Hvis du møter en eks-venn på gata...?

[Gjest O.G.]

Ville bare hilst som vanlig og ellers ikke tenkt over det.

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Ingen av alternativene. Og det er fordi jeg går med musikk på ørene når er jeg ute blant folk å der med så er jeg i min egen lille verden. Derfor får jeg ikke med meg hvem som går forbi meg eller hvem som er på den andre siden av gaten. Å bli slettet på SOME av folk er ingen stor sak. Synes det er svært befriende at de gjør det. Sletter selv unna folk jeg ikke har kontakt med lengre.

Anonymkode: ba993...461

Det beste er jo å smile og hilse, og så gå videre. Men, jeg vet hvor vanskelig det er. Du aner fred og ingen fare, og plutselig ser du en person du ikke vil se/ikke har sett på lenge/eks/eksvenn og du tenker bare "å neeeeeei 😱" inni deg... 

En grytidlig morgen var jeg ute å luftet hunden før jobb, og det var kun meg og en annen person i parken der med hundene våre. Personen nærmet seg og jeg oppdaget nokså raskt at det var han som forgrep seg på meg for noen år tilbake. Hjertet mitt slo så intenst at jeg trodde hodet mitt skulle sprenges. Fikk heeeelt panikk. Jeg så på hele han at han så hvem jeg var. Jeg tok instinktivt tlf mot øret og latet som jeg fikk et anrop. Gikk rett hjem. 

Angret som bare det etterpå og de neste dagene  på at jeg ikke bare så han rett inn i øynene i det han passerte, sånn at han kunne sett at han ikke vant over meg. Han hadde ikke ødelagt meg. Jeg er sterkere enn han. Nei, i stedet ble jeg nervøs, gjorde meg så liten som mulig og han forstod sikkert at jeg bare latet som jeg snakket i tlf. 🤦‍♀️

Anonymkode: f2ef0...b65

[AnonymBruker]

3 hours ago, Kaffefrøken said:

Hvorfor gjemte du deg bak en stolpe? Er du redd henne?

Ikke direkte, men jeg aner jo ikke hvorfor hun slettet meg. Jeg må jo ha skrevet noe på FB som hun har blitt krenket av. I så fall hva, tenker jeg. Hater hun meg? 

3 hours ago, AnnaW said:

Samme her, og skulle jeg se noen jeg ikke vil hilse på, er det bare å ta fram mobilen og late som en bytter sang eller no🤣

Sånn sett er corona-tiden praktisk. Jeg tok på meg en ansiktsmaske før jeg smøg meg bort til stolpen😂

2 hours ago, AnonymBruker said:

var det i Sandefjord 

Anonymkode: b96f9...09e

Nei, det var ikke i Sandefjord😄

Anonymkode: f89b9...0ff

[Gjest AthenaRavenLuna]

Hadde gjort dette.

[AnonymBruker]

Hva med å overse eller bare se på vedkommende og se på henne som om hun er verdt mindre enn maiskornet du driter ut på lørdag, etter fredagstacoen dagen før? 

Anonymkode: a71c9...6cb

[KillerKitty]

Før gjemte jeg meg når jeg så kjentfolk, men sluttet etter at en så meg likevel og bare "jøss, står du her? 😅", Uff

[AnonymBruker]

Om personen ikke har sett meg, så går jeg en annen vei og later som jeg ikke har sett vedkommende. 
om det er umulig å komme unna, så sier jeg enten bare hei og går videre eller slår av en liten høflig prat. 
Men utrolig kleint å møte personer man har hatt mye med tidligere, og senere veldig lite med. 

Anonymkode: c7d37...700

[AnonymBruker]

Jeg sier bare hei, og går videre, akkurat som jeg sier hei til de ansatte i butikken. Prøver de å initiere til en prat sier jeg "sorry, skulle gjerne prata men er sent ute til tannlegen"

Anonymkode: 59305...f6a

[AnonymBruker]

Hun eks venninna di er på kg. Vet ikke om du har fått det med deg, men tror du skal være glad du ikke har henne i livet ditt mer. Hadde ikke hilst på et sånt menneske 😄

Anonymkode: a6078...0be

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hun eks venninna di er på kg. Vet ikke om du har fått det med deg, men tror du skal være glad du ikke har henne i livet ditt mer. Hadde ikke hilst på et sånt menneske 😄

Anonymkode: a6078...0be

Link? 

Anonymkode: 6abdd...abb

[Aragorn ll Elessar]

Går bare rett forbi uten å anerkjenne personens eksistens.

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Link? 

