Bestevenn til min sønn er fattig, trenger råd.

[AnonymBruker]

1 time siden, TBergh skrev:

Hei.

 

Du sier:

 

«Svarene ligger i det du skriver.

 

For det første vet du ikke om dette er et reelt problem, eller om det er noe du skaper oppe i hodet ditt fordi du mener fattigdom er noe å skammelig. Det er faktisk ikke alle som mener at fattigdom er noe å skamme seg over, selv om verden ikke er perfekt.

 

For det andre har du prøvd å ta opp temaet, og de avviste deg. Det sier alt du trenger å vite om den saken: slutt å tenke på det, ikke ta det opp med dem og for guds skyld ikke gi dem "matpenger" som du kaller det. Du skriver at det ikke blir snakket om at de har dårlig økonomi, samtidig som du skriver at du ikke kjenner dem så godt. Hvorfor i all verden skulle disse menneskene som du nesten ikke kjenner snakke inngående med deg om sin økonomiske situasjon?

 

Folk som har lite å rutte med er som regel mer gjestmilde enn de som har mye, for alt du vet synes de at det bare er hyggelig å ha sønnen din på middag. Håper han er mindre fordomsfull enn du er. Du høres ut som en sånn som skal hjelpe alle de ser som er, i følge seg selv, dårligere stilt enn en selv er. Det er utrolig frekt og respektløst å skulle tvinge "hjelpen" sin på andre som aldri har bedt om det.»

 

Bemerkning til ovenstående kommentar.

 

Jeg kan ikke dy meg, men synes foranstående bemerkning er relativ krass, når alt man har å basere seg på; er at noen lurer på hvordan de skal hjelpe, slik de oppfatter situasjonen.

 

Dette blir litt som den hjelpen, svarene jeg gir, gjør jeg for å fremheve meg selv og hvor smart og intelligent jeg er, og alle dere andre er dritt dumme.

 

Slik jeg forstår TS så oppfatter TS at noen trenger hjelp, da de tydeligvis har dårligere råd enn det TS har.

 

Spørsmålet som blir stilt er: hvordan kan jeg hjelpe, uten å risikere å fornærme noen.

 

Ditt innlegg er hverken et svar på TS sitt spørsmål, eller på noen annen måte til hjelp.

 

Man skal være meget varlig med å trekke konklusjoner på andres vegne, særlig når man har meget få fakta å holde seg til. Det er et ordspråk som heter: «på seg selv kjenner man andre».

 

Jeg fatter heller ikke hva du baserer din bemerkning/konklusjon på.

 

Det er også tydelig at du ikke har fått med deg hva TS sier. TS sier:

 

«…for jeg vet jo ikke om det er rom i deres matbudsjett for at min storspiste ungdom også kan spise der, få snop når det er lørdag osv.»

 

TS vet ikke, men antar, basert på de/n opplysningene TS har, som er at begge foreldrene til sønnens bestevenn går på uførepensjon. Jeg har selv gått på uførepensjon, og da har man ikke økonomi til å kjøpe hva man vil, når man vil.

 

Min filosofi er som følgende.

 

Hvis det er et innlegg/spørsmål om hjelp, som jeg synes er for dumt/idiotisk/tullete, så har jeg to valg.

 

Jeg unnlater å skrive inn svar, eller jeg svarer så konkret på spørsmålet som jeg kan. Under forutsetningen av at jeg har noe kunnskap, eller bare ønsker å komme med en «synsing».

 

Din bemerkning, fremstår for meg som, arrogant, besserwisseraktig, selvfremhevdene og totalt unødvendig.

 

Har du vært i nærheten av tanken at TS faktisk ønsker å hjelpe, og at ditt innlegg, har «skutt TS ned» slik at TS nå ikke orker/tør å hjelpe, da TS kanskje nå har blitt redd for å fremstå som en slik person du fremstiller/beskriver.

 

Jeg har ikke besvart TS sitt innlegg, da jeg faktisk ikke har noe godt råd.

 

Så hvis dette er det eneste du evner å gi som «hjelp/svar» på TS sitt spørsmål, eller andre som ber om hjelp, svar på et spørsmål, her på KG, så ønsker jeg, og det er min personlige oppfattelse og forståelse av ditt svar, at du i fremtiden ikke hverken hjelper eller svarer.

