

[Hr. Aktiv]

Da mine var små så fikk de et par alternativer når de skulle velge. Valget hadde jeg jo allerede tatt, men de fikk velge ut fra de to alternativene jeg gav dem. Etter hvert de ble litt større fikk de ett alternativ til. 

[AnonymBruker]

Klær (den eller den genseren, blå eller røde sokker) pålegg (innen fornuft), den eller den flaska/koppen og lekeplass A eller B er supre områder for barn å øve på valg. 

Å lære barnet at det ikke bestemmer over dere (sokker av/på, hvor dere skal sitte etc) er fin forberedelse på å lære om intimsfære, egenkontroll over kropp, autonomi, grenser - som etter hvert går over i 'nei betyr nei' innen seksualitet. Jeg bestemmer over meg. 

Å la barnet velge hvem som skal pusse/leie/legge kan være OK, men kan også bli kilde til frustrasjon dersom 'kveldens utvalgte' er utilgjengelig - jeg vil anbefale at det ikke er rutine at barnet velger slike ting.

Anonymkode: fb1ec...4e3

[AnonymBruker]

Mi på snart to får velge enten det klessettet eller det, brød eller knekkebrød, hvilken frukt av de som jeg har kjøpt inn, hvilket pålegg. 

Anonymkode: 1e026...16d

[AnonymBruker]

Barn skal ha medbestemmelse over ting som gjelder seg selv, for eksempel oransje eller rød strømpebukse, leverpostei eller kaviar på skiven etc. Jo eldre barnet blir, jo mer kan barnet bestemme selv. Barn skal derimot ikke bestemme hva andre skal ha på seg eller ha på skiven. Det er misforstått. 

Anonymkode: d0138...675

[AnonymBruker]

Her får treåringen bestemme pålegget selv (vi har ikke nugatti eller syltetøy) ellers så er det stort sett to alternativer hun får velge i. 

Men her får hun velge klærne hun vil ha på seg selv, men hun får beskjed om at i dag kan vi ha på kjole eller i dag må vi ha på bukse og genser. Hun er veldig opptatt av klærne sine, så jeg har latt henne styre den selv. Men ikke yttertøy. 

Her får ikke barnet bestemme hvem som skal legge, hva vi skal ha på oss og hvor vi skal dra. Det er viktig at barnet kan få være med og bestemme, men det holder helt fint å velge mellom pålegg på brødskiva og to gensere. De trenger ikke å ha mye valg i denne perioden, da blir de i hvertfall ikke trygge. 

Husker eldstemann var med i lekebutikken da han var 3 år, han elsket sånne små figurer og fikk velge hvilken han ville ha, det var sikkert 20 forskjellige, og han endte opp i totalt meltdown, så er ikke sånn kjempemye som skal til for enkelte 😅 

Anonymkode: 5eff7...5da

[AnonymBruker]

Barna får velge den eller den genseren ut fra alternativer vi gir dem, får ikke velge tynn bomullsgenser når det er vær for ulltrøye liksom. Havregrøt eller skive til frokost osv.

De får ikke bestemme hvem som skal legge, pusse tenner, hjelpe på do, hva vi skal ha på oss (!!!) og slike ting. 

Anonymkode: 0dd19...00f

[AnonymBruker]

Min får velge mellom grøt og brødskive til frokost, pålegg på brødskiva i matboksen, hvilken bok vi skal lese, hvilken barne-TV han vil se (så lenge det er uten aldersgrense) "den eller den genseren" og innimellom hva vi skal ha til middag (han velger alltid fiskeboller, så han får bare velge når vi uansett synes det passer greit med fiskeboller 😆). Han er snart 3 år. Han får ikke bestemme over oss foreldre. 

Anonymkode: 03652...45c

[AnonymBruker]

Jeg er ped.leder i barnehage. 
 

Det kan være greit å vite at å la ungene bestemme alt kan gjøre dem utrygge. Da vet de aldri helt hvor foreldrene står og de blir litt usikre. 
 

