Hvor vanskelig er det å få jobb i Norge nå?

[Tanuki]

Hvordan er jobbmarkedet der? 

Jeg bor i utlandet, har en ok jobb, samme har mannen min. Men mine foreldre i Norge er voldsomt opptatt av at vi må slå oss ned i Norge så fort som mulig. Jeg er skeptisk, mest fordi jeg har veldig dårlig erfaring med jobbmarkedet i Norge fra tidligere. 

Jeg tok utdanningen min i utlandet, og slet voldsomt med å finne en jobb i Norge, jeg søkte via Finn, Nav, Linkedin, meldte meg på karriereveiledning, jobbet frivillig , kontaktet rekrutteringsfirmaer, etcetc, føler ikke at jeg ikke gav 100%. Men jobb ble det ikke, til slutt, i ren desperasjon flyttet jeg til en større by hvor jeg til slutt fikk en midlertidig stilling, som ikke ble forlenget. Å gå arbeidsledig slik tæret virkelig på psyken og selvtillgitten. Uten jobb var det også umulig å søke om familiegjenforening. Til slutt orket vi ikke mer og jeg flyttet tilbake til utlandet, vi bor her og har det bra. MEN mine foreldre vil at vi skal komme til norge asap.

Jeg er redd for å gå arbeidsledig igjen, jeg tror virkelig ikke at jeg kommer til å takle det, men fordeldrene maser og presser. "du må jo bare søke alt, og takke ja til hva som helst" er noe jeg får høre daglig. etter min erfaring er det ikke så enkelt. Jeg mangler nettverk, og selv om jeg har arbeidserfaring, så virker det ikke som det har mye å si. Mannen min snakker ikke norsk heller. 
 

Hvem har "rett" her? jeg mener at det er idioti å flytte til Norge nå, men mine foreldre mener at jeg lett kan finne en jobb, til tross for at de godt vet hvor lenge jeg gikk arbeidsledig sist. 

Edit: har studert internasjonale studier og handel + internasjonalt økonomisk samarbeid. Eier og driver et privat akademi/språkskole.

Endret 11. juli 2020 av Tanuki
Info

[AnonymBruker]

Veldig vanskelig å svare på når du ikke sier mer om hvordan jobb du har og utdanning. 

 

Anonymkode: 78015...e6e

[Tanuki]

32 minutter siden, AnonymBruker said:

Veldig vanskelig å svare på når du ikke sier mer om hvordan jobb du har og utdanning. 

 

Anonymkode: 78015...e6e

Det har du helt rett i, la det til i HI nå:)

[AnonymBruker]

Hvilken bakgrunn/utdanning  har mannen din? Uten å snakke (godt) norsk er det vanskelig å få jobb i Norge, med noen unntak (jobber hvor man kan snakke engelsk - krever ofte høye kvalifikasjoner). Min erfaring er at de fleste trenger flere år på seg for å lære godt nok norsk til å fungere godt i arbeidslivet på norsk. 
 

Din utdanning er vel ganske generell og gir ikke åpning direkte inn i en type stilling. Har du bachelor eller master? 
 

Arbeidsmarkedet flommer ikke akkurat over av jobber for folk med mer generell utdanning og/eller som ikke snakker norsk. Min umiddelbare tanke er at foreldrene dine driver med «wishful thinking» fordi de så gjerne vil tilbake til Norge - og at du kjenner arbeidsmarkedet bedre i Norge enn det de gjør. 

Anonymkode: 3619a...47d

[AnonymBruker]

Altså at foreldrene dine så gjerne vil at du skal flytte tilbake til Norge, selvsagt, det gikk litt fort da jeg skrev innlegget.

Anonymkode: 3619a...47d

[AnonymBruker]

Det er kjempevanskelig å få en jobb, for deg blir det enda verre med din utdannelse.

Norge er jo heller ikke noe å flytte til, så dropp det. Du kan ikke flytte hit bare pga dine foreldre.

Du kommer uansett til å slite, så FØR du flytter må du sjekke opp jobbmuligheter.

Men igjen, norge er ikke mye å flytte til. Selv bor jeg i spania på 5året, norge har flott natur. Men utover det stopper det, vil aldri tilbake til det asosiale, konforme saueflokk samfunnet. "Alt er best i norge!"