 

Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at du har rett, men da hadde jeg holdt det for meg selv.

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

 

 

Trampeklapp til deg! Er så enig!   ...du bare formulerer deg så innmari mye bedre!

 

Anonymkode: b9083...5d4

[AnonymBruker]

De trenger ikke din medfølelse, Ts. Og de kan være mye bedre mennesker enn det du er, selv om du synes de er fattige. Glem disse stereotypene, det finnes ikke fattige i Norge,  det er bare at noen ikke har oppnådd den livsstilen du forestiller det som er optimal for deg. 

Anonymkode: 26471...3b4

[TBergh]

De trenger ikke din medfølelse, Ts. Og de kan være mye bedre mennesker enn det du er, selv om du synes de er fattige. Glem disse stereotypene, det finnes ikke fattige i Norge,  det er bare at noen ikke har oppnådd den livsstilen du forestiller det som er optimal for deg. 

 

Hei

Svar til ovenstående innlegg.

Er det jeg og min demens og Alzheimer som herjer fritt og uten motstand i «hue mitt».

Til deg som har skrevet dette innlegget. Kan du være så snill og helt konkret peke på hvor TS sier at de trenger medfølelse, og at TS sier disse menneskene er fattige, samt at TS er et mye bedre menneske enn de TS ønsker å hjelpe.  

Du topper ditt innlegg med å avdekke en utrolig manglende uvitenhet og kunnskap om de faktiske forhold i Norge, når du sier; «Glem disse stereotypene, det finnes ikke fattige i Norge, det er bare at noen ikke har oppnådd den livsstilen du forestiller det som er optimal for deg.»

Mitt spørsmål til deg er, hvorledes definerer du «det å være fattig i Norge».

Er det sommervarmen som «koker» mitt stakkarslig overdimensjonerte hode, og jeg misforstår disse innleggene?

Eller er det et VM i å: «tillegge andre meninger og holdninger som de ikke har, og trekke konklusjoner på vegne av andre, basert på så lite informasjon som over hode mulig».

Hvor kommer alt dette fra? Er det virkelig så dårlig stelt med oss her i Norge at vi absolutt må hakke og slenge dritt om eller til andre så fort en anledning byr seg?

Er det virkelig så mange som har et så elendig og dårlig liv, selvbilde, selvtillit, selvrespekt, og så lave tanker om seg selv, at de må for enhver pris forsøke å trykke andre ned?

Jeg synes oppriktig synd på deg, som har skrevet det siste innlegget jeg referer til. Du trenger hjelp, det er det ikke tvil om.

Vet ikke om du har lest mitt forrige innlegg, men les det, og rett dine kommentarer til meg, og påpek hva som er direkte feil i mitt innlegg. Jeg har tatt feil før, og blitt korrigert, og jeg har da tatt korrigeringen til følge.

Til alle dere andre «allvitere» som «klør i tastaturet» når dere «leser mellom linjene» og «vet» hva ikke bare TS «egentlig» mener, men også alle andre som ber om råd og svar.

Installer et filter mellom hue ditt og tastaturet.

Jeg anbefaler på det sterkeste at du stiller deg følgende spørsmål:

Vil mitt innlegg konkret hjelpe de/n som ber om hjelp/svar på et spørsmål?

Er svaret nei, så hold deg for god til å la din, eder og galde, gå utover TS og alle oss andre.

Hold dine «Gudommelige tolkninger og viten» for deg selv.

 

Din «kunnskap» har jeg ikke behov for eller ønsker jeg.

 

TBergh

[AnonymBruker]

For å si det sånn: jeg ville aldri hatt @TBergh etter meg i kommentarfeltet😄Da kommer man fort til kort! 

Anonymkode: 7c5ee...e2c

[Kanutte]

Jeg tenker at det at du er bevisst på at den andre familien trolig har en anspent økonomi er positivt. Da kan du ta hensyn når det gjelder hvilket nivå du selv legger deg på når det gjelder aktiviteter, overnatting osv. som koster penger. Og du bidrar ekstra med kjøring til aktiviteter er bare positivt. 

Så det å være sensitiv for en families økonomiske begrensninger og ta hensyn til det er positivt.

Ikke helt sammenlignbart, men vi har over mange år hatt en god del bedre økonomi enn våre søsken. Da har det vært et bevisst valg for meg/oss at vi for eksempel holder gavenivået på et moderat nivå, spiser hjemme i stedet for ute når vi er sammen, velger rimeligere restauranter osv. 

