Bipolar 2

[Hufsala]

 * redigert
Noen her som har diagnosen bipolar 2 eller kjenner noen godt med diagnosen som vil fortelle litt om hvordan de opplever det / opplever personen? 

Endret 15. juli 2020 av Hufsala
Hensyn til vedkommendes personvern

[Silva Pluvialis]

Det kan være bipolar 2, ja, men diagnostisering er noe de profesjonelle må ta seg av. Vil oppfordre dere til å være ærlig med hjelpeapparatet om dere opplever er diagnosen er feil. Det er mulig å få revurdering av tidligere diagnose.  

 

[AnonymBruker]

Jeg var feil diagnosert med bipolar 2, og byttet til depresjon og C-PTSD (traumer fører ofte til humørsvinginger ). Har han en grunn til at han har depressiv? For depresjon kan komme og gå, uten å bety at man er hypoman eller manisk. Du kan vel ta det opp med han slik at han kan snakke med psykolog/psykiater osv? 

Anonymkode: 49591...efe

[Hufsala]

Jeg har tatt det opp, og er ikke ute etter å diagnostisere han selv via nett 😊 Han vet hva jeg tenker, men det er opp til han hva han ønsker å gjøre med egen psykisk helse. 
Det eneste jeg er ute etter er å høre andres erfaring med diagnosen. 

[AnonymBruker]

Har Bipolar2 på papiret. Vet ikke om det stemmer, men visstnok. Kjenner i alle fall igjen det du beskriver. 

Noe som kan være litt vesentlig vedr. diagnose er at man kan få uønsket effekt av antidepressiva. Noen finner det ut sånn. 

Anonymkode: 0bdc9...f86

[Gjest andysowhat]

Jeg har bipolar 1 eller 2... Usikker hva det står på papiret. 

Jeg scorer høyt på nevrotesisme som personlighetstrekk. For meg så opplever jeg at selv om jeg er i en god periode. Si feks jeg får gode karakterer på skolen. Noe som er vanlig for meg i perioder. 

Jeg kan få 5-6ere, samtidig som jeg kanskje får meg kjæreste og får andre ting som er viktig for å ha et godt liv. Liksom ting tilsier at livet mitt blir bra, og jeg holder på å få ting på stell. Sant. Men så kan det være at veldig dystre tanker kommer, selv om jeg har bygd meg opp mye positivt i det siste. Det kan gjerne være selvmordstanker, tunge tanker om massemord, stort behov for å utforske ting som er ellers veldig dystre, som begrensningen av filosofisk tenkning osv. Dette er veldig kaotisk, og det kommer så sterkt at jeg ikke klarer å legge det til side, og Gud vite hva alle de tankene jeg er ubevisst omhandler. 

Sånn pleier det å gå... Jeg slutter å prestere, fordi jeg klarer ikke å håndtere alle disse negative intrykkene og negative tankene... Nå er jeg ganske opp i alderen. Så jeg har vært gjennom hvertfall 10-20 om ikke mer siste 10 åra. Så jeg begynner å bli ganske dreven på å håndtere negative tanker og følelser, som sporadisk dukker opp i hode til den grad at jeg gjerne presterer til et 3-4 nivå når jeg har mine værste negative dager, hvor jeg før var bare helt borte. Så det er kjekt. Så da er jeg strengt tatt ikke bipolar lengre.... siden jeg ikke faller så hardt som jeg gjorde da jeg var yngre.  

Har aldri gått på medisiner. Så for meg har det bare hjulpet å sette tankene på plass... som har tatt hvertfall 10 år med arbeid. Sikkert holdt på med det 10-20timer uken for å få hode mitt til å fungere som det gjør nå... Jaja... det hadde kanskje vært mer effektivt med medisiner... Men ja... Jeg ville jo lære å håndtere de bipolare sidene ved meg selv in full force. Det føler jeg har gjort. Så ja... Min erfaring redusert på noen få linjer. 

I dag syns jeg det egentlig bare har vært positivt. Har lært mye interessant av å ha dype negative tanker.  Så det er jo noe. Samt at jeg i dag ikke tar noe Særlig effekt av at andre har det vondt. Jeg fungerer veldig godt i veldig negativ stemning... Som kanskje er en veldig grei ting å kunne gjøre. Har blitt så flink å håndtere alle former av negative følelser hos meg selv, at jeg gjenkjenner nesten hva dom helst hos andre. Så vet ikke.  Gjort meg til en veldig robust person. Så veldig takknemlig for det. 

[AnonymBruker]

Mannen min har den diagnosen. Tidligere kunne han i dårlige perioder bli fort veldig sint, og han orket ingenting. Gjorde ikke noe hjemme og sluttet nesten med elementære ting som å dusje og pusse tennene. I gode perioder gjorde han ekstremt mye, huset var gullende rent til enhver tid, han var strålende blid, og han kunne starte en hel masse prosjekter, hvor en del av dem ikke ble fullført fordi han havnet i en dårlig periode igjen før han ble ferdig. Han sov kanskje 4 timer i døgnet i gode perioder og 12-14 i dårlige.

Nå går han på medisiner og er mer stabil. Det har også hjulpet at han har jobbet hardt med å opprettholde en del rutiner i de dårlige periodene, da faller han ikke like dypt. Han sover fortsatt mer i dårlige perioder enn i gode, men forskjellen er kanskje på et par timer. Og han orker mer i gode perioder, men det er ikke alt eller ingenting lenger. Han gjør det som er nødvendig hjemme i dårlige perioder, og litt ekstra i gode. Jeg merker de dårlige periodene mest på at han blir litt mer irritabel, men bråsinnet er borte.

Anonymkode: 9a182...d22

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Noe som kan være litt vesentlig vedr. diagnose er at man kan få uønsket effekt av antidepressiva. Noen finner det ut sånn. 

Dette kan være sant, men det betyr ikke at man er bipolar av den grunn. Jeg har adhd og fikk like symptomer som en som er bipolar kan få av å gå på zoloft. Jeg fikk ikke sove, klarte ikke spise, ble helt manisk i flere uker helt til jeg slutta på medisinen. Så at man får uønsket effekt av antidepressiva =/= at man er bipolar. 

Ble feildiagnosert mye pga dette. Er mange psykiske lidelser som er veldig like og har mange likhetstrekk. Som noen nevner over her: PTSD, adhd, bipolar, borderline, alle disse blir ofte feildiagnosert fordi de har så like «symptomer» og tegn. Man må ofte gå flere år til psykiater for å få riktig diagnose. 

Anonymkode: 682a6...9ae