Anonymkode: 217f1...9c1

[Oktobr]

Dette har jeg også grublet på i det siste. Jeg flyttet til utlandet som student og har bodd her siden, sammen med min kjæreste som er statsborger her. Vi har begge relativt gode jobber i en relativt lukrativ bransje med det jeg liker å kalle gode fremtidsutsikter. Trives godt her og har ingen videre ønsker om å dra hjem akkurat nå. Men mine foreldre maser også. Føler et enormt press på å komme hjem så jeg føler meg litt tvunget til å se etter stillinger i Norge. Jeg er ganske ny i bransjen min, og har bare vært i jobb i 3 år totalt etter studiene, og først i et annet yrke enn det jeg er nå. Føler det blir fryktelig vanskelig å finne jobb uten flere års erfaring i Norge. Kjæresten min snakker heller ikke norsk, og det kommer til å ta år og dag før han kommer til å lære seg det, fordi han eier ikke språkøre. Dette kommer til å gjøre det vanskelig for han å finne gode jobber, så jeg ender kanskje opp med å forsørge oss begge på sikt, og helt ærlig? Det er jeg ikke veldig interessert i. Dessuten snakker jeg hans språk flytende nok til å ha en jobb her, så føler det er det mest praktiske foreløpig. 

[Tanuki]

6 hours ago, AnonymBruker said:

Det er kjempevanskelig å få en jobb, for deg blir det enda verre med din utdannelse.

Norge er jo heller ikke noe å flytte til, så dropp det. Du kan ikke flytte hit bare pga dine foreldre.

Du kommer uansett til å slite, så FØR du flytter må du sjekke opp jobbmuligheter.

Men igjen, norge er ikke mye å flytte til. Selv bor jeg i spania på 5året, norge har flott natur. Men utover det stopper det, vil aldri tilbake til det asosiale, konforme saueflokk samfunnet. "Alt er best i norge!"

Anonymkode: 217f1...9c1

har allerede søkt noen stillinger, men tviler på at de vil lede til noe. Jeg elsker jobben min her jeg er nå og det ser ut som det er gode fremtidsutsikter så frister lite å droppe den til fordel for en stilling i et eller annet i Norge. Dessuten liker jeg meg godt her, har mange venner og mye som skjer, i Norge var det kjempe vanskelig å få nye venner da jeg flyttet dit sist.

[Tanuki]

6 hours ago, Oktobr said:

Dette har jeg også grublet på i det siste. Jeg flyttet til utlandet som student og har bodd her siden, sammen med min kjæreste som er statsborger her. Vi har begge relativt gode jobber i en relativt lukrativ bransje med det jeg liker å kalle gode fremtidsutsikter. Trives godt her og har ingen videre ønsker om å dra hjem akkurat nå. Men mine foreldre maser også. Føler et enormt press på å komme hjem så jeg føler meg litt tvunget til å se etter stillinger i Norge. Jeg er ganske ny i bransjen min, og har bare vært i jobb i 3 år totalt etter studiene, og først i et annet yrke enn det jeg er nå. Føler det blir fryktelig vanskelig å finne jobb uten flere års erfaring i Norge. Kjæresten min snakker heller ikke norsk, og det kommer til å ta år og dag før han kommer til å lære seg det, fordi han eier ikke språkøre. Dette kommer til å gjøre det vanskelig for han å finne gode jobber, så jeg ender kanskje opp med å forsørge oss begge på sikt, og helt ærlig? Det er jeg ikke veldig interessert i. Dessuten snakker jeg hans språk flytende nok til å ha en jobb her, så føler det er det mest praktiske foreløpig. 

ser ut som vi er i en ganske lik situasjon, tror mine foreldre ikke helt skjønner hvordan dagens jobbmarked er. De lokker med å hjelpe oss med boliglån, men bare hvis vi flytter til Norge.

[AnonymBruker]

Det er kjempevanskelig. Har en mastergrad innen samfunnsvitenskap, og jobber fremdeles i butikk. Har søkt over 200 jobber i 1 år nå. Alle jobbene har hundrevis av søkere, og utdannelsen hjelper lite når de med erfaring eller som har vært ansatt i bedriften allerede i midlertidige stillinger alltid går foran. 

Jeg hadde ikke turt gi opp en god jobb i utlandet for å håpe på noe her.

Anonymkode: 050fe...f9d

[AnonymBruker]

Jobbmarkedet i Norge er vanskelig med mindre man får noen til å gå god for deg. Ellers bør du gjennom noen år med praksis eller utdanning før du kan lire deg inn. For 15-20+ år siden var situasjonen en helt annen, da kunne man banke på døren og få jobb på dagen. Nå er alt spesialisert og man skal være altmuligmann (må ha erfaring) for å få stillingen. Selv med utdanning så vil du måtte ta endel drittjobber en periode før du kan få noe innenfor det du liker.