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

De trenger ikke din medfølelse, Ts. Og de kan være mye bedre mennesker enn det du er, selv om du synes de er fattige. Glem disse stereotypene, det finnes ikke fattige i Norge,  det er bare at noen ikke har oppnådd den livsstilen du forestiller det som er optimal for deg. 

Anonymkode: 26471...3b4

Først og fremst så har ikke TS sagt eller hintet at hun er "bedre menneske" enn denne familien og HVOR har du det fra at det ikke finnes fattige i Norge?? Er du virkelig så lite opplyst? Ja, vi dør kanskje ikke av sult her men vi har folk som må bo i små kommunale boliger, som aldri kommer til å ha råd til å kjøpe noe eget av verdi, som ikke får lån i banken. Det er snakk om folk som ikke har råd til middag hver dag, som ikke kan ha noen aktivitet for barna sine siden det er for dyrt, de har kanskje ikke råd til bil så de får ikke kjørt barna sine til venner eller sport osv osv. Barna overlever så klart, men det er jo trist? 

Kjære TS, vi trenger flere av deg! ❤️ Send med sønnen din penger til lørdags snacks så kan han dele med kompisen. Inviter på middag ofte, fortsett å tilby å kjøre. Inviter med på hytte/ferie?

Anonymkode: 90a84...816

[TBergh]

Hei

Du sier: «For å si det sånn: jeg ville aldri hatt @TBergh etter meg i kommentarfeltet😄Da kommer man fort til kort! «

Jeg tar dette som et kompliment. Så tusen takk.

Men jeg er ikke «ute etter noen», jeg gir kun uttrykk for hva jeg mener bør være et minimum av høflighet, anstendighet, moral og etikk, og sist, men absolutt ikke minst, respekt for folk.

Det jeg ønsker, er på en måte «å oppdra folk». Utrolig, men en gang var jeg også ung, og sa og gjorde mye dumt. Imidlertid var jeg utrolig heldig å kom i kontakt med folk som skjønte at det muligens var et håp for meg også. Dessuten hadde jeg foreldre som lærte meg at alle kan ta feil, huske feil, misforstå, osv. lærte meg opp. Lærte meg å se ting fra forskjellige ståsteder. Den siste i denne rekken var advokat Jo Frydenberg, nå død. Han er den ene av to advokater jeg har respekt for.

Derfor håper jeg at min «oppdragelse» også kan smitte over på andre. For var det håp for meg, da er det sikkert håp for andre også.

Han lærte meg mer eller mindre alt det lille jeg kan om juss, tolkninger, og at alt ikke alltid er svart/hvitt.

Ingen kan alt. Det er mange som forveksler dumhet med manglende kunnskap. Dumhet er når du har kunnskapen eller kan skaffe deg kunnskapen og unnlater å gjøre det.

Alle må lære. Det er heller ikke alle for gitt å «være intelligent». For 15 – til 20 år siden var ikke «sosial intelligens» ansett for å være definert som en av mange typer intelligens.

Noen lider av dysleksi, lese og skrivevansker, blander sammen bokstaver, noen andre lider av dyscalkuli, skjønner ikke tall, og dermed heller ikke økonomi. De som virkelig har «skåret stort» er de som lider av begge deler. Jeg har møtt på en person i hele mitt liv som hadde begge lidelsene.

Men ikke misforstå meg, jeg setter utrolig pris på den typen tilbakemeldinger som du har gitt.

I starten, da jeg var ny på KG ble jeg skikkelig overrasket over hvor mange (på godt norsk) som var drittsekker, og slang med leppa, og var det jeg ynder å kalle besserwissere, eller allvitere. Ingen konkret hjelp til selve saken/spørsmålet, men kun negativ kritikk. Ikke bare mot de som ba om hjelp, men jeg fikk selv noen flåste bemerkninger, og/eller kommentarer til min svar/råd/tips/anbefalinger.

I hovedsak gjaldt dette at jeg misset på formateringen, i mine svar, da jeg skriver /kladder mine svar i Word, og kopierer og limer svarene inn i KG. Jeg bruker Word for å fange opp skrivefeil, og rare setning, som selv ikke jeg mange ganger skjønner. Da dukker det opp rødt eller blått under teksten.

