Bestevenn til min sønn er fattig, trenger råd.

[AnonymBruker]

Hei!

Beklager for klønete tittel, men pga liten plass måtte jeg komprimere. 
 

Min sønn på 14 år har en fantastisk bestevenn❤️ De henger sammen hele tiden, både her hjemme og hjemme hos vennen. Saken er at denne familien har dårlig økonomi, men det er ikke noe som blir snakket om. Begge foreldrene er uføretrygdede og hele livsstilen viser at det er knapt om pengene. Hver gang guttene er der får jeg en liten klump i magen, for jeg vet jo ikke om det er rom i deres matbudsjett for at min storspiste ungdom også kan spise der, få snop når det er lørdag osv. Jeg kjenner foreldrene, men ikke veldig godt. De få gangene jeg har prøvd å nærme meg temaet har jeg kjent at det ikke har vært åpning for det.
 

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke at min sønn skal være en ekstra belastning for deres økonomi, men er redd jeg ville fornærmet dem hvis jeg ga de «matpenger». Jeg vil ikke at de skal føle seg ydmyket. 
Vi prøver i det «skjulte» å demme opp ved feks å alltid tilbyr oss å kjøre hvis guttene skal steder, så kan de hvert fall slippe utgift med drivstoff, men det føles på ingen måte nok. 
 

I en perfekt verden var ikke dette en sak i det hele tatt, for der ville ikke fattigdom vært noe å skamme seg over, men nå lever vi i denne verden...så hva gjør jeg? 

 

 

Anonymkode: 07b63...334

[AnonymBruker]

Er det det at han spiser de ut av huset du er bekymret for? Må han alltid være der når de skal spise? 

 Jeg har ikke noen gode råd annet enn du må be din sønn moderere seg litt hvis han skal spise hos de.

Hvis han skal være der i helgene får han ta med seg sit eget godteri å spandere

Anonymkode: acfe6...e4c

[AnonymBruker]

Jeg ville sakt til sønnen din at han ikke skal spise så mye der! Det er ingen grunn til å skjerme sønnen din for dette og at han har vert så heldig å vokse opp privilegert, og at han må ta hensyn til andres familiesituasjon.

Han kan jo også ta med deg noe, som du kanskje har laget, om det bare er enn dessert eller noe, som han kan dele med dem. Ikke for at det skal være en sånn "stakkars dere" gave, men noe som kan oppfattes hyggelig. 

Anonymkode: b431f...7b5

[AnonymBruker]

Gi penger til sønnen din så kan gutta handle. 

Evt kjøper du inn og sender med. grandis, snaks, brus! 

Sånn er det når de blir større uansett. Da kjøper man inn forskjellig som en vennegjeng.

 

Anonymkode: a1b62...db7

[AnonymBruker]

Inviter sønnen deres mye til dere, da slipper  de naturlighet for han den dagen, så går det sikkert opp i opp.

Anonymkode: 23377...6a9

[AnonymBruker]

Men denne gutten spiser vel hjemme hos dere og? Så kan du jo sende med noe godt til begge, når din sønn skal overnatte der.

Nå er jeg enslig mor, laveste sats uføretrygd. Og det er virkelig ikke noe problem og ha venner av barna her, på middag, frokost osv. De er i tenårene begge to. Og hadde noen tilbudt seg, og gi meg penger, fordi barnet deres har fått mat her. Så hadde jeg virkelig ikke likt det. Noen av de som har overnattet, har hatt med godteri de har delt, og det er helt greit. 

Anonymkode: 9c8ea...134

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er noen måte du kan ta det opp på så lenge du ikke er nær venn! Ærlig talt... Men, jeg ville gitt dem en "takk-for-at-dere-lar-sønnen-vår-være-så-ofte-hos-dere-gave" til jul. Gavekort på en liten sum til en matbutikk, vin og fancy sjokkis. Også sier du noe som "jeg vet de spiser så mye i den alderen der, hahaha" eller lignende. Det blir bare nedverdigende for dem om du begynner med noe "ja, dere er vel lutfattige siden dere er trygda, stakkarer....". 

Anonymkode: 9502d...1e3

[FrøkenMånestråle]

Herlighet, slikt går da opp i opp. Du skal iallfall ikke gjøre noe utav dette eller si noe til sønnen din. Hva legger du i at hele livsstilen deres viser at de har dårlig økonomi?

