Hvordan trenere samvær?

[jubajuba]

Noen mennesker er utrolig sjalu, og noen er psykopater, noen er begge deler. Og enda noen er sjalu på sine egne barn. Jeg valgte barna og ikke ham, så når han ikke kunne få meg ville han heller ikke ha barna.

Allikevel, han er deres far. Og en del av deres identitet.

Hvordan politiet, rettsvesen what ever ville ha gått frem for å gi meg ny identitet vet jeg ikke. Er bare så inderlig glad for at jeg slapp.

Men barna savner faren sin, og ønsker han var annerledes.

Biologiske bånd er sterke.

Derfor mener jeg man bør ha vektige grunner for å adoptere stebarn.

Men det skal også vektige grunner til for at en far, som kanskje egentlig ikke ønsker å være far og tilstede i barnets liv, skal ha samvær med barnet sitt. Men grunnene skal være gode for at man med medhold av retten skal unngå det også.

Jeg som flere andre her mener at en bekymrings melding til barnevernet kan være rette veien å gå, om en man i utgangspunktet mener er uskikket til å ta seg av barn plutselig bestemmer seg for å ville ha samvær med barnet sitt. Alene får man ikke ta den avgjørelsen.

[AnnMari]

Om du velger en "renegade"-løsning, dvs trenere samvær på eget initiativ og i strid med andre avtaler, vil det sannsynligvis brukes mot deg.

Om saken er så klar som du fremstiller den, bør du ta kontakt med de rette myndigheter - barnevern etc. Og forberede deg på en rettssak for å frata den andre samværsrett.

Heldigvis er det blitt slik at trenering av samvær på eget initiativ tillegges mye vekt i negativ retning for den forelder som bedriver sånt.

Kan jeg spørre hvorfor du skriver heldigvis?

Jeg vet ikke om det er nye lover som er tredd i kraft, men uansett skal det legges mest mulig vekt på at barnet skal ha kontakt med begge sine foreldre, ugunstig nok som det i enkelte tilfeller kan være....! Som advokat vet du nok at havner en tviste sak om samvær i retten skal det mye til at de finner det til det beste at barnet ikke tilbringer mye tid med en av foreldrene, og ofte kastes slike saker til side som tvist og foreldrene tvinges til familierådgivning.

[liv]

tråden er ryddet.

liv - mod.

[Gjest Advokat]

Kan jeg spørre hvorfor du skriver heldigvis?

Jeg vet ikke om det er nye lover som er tredd i kraft, men uansett skal det legges mest mulig vekt på at barnet skal ha kontakt med begge sine foreldre, ugunstig nok som det i enkelte tilfeller kan være....! Som advokat vet du nok at havner en tviste sak om samvær i retten skal det mye til at de finner det til det beste at barnet ikke tilbringer mye tid med en av foreldrene, og ofte kastes slike saker til side som tvist og foreldrene tvinges til familierådgivning.

Når det foreligger en avtale om samvær skal selvfølgelig denne følges opp. Den foreldren som trenerer/saboterer slikt samvær skal selvfølgelig ikke kunne foreta seg slikt uten at det får følger - derfor er det bra man legger mer vekt på slikt nå.

[Gjest Embla s]

du sier det ikke forelegger noen samværsavtale, men husk at en muntlig avtale er også en avtale, like god som en skriftlig.

Ellers så er det rett at barnevernet ikke blander seg inn i samværsaker, med mindre det er forhold i det ene eller andre hjemmet som tilsier at barnet ikke blir behandlet slik det skal og bør bli. Om en er beskymret for at barnet ikke blir behandlet rett hos samværsforelder så er det viktig å sende en beskymringsmelding.

←

Enig med Liv! Jeg blir litt provosert og forbauset over hvor mange som ser forhold som helt klart bekymrer dem, UTEN at det meldes bekymring til barnevernet! Barnevernet kan ikke gjøre noe på egenhånd - de må få en melding. Og jeg er uenig med de som mener at barnevernet ikke er rett instans å henvende seg til i dette tilfellet: Hvis det skulle komme til en rettsak el.l. vil jeg tro at du står langt sterkere om barnevernet er koblet inn og du har sendt bekymringsmelding. (som er alles plikt å gjøre dersom vi har velbegrunnede misstanker om at barn lider overlast).