(Dæven jeg har skrivekløe i dag)

Denne mobbingen av de jeg hjelp og selvfølgelig også mobbingen av mine svar, gjorde at jeg tenkte, «skal jeg gidde dette? Er det verd det? Så dukket det opp noen fornuftige mennesker, oppi all denne drittslengingen, hvilket gjordet at jeg valgte å fortsette å gi råd/tips/anbefalinger.

Jeg tror «min beundrer» ble utestengt. Vet egentlig ikke hva som skjedde, men utdritingen stoppet plutselig.

Så dette er den direkte årsaken til at jeg skriver slike innlegg som jeg gjør. Folk med problemer har nok med sine egne problemer. Og selv om man skriver anonymt på KG, så koster det likevel ekstremt mye for enkelte å «blottlegge» seg slik mange gjør, når de ber om hjelp på KG.

Håper svaret mitt på din ros, ikke blir misforstått. Og har jeg misforstått deg, da korrigerer du meg.

Slik jeg har sagt tidligere, slik positiv omtale /ros jeg har fått av deg også har gjort at jeg har valgt å fortsette å svare på de spørsmål, jeg mener og oppfatter jeg kan noe om.

Så nok en gang, tusen takk for dine fine ord.

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

Ts her😊

Først av alt, dette var visst mer provoserende for noen enn jeg hadde forutsett. For å gjøre det helt klart: jeg tror på ingen måte at jeg er noe bedre (eller dårligere) menneske enn denne familien, ei heller at det er penger som avgjør hvor «bra» man er. Forstår ikke helt hvordan hovedinnlegget kunne tolkes i den retning, men det underbygger jo frykten jeg har for å trå feil. 
 

Tusen takk til dere som har kommet med egne erfaringer og gode råd, det er gull❤️ 

Neste uke reiser vi på campingferie, og da er bestevenn med😊 IKKE av noen melidenhets grunn, men rett og slett fordi han er en knakende kjekk gutt, og fordi min fjortis vil få en mye gøyere ferie🙈

ps: til dere som tydeligvis tror at jeg sitter på min høye hest og ser ned på andre mindre privilegerte; jeg vokste opp i fattigdom, så jeg vet godt hva det er. Er takknemlig over å ha romslig økonomi nå, men tar det ikke som noen selvfølge.

Helt til slutt, TBerg, jeg skulle ønske flere her inne var som deg, da hadde det ikke vært like skummelt å spørre om hjelp❤️

Anonymkode: 07b63...334

[AnonymBruker]

23 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Beklager for klønete tittel, men pga liten plass måtte jeg komprimere. 
 

Min sønn på 14 år har en fantastisk bestevenn❤️ De henger sammen hele tiden, både her hjemme og hjemme hos vennen. Saken er at denne familien har dårlig økonomi, men det er ikke noe som blir snakket om. Begge foreldrene er uføretrygdede og hele livsstilen viser at det er knapt om pengene. Hver gang guttene er der får jeg en liten klump i magen, for jeg vet jo ikke om det er rom i deres matbudsjett for at min storspiste ungdom også kan spise der, få snop når det er lørdag osv. Jeg kjenner foreldrene, men ikke veldig godt. De få gangene jeg har prøvd å nærme meg temaet har jeg kjent at det ikke har vært åpning for det.
 

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke at min sønn skal være en ekstra belastning for deres økonomi, men er redd jeg ville fornærmet dem hvis jeg ga de «matpenger». Jeg vil ikke at de skal føle seg ydmyket. 
Vi prøver i det «skjulte» å demme opp ved feks å alltid tilbyr oss å kjøre hvis guttene skal steder, så kan de hvert fall slippe utgift med drivstoff, men det føles på ingen måte nok. 
 

I en perfekt verden var ikke dette en sak i det hele tatt, for der ville ikke fattigdom vært noe å skamme seg over, men nå lever vi i denne verden...så hva gjør jeg? 

 

 

Anonymkode: 07b63...334

Problemet er at penger har lav verdi når du har mye av det. Og høy verdi når du har lite av det. Så når du gir barnet noe av så lav verdi (penger) at du ikke enser gaven så mottar barnet noe av så høy verdi at det er sosialt uakseptabelt (de samme pengene). 