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ikke det er noen måte du kan ta det opp på så lenge du ikke er nær venn! Ærlig talt... Men, jeg ville gitt dem en "takk-for-at-dere-lar-sønnen-vår-være-så-ofte-hos-dere-gave" til jul. Gavekort på en liten sum til en matbutikk, vin og fancy sjokkis. Også sier du noe som "jeg vet de spiser så mye i den alderen der, hahaha" eller lignende. Det blir bare nedverdigende for dem om du begynner med noe "ja, dere er vel lutfattige siden dere er trygda, stakkarer....". 

Anonymkode: 9502d...1e3

Jeg tror det vil være nedverdigende å få gavekort på matbutikk til jul også, de skjønner jo at de får gaven fordi ts mener de er fattig. Det er ikke sikkert de har samme oppfatning selv, kanskje de syns det er helt supert at deres barn har venner på besøk og ikke har noe problemer med at sønnen spiser der. Julegaver kan også legge press på at foreldrene til kompisen føler at de må kjøpe noe tilbake. Om man absolutt vil gi noe, gi noe hjemmelagd. Feks. litt julebakst eller hjemmelagd konfekt. 

Ts, ungdommer er ofte høfligere i andres hjem, og han spiser nok ikke mer enn det han skjønner er innenfor. De sulter nok ikke fordi han spiser der, da hadde de ikke tilbudt mat. Men om han skal overnatte, se film eller lignende så kan du gjerne sende med litt ekstra snacks eller penger så de får handle litt selv. Det er helt normalt.

Anonymkode: af147...4f8

[cilla89]

Hvis det er slik at det ikke går opp i opp, men at guttene oftest spiser der, så kan du vel "invitere" guttene til å spise like ofte hos dere slik at det iallefall blir jevnt? Om de har trangt matbudsjett,  så kan de jo "spare inn" de dagene gutta spiser hos deg. 

Mtp lørdagsgodt, send med gutten din penger og be han spandere godt på de. Evt kjøp inn snop du kan ha i backup og sende med gutten om han plutselig drar dit en lørdag. 

[AnonymBruker]

Så lenge det er mulig for guttene å spise hos dere også og at dere tilbyr dere å kjøre/hente, så tenker jeg at det ikke er noe du skal pirke for mye borti. Det kan fort være veldig sårt både for foreldrene og gutten, og det blir innmari rart når du ikke kjenner dem noe særlig. Du skal nok ikke ta opp temaet med dem. 

Det du kan gjøre er å sende med sønnen din enten snop eller penger til snop når han skal dit, det er jo vanlig høflighet uansett og jeg fikk alltid det med meg da jeg var barn og skulle bort. Du kan jo også invitere foreldrene på kaffe en ettermiddag for å bli bedre kjent, hvis dere utvikler et vennskap så blir det mer naturlig å gi dem en hyggelig "takk for at dere forer sønnen min"-oppmerksomhet, men dette er noe jeg på generelt grunnlag vil råde deg til å være forsiktig med...

Anonymkode: 70342...1df

[AnonymBruker]

Vær iallefall forsiktig med å gi gaver til jul, da vil disse føle seg forpliktet til å gi gave av samme verdi til dere, noe det ikke er sikkert de har råd til.

Anonymkode: 99caf...721

[AnonymBruker]

Det dillemaet har vi hatt. Bestevenn og vet dem hadde lite å rutte med. Jeg gjorde som mange her har sagt, lagd middag og latt han spise hos oss og tenkt det gikk opp i opp når min gutt var hos dem. Laget jeg boller eller annet har jeg alltid sendt med til småsøsken av han.ved overnatting sendte jeg med en grandis og en flaske brus eller hadde dem på lørdagskos hos oss før dem syklet videre. Til jul og bursdag fikk han alltid gavekort eller klær jeg visste han ønsket seg. Min sønn var lengre enn kompisen så når klærne hans var blitt for små fikk guttungen selv velge hva han ville ha. Uten mye styr rundt det, bare at at det var så greit å få gitt det videre så slapp jeg facebook og alt styret med å selge. Et lite drypp i havet, men vet både gutten og foreldrene var takknemmelige. 

Anonymkode: bc021...444

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Beklager for klønete tittel, men pga liten plass måtte jeg komprimere. 
 

Min sønn på 14 år har en fantastisk bestevenn❤️ De henger sammen hele tiden, både her hjemme og hjemme hos vennen. Saken er at denne familien har dårlig økonomi, men det er ikke noe som blir snakket om. Begge foreldrene er uføretrygdede og hele livsstilen viser at det er knapt om pengene. Hver gang guttene er der får jeg en liten klump i magen, for jeg vet jo ikke om det er rom i deres matbudsjett for at min storspiste ungdom også kan spise der, få snop når det er lørdag osv. Jeg kjenner foreldrene, men ikke veldig godt. De få gangene jeg har prøvd å nærme meg temaet har jeg kjent at det ikke har vært åpning for det.
 

Så hva gjør jeg? Jeg vil ikke at min sønn skal være en ekstra belastning for deres økonomi, men er redd jeg ville fornærmet dem hvis jeg ga de «matpenger». Jeg vil ikke at de skal føle seg ydmyket. 
Vi prøver i det «skjulte» å demme opp ved feks å alltid tilbyr oss å kjøre hvis guttene skal steder, så kan de hvert fall slippe utgift med drivstoff, men det føles på ingen måte nok. 
 

I en perfekt verden var ikke dette en sak i det hele tatt, for der ville ikke fattigdom vært noe å skamme seg over, men nå lever vi i denne verden...så hva gjør jeg? 

 

 

Anonymkode: 07b63...334

Svarene ligger i det du skriver.

For det første vet du ikke om dette er et reelt problem, eller om det er noe du skaper oppe i hodet ditt fordi du mener fattigdom er noe å skammelig. Det er faktisk ikke alle som mener at fattigdom er noe å skamme seg over, selv om verden ikke er perfekt.

For det andre har du prøvd å ta opp temaet, og de avviste deg. Det sier alt du trenger å vite om den saken: slutt å tenke på det, ikke ta det opp med dem og for guds skyld ikke gi dem "matpenger" som du kaller det. Du skriver at det ikke blir snakket om at de har dårlig økonomi, samtidig som du skriver at du ikke kjenner dem så godt. Hvorfor i all verden skulle disse menneskene som du nesten ikke kjenner snakke inngående med deg om sin økonomiske situasjon?

Folk som har lite å rutte med er som regel mer gjestmilde enn de som har mye, for alt du vet synes de at det bare er hyggelig å ha sønnen din på middag. Håper han er mindre fordomsfull enn du er. Du høres ut som en sånn som skal hjelpe alle de ser som er, i følge seg selv, dårligere stilt enn en selv er. Det er utrolig frekt og respektløst å skulle tvinge "hjelpen" sin på andre som aldri har bedt om det.

Anonymkode: f99e7...8f9

[AnonymBruker]

Er de ikke hos dere også, sånn at det går opp i opp? Har foreldrene flere barn? Vi er i samme situasjon som dette barnets foreldre og har bare ett barn. Vi "tjener" på at han og vennene spiser hos hverandre, for de dagene sønnen vår spiser borte så lager vi ikke middag i det hele tatt.

Han har også en venn som er mest hos oss fordi foreldrene der ikke har like mye tid. Men de sitter godt i det og inviterer med sønnen vår på aktiviteter som ikke vi har råd til. Det setter vi veldig pris på.

Kjøring er også gull verdt, og ikke bare pga drivstoff. Her er det bare jeg som har lappen fordi mannens sykdom ikke er forenlig med bilkjøring. Men jeg tar sterke smertestillende som jeg ikke kan ta når jeg skal kjøre, så jeg blir veldig glad hver gang jeg slipper. Siden disse foreldrene også er uføre, så er det en sjanse for at kjøringen betyr mer for dem enn du tror. ❤️

Anonymkode: 381ac...def

[AnonymBruker]

Dere kan jp ta med den fattige vennen til sønnen deres og betale for opplevelser som bowling, kino, go kart, helgeturer etc.

Anonymkode: 091d6...be1

[TBergh]

Hei.

Du sier:

«Svarene ligger i det du skriver.

For det første vet du ikke om dette er et reelt problem, eller om det er noe du skaper oppe i hodet ditt fordi du mener fattigdom er noe å skammelig. Det er faktisk ikke alle som mener at fattigdom er noe å skamme seg over, selv om verden ikke er perfekt.

For det andre har du prøvd å ta opp temaet, og de avviste deg. Det sier alt du trenger å vite om den saken: slutt å tenke på det, ikke ta det opp med dem og for guds skyld ikke gi dem "matpenger" som du kaller det. Du skriver at det ikke blir snakket om at de har dårlig økonomi, samtidig som du skriver at du ikke kjenner dem så godt. Hvorfor i all verden skulle disse menneskene som du nesten ikke kjenner snakke inngående med deg om sin økonomiske situasjon?

Folk som har lite å rutte med er som regel mer gjestmilde enn de som har mye, for alt du vet synes de at det bare er hyggelig å ha sønnen din på middag. Håper han er mindre fordomsfull enn du er. Du høres ut som en sånn som skal hjelpe alle de ser som er, i følge seg selv, dårligere stilt enn en selv er. Det er utrolig frekt og respektløst å skulle tvinge "hjelpen" sin på andre som aldri har bedt om det.»

Bemerkning til ovenstående kommentar.

Jeg kan ikke dy meg, men synes foranstående bemerkning er relativ krass, når alt man har å basere seg på; er at noen lurer på hvordan de skal hjelpe, slik de oppfatter situasjonen.

Dette blir litt som den hjelpen, svarene jeg gir, gjør jeg for å fremheve meg selv og hvor smart og intelligent jeg er, og alle dere andre er dritt dumme.

Slik jeg forstår TS så oppfatter TS at noen trenger hjelp, da de tydeligvis har dårligere råd enn det TS har.

Spørsmålet som blir stilt er: hvordan kan jeg hjelpe, uten å risikere å fornærme noen.

Ditt innlegg er hverken et svar på TS sitt spørsmål, eller på noen annen måte til hjelp.

Man skal være meget varlig med å trekke konklusjoner på andres vegne, særlig når man har meget få fakta å holde seg til. Det er et ordspråk som heter: «på seg selv kjenner man andre».

Jeg fatter heller ikke hva du baserer din bemerkning/konklusjon på.

Det er også tydelig at du ikke har fått med deg hva TS sier. TS sier:

«…for jeg vet jo ikke om det er rom i deres matbudsjett for at min storspiste ungdom også kan spise der, få snop når det er lørdag osv.»

TS vet ikke, men antar, basert på de/n opplysningene TS har, som er at begge foreldrene til sønnens bestevenn går på uførepensjon. Jeg har selv gått på uførepensjon, og da har man ikke økonomi til å kjøpe hva man vil, når man vil.

Min filosofi er som følgende.

Hvis det er et innlegg/spørsmål om hjelp, som jeg synes er for dumt/idiotisk/tullete, så har jeg to valg.

Jeg unnlater å skrive inn svar, eller jeg svarer så konkret på spørsmålet som jeg kan. Under forutsetningen av at jeg har noe kunnskap, eller bare ønsker å komme med en «synsing».

Din bemerkning, fremstår for meg som, arrogant, besserwisseraktig, selvfremhevdene og totalt unødvendig.

Har du vært i nærheten av tanken at TS faktisk ønsker å hjelpe, og at ditt innlegg, har «skutt TS ned» slik at TS nå ikke orker/tør å hjelpe, da TS kanskje nå har blitt redd for å fremstå som en slik person du fremstiller/beskriver.

Jeg har ikke besvart TS sitt innlegg, da jeg faktisk ikke har noe godt råd.

Så hvis dette er det eneste du evner å gi som «hjelp/svar» på TS sitt spørsmål, eller andre som ber om hjelp, svar på et spørsmål, her på KG, så ønsker jeg, og det er min personlige oppfattelse og forståelse av ditt svar, at du i fremtiden ikke hverken hjelper eller svarer.

Jeg kan selvfølgelig ikke utelukke at du har rett, men da hadde jeg holdt det for meg selv.

Med vennlig hilsen

TBergh

 

[AnonymBruker]

Syns du virker som en veldig godhjertet og oppmerksom person ❤️ Verden trenger flere som deg.🤗

Anonymkode: 7c5ee...e2c

[AnonymBruker]

@TBergh I love you! Du er helt fantastisk i svarene du gir her inne❤️ 

Anonymkode: 7c5ee...e2c

[TBergh]

Hei

Vet ikke helt om mitt ego tåler dette.

Men, det er meget oppmuntrende å høre dette. Det er bl.a. slike tilbakemeldinger som gjør at jeg fortsetter å gi tips/råd/anbefalinger.

Så mange tusen takk for de meget vennlig ordene.

Som sedvanlig

Med vennlig hilsen

TBergh