Balanse mellom å være snill og dumsnill/naiv

[AnonymBruker]

Sliter litt med å finne balansen med å være hyggelig og snill, men samtidig ikke for snill. Føler at når jeg er for snill så misbruker folk det. F.eks: hadde en maler som skulle male leiligheten min (mot betaling selvsagt). Han var her på mandag og jeg serverte lunsj, kaffe og snacks siden det tok lang tid. Var hyggelig og grei og vi hadde veldig god tone. Han skulle komme tilbake på tirsdag, men jeg hørte ingenting fra han. Sendte flere meldinger uten svar. Hisset meg omsider relativt greit opp og fikk til slutt svar og han kom tilbake på torsdag og var overrasket over «tonen» min fordi jeg hadde vært så grei. 
 

Dette er ganske typisk for flere situasjoner i livet mitt. Enten i jobb, med venner eller slike. Jeg vet jeg er veldig grei med folk, men det er så mange som «misbruker» det også reagerer jeg med irritasjon og folk blir overrasket over det.. 

Klarer ikke finne helt balansen. Noen flere som har det sånn? Hva kan jeg gjøre for å sette meg i respekt med folk, men samtidig oppfattes som snill og grei? Jeg føler ikke jeg klarer å finne en balanse her.. 

Anonymkode: 04525...2a6

[AnonymBruker]

Oi! Dette var som å lese om meg selv! Jeg skjønner nøyaktig hva du mener! Jeg har aldri klart å finne denne balansen (er nå 28 år) og synes det er veldig vanskelig.

Det har også ødelagt en del vennskap opp gjennom årene. Jeg liker å være grei og er generelt veldig raus med folk. Derfor lar jeg småting bare fare. Så en dag kan jeg få helt nok og gjøre mine grenser klare. Og det takler ikke folk. Jeg ser på dem at de blir sjokkerte og bare "hvem er du egentlig?". Og det er ikke slik at jeg skriker, kaster ting, blir urimelig eller noe sånt når jeg hevder meg selv. Er var på å si det i en rolig, respektfull tone og bruker "jeg føler" i stedenfor "du er". 

Livet...

Anonymkode: 7b532...699

[Cinnamondiva]

Åh, kjenner meg så utrolig godt igjen. Folk flest liker å utnytte oss dumsnille folk. Vel, man må bare øve seg på å sette grenser. Si ifra til folk på en pen og rolig måte når du føler deg tråkket på. 😇

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Det er ironisk at når jeg faktisk setter grenser så får hersketeknikker tilbake på en nedlatende måte av de som brukte meg:

"Sier du imot meg å nå?" "Det er alltid noe med deg" "Hvorfor er du sånn?"

🤣

Anonymkode: c4472...a21

[Gjest ti10]

Jeg sier ikke at det er greit at folk overkjører deg fordi du er snill og hyggelig, men det er dette med at hvis du tilbyr lillefingeren, så  er det mange som tar hele hånden. Det gjelder både i private og profesjonelle relasjoner. Og det er klart at man skal være normalt hyggelig, men når det gjelder folk du kun har et profesjonelt forhold til, trenger du ikke å varte dem opp. Maleren fikk vel betalt, gjorde han ikke? Og han har helt sikkert rutiner for lunsjpause, selv om han har lange dager. Det er ikke din oppgave å fikse det.

Nå er det vel uansett mange håndverkere som er kjent for å være upålitelige, men det kan godt hende at det var serveringen som gjorde at det ble enkelt å nedprioritere jobben hos deg. 

Råd: Først, se det an hvem du trenger å være grei med. Ikke gjør noe du ikke er komfortabel med, og ikke overdriv. Det er ikke verdens undergang om ikke alle liker deg, og du trenger ikke å bli bestevenner med alle. Neste gang du leier inn folk til å jobbe hos deg, holder det med å være normalt hyggelig og betale regningen når du skal. Vennlig, men bestemt  

[K.B.E]

Ja! Jeg er altfor snill.

[exictence]

Om folk utnytter noen, er det ikke de folkene som utnytter det egentlig i bunn og grunn det er synd på?

Jeg vil  gjerne være veldig snill og grei. Kan merke at det er noen som utnytter seg av det. Da tenker jeg at det egentlig er veldig synd på dem. Og så hvis jeg virkelig vil si nei, så må jeg gjøre det, og gjør det. 

Jeg kan bli lei meg når jeg opplever at det bare er utnytting av minne ressurser, men til syvende å sist så bryr jeg meg ikke. Jeg har gode venner, og de andre som utnytter, får seile sin egen sjø til slutt. 

[Gjest O.G.]

Vel, du kan starte med å ikke varte opp håndtverkerne. 

[Silva Pluvialis]

Noen ganger er det viktig å sette grenser. Det er ikke lett, men det er som noen sier over ofte slik at om man gir lillefingeren, så tar de hele hånda. Det finnes nok av folk som utnytter og ikke setter pris på det de får, men heller tar det for gitt, dessverre. 
 

