Ingen nærhet og dårlig kommunikasjon

[Lisajenta]

Jeg er i et forhold som oppleves som vanskelig. Jeg har skrevet litt om det her før. Hadde bestemt meg for å gå fra han, men så ble det ikke til det.

Forholdet ble bedre etter at han forstod at jeg ville gå fra han. Da fikk vi pratet litt og luftet noen tanker. Han har forandret seg mye etter dette, og prøver det beste han kan for å gjøre meg glad og for å vise at han bryr seg. Men sex er han ikke interessert i. Og det er lite kyssing og kjærtegn. Han avviser meg hvis jeg tar initiativ til dette. 

Mulig det henger igjen fra tidligere, men jeg føler meg avvist og ikke satt pris på i forholdet. Jeg føler meg ensom, lei meg og uviktig.  Dette har resultert i at jeg trekker meg lenger og lenger unna han. Jeg orker ikke prate, jeg tenker at han hører ikke hva jeg sier likevel. Jeg er glad i han og vil at forholdet skal vare, men når jeg treffer han er det som om luften går ut av meg. Siden han aldri tar initiativ til intimitet, og til og med avviser meg når jeg har prøvd, orker jeg ikke å føle meg så dårlig lenger. Derfor har jeg lagt den ballen død. Og det er vondt for meg. Jeg er en glad, varm og impulsiv person, og jeg har alltid vært raus med klemmer og omsorg til både familien min, barna mine og til venner. 
 

Er det noen her som har råd om hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? Hvordan skal jeg klare å få tillit til han? 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Lisajenta skrev:

Er det noen her som har råd om hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? Hvordan skal jeg klare å få tillit til han? 

DU burde vel rett og slett gjøre det slutt.

Livet er for kort til å ha det trasig.

Anonymkode: aa1f6...660

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Lisajenta skrev:

Jeg er i et forhold som oppleves som vanskelig. Jeg har skrevet litt om det her før. Hadde bestemt meg for å gå fra han, men så ble det ikke til det.

Forholdet ble bedre etter at han forstod at jeg ville gå fra han. Da fikk vi pratet litt og luftet noen tanker. Han har forandret seg mye etter dette, og prøver det beste han kan for å gjøre meg glad og for å vise at han bryr seg. Men sex er han ikke interessert i. Og det er lite kyssing og kjærtegn. Han avviser meg hvis jeg tar initiativ til dette. 

Mulig det henger igjen fra tidligere, men jeg føler meg avvist og ikke satt pris på i forholdet. Jeg føler meg ensom, lei meg og uviktig.  Dette har resultert i at jeg trekker meg lenger og lenger unna han. Jeg orker ikke prate, jeg tenker at han hører ikke hva jeg sier likevel. Jeg er glad i han og vil at forholdet skal vare, men når jeg treffer han er det som om luften går ut av meg. Siden han aldri tar initiativ til intimitet, og til og med avviser meg når jeg har prøvd, orker jeg ikke å føle meg så dårlig lenger. Derfor har jeg lagt den ballen død. Og det er vondt for meg. Jeg er en glad, varm og impulsiv person, og jeg har alltid vært raus med klemmer og omsorg til både familien min, barna mine og til venner. 
 

Er det noen her som har råd om hvordan jeg skal komme meg ut av denne situasjonen? Hvordan skal jeg klare å få tillit til han? 

Hvorfor mener han at du skal forbli i forhold med han når han ikke er interessert i sex eller nærhet? Og har ikke han noe behov for sånt selv? Det er dette dere må snakke om, for sex er ikke alt i et forhold, men det er en viktig del av å skille et forhold fra et vennskap

Anonymkode: bb377...916