Anonymkode: 6abdd...abb

Anonymbruker 2c6 i denne tråden. 

Anonymkode: a6078...0be

[AnonymBruker]

På 12.7.2020 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Det beste er jo å smile og hilse, og så gå videre. Men, jeg vet hvor vanskelig det er. Du aner fred og ingen fare, og plutselig ser du en person du ikke vil se/ikke har sett på lenge/eks/eksvenn og du tenker bare "å neeeeeei 😱" inni deg... 

Anonymkode: f2ef0...b65

For meg så er det beste å ignorerer folk jeg ikke vil ha noe med å gjøre. Jeg har ingen nytte av å hilse på folk som jeg er ferdig med. Der etter så eksisterer de ikke for meg lengre. Fortiden kan sprette så mye den vil fram men det er jeg som bestemmer om jeg vil erkjenne den eller ikke.

Anonymkode: ba993...461

[AnonymBruker]

Jeg hadde smilt og sagt hei i det jeg passerte😊

Anonymkode: c00a5...919

[The Kitten]

På 12.7.2020 den 16.16, AnonymBruker skrev:

Det beste er jo å smile og hilse, og så gå videre. Men, jeg vet hvor vanskelig det er. Du aner fred og ingen fare, og plutselig ser du en person du ikke vil se/ikke har sett på lenge/eks/eksvenn og du tenker bare "å neeeeeei 😱" inni deg... 

En grytidlig morgen var jeg ute å luftet hunden før jobb, og det var kun meg og en annen person i parken der med hundene våre. Personen nærmet seg og jeg oppdaget nokså raskt at det var han som forgrep seg på meg for noen år tilbake. Hjertet mitt slo så intenst at jeg trodde hodet mitt skulle sprenges. Fikk heeeelt panikk. Jeg så på hele han at han så hvem jeg var. Jeg tok instinktivt tlf mot øret og latet som jeg fikk et anrop. Gikk rett hjem. 

Angret som bare det etterpå og de neste dagene  på at jeg ikke bare så han rett inn i øynene i det han passerte, sånn at han kunne sett at han ikke vant over meg. Han hadde ikke ødelagt meg. Jeg er sterkere enn han. Nei, i stedet ble jeg nervøs, gjorde meg så liten som mulig og han forstod sikkert at jeg bare latet som jeg snakket i tlf. 🤦‍♀️

Anonymkode: f2ef0...b65

Syns du virkelig dette kan sammenlignes? I din situasjon var det helt naturlig å bli redd. I TS sin var det bare barnslig å gjemme seg bak en stolpe. 

[AnonymBruker]

Enten sagt hei kort og gått rett videre. 

eller sagt: hva skjedde?? 

Anonymkode: a349b...703

[AnonymBruker]

På 12.7.2020 den 14.56, AnonymBruker skrev:

Håper jeg hadde turt gå for alternativ 4, konfrontasjon: "Hei, lenge siden. Går det bra? Fint jeg gikk på deg, for der er noe jeg har hatt så lyst å spørre deg om. Var det noen spesiell grunn til at jeg ble slettet på face av både deg og typen og ikke ble invitert i bryllup? Håper jo det er juicy og ikke storm i vannglass, når du oppfører deg som jeg skulle ha ligget med typen din. 

Anonymkode: 4314a...26f

DETTE hadde vært knall om ts klarte!

Anonymkode: a349b...703

[AnonymBruker]

10 minutter siden, The Kitten skrev:

Syns du virkelig dette kan sammenlignes? I din situasjon var det helt naturlig å bli redd. I TS sin var det bare barnslig å gjemme seg bak en stolpe. 

Det er min kommentar hun siterte til på innlegg #22 og ikke TS. Jeg har svart henne tilbake på innlegg #33

Anonymkode: ba993...461

[SPOCA]

1 eller 3. Det er sikkert barnslig med nummer 3, men det er ikke alltid man orker den "konfrontasjonen".

Jeg innser at jeg nok tar vennskap på Facebook litt mer alvorlig enn enkelte her. Om noen sletter meg som venn på Facebook regner jeg med at de ikke ønsker å være venner med i det virkelige liv (med mindre de deaktiverer profilen sin helt eller lignende). Men så har jeg heller ikke behov for jevnlig kontakt med vennene mine heller hele tiden, så derfor blir det kanskje annerledes for meg (ser mange nevner jevnlig kontakt, men for meg er ikke det nødvendigvis noe som er viktig for å kunne kalle det et vennskap, for meg handler det om mer enn som så).

