Samboer og nabodama har så god kjemi

[LillEve]

Javel, dere får la kontrollbehovene deres styre forholdet, men her spør TS om råd og sier selv at det ikke nytter å være sjalu. Jeg skjønner kjempegodt at man kan bli sjalu, det er jeg jo selv og. Men med årene har jeg blitt mer og mer komfortabel, og jeg har tillit til min samboer slik som han alltid har hatt tillit til meg. Så jeg liker bedre å tenke at det ikke er noe å bekymre seg for, så får han positiv energi av mennesker som gir han det. Livet blir veldig begrenset som man må luke vekk kontakt med 50% av befolkningen på grunn av deres kjønn. Da syns jeg rådet til en annen om å ufarliggjøre det er bedre, så lenge kjæresten er til å stole på. Hadde de hatt en affære hadde de vel skjult vennskapet bedre?

Idiotisk å si at jeg ikke "investerer" i forholdet og at jeg mener man ikke skal bry seg om partnerens følelser. Jeg mer det 100% selv, men ikke alle følelsene er rasjonelle. Jeg kan ikke nekte han å spille i timesvis med en jentevenninne fordi jeg syns det kan være ukomfortabelt. Da er det heller min oppgave å sørge for at jeg ikke er ukomfortabel med situasjonen lenger ved å bli med dem å spille/snakke med henne selv eller bare heve meg over det. Før ble jeg monstersjalu, nå syns jeg det er koselig at han har venninner.

[LillEve]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har prøvd å ta det med mannen først, uten effekt. Hun gikk heller ikke alene hele dagen - dama har drøss med venninner, og hadde også kjæreste. Man trenger da virkelig ikke å ha andre voksne i hus 24/7. 

Jeg er ikke frekk nok til å presse meg til steder der jeg verken er ønsket eller invitert. Dama sendte private meldinger på Messenger til mannen og kom på besøk med en gang hun så at jeg kjørte av gårde på morgenen. Overså meg totalt.

Når det gjelder elskerinna hans, som han fikk noen få måneder etter dette med nabodama, så lekte hun perlevenninner med meg til å begynne med, så ble det mer og mer utestengning og omfattende kontakt med eksmannen min. Hele tiden hadde de kontakt, han var hele tiden på besøk der, de lo, spøkte, og så havnet til sengs til slutt. Han holdt på å forlate meg og sitt nyfødte barn for henne.

Greia er at man møter fristelser og blir betatt selv om man er i et forhold. Men redelige mennesker inkluderer partneren i vennskap med det motsatte kjønn, og trekker seg unna hvis de får følelser for andre. Man dyrker ikke kontakten hver eneste dag med en person man er betatt av, og utelukker partneren fra kontakten.

Anonymkode: 34cee...9b2

Ah, ja da skjønner jeg deg veldig godt! (selv om jeg er frekk nok til å presse meg på, hehe)

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker du å tilbringe mye av din fritid med de mannlige kollegaene?

Anonymkode: 34cee...9b2

Jeg tror at veldig mange kvinner godt kan gå sammen med mannlige kollegaer kun som venner. Og så spiller mannen deres på denne kunnskapen om kvinner, når han argumenterer for at de begge skal kunne ha venner av motsatt kjønn. Dermed føler kvinnene at dette er noe de har kommet frem til sammen.

Og så ser de ikke at når det gjelder menn, så er det ofte helt andre mekanismer som gjelder. 

Det oppdager de først den dagen mannen deres er utro eller kollegaen deres begynner med uanstendige forslag. 

Anonymkode: 729b6...5b1

[LillEve]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker du å tilbringe mye av din fritid med de mannlige kollegaene?

Anonymkode: 34cee...9b2

Ja, vi er stadig vekk på jobbpils sammen, bowler sammen og jeg inviterer dem på alle mulige fester og sånn. 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, LillEve skrev:

Ah, ja da skjønner jeg deg veldig godt! (selv om jeg er frekk nok til å presse meg på, hehe)

Men hva er vitsen med å presse seg på der du er uønsket? Det blir ikke hyggelig verken for deg eller andre. Det blir også mye mer passivt-aggressivt å presse seg på i stedet for å ta kontakt og si ting rett ut. Har aldri forstått frykten nordmenn har for å diskutere ting og si ting rett ut. Neida, man skal tie alt i hjel, gi utydelige hint og spøke om alt i stedet. 