Uansett er penger et rimelig enkelt språk som helst bør omgåes. Du må altså finne noe som har noenlunde lik verdi for begge par foreldre og som dere kan bruke som språk til å faktisk diskutere fordelingen av byrde ved de to kompisene. Mitt forslag er tid og hvile. Ikke forhør deg om det er ok for budsjettet at barnet spiser hos dem. Forhør deg om de har tid til at barnet er der, overskudd til å kjøre barna, og om barna er hos dem så mye at det stjeler av deres hvile, og om det at barna spiser/overnatter er slitsomt, slik at det bør fordeles. Så tenker jeg at du ikke bør uroe deg for hverdagen. Hverdagen går opp. Men kanskje kan du heller ta med det andre barnet på turer, ferier å, hytta etc. Husk da å ikke bruke penger som språk. Det handler ikke om penger. Det handler om din sønns glede av å ha med en kompis.

Anonymkode: 695c2...df4

[AnonymBruker]

5 minutter siden, TBergh skrev:

Hei

 

Du sier: «For å si det sånn: jeg ville aldri hatt @TBergh etter meg i kommentarfeltet😄Da kommer man fort til kort! «

 

Jeg tar dette som et kompliment. Så tusen takk.

 

Men jeg er ikke «ute etter noen», jeg gir kun uttrykk for hva jeg mener bør være et minimum av høflighet, anstendighet, moral og etikk, og sist, men absolutt ikke minst, respekt for folk.

 

Det jeg ønsker, er på en måte «å oppdra folk». Utrolig, men en gang var jeg også ung, og sa og gjorde mye dumt. Imidlertid var jeg utrolig heldig å kom i kontakt med folk som skjønte at det muligens var et håp for meg også. Dessuten hadde jeg foreldre som lærte meg at alle kan ta feil, huske feil, misforstå, osv. lærte meg opp. Lærte meg å se ting fra forskjellige ståsteder. Den siste i denne rekken var advokat Jo Frydenberg, nå død. Han er den ene av to advokater jeg har respekt for.

 

Derfor håper jeg at min «oppdragelse» også kan smitte over på andre. For var det håp for meg, da er det sikkert håp for andre også.

 

Han lærte meg mer eller mindre alt det lille jeg kan om juss, tolkninger, og at alt ikke alltid er svart/hvitt.

 

Ingen kan alt. Det er mange som forveksler dumhet med manglende kunnskap. Dumhet er når du har kunnskapen eller kan skaffe deg kunnskapen og unnlater å gjøre det.

 

Alle må lære. Det er heller ikke alle for gitt å «være intelligent». For 15 – til 20 år siden var ikke «sosial intelligens» ansett for å være definert som en av mange typer intelligens.

 

Noen lider av dysleksi, lese og skrivevansker, blander sammen bokstaver, noen andre lider av dyscalkuli, skjønner ikke tall, og dermed heller ikke økonomi. De som virkelig har «skåret stort» er de som lider av begge deler. Jeg har møtt på en person i hele mitt liv som hadde begge lidelsene.

 

Men ikke misforstå meg, jeg setter utrolig pris på den typen tilbakemeldinger som du har gitt.

 

I starten, da jeg var ny på KG ble jeg skikkelig overrasket over hvor mange (på godt norsk) som var drittsekker, og slang med leppa, og var det jeg ynder å kalle besserwissere, eller allvitere. Ingen konkret hjelp til selve saken/spørsmålet, men kun negativ kritikk. Ikke bare mot de som ba om hjelp, men jeg fikk selv noen flåste bemerkninger, og/eller kommentarer til min svar/råd/tips/anbefalinger.

 

I hovedsak gjaldt dette at jeg misset på formateringen, i mine svar, da jeg skriver /kladder mine svar i Word, og kopierer og limer svarene inn i KG. Jeg bruker Word for å fange opp skrivefeil, og rare setning, som selv ikke jeg mange ganger skjønner. Da dukker det opp rødt eller blått under teksten.

 

(Dæven jeg har skrivekløe i dag)

 

Denne mobbingen av de jeg hjelp og selvfølgelig også mobbingen av mine svar, gjorde at jeg tenkte, «skal jeg gidde dette? Er det verd det? Så dukket det opp noen fornuftige mennesker, oppi all denne drittslengingen, hvilket gjordet at jeg valgte å fortsette å gi råd/tips/anbefalinger.