Endret 10. juli 2020 av Uatskillelig

[AnonymBruker]

som å lese om meg selv. Jeg var før den som stille opp får alle i vennegjengen, lyttet i timesvis, hjalp til med flytting og vask om noen trengte det, handlet til venninner som var syke osv. Jeg tenkte aldri over det da fordi jeg hadde jo overskuddet og tenkte jeg var den heldige som kunne gi framfor å få hjelp. Så gikk til veldig dårlig i mitt liv, jeg ble syk og trengte all den hjelpen jeg kunne få. Jeg trodde jeg hadde en vennegjeng som sto klar, de fleste stakk da jeg var på laveste punkt i livet. De hadde jo nok med seg og sitt... 

 

Anonymkode: 363e5...92b

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

som å lese om meg selv. Jeg var før den som stille opp får alle i vennegjengen, lyttet i timesvis, hjalp til med flytting og vask om noen trengte det, handlet til venninner som var syke osv. Jeg tenkte aldri over det da fordi jeg hadde jo overskuddet og tenkte jeg var den heldige som kunne gi framfor å få hjelp. Så gikk til veldig dårlig i mitt liv, jeg ble syk og trengte all den hjelpen jeg kunne få. Jeg trodde jeg hadde en vennegjeng som sto klar, de fleste stakk da jeg var på laveste punkt i livet. De hadde jo nok med seg og sitt... 

 

Anonymkode: 363e5...92b

Men det handler om noe helt annet? Ts sitt tema er ikke det samme som det du beskriver.

Anonymkode: f9047...1f5

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Sliter litt med å finne balansen med å være hyggelig og snill, men samtidig ikke for snill. Føler at når jeg er for snill så misbruker folk det. F.eks: hadde en maler som skulle male leiligheten min (mot betaling selvsagt). Han var her på mandag og jeg serverte lunsj, kaffe og snacks siden det tok lang tid. Var hyggelig og grei og vi hadde veldig god tone. Han skulle komme tilbake på tirsdag, men jeg hørte ingenting fra han. Sendte flere meldinger uten svar. Hisset meg omsider relativt greit opp og fikk til slutt svar og han kom tilbake på torsdag og var overrasket over «tonen» min fordi jeg hadde vært så grei. 
 

Dette er ganske typisk for flere situasjoner i livet mitt. Enten i jobb, med venner eller slike. Jeg vet jeg er veldig grei med folk, men det er så mange som «misbruker» det også reagerer jeg med irritasjon og folk blir overrasket over det.. 

Klarer ikke finne helt balansen. Noen flere som har det sånn? Hva kan jeg gjøre for å sette meg i respekt med folk, men samtidig oppfattes som snill og grei? Jeg føler ikke jeg klarer å finne en balanse her.. 

Anonymkode: 04525...2a6

Det virker som om du mener at du bare kan være snill og grei ved å jatte med folk og ikke si hva du egentlig mener? Og det mens du gremmer deg i stillhet, før begeret brått renner over og du blir skikkelig irritert. 

For andre oppleves det nærmest som et bakholdsangrep. Her tror de alt er greit og dere er venner og har det fint, og så får de brått en salve om hvor fælt de har oppført seg det siste året...

Nei, vær blid og ærlig og bare si fra hva du mener med en gang, om det er noe viktig. Ikke gå og gnag på urett og bygg opp masse irritasjon. 

Anonymkode: f9047...1f5

[Gjest Anonym Bruker]

En arbeidskolega sa engang at eg var så snill at dei kunne melke meg.      Problemet var bare at eg som mann ansåg eg det som "lite å få av puppene".

Eit ordtak heter at forutsettning for den eine part skal får det som han / hun ønsker er at den andre part er ettergjivende og snill.    Snille folk kan ofte bli både utnyttet,  og missbrukt ettersom de har en høy lav tærskel får å seie nei, og eit fellestrekk hos snille personer er at de følelsesmennesker. 

[semperflorens]

Min erfaring er at «snille» folk ofte har problemer med å respektere andres grenser og bruker «snillheten» sin som et maktmiddel.

Det virker som om du forventer deg noe mer for andre i bytte mot at du er «snill», det er jo ikke «snilt» i det hele tatt, men en form for hersketeknikk. Du er veldig opptatt av at andre misbruker snillheten din og ikke respekterer dine grenser, men du overtrer jo alle andres grenser når du insisterer på å være «snill og grei» utover det forholdet deres tilsier.

For å finne balansen må du forholde deg til andre mennesker utifra hva slags forhold dere har.
Det er ikke «snilt» å behandle en håndtverker som om hen er en god venn du har invitert hjem til deg på lunsj. Å være «snill» mot en håndtverker som jobber hjemme hos deg er å være vennlig og høflig, si at hen kan bruke toalletet ditt, vise hen alt som er relevant for å kunne utføre jobben og deretter holde seg unna til jobben er gjort og betale en god lønn.