Anonymkode: 34cee...9b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men hva er vitsen med å presse seg på der du er uønsket? Det blir ikke hyggelig verken for deg eller andre. Det blir også mye mer passivt-aggressivt å presse seg på i stedet for å ta kontakt og si ting rett ut.

Akkurat!

Da viser man at man egentlig er både kontrollerende og sjalu, men på en snikende måte. Mye bedre å spille med åpne kort!

Anonymkode: 729b6...5b1

[AnonymBruker]

1 minutt siden, LillEve skrev:

Ja, vi er stadig vekk på jobbpils sammen, bowler sammen og jeg inviterer dem på alle mulige fester og sånn. 

Hvorfor skal du ha kjæreste da, hvis du ikke prioriterer forholdet? Jeg har nå hatt samboer i ett år. Vi har følgende prioriteringer:

* hverandres barn

* hverandre

* alle andre.

Ikke noe rart folk reagerer når partneren hele tiden tilbringer tid med venner og kompiser, og tildeler deg som partner 10 minutter per dag. Hvorfor inviterer dere aldri partnerne deres på bowling og fester? Jeg og mine kollegaer bruker å ta kaffe og kake på kjøpesenter enkelte ganger, andre ganger hvis det er noe mer morsomt som bowling, inviterer vi "pluss en". Resultatet er at vi har fått flere nye venner (kollegaenes partnere) og har det dobbelt så hyggelig. Forstår ikke denne greia med å prioritere partner sist i rekka.

Anonymkode: 34cee...9b2

[AnonymBruker]

7 minutter siden, LillEve skrev:

Javel, dere får la kontrollbehovene deres styre forholdet, men her spør TS om råd og sier selv at det ikke nytter å være sjalu. Jeg skjønner kjempegodt at man kan bli sjalu, det er jeg jo selv og. Men med årene har jeg blitt mer og mer komfortabel, og jeg har tillit til min samboer slik som han alltid har hatt tillit til meg. Så jeg liker bedre å tenke at det ikke er noe å bekymre seg for, så får han positiv energi av mennesker som gir han det. Livet blir veldig begrenset som man må luke vekk kontakt med 50% av befolkningen på grunn av deres kjønn. Da syns jeg rådet til en annen om å ufarliggjøre det er bedre, så lenge kjæresten er til å stole på. Hadde de hatt en affære hadde de vel skjult vennskapet bedre?

Idiotisk å si at jeg ikke "investerer" i forholdet og at jeg mener man ikke skal bry seg om partnerens følelser. Jeg mer det 100% selv, men ikke alle følelsene er rasjonelle. Jeg kan ikke nekte han å spille i timesvis med en jentevenninne fordi jeg syns det kan være ukomfortabelt. Da er det heller min oppgave å sørge for at jeg ikke er ukomfortabel med situasjonen lenger ved å bli med dem å spille/snakke med henne selv eller bare heve meg over det. Før ble jeg monstersjalu, nå syns jeg det er koselig at han har venninner.

Hvis dere tilbringer all deres tid enten på jobb eller med venner av motsatt kjønn, har dere i grunn ikke noe forhold. Da er dere kun to personer som sover og spiser sammen.

Anonymkode: 34cee...9b2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hvis dere tilbringer all deres tid enten på jobb eller med venner av motsatt kjønn, har dere i grunn ikke noe forhold. Da er dere kun to personer som sover og spiser sammen.

Anonymkode: 34cee...9b2

Nemlig.

Det er dessverre en del mannfolk som evner å overbevise kvinner om at det der faktisk er et forhold. 

Noen klarer å overbevise damene om at de må lage all maten: «Du er så mye flinkere enn meg og så holder vi oss sunne, så det er jo fornuftig!»

Eller at de må vaske huset: «Jeg tjener tross alt mer i min jobb enn du gjør i din, så det er logisk!»

Eller hva det nå måtte være.

Se opp for alle slike argumenter, damer! 

Anonymkode: 729b6...5b1

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nemlig.

Det er dessverre en del mannfolk som evner å overbevise kvinner om at det der faktisk er et forhold. 

Noen klarer å overbevise damene om at de må lage all maten: «Du er så mye flinkere enn meg og så holder vi oss sunne, så det er jo fornuftig!»

Eller at de må vaske huset: «Jeg tjener tross alt mer i min jobb enn du gjør i din, så det er logisk!»

Eller hva det nå måtte være.

Se opp for alle slike argumenter, damer! 

