Slå opp etter snart fire år?..

[AnonymBruker]

Jeg er i et forhold som snart har vart i fire år, men begynner å bli veldig usikker på om det er noe å hente her.. Har egentlig gått med denne følelsen iallfall et år, men har prøvd å skyvd den unna gang på gang. 

Kjæresten min er fire uker på jobb og fire uker hjemme og det siste halvåret så har jeg ikke sett frem til når han kommer hjem. Har vært mer sånn "ååh, da får jeg ikke spise det jeg vil, gjøre det jeg vil, se på hva jeg vil" osv. (jeg får jo det, men blir ikke det samme når jeg er alene). Har nesten blitt til at jeg teller ned til han reiser igjen.Vi har så og si aldri sex, vi kysser kun når han kommer hjem eller reiser på jobb. Vi flørter aldri. Vi er rett og slett mer som venner, men så blir jeg likevel usikker da jeg aldri har vært i et så langt forhold. Er dette kanskje normalt? For jeg er jo glad i han. Bare veldig usikker på om jeg faktisk har følelser igjen for han..

Har prøvd å ta dette opp med han men det ender som regel i at det blir snakket bort da hverken jeg eller han ønsker å ta steget å faktisk gjøre det slutt..

Han er egentlig også drømmemannen. Han er snill, trofast, utrolig fin, god jobb osv. Familien min elsker han. Men er det nok? 

Jeg er bare så redd for å være alene.. Og ikke minst for å angre. Ikke bare er det å flytte ut heller da vi har et kjæledyr sammen. Det blir jo jeg som må ta over det siden han er så mye borte, og hvor skal vi da flytte? 

Jeg har på en måte prøvd å bare tenke at "jaja, jeg har jo det ikke vondt akkurat så kanskje jeg bare skal finne meg i dette". Men jeg ønsker jo skikkelig kjærlighet. Jeg vil også ha sommerfugler i magen. Jeg vil også kysse å holde hender og ha lidenskaplig sex. Også nærmer vi begge oss 30 år så jeg blir også stressa over å måtte starte på "nytt".. 

Jeg trenger bare så sårt noen gode råd og tips fra andre som kanskje har vært eller er i samme situasjon, eller andre som kanskje kan bidra til å hjelpe meg litt.. Jeg går med en konstant vond følese i magen.

Anonymkode: 62bc7...d04

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er i et forhold som snart har vart i fire år, men begynner å bli veldig usikker på om det er noe å hente her.. Har egentlig gått med denne følelsen iallfall et år, men har prøvd å skyvd den unna gang på gang. 

Kjæresten min er fire uker på jobb og fire uker hjemme og det siste halvåret så har jeg ikke sett frem til når han kommer hjem. Har vært mer sånn "ååh, da får jeg ikke spise det jeg vil, gjøre det jeg vil, se på hva jeg vil" osv. (jeg får jo det, men blir ikke det samme når jeg er alene). Har nesten blitt til at jeg teller ned til han reiser igjen.Vi har så og si aldri sex, vi kysser kun når han kommer hjem eller reiser på jobb. Vi flørter aldri. Vi er rett og slett mer som venner, men så blir jeg likevel usikker da jeg aldri har vært i et så langt forhold. Er dette kanskje normalt? For jeg er jo glad i han. Bare veldig usikker på om jeg faktisk har følelser igjen for han..

Har prøvd å ta dette opp med han men det ender som regel i at det blir snakket bort da hverken jeg eller han ønsker å ta steget å faktisk gjøre det slutt..

Han er egentlig også drømmemannen. Han er snill, trofast, utrolig fin, god jobb osv. Familien min elsker han. Men er det nok? 

Jeg er bare så redd for å være alene.. Og ikke minst for å angre. Ikke bare er det å flytte ut heller da vi har et kjæledyr sammen. Det blir jo jeg som må ta over det siden han er så mye borte, og hvor skal vi da flytte? 

Jeg har på en måte prøvd å bare tenke at "jaja, jeg har jo det ikke vondt akkurat så kanskje jeg bare skal finne meg i dette". Men jeg ønsker jo skikkelig kjærlighet. Jeg vil også ha sommerfugler i magen. Jeg vil også kysse å holde hender og ha lidenskaplig sex. Også nærmer vi begge oss 30 år så jeg blir også stressa over å måtte starte på "nytt".. 

Jeg trenger bare så sårt noen gode råd og tips fra andre som kanskje har vært eller er i samme situasjon, eller andre som kanskje kan bidra til å hjelpe meg litt.. Jeg går med en konstant vond følese i magen.

Anonymkode: 62bc7...d04

Tja, er det rett da å være i et forhold om man verken satser på ekteskap og barn og heller ikke savner hverandre særlig og ikke verken kysser eller elsker bare eksisterer som to som deler en bolig og thats it. Det høres jo veldig meningsløst ut da.. 

