Samboer med nydiagnostisert borderline

[AnonymBruker]

Jeg er friskmeldt, tidligere borderline.  Må innrømme jeg mistet venner og kjærester på mitt dårligste. Nå, når jeg blir forbanna og en sjelden gang "splitter" fortsetter jeg livet som før, uten å handle på det. Også, når jeg er roet ned, snakker ut om det som er kjipt. Pga barn kan man ikke drive med silent treatment mer enn et-par timer. Kan aldri aldri aldri la det gå utover barn. Har et trygt og velfungerende barn, og stort sett godt fungerende forhold. Måtte bruke mange år på å bli bedre, da. Jeg visste jeg hadde seriøse problemer i nære forhold og tok skikkelig tak.

Anonymkode: 9ad81...7a6

[AnonymBruker]

Vil noen fortelle hva slags sykdom dette er? Aldri hørt om det før og vil gjerne lære:) skal selvsagt Google også!

Anonymkode: 4f4ac...e00

[AnonymBruker]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vil noen fortelle hva slags sykdom dette er? Aldri hørt om det før og vil gjerne lære:) skal selvsagt Google også!

Anonymkode: 4f4ac...e00

Det er en personlighetsforstyrrelse som typisk rammer mennesker utsatt for overgrep. De som fyller disgnosekravene sliter ofte med å finne en kjerne i seg selv og få til relasjoner. Lar seg i stor grad rive med av følelser og se på mennesker som enten gode eller onde, med påfølgende sinneutbrudd rettet mot de «onde». 

Anonymkode: 5a8cd...b34

[AnonymBruker]

Jeg har vært alvorlig rammet av borderline, men blitt frisk. Jeg hadde ikke de samme utfordringene med relasjoner og mellommenneskelige ferdigheter som mannen din har (og andre som blir nevnt her), og jeg vil også påpeke at jeg kjenner mange som har eller har hatt denne diagnosen, og det er slettes ikke sånn at alle med borderline oppfører seg slik.

Med det sagt, jeg lot bevisst være å gå inn i forhold da jeg var syk fordi jeg ikke ville dra noen inn i min ustabilitet, selv om den ustabiliteten kun gikk utover meg direkte. Men hadde jeg hatt en kjæreste eller samboer på den tiden hadde det jo også gått utover ham fordi det må være vanskelig å ha en suicidal og ustabil kjæreste som kutter seg selv. Det ønsket jeg ikke å utsette noen for, så jeg ventet med kjæresterier til jeg ble frisk. (Jeg ønsket forsåvidt heller ikke at noen skulle blande seg inn i min måte å håndtere følelsene mine på, så det passet veldig dårlig med kjæreste som skulle bry seg om sår og arr.)

Den oppførselen mannen din har her kan ikke unnskyldes med at "han har borderline og derfor må han få holde på sånn". Jeg var kjempesyk og kunne ikke ta vare på meg selv (daglig oppfølging) så jeg var blant de som var hardest rammet i min omgangskrets, men jeg behandlet likevel mennesker rundt meg med respekt. Jeg hadde ikke kontroll over meg selv, men jeg kunne velge å ikke ha kjæreste eller samboer siden jeg visste det ikke ville gå mtp sykdommen. Klart de fine dagene med en kjæreste ville vært fint, men de dårlige dagene mine ville gått ut over ham. At mannen din ikke ser deg oppi dette viser at han er egoistisk i tillegg. Det er psykisk vold. Kanskje ville han ikke utsatt deg for psykisk vold om han var frisk, men det er fortsatt psykisk vold. 

Borderline er ikke en kronisk sykdom man ikke kan bli frisk av. Både jeg og mange andre jeg kjenner har blitt friske (eller mye bedre). Men det krever en enorm egeninnsats, for man må endre så mye i seg selv. Men det er mulig, og mannen din må ta et valg. Enten gå i behandling, stå i den tøffe prosessen, og beholde familien sin, eller la være å ta imot hjelp, miste familien og leve i sin egen elendighet. Han kan bli frisk hvis han vil.

Anonymkode: c0024...90b

[AnonymBruker]

Spiller ingen rolle om han har en diagnose. Sånn kan du ikke leve. Ikke alle med diagnosen er sånn, de er selvfølgelig klar over at dette ikke er greit. Søstera mi er det, med terapi, medisiner og selvinnsikt går det bra. Men det er mye jobb og han må ville det. Jeg ville gått. 

Anonymkode: ae46e...595