Anonymkode: 729b6...5b1

Jepp, kjenner meg igjen i det. Eller når dama er utenlandsk og akkurat kommet til Norge: "I Norge så gjør man slik og slik" (løgn a la at kvinnen alltid gjør husarbeid, kvinnen aldri sier imot mannen, man handler alt på loppemarked osv). Hersketeknikker.

Men det jeg aldri har forstått - hva er vitsen med forhold da? Da kan man jo være singel, tilbringe tid på den man vil, ligge med den man vil og gjøre hva man vil. Hvorfor komplisere dette med partner?

Anonymkode: 34cee...9b2

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Men det jeg aldri har forstått - hva er vitsen med forhold da? Da kan man jo være singel, tilbringe tid på den man vil, ligge med den man vil og gjøre hva man vil. Hvorfor komplisere dette med partner?

Anonymkode: 34cee...9b2

For menn: Fordi det er jo deilig og ukomplisert å komme hjem til ferdig middag og en varm seng, samtidig som man kan nyte alle andre gleder uten at kona lager bråk?

For kvinner: Fordi det er status å ha en kjekk mann, et fint sted å bo, eller å kunne si at man har en kjæreste, eller fordi man vegrer seg for å leve alene?

Anonymkode: 729b6...5b1

[LillEve]

Jeg har da aldri sagt at vi ikke tilbringer tid sammen? Vi er jo sammen hver eneste dag etter jobb, og nå i "disse tider" har vi jo vært sammen hele arbeidsdagen og? Jeg sa vi stadig er ute og gjør ting sammen, ikke hver dag. Og ofte er også partnerene til alle invitert. Ofte har ikke min samboer noe behov for å være med, fordi han heller vil være med sine venner. Vi har ikke barn, og vi syns det er fint med andre impulser utenfra. Så på samme måte som at jeg syns det er fint med en venninnekveld med jentegjengen syns jeg også det er gøy å være med kollegaene mine, fordi det er en kul gjeng. Og selvfølgelig er alle partnere invitert på private fester her hjemme. Vi har et veldig bra forhold takk, selv om vi ikke har behov for å tilbringe all tid sammen. 

Men mitt forhold (som jo, definitivt er et forhold med alt det innebærer) har ingen ting med saken her å gjøre. Beklager om det krenket noen at jeg prøvde å berolige TS her, jeg trodde ikke det var meningen å plante så mange dårlige følelser som mulig.

[AnonymBruker]

Ts her. Hva skjedde med denne tråden egentlig? Har ikke sett på makan til svart hvitt. Nei, her var det ikke mye hjelp å få 😂 Erklærer tråden som avsluttet fra min side, så føl dere fri.

(Noe nyansert og saklig hjelp var det, så takk til dere.)

Anonymkode: 130a6...25a

[Katten.2.0]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor skal du ha kjæreste da, hvis du ikke prioriterer forholdet? Jeg har nå hatt samboer i ett år. Vi har følgende prioriteringer:

* hverandres barn

* hverandre

* alle andre.

Ikke noe rart folk reagerer når partneren hele tiden tilbringer tid med venner og kompiser, og tildeler deg som partner 10 minutter per dag. Hvorfor inviterer dere aldri partnerne deres på bowling og fester? Jeg og mine kollegaer bruker å ta kaffe og kake på kjøpesenter enkelte ganger, andre ganger hvis det er noe mer morsomt som bowling, inviterer vi "pluss en". Resultatet er at vi har fått flere nye venner (kollegaenes partnere) og har det dobbelt så hyggelig. Forstår ikke denne greia med å prioritere partner sist i rekka.

Anonymkode: 34cee...9b2

 

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvis dere tilbringer all deres tid enten på jobb eller med venner av motsatt kjønn, har dere i grunn ikke noe forhold. Da er dere kun to personer som sover og spiser sammen.

Anonymkode: 34cee...9b2

Kan man ikke være sosial med andre noen ganger i måneden og samtidig ha kjæreste?

Dette var nytt for meg. 

[AnonymBruker]

18 minutter siden, LillEve skrev:

Jeg har da aldri sagt at vi ikke tilbringer tid sammen? Vi er jo sammen hver eneste dag etter jobb, og nå i "disse tider" har vi jo vært sammen hele arbeidsdagen og? Jeg sa vi stadig er ute og gjør ting sammen, ikke hver dag. Og ofte er også partnerene til alle invitert. Ofte har ikke min samboer noe behov for å være med, fordi han heller vil være med sine venner. Vi har ikke barn, og vi syns det er fint med andre impulser utenfra. Så på samme måte som at jeg syns det er fint med en venninnekveld med jentegjengen syns jeg også det er gøy å være med kollegaene mine, fordi det er en kul gjeng. Og selvfølgelig er alle partnere invitert på private fester her hjemme. Vi har et veldig bra forhold takk, selv om vi ikke har behov for å tilbringe all tid sammen. 