Anonymkode: 5892c...579

[cloudsinger]

Gjør dere noe for å holde liv i forholdet når han er hjemme da? Ting går jo ikke av seg selv, så et forhold må jobbes med hele tiden for å holde liv i det. 

[AnonymBruker]

Jeg skjønner forholdet må jobbes med, men på en måte har jeg ikke lyst. Det høres fælt ut men er sant.

Vi har alltid reist mye og er flinke på å finne på ting sammen men som sagt, det siste året har jeg heller ville gjort ting med venner enn han. 

Der som gjør det mest vanskelig er at han vil jo ikke avslutte forholdet. Egentlig ikke jeg heller men merker jo at vi er mer som venner.

Jeg har også sagt jeg vil stifte familie snart men den tanken er så fjern for han noe som gjør dette enda verre. Jeg vil jo ikke vente i flere år..

Anonymkode: 62bc7...d04

[AnonymBruker]

Det høres ut som du er den som må gjøre noe med saken. Han har det tilsynelatende greit nok. Du mangler "alt" og ser mer frem til at han drar enn til han kommer hjem. Det lover ikke godt for å få barn sammen. 

Er det ikke bedre å gjøre det slutt nå enn når du blir 33 og sitter med et barn med en mann du ikke vil ha? 

Anonymkode: 96484...0ca

[AnonymBruker]

Dere burde vært ville etter sex med hverandre når dere treftes igjen. Om dere mister lysta etter 3 år ville jeg bare satt strek der. 

Anonymkode: 16314...c2b

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det høres ut som du er den som må gjøre noe med saken. Han har det tilsynelatende greit nok. Du mangler "alt" og ser mer frem til at han drar enn til han kommer hjem. Det lover ikke godt for å få barn sammen. 

Er det ikke bedre å gjøre det slutt nå enn når du blir 33 og sitter med et barn med en mann du ikke vil ha? 

Anonymkode: 96484...0ca

Jo det er klart! Men det er så sykt vanskelig å ta den avgjørelsen.. Er så utrolig redd for å angre.

Men sitter nesten å håper han skal være utro eller et eller anna så det er greit å slå opp. Helt sykt av meg å si men..:(

Anonymkode: 62bc7...d04

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dere burde vært ville etter sex med hverandre når dere treftes igjen. Om dere mister lysta etter 3 år ville jeg bare satt strek der. 

Anonymkode: 16314...c2b

Men fortsatt? Etter tre år? Er det normalt? For da er ikke dette forholdet normalt. Sexen avtok etter 1,5 år med oss. Om ikke før..

 

Anonymkode: 62bc7...d04

[AnonymBruker]

Tror ikke jeg hadde giddet mer. Spesielt at du gruer deg til han kommer hjem er et signal om at du ikke har det så bra i forholdet, og at nærheten er borte. Har selv hatt et langvarig avstandsforhold, og det er helt i orden å kose seg alene og kunne surre med sitt, men jeg gledet meg alltid til han kom hjem eller til jeg reise for å treffe han. 

Og du sitter jo og håper han skal være utro? Nei, slå opp du. Ikke vær feig  Bedre å gjøre det nå enn å gå et helt år til, og så angre på at du ikke gjorde det når du burde.

Anonymkode: 06598...009

[AnonymBruker]

Men har du kjent etter hvorfor du ikke vil henge med han og heller med venner? 

Anonymkode: 1da18...f22

[Nmtt]

Prøv å sett deg inn i fremtidige deg da... hva kan du angre på? 
Det du ev. vil angre på, kan det endres nå? 

Endret 8. juli 2020 av Nmtt

[Tension]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Jeg er i et forhold som snart har vart i fire år, men begynner å bli veldig usikker på om det er noe å hente her.. Har egentlig gått med denne følelsen iallfall et år, men har prøvd å skyvd den unna gang på gang. 

Kjæresten min er fire uker på jobb og fire uker hjemme og det siste halvåret så har jeg ikke sett frem til når han kommer hjem. Har vært mer sånn "ååh, da får jeg ikke spise det jeg vil, gjøre det jeg vil, se på hva jeg vil" osv. (jeg får jo det, men blir ikke det samme når jeg er alene). Har nesten blitt til at jeg teller ned til han reiser igjen.Vi har så og si aldri sex, vi kysser kun når han kommer hjem eller reiser på jobb. Vi flørter aldri. Vi er rett og slett mer som venner, men så blir jeg likevel usikker da jeg aldri har vært i et så langt forhold. Er dette kanskje normalt? For jeg er jo glad i han. Bare veldig usikker på om jeg faktisk har følelser igjen for han..

Har prøvd å ta dette opp med han men det ender som regel i at det blir snakket bort da hverken jeg eller han ønsker å ta steget å faktisk gjøre det slutt..

Han er egentlig også drømmemannen. Han er snill, trofast, utrolig fin, god jobb osv. Familien min elsker han. Men er det nok? 