Anonymkode: 8c779...cc2

[Knirke]

Ikke gjøre det. Tar du "hva som helst", dvs dårlig betalte drittjobber som ikke krever utdanning, risikerer du å bli utdatert på jobbmarkedet og stuck i drittjobben.

Nå i coronatiden er dessuten arbeidsmarkedet enda verre enn vanlig, med mange permitterte og oppsagte som også søker på de samme jobbene. 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Knirke skrev:

Ikke gjøre det. Tar du "hva som helst", dvs dårlig betalte drittjobber som ikke krever utdanning, risikerer du å bli utdatert på jobbmarkedet og stuck i drittjobben.

Nå i coronatiden er dessuten arbeidsmarkedet enda verre enn vanlig, med mange permitterte og oppsagte som også søker på de samme jobbene. 

Hvilke jobber ser dere på som drittjobber? Er det barnehage, sykehjem og vaskejobber først og fremst? 

Anonymkode: dd6df...ee7

[AnonymBruker]

Ikke håpløst 🙂. Sønnen min fikk drømmejobben denne uka. Helt nyutdannet, bachelor i markedsføring og ledelse. Har kommet til mange intervjuer, og det tok under 2 mnd fra eksamen til flott jobb 🙂. Har hatt mange tilbud om jobber som ikke fristet helt, og er glad han hadde is i magen og ventet litt. 

Anonymkode: 7a18e...d26

[Knirke]

10 minutter siden, AnonymBruker said:

Hvilke jobber ser dere på som drittjobber? Er det barnehage, sykehjem og vaskejobber først og fremst? 

Anonymkode: dd6df...ee7

Som jeg skrev: Dårlig betalte jobber som ikke krever utdannelse. 

[AnonymBruker]

Både barnehager og sykehjem har folk med høyere utdanning (pedagoger og sykepleiere), men de har også ansatte helt uten utdanning. Så jeg antar at det blir både sett på som drittjobber og «helt greie» jobber. 

Anonymkode: dd6df...ee7

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Knirke skrev:

Som jeg skrev: Dårlig betalte jobber som ikke krever utdannelse. 

Nei, å jobbe i barnehager eller på sykehjem er på ingen måte en drittjobb. 

Anonymkode: 9513c...4a7

[Gjest Albbas]

7 hours ago, Tanuki said:

har allerede søkt noen stillinger, men tviler på at de vil lede til noe. Jeg elsker jobben min her jeg er nå og det ser ut som det er gode fremtidsutsikter så frister lite å droppe den til fordel for en stilling i et eller annet i Norge. Dessuten liker jeg meg godt her, har mange venner og mye som skjer, i Norge var det kjempe vanskelig å få nye venner da jeg flyttet dit sist.

Så den eneste grunnen til å flytte hjem er at moren din vil det? Da bør du la være. Be foreldrene sine spare boliglånspengene til hyppige besøk i stedet.

Etter korona er arbeidsgivere mer drevne på videointervju, så ikke flytt før du har fått jobb, hvertfall. Med erfaringen din og utdanningen burde du absolutt kunne få en jobb, men det kan jo ta tid. Jeg har aldri opplevd det som vanskelig å få jobb selv om jeg ikke har noe nettverk. 

Akkurat nå er jo ikke en optimalt tid for jobbsøking uansett. 

Men hvis alt er så bra der du er ser jeg ikke helt vitsen med å flytte. Selv om du får jobb er du jo ikke garantert trivsel og vennskap. 

[Knirke]

2 minutter siden, AnonymBruker said:

Nei, å jobbe i barnehager eller på sykehjem er på ingen måte en drittjobb. 

Anonymkode: 9513c...4a7

Javel, da er din definisjon annerledes.

Jeg har hatt mange drittjobber selv, i min naive (relative) ungdom, bare så det er sagt. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjempevanskelig å få en jobb, for deg blir det enda verre med din utdannelse.

Norge er jo heller ikke noe å flytte til, så dropp det. Du kan ikke flytte hit bare pga dine foreldre.

Du kommer uansett til å slite, så FØR du flytter må du sjekke opp jobbmuligheter.

Men igjen, norge er ikke mye å flytte til. Selv bor jeg i spania på 5året, norge har flott natur. Men utover det stopper det, vil aldri tilbake til det asosiale, konforme saueflokk samfunnet. "Alt er best i norge!"

Anonymkode: 217f1...9c1

Vi har en av de beste velferdsordningene og pensjon i verden så jo, Norge er mer enn natur når det er snakk om å bosette seg permantent

Anonymkode: b374f...bdc