Men mitt forhold (som jo, definitivt er et forhold med alt det innebærer) har ingen ting med saken her å gjøre. Beklager om det krenket noen at jeg prøvde å berolige TS her, jeg trodde ikke det var meningen å plante så mange dårlige følelser som mulig.

Tror nok du må regne med at mennesker som har barn sammen, har litt andre prioriteringer enn de som ikke har det. 

Og tråden handler om noen som nylig har fått barn.

Anonymkode: 729b6...5b1

[AnonymBruker]

18 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her. Hva skjedde med denne tråden egentlig? Har ikke sett på makan til svart hvitt. Nei, her var det ikke mye hjelp å få 😂 Erklærer tråden som avsluttet fra min side, så føl dere fri.

(Noe nyansert og saklig hjelp var det, så takk til dere.)

Anonymkode: 130a6...25a

Hva mener du med nyanser her, egentlig?

Mennesker har som regel ENTEN et syn om at forhold betyr at man ikke har vennskap med mennesker av motsatt kjønn, ELLER at det er bare å ha venner av motsatt kjønn, null problem, kjør på.

Det er vel få forhold hvor det er en blanding av disse to holdningene. 

Hva mener du selv?

Synes du det er ok at man har venner av motsatt kjønn. Eller at det ikke er det.

Anonymkode: 729b6...5b1

[AnonymBruker]

Min erfaring er at man kan ha skikkelig god kjemi med noen av det motsatte kjønn, uten at det er en seksuell tiltrekning der.

Jeg har sånn kjemi med en kompis av samboeren min, kan le så jeg gråter når han er innom oss på en kaffe og vi blir ofte sittende og prate engasjert på fest. Min samboer tuller om dette av og til, at jeg har så god kjemi med "Håkon", men faktum er at det ikke er noen trussel overhodet. "Håkon" er ikke en type jeg hadde falt for romantisk/seksuelt, det er mer som en morsom bror eller lignende, adskilt ved fødselen. Noen som ligner meg selv i tankemåte og humor, men uten den erotiske dimensjonen. 

Samboeren min derimot kan gjøre meg mo i knærne bare han kommer inn i et rom. Det er faktisk det litt mystiske ved ham, at jeg ikke alltid kan fullføre hans setninger, som gjør at jeg er så på knærne - forskjeller tiltrekker også  

Anonymkode: 5f2aa...297

[AnonymBruker]

57 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

 

Kan man ikke være sosial med andre noen ganger i måneden og samtidig ha kjæreste?

Dette var nytt for meg. 

Hvorfor inkluderer man ikke kjæresten i vennskapet sitt? Trodde det var vanlig med vennepar. Man tilbringer allerede mesteparten av tiden på jobb. Har man unger, så går det meste av fritiden til dem. Hvis man skal tilbringe den lille resten med andre, blir ikke forholdet med partneren prioritert. Ikke rart folk går fra hverandre.

Anonymkode: 34cee...9b2

[Katten.2.0]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvorfor inkluderer man ikke kjæresten i vennskapet sitt? Trodde det var vanlig med vennepar. Man tilbringer allerede mesteparten av tiden på jobb. Har man unger, så går det meste av fritiden til dem. Hvis man skal tilbringe den lille resten med andre, blir ikke forholdet med partneren prioritert. Ikke rart folk går fra hverandre.

Anonymkode: 34cee...9b2

Så man får ikke inn å møte noen andre 2-3 ganger i måneden uten at partneren blir nedprioritert? Ikke rart folk går fra hverandre. 

Jeg blir glad når fruen drar på jobbfester så jeg får litt alenetid. I disse coronatidene er jo det eksepsjonelt sjeldent. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, Katten.2.0 skrev:

Så man får ikke inn å møte noen andre 2-3 ganger i måneden uten at partneren blir nedprioritert? Ikke rart folk går fra hverandre. 

Jeg blir glad når fruen drar på jobbfester så jeg får litt alenetid. I disse coronatidene er jo det eksepsjonelt sjeldent. 

Det kommer vel litt an på hvor mange barn man har da, og hvor gamle de er?

I denne tråden er det snakk om små barn.

Anonymkode: 729b6...5b1