Jump to content
AnonymBruker

Valp 10 uker - noen som har noen trøstende ord?

Recommended Posts

AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

5-6 mnd?!😩 bare å smøre seg med tålmodighet her da og glede seg enda mer en vanlig til jul🥰😂

 

Håper på det❣️
 

tusen takk for innlegget ditt❣️ Bare det å få forståelse hjelper utrolig mye når det står på som værst.
Får vel bare satse på at det glemmes totalt når det er over, folk får vel flere valper av en grunn🤪 Selvom jeg tenker at neste runde blir det omplasseringshund! Haha 

 

Takk! Lenge siden jeg har tatt sprøyte faktisk. Er flink til å rense da🤞🏻 

 

For å si det sånn: hadde jeg visst hva jeg gikk til, hadde jeg nok ikke hatt valp nå😅 så egentlig greit at jeg ikke visste kanskje. Det er jo så mye kos også! Men blir fint med en eldre hund som tåler lengre turer og slapper mer av kjenner jeg 

Anonymkode: 4658f...ef5

Ingen tvil om at det er verdt det. Har alltid hatt 1-2 hunder, og husker ikke en gang at det var så mye stress sist. 