 

Jeg tror «min beundrer» ble utestengt. Vet egentlig ikke hva som skjedde, men utdritingen stoppet plutselig.

 

Så dette er den direkte årsaken til at jeg skriver slike innlegg som jeg gjør. Folk med problemer har nok med sine egne problemer. Og selv om man skriver anonymt på KG, så koster det likevel ekstremt mye for enkelte å «blottlegge» seg slik mange gjør, når de ber om hjelp på KG.

 

Håper svaret mitt på din ros, ikke blir misforstått. Og har jeg misforstått deg, da korrigerer du meg.

 

Slik jeg har sagt tidligere, slik positiv omtale /ros jeg har fått av deg også har gjort at jeg har valgt å fortsette å svare på de spørsmål, jeg mener og oppfatter jeg kan noe om.

 

Så nok en gang, tusen takk for dine fine ord.

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Ja det var i høyeste grad et kompliment!

Jeg har sett her inne hva du svarer til folk og jeg oppfatter på ingen måte at du oppdrar folk, heller får dem til å tenke over hva de holder på med. Og du hjelper folk med økonomiske spørsmål feks bedre enn en profesjonell. ( men jeg mistenker du er/har jobbet profesjonelt med dette) Du er uansett veldig god i dine råd og anbefalinger generelt.

Nå har jeg ikke stalket deg sånn sett, men hver gang jeg ser hva du skriver imponerer du meg i vertfall. Du er veldig kunnskapsrik og har en utrolig god formidlingsevne jeg beundrer. Og du er aldri ekkel eller har en ovenfra og ned holdning til noen, men du kan sette skapet pent på plass for å si det sånn.

Du kommer til å bli en legende her!

Hilsen hemmelig beundrer😍

Anonymkode: 7c5ee...e2c

[TBergh]

Hei.

Oi. Tusen takk TS. Men ikke undervurder deg selv. Du kan trygt heve deg over alle allviterne.

 

Ha en usedvanlig god sommer.

Spis en hamburger for meg og en drikk en øl, og klapp deg selv på skuldneren.

Jeg var redd du var blitt skremt bort pga. alle disse som "egentlig vet" hva du sier

 

 

Med vennlig hilsen

TBergh

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker said:

Ts her😊

Først av alt, dette var visst mer provoserende for noen enn jeg hadde forutsett. For å gjøre det helt klart: jeg tror på ingen måte at jeg er noe bedre (eller dårligere) menneske enn denne familien, ei heller at det er penger som avgjør hvor «bra» man er. Forstår ikke helt hvordan hovedinnlegget kunne tolkes i den retning, men det underbygger jo frykten jeg har for å trå feil. 
 

Tusen takk til dere som har kommet med egne erfaringer og gode råd, det er gull❤️ 

Neste uke reiser vi på campingferie, og da er bestevenn med😊 IKKE av noen melidenhets grunn, men rett og slett fordi han er en knakende kjekk gutt, og fordi min fjortis vil få en mye gøyere ferie🙈

ps: til dere som tydeligvis tror at jeg sitter på min høye hest og ser ned på andre mindre privilegerte; jeg vokste opp i fattigdom, så jeg vet godt hva det er. Er takknemlig over å ha romslig økonomi nå, men tar det ikke som noen selvfølge.

Helt til slutt, TBerg, jeg skulle ønske flere her inne var som deg, da hadde det ikke vært like skummelt å spørre om hjelp❤️

Anonymkode: 07b63...334

Jeg skrev tidligere at vi er i samme situasjon som disse foreldrene, og jeg ble ikke provosert eller oppfattet deg som nedlatende, bare for å ha sagt det.

De foreldrene som jeg skrev om, som tar med sønnen vår på ting vi ikke har råd til, de sier det samme som deg. De vil ha ham med fordi han er en kjekk gutt og fordi det blir gøyere for deres barn og dermed enklere for dem. På den måten gir de sønnen vår opplevelser vi ikke kan gi ham selv, uten at det blir nedverdigende eller "veldedighet". (Jeg er ganske sikker på at vår økonomi også er en faktor, men de har aldri nevnt det, og det er jeg takknemlig for. Det har bare gjort det helt klart at når de inviterer så betaler de alt, så jeg skal ikke tenke på å sende med noe.)