Jeg er bare så redd for å være alene.. Og ikke minst for å angre. Ikke bare er det å flytte ut heller da vi har et kjæledyr sammen. Det blir jo jeg som må ta over det siden han er så mye borte, og hvor skal vi da flytte? 

Jeg har på en måte prøvd å bare tenke at "jaja, jeg har jo det ikke vondt akkurat så kanskje jeg bare skal finne meg i dette". Men jeg ønsker jo skikkelig kjærlighet. Jeg vil også ha sommerfugler i magen. Jeg vil også kysse å holde hender og ha lidenskaplig sex. Også nærmer vi begge oss 30 år så jeg blir også stressa over å måtte starte på "nytt".. 

Jeg trenger bare så sårt noen gode råd og tips fra andre som kanskje har vært eller er i samme situasjon, eller andre som kanskje kan bidra til å hjelpe meg litt.. Jeg går med en konstant vond følese i magen.

Anonymkode: 62bc7...d04

Så forelskelsen er over og dere er mer som venner nå. So what, det kommer uansett i bølger. Ikke kast bort 4 år for å prøve på nytt bare fordi du har litt kalde føtter. Om noen år så finner du ut akkurat det samme med neste kar. Så fint dere er venner da, kanskje du er mer fiende med neste mann i rekka etter 4 år.

[Tension]

23 minutter siden, AnonymBruker said:

Men fortsatt? Etter tre år? Er det normalt? For da er ikke dette forholdet normalt. Sexen avtok etter 1,5 år med oss. Om ikke før..

 

Anonymkode: 62bc7...d04

Den første forelskesesfasen kan variere fra noen måneder til noen år, ingen fasit der. Det er først når den avtar man finner ut om man kan ha et varig forhold. Viktig å flytte i lag tidlig i forholdet så man får fortgang på ting.

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Tension skrev:

Den første forelskesesfasen kan variere fra noen måneder til noen år, ingen fasit der. Det er først når den avtar man finner ut om man kan ha et varig forhold. Viktig å flytte i lag tidlig i forholdet så man får fortgang på ting.

Vi har bodd ilag i 2,5 år 

Anonymkode: 62bc7...d04

[Tension]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Vi har bodd ilag i 2,5 år 

Anonymkode: 62bc7...d04

Var vel et svar til den som siterte og den som ble sitert. Vanskelig å se hvem som er hvem når dere begge heter AnonymBruker.

[AnonymBruker]

29 minutter siden, Tension skrev:

Så forelskelsen er over og dere er mer som venner nå. So what, det kommer uansett i bølger. Ikke kast bort 4 år for å prøve på nytt bare fordi du har litt kalde føtter. Om noen år så finner du ut akkurat det samme med neste kar. Så fint dere er venner da, kanskje du er mer fiende med neste mann i rekka etter 4 år.

Har du null tro på kjærlighet?

Kan man bare velge mellom å være med venner eller fiender?

Anonymkode: ab83a...2cd

[Tension]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Har du null tro på kjærlighet?

Kan man bare velge mellom å være med venner eller fiender?

Anonymkode: ab83a...2cd

Nei, har ikke null tro på kjærlighet, det kommer etter forelskelsen er over. TS tenker jo at man skal være forelsket hele livet men da ender man jo bare opp med å hoppe fra forhold til forhold for å tilfredsstille dette forelskelsesbehovet.

[AnonymBruker]

1 time siden, Tension skrev:

Nei, har ikke null tro på kjærlighet, det kommer etter forelskelsen er over. TS tenker jo at man skal være forelsket hele livet men da ender man jo bare opp med å hoppe fra forhold til forhold for å tilfredsstille dette forelskelsesbehovet.

Er ikke så mye kjærlighet når man føler det bare er en venn.

Og hva er sannsynligheten for at man er mer fiende med neste mann hvis man ikke nøyer seg med bare vennskapelige følelser for kjæresten?

Anonymkode: ab83a...2cd

[AnonymBruker]

Gjør det slutt. Hvis ikke kommer du nok til å angre om et par år, tror jeg.

Jeg gjorde det slutt etter 6 år. Er 26 nå, så har forsåvidt "tid" til å begynne på nytt, men jeg føler det jo ikke slik. Det er skummelt, men det har funka fint. Var vel-etablert med jobb, hus, bil, hunder. Takk gud for at jeg ikke ventet lenger med å gjøre det slutt. Nå er jeg endelig fri, kan spise det jeg vil til middag uten at noen klager. Tenker at når du først er begynt å tvile på forholdet så vil det uansett ikke være noe å hente, verken nå eller senere. 

Anonymkode: 14aa2...16e

[AnonymBruker]

Kom deg ut av dette mens du ennå er ung og har tid til å etablere deg på nytt. Dette er da ingenting å satse på, dere vil jo ikke det samme engang. Livet er for kort til å kaste bort...

Anonymkode: d2cf2...064