De færreste håndtverkere er interessert i å skulle småsnakke med arbeidsgiver gjennom hele dagen eller føle seg forpliktet til å spise lunsj sammen med dem.

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Men nå er jeg så voksen at jeg ikke bryr meg om folk ikke takler det. Noen ganger må også jeg si ifra eller si nei. Har blitt flinkere til å lytte til meg selv, og ikke andres forventninger til meg. 

Anonymkode: 71b7e...bb2

[AnonymBruker]

Kjenner meg igjen. Jeg har nok alltid vært en «tøffel», som har vært snill og grei, alltid gjort det lille ekstra for andre, og helst gjort ting som passer best for andre og ikke meg selv. 
 

Jeg har utdannet meg til lærer, og jobbet som det i noen år. Har jo blitt mye flinkere til å sette grenser, både for meg selv og andre. Hvordan være mer tydelig, så en beskjed blir forstått. Det er jo en del av jobben. 
 

Dermed har jeg blitt tøffere privat også, og tør mer å si fra om det er noe jeg ikke syns er greit til venninner osv. Noen venninner av meg har nok blitt ganske overrasket, fordi de er vant med at jeg bare sier meg enig i det meste, og gjør ting så det passer dem uten å kreve noe selv. 
 

Men det kan hende det er reaksjonen til folk vi syns er uvant. Vi er så vant med at alt går på skinner, fordi vi alltid har unngått konfrontasjoner og konflikter. Når vi da begynner å konfrontere folk, så får vi reaksjoner vi ikke er vant til å få fra andre. 
 

Folk som alltid har turt å si fra, vil jo være vant med å få diverse negative reaksjoner fra folk. 
 

Er det noe jeg har lært i yrket mitt, og dette gjelder voksne også, er at folk prøver seg. De vil teste hvor grensa går, og hvor langt de kan tøye strikken. Mange vil gjøre seg opp en ide om hvordan du er som person ganske tidlig, og brytes de forventningene etter at det har gått en stund, kan folk bli overraska. 
 

Hvis du har pleid å være i overkant snill med vennene dine i lang tid, har de jo noe å tape på at du plutselig har begynt å sette ned foten. Klart de reagerer da. Kanskje de til og med syns du er urimelig. De sammenligner det jo bare med hvordan du var før. Som var bedre for dem. 
 

Husker selv at ei venninne ble rimelig desperat en gang. Vi diskuterte et valg jeg skulle ta. Det ene valget ville gagne kun meg, og det var det jeg ønsket å velge. Det andre valget innebar noe som også kunne gagne henne. For eksempel om jeg skulle kjøpe hus: Med eller uten gjesterom, men det med gjesterom var mye dyrere. Hun stemte jo såklart for det valget som gagnet henne mest. Før i tiden hadde jeg bare sagt meg enig med henne, og ikke snakket noe mer om det. Men jeg sa at jeg hadde bestemt meg, og at jeg faktisk ikke brydde meg om dette valget ikke gagnet venninnene mine. (Sa det ikke rett ut sånn, men det var det jeg mente). Fordi jeg hadde gode, personlige grunner til hvorfor jeg tok det valget.  Hun ble overrasket, og prøvde desperat å få meg til å si meg enig med henne. Jeg avsluttet hele diskusjonen skarpt, med at jeg har bestemt meg, og at det er mitt valg. Da ble det stille, gitt. 
Hadde hun diskutert med en person som «er kjent» for å være skarp og tydelig, hadde hun nok ikke prøvd å gå inn i en diskusjon med den personen. 
 

Jeg tenker uansett at det ikke er noe negativt i å stort sett være grei, men også ha evnen til å si fra når det er nok. Folk er forskjellige. Det er på en måte trygt med folk som tidlig og tydelig setter grenser, du vet hvor du har dem. Hva du kan si og ikke si. Men de kan fremstå som om de bestemmer, frekke kanskje... er det noe bedre da? At vi er litt dumsnille går mest utover oss selv. Folk tåler om vi setter grenser, de bare vet ikke helt hvor grensene er???

Anonymkode: eb935...55f

[AnonymBruker]

Jeg forstår ikke hva du mener med å være snill eller dumsnill i dette innlegget. Det er snakk om en håndverker som jeg antar er innleid for å gjøre en jobb. Da er det ikke normalt å varte opp i den grad du gjorde. Det er hyggelig, helt klart. Men det gir deg ikke rett til å hisse deg opp og forvente at maleren prioriterer deg foran alle andre. Da er det jo, som en annen skriver, en form for hersketeknikk. "Jeg gir deg noe (uten at du har bedt om det) som betyr at du ikke kan nekte meg noe tilbake når jeg ønsker det". Du virker heller ustabil når du klikker på den måten du gjorde. 

Neste gang avtaler du tidspunkt for når maleren skal komme neste gang, og behandler han som en maler, ikke en venn. 

Anonymkode: ac394...54a