Jeg synes de er fantastiske mennesker, sånt er gull verdt, og jeg tenker at du trenger ikke tenke ut måter å gjøre mer eller bekymre deg for at sønnen din spiser hos dem.

Håper dere får en fin ferie!

Anonymkode: 381ac...def

[AnonymBruker]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skrev tidligere at vi er i samme situasjon som disse foreldrene, og jeg ble ikke provosert eller oppfattet deg som nedlatende, bare for å ha sagt det.

De foreldrene som jeg skrev om, som tar med sønnen vår på ting vi ikke har råd til, de sier det samme som deg. De vil ha ham med fordi han er en kjekk gutt og fordi det blir gøyere for deres barn og dermed enklere for dem. På den måten gir de sønnen vår opplevelser vi ikke kan gi ham selv, uten at det blir nedverdigende eller "veldedighet". (Jeg er ganske sikker på at vår økonomi også er en faktor, men de har aldri nevnt det, og det er jeg takknemlig for. Det har bare gjort det helt klart at når de inviterer så betaler de alt, så jeg skal ikke tenke på å sende med noe.)

Jeg synes de er fantastiske mennesker, sånt er gull verdt, og jeg tenker at du trenger ikke tenke ut måter å gjøre mer eller bekymre deg for at sønnen din spiser hos dem.

Håper dere får en fin ferie!

Anonymkode: 381ac...def

Jeg oppfattet ikke ditt innlegg sånn heller☺️ Så fint å høre at du opplever denne familien som gode for gutten din, det er helt sikkert gjensidig. 

Tusen takk, jeg tror vi kommer til å få en super ferie🥰 God sommer til deg og dine!

Anonymkode: 07b63...334

[AnonymBruker]

Jeg velger å svare utfra å selv ha vært i lignende situasjon. Jeg var alenemor og sto en lang periode uten jobb etter studier. Vi hadde så lite penger at vi bodde i det andre vil kalle en "rønne". Bilen var full av ulyder, og jeg våget ikke få den på verksted. Det var ikke rom for noe utskjeielser. Men, likevel var det alltid plass til barnets venner til bords. De var hjertlig velkomne. Vi hadde selvsagt ikke råd til fancy mat. Men jeg kjøpte inn på tilbud og frøs ned, og litt grønnsaker fikk vi gratis fra famile som dyrker.

Jeg må si at selv om jeg har levd i fattigdom i Norge, så har jeg en stolthet. Stolthet over å mestre det. Vi klarte å finne løsninger. Som fantastiske telturer i nærområde, mens barnets venner reiste til Florida, Syden og Legoland. Jeg hadde følt meg ydmyket om en av barnets venners foreldre hadde gjort noe slikt du foreslår. Gitt matpenger, eller gave til jul på matbutikk. Helt forferdelig nedverdigende hadde jeg syntes det hadde vært. Flaut. Hadde vennlig bedt vedkommene gi veledighet et annet sted. Det finnes jo så mange mennesker i verden som hverken har hus eller mat.

Selv om vi var fattige så prioriterte jeg barnas vennskap høyt. De gjør nok også din sønns venns foreldre. 
 

En her skriver at de ga bort klær som var blitt for små til barnas fattige venner. Det er kjempeflott! Noe det er lett å ta i mot. Jeg har fått mye brukte klær oppigjennom og alltid vært svært takknemlig for det. Selv gir jeg også klær og leker videre til de jeg vet ikke har all verdens. 
 

Men ikke penger, aldri penger.

Anonymkode: 5af19...56f

[AnonymBruker]

Har ikke lest alt her. Ville bare tilføye: for all del, ikke snakk med sønnen din om deres økonomi. Sønnen din tenker kanskje ikke på dette og anser ikke det som noe problem. Å bemerke dette kan gjøre at det blir tydeliggjort forskjellene mellom bestevennene på en negativ måte. Sønnen din tørr ikke å spise, og bestevennen føler det er flaut.

Jeg hadde en bestevenn jeg var ofte på besøk hos. Jeg tenkte ALDRI på at de var fattige. Moren deres var aleneforsørgende og alvorlig syk. Først som voksen ser jeg at det var alltid lite mat der, men jeg fikk brødskiver likevel. Det var aldri et tema, og jeg er glad for det.

 

Anonymkode: 0b0ca...55c