Har møtt drømmemannen men...

[MarieLo]

Hvis man ikke er tiltrukket eller finner personen attraktiv, så er det en ærlig sak. En smakssak gjerne.

Hvis man ikke ønsker å komme nærmere hverandre, bør man ikke gå i den retningen heller, det vil føles ubehagelig, for begge vil jeg tro.

Ikke bare for den som egentlig ikke vil, men også fordi man kan føle hvordan man "ser ut" gjennom andres øyne, hvordan en blir oppfattet altså, og hvis man ikke liker det man ser så føles det ikke bra ut.

Man bør ikke gå fremover da med noen romantiske intensjoner hvert fall, så hvis det er bare det som er ønskelig for den andre så er det bedre å la dem gå.

Folk blir tiltrukket av mange ulike ting, og bevisstheten eksisterer i alle dimensjonene samtidig, men alle er ikke åpne for mer enn bare en kanskje, og det er 3D, som kroppen er i, og da vil den bety mye for helheten. Den helheten.

Og det er forståelig, jeg ville tenkt det samme, man bør ikke gå inn i noe hvis en ikke virkelig har lyst selv. Da bør man heller vente og kanskje se det an, eller gå videre.

Noe en naturligvis kan gjøre, alle har jo personlige preferanser og ulike smaker på hva vi setter pris på og liker, enten vi går ut i fra en formening, erfaring, andres inntrykk eller hva enn, noe som er helt valgfritt. ❤

[AnonymBruker]

Du er gjerne ikke klar for kjærligheten enda? Har du funnet kjærligheten til deg selv igjen? Prioriter det først! Bli hel før du fyller igjen "hull" i hjertet ditt med en kjæreste. Om du velger å date denne mannen fortsatt, så vær ærlig om følelsene dine, så han ikke blir lurt.

Anonymkode: 0b872...7a6

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du er gjerne ikke klar for kjærligheten enda? Har du funnet kjærligheten til deg selv igjen? Prioriter det først! Bli hel før du fyller igjen "hull" i hjertet ditt med en kjæreste. Om du velger å date denne mannen fortsatt, så vær ærlig om følelsene dine, så han ikke blir lurt.

Anonymkode: 0b872...7a6

Dette høres veldig bra ut, man bør absolutt ikke gå inn i et forhold når man ikke har kjærlighet til seg selv uansett, da sitter man og forventer at all kjærligheten skal komme fra noen andre. Og hvordan går det hvis begge tenker sånn mon tro?

Og kanskje kognitiv dissonans ikke er perfekt, kanskje det blir litt vanskeligere å elske seg selv når en distanserer seg fra følelsene sine og overbeviser seg om at de er feil.

Og jeg vil anbefale å være ærlig uansett, selv om sannheten ikke alltid er gøy så er det den som blir satt mest pris på i lengden. ❤

 

Anonymkode: 9a32f...69a