Jeg sier ikke at dere gjør det, altså.

Valgene så små barn kan få, kan være mellom den eller den lua. De kan altså ikke få velge lua bort. 
De kan velge mellom den og den maten, men de kan ikke velge skolebrød og cola. 

Medbestemmelse innebærer helt kort at barna skal få være med og påvirke sin egen hverdag.

For eksempel: De kan velge hvilke leker de vil leke med ute, men om vi først er ute på lekeplassen går det ikke alltid at vi drar på fotballbanen i stedet selv om et barn ønsker det. 

Når ungene er litt eldre, stemmer de ofte over ting i gruppa. Litt som i et moderne demokrati da, de får være med og påvirke. 

Noen ganger skriver de lapper (enkle lapper , kan tegne eller få hjelp), andre ganger håndsopprekning. Her må vi jo være bevisste slik at ikke alltid de som roper høyest får styrt det den retningen de ønsker.  

Jeg vil også gjerne ta med at det er mye lettere i en barnehage. Jeg har barn selv også, det er mange kamper jeg ikke synes er verdt å ta hjemme med egne barn. Har latt mine bestemme en del ting fordi det ikke er verdt kampen. 
 

 

Anonymkode: 61e41...544

[AnonymBruker]

På 31.7.2020 den 21.25, AnonymBruker skrev:

jeg mente ikke hvor man setter grensen egentlig, men hvilke ting er det bra at de får være med å bestemme på? 

Anonymkode: 6dd08...e0f

De skal vel ikke bestemme hva mor/far skal ha på seg, spise osv hvertfall! Medbestemmelse om sitt eget liv ja, til den grad det er forsvarlig og gjennomførbart. Barnet kan være med på å bestemme hva dere feks skal finne på ute, bestemme sammen med dere! Aldri om min 3 åring får bestemme at vi skal ta bussen til byen?! 

Anonymkode: b137a...cf5

[AnonymBruker]

Jeg tror dere misforstå litt med at barnet bestemmer hva vi skal ha på oss. Det blir tolket litt bredt. det jeg mener er at barnet synes at alle skal ha på sokker inne en dag. Eller at hos besteforeldrene skal bestemor og bestefar ha på tøfler fordi de pleier det. Så hvis bestefar ikke har på tøfler så påpeker barnet det og hentet tøflene. Og dette er jo ikke hver dag, men innimellom. Ville bare oppklare det. 
 

og når det kommer til å bestemme hvor vi skal gå når vi er ute så spiller det jo ingen rolle for meg om vi går på lekeplass 1 eller 2, uteplassen i bhg eller om vi går å tar bussen til en plass og tilbake. Så hvis barnet sier det vil til bhg så går vi dit. Jeg gir ikke valgene, men hvis hn ytrer et ønske så gjør vi det. Vi er jo ute å leker for barnets del og ikke for min del, så jeg tenker at vi kan leke med det barnet har lyst å leke med. Er det altså helt feil? 

 

Anonymkode: 6dd08...e0f

[AnonymBruker]

36 minutter siden, AnonymBruker skrev:

De skal vel ikke bestemme hva mor/far skal ha på seg, spise osv hvertfall! Medbestemmelse om sitt eget liv ja, til den grad det er forsvarlig og gjennomførbart. Barnet kan være med på å bestemme hva dere feks skal finne på ute, bestemme sammen med dere! Aldri om min 3 åring får bestemme at vi skal ta bussen til byen?! 

Anonymkode: b137a...cf5

Hvorfor ikke bestemme om vi skal ta bussen? Vi har ingen konkrete planer, kan like gjerne ta bussen til byen å finne på noe der. Hn elsker busser og det er masse lekeplasser vi pleier å finne når vi er der.  
 

Leser jo stadig om tips til å gjøre med småbarna og folk skriver «det trenger ikke være så avansert, de små elsker å kjøre buss eller se på biler» f.eks. 

Anonymkode: 6dd08...e0f