Det ender i retten...

[kine]

Jeg våknet med lillegutt på 5 år i armkroken i natt og ble liggende å gruble i timesvis.Han skulle bare visst at mamma og pappa ikke er gode venner slik som han tror og at vi snart skal opp i en rettsak for å avgjøre hvem som skal ha hovedomsorgen og hvor han skal gå på skole.Jeg er livredd til tider men vet jeg må kjempe for det jeg tror er rett for min sønn.Det er her han har alle lekekameratene sine og hele familien min bor også her.Dette nettverket har han ikke hos faren og jeg ønsker at han skal få beholde det han har her hjemme hos meg.Faren derimot mener at så lenge han har et hus og jeg leier leilighet hos min farmor,så har han et mer stabilt og trygt hjem å tilby vår sønn.

Vi har alltid hatt en 50-50 ordning.Ingen skal ta fra barnefaren at han er en flink far,men liekvel er det ofte vankselig å samarbeide med ham.Han styrer ofte livet mitt og når jeg har hatt et langt forhold har han blandet seg oppi det meste jeg gjør.Han forlanger å vite ting han ikke har noe med og han forlangte at min tidligere eks ikke fikk være til stede hjemme hos meg når han avleverte vår sønn.Hver gang barnefaren skulle komme var det å hive typen min ut for å sleppe å krangle med barnefaren..Vi ventet i 7 mnd før han traff min sønn og det synes jeg var lenge faktisk.I disse 7 mnd var barnefaren sutrete og kranglete og umulig å forholde seg til.Da jeg involverte min sønn ble det enda verre.Jeg har latt meg styre i perioder fordi jeg er livredd for å krangle og har hatt et stort ønske om å ha et greit samarbeid.Jeg har hatt to lengre forhold.I det første var ikke min sønn særlig involvert,bortsett fra at vi fant på ting sammen med andre som hadde barn..Min sønn var aldri knyttet til ham på noen måte..Min sønn har alså vært veldig involvert i ett av mine lengre forhold og dette er nok til at han prøver å stemple meg som ustabil.At han selv har involvert to personer i livet til vår sønn bagateliseres.Jeg har vært positiv når han har truffet noen og vært hyggelig med vedkommende.Synes det er viktig å ha en grei tone med ei som skal være med å oppdra min sønn.Og det er viktig for henne å føle at vi kan ha et greit samarbeid også...Det

Jeg tror ikke barnefaren klarer å tenke slik.I det første forholdet jeg hadde folangte han at jeg ikke skulle ha besøk av typen min etter at ungen var i seng.Tenk hvis ungen våknet og så at mamma hadde mannfolk på besøk.Han kom tilogmed på døra for å sjekke om han var tilstede.Han har også bemerket spor i snøen og spurt om han nettopp har gått ut dørene når han har levert vår sønn..Det er nok ikke bare lett å gå inn i ett forhold og være med å oppdra andres barn,og det er ivertfall enda mer pyton hvis man skal forholde seg til en eks som blander seg og er vanskelig å samarbeide med..

Når jeg har prøvd å sette foten ned og sagt at han styrer livet mitt har han sagt at det er fordi han mener jeg er så ustabil iforhold til ham..At han faktisk er en av årsakene til at det er vanskelig å få det til å fungere,kan han ikke forstå.Han jeg var sammen med i 1 1/2 år var veldig frustrert og mente at hvis han skulle få fortsette å styre meg ville det gå utover forholdet vårt.Barnefaren er helt ok å samarbeide med når jeg er alene..Det virker som han har en slags trang til å styre over meg og trykke meg ned..Du kommer aldri til å få det til, jeg stoler ikke på deg..Du får som fortjent,verken mer eller mindre..Dette er ting han kan komme på å si og det føles vondt å bli tråkket på å føle at jeg har noe å bevise ovenfor ham !!!

Hvis jeg har andre meninger enn barnefaren tenner han på alle plugger og slenger som oftest på røret.Han har et veldig temperament og det var også grunnen for at jeg gikk ifra ham.Det føles vondt å ha vært så følsom å svak som jeg har vært disse årene."Hvis du involverer noen med vår sønn skal jeg lage livet surt for deg" og du kommer sikkert ikke til å få dette til å fungere akkuratt slik som sist,er ord som har svidd og jeg har følt meg urettferdig behandlet.Jeg har ikke blandet meg oppi hans liv og jeg har ivertfall ikke strødd salt i såret når han ikke har fått et forhold til å fungere..Jeg har faktsik håpet at det skal fungere for å være ærlig !!

Dette blir tøft,men jeg har lagt alle kortene på bordet til advokaten.Jeg har sagt at han er en flink far og at jeg ønsker er ordning der vi begge ser vår sønn noelunde like mye,men jeg ønsker at vår sønn skal gå på skole hos meg og at jeg skal ha hovedomsorgen.At han er kontrolerende,vanskelig å samarbeide med og dårlig å informere har jeg også langt frem.At han har en dom på seg for vold har jeg også tatt med i stevningen.Jeg hadde håpet vi skulle slippe dette og har prøvd alle muligheter før det gikk så langt.Jeg fikk ham med på megling og da vi ikke kom til enighet ba jeg ham om å la fylkesmannen ta en avgjørelse.Dette ga han aldri noe svar på.Til slutt så jeg ikke annen utvei enn å kontakte advokat.Vår sønn skal jo skrives inn på skolen og spørsmålet må jo tas stilling til fortest mulig.Ikke svarte han på brevet fra min advokat heller slik at vi måtte snede ham en purring.Det har vært frustrerende å kave for å komme til en enighet og han slenger på røret hver gang vi prater sammen..

Jeg er redd og svinger fra å føle meg sterk forså å krype inn i meg selv og tenke at dette kommer jeg aldri til å takle..Stakkars familiene våre som skal dras inn i dette her..Stakkars dem som må inn å vitne og tenk hvor mye unødvendig skittkasting det kommer til å bli..Kommer nok til å bli uvenner med hans foreldre og få et elendig samarbeid fremtiden.Men som min advokat sa : Det kan jo ikke bli stort verre..

Jeg har lovet meg selv at jeg skal være sterk for min sønn og ikke la mine bekymringer gå utover ham..Skal aldri si et vondt ord om pappaen hans..Men nå føler jeg at jeg må sette foten ned og kjempe for det jeg føler er best for minsten..Ikke av egoistiske grunner,men fordi jeg føler jeg føler jeg bedre kan sikre god foreldrekontakt og fordi min sønn er sterkere knyttet til det han har her hos meg..

Har noen der ute noen råd å gi meg eller noe oppmuntring å komme med ?

[Annie]

Vanskelig sak, og har vel ikke særlig mange råd å komme med. Ett råd kan jo være at du faktisk "tar opp" samtalene med din eks sånn at du har noe konkret å komme med i retten. Er ikke så vanskelig, kjøp en tlf svarer og record samtalene med han.

Ønsker deg lykke til, uansett utfall av rettsaken.