Gå til innhold

Noen som har gått fra ingenting og til et liv som er verdt å leve? Hvordan? Begynner å gi opp håpet


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Noen her som har gått fra ingenting og til et liv som er verdt å leve? Hvordan gjorde du det? Jeg begynner å gi opp håpet, ser ikke noe mening i noe. 

Anonymkode: a4494...f80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva mener du med ingenting? Har du ikke utdanning og jobb? Familie? Ikke venner? Din alder? 

Anonymkode: e74a6...74d

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg prøver. Har søkt jobber i årevis, vært i flere tiltak og praksisplasser, men ingen vil gi meg en sjanse. Har utdanning og litt erfaring, men store sykdomsrelaterte CV-hull, og er tydeligvis helt frastøtende for arbeidsgivere. Har haltet meg gjennom hele prosessen med elendig inntekt, av og til gått i minus fra måned til måned, og den psykiske helsa har blitt verre og verre for hver måned med titalls avslag på søknader og en diett bestående av müsli og nudler. Familien har jeg lite kontakt med, venner har forsvunnet inn i familiekonstellasjoner og karriere, og jeg er ikke akkurat så interessant på datingmarkedet i min situasjon. Har vært nær ved å bare gjøre det slutt flere ganger.

Nå har jeg fått innvilget uføretrygd, noe jeg føler er helt feil mtp. faktisk arbeidsevne, men samtidig har jeg et lite håp om at stabiliteten det medfører kanskje han få helsa på beina, la meg eventuelt ta opp et par fag og kanskje til og med ta meg råd til å sosialisere litt. Akkurat nå er jeg så utbrent av jobbsøk at jeg ikke orker mer, men håper kanskje jeg kan klare å heise meg opp igjen i løpet av høsten.

Spør meg igjen om et år eller to?

Anonymkode: 187bc...4b1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med ingenting? Har du ikke utdanning og jobb? Familie? Ikke venner? Din alder? 

Anonymkode: e74a6...74d

Nei, jeg har ikke noe av det. Har fullført videregående, men måtte avslutte studier da det ble for vanskelig/for mye for meg. Hadde sommerjobb i fjor sommer, men akkurat nå er jeg for dårlig til å jobbe. Har familie, men har dessverre ikke så godt forhold til dem så... Har ingen venner som jeg har kontakt med nå da vi mistet kontakt etter videregående. Er 27 år. 

Anonymkode: a4494...f80

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja. Jeg har slitt med angst og depresjon siden jeg var veldig ung (8-9år). Jeg forsøkte hardt både på skole og i arbeidslivet, men ble sykmeldt igjen og igjen på grunn av depresjon. Jeg fikk depresjonsanfall flere ganger i året, noen mer seriøse enn andre, og følte hele tiden at alt var meningsløst. Jeg var nær ved å ende ting mange ganger, og tenkte på det konstant.

Så fikk jeg diagnosen aspergers, og forsto at depresjonen kom fra ren utmattelse. Jeg hadde forsøkt å være en del av arbeidslivet fra jeg var 18 til jeg var 30, men de fleste jobbene klarte jeg bare å holde på i 2mnd før jeg gikk på veggen. Å være rundt mennesker slet meg ut, rett og slett. Jeg prøvde tiltak med nav, men det funket ikke, og det er bestemt at jeg skal søke uføretrygd. Nå har jeg gått og ventet på det en stund, og har sluppet å tenke på jobbsøking og stresse. For første gang har jeg gått mange måneder uten verken angst eller depresjon, og jeg kan ærlig talt si at jeg aldri har hatt det så bra som nå. Jeg føler meg fornøyd med livet og med hverdagen. Jeg føler at jeg nå har en fremtid. 

Du har fått innvilget uføretrygd. Jeg synes du skal ta tak i muligheten du har fått til å jobbe med deg selv, ta opp fag om du vil, og generelt finne ut av hvem du er og hva du vil ha ut av livet. Gjør de tingene du alltid har hatt lyst til å gjøre. Dyrk hobbier eller prøv ut nye hobbier. Kanskje du vil ut i arbeid igjen, men jeg synes du skal ta deg ett år nå hvor du tar vare på deg selv og ikke presser deg selv til verken det ene eller andre. Nyt livet og friheten uføretrygd har gitt deg. Et tips: gå minst én tur hver dag. Det kan være litt vanskelig å fylle dagene når du ikke jobber eller går rundt og tenker på jobbsøking. Det vil ta noen uker å venne seg til at man ikke lenger trenger å gå rundt og bekymre seg og stresse og prøve og prøve å ordne med jobb. Fyll dagene med ting du liker å gjøre.

Lykke til, og håper alt ordner seg! 

Anonymkode: 96521...205

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...