Uansett. Jeg opplevde noe lignende for en tid siden. En jeg oppriktig trodde var en (god) venninne slettet meg fra Facebook. Jeg må innrømme at jeg ble såret, spesielt fordi hun beholdt hele vår felles vennekrets, men altså ikke meg. Jeg grublet mye om det i etterkant: hvorfor meg? Jeg sendte henne en melding på Facebook og spurte, men hun valgte å aldri svare. Så da tok jeg hintet (nei, jeg har ikke sendt henne noen flere meldinger, selvfølgelig ikke), og har også blokkert henne. Orker ikke at hun dukker opp når hun skriver på våre felles venners innlegg osv. Det er rett og slett litt for sårende. Så innser jeg vel også hvor falsk hun egentlig er, og at det kanskje er like greit. Ei som ikke tør å si det rett ut er vel kanskje ikke noe å spare på som venn uansett?

Jeg støtte på henne for litt siden. Hun så nok ikke meg (eller, mulig hun ignorerte meg), og jeg valgte å late som ingenting. Jeg tok en liten omvei, så slapp jeg å støte på henne.

Jeg føler meg deg ts, jeg skjønner godt hvordan du føler det. Det er ganske åpenbart at man ser ulikt på Facebook (evt. andre sosiale medier) og det preger jo også svarene i denne tråden. For de som ikke bryr seg om vennskap på Facebook generelt vil nok synes min/vår reaksjon er rimelig tåpelig.  

Endret 13. juli 2020 av SPOCA

[AnonymBruker]

13 hours ago, SPOCA said:

1 eller 3. Det er sikkert barnslig med nummer 3, men det er ikke alltid man orker den "konfrontasjonen".

Jeg innser at jeg nok tar vennskap på Facebook litt mer alvorlig enn enkelte her. Om noen sletter meg som venn på Facebook regner jeg med at de ikke ønsker å være venner med i det virkelige liv (med mindre de deaktiverer profilen sin helt eller lignende). Men så har jeg heller ikke behov for jevnlig kontakt med vennene mine heller hele tiden, så derfor blir det kanskje annerledes for meg (ser mange nevner jevnlig kontakt, men for meg er ikke det nødvendigvis noe som er viktig for å kunne kalle det et vennskap, for meg handler det om mer enn som så).

Uansett. Jeg opplevde noe lignende for en tid siden. En jeg oppriktig trodde var en (god) venninne slettet meg fra Facebook. Jeg må innrømme at jeg ble såret, spesielt fordi hun beholdt hele vår felles vennekrets, men altså ikke meg. Jeg grublet mye om det i etterkant: hvorfor meg? Jeg sendte henne en melding på Facebook og spurte, men hun valgte å aldri svare. Så da tok jeg hintet (nei, jeg har ikke sendt henne noen flere meldinger, selvfølgelig ikke), og har også blokkert henne. Orker ikke at hun dukker opp når hun skriver på våre felles venners innlegg osv. Det er rett og slett litt for sårende. Så innser jeg vel også hvor falsk hun egentlig er, og at det kanskje er like greit. Ei som ikke tør å si det rett ut er vel kanskje ikke noe å spare på som venn uansett?

Jeg støtte på henne for litt siden. Hun så nok ikke meg (eller, mulig hun ignorerte meg), og jeg valgte å late som ingenting. Jeg tok en liten omvei, så slapp jeg å støte på henne.

Jeg føler meg deg ts, jeg skjønner godt hvordan du føler det. Det er ganske åpenbart at man ser ulikt på Facebook (evt. andre sosiale medier) og det preger jo også svarene i denne tråden. For de som ikke bryr seg om vennskap på Facebook generelt vil nok synes min/vår reaksjon er rimelig tåpelig.  

Takk for svar😊

Det virker som folk tror dette handler om Facebook og sosiale medier, men det gjør ikke det. Det handler om en tidligere meget nær venn som sender et tydelig signal om at hun ikke vil ha noe mer med meg å gjøre. Samme som skjedde med deg, antar jeg. Det er klart man blir såret og ønsker en forklaring. Og om man ikke får det, skal man da bare glemme at personen og vennskapet noen gang har eksistert? Det kan man jo ikke... You can't un-ring a bell, liksom... 

Litt av problemet mitt nå er at hver gang jeg tenker på henne så er det med negativt fortegn. Jeg husker bare de situasjonene hun har vært sur på meg, overbærende, dømmende osv... Og jeg vet jo at vi hadde det hyggelig! Vi hang jo sammen som erteris i flere år.

Anonymkode: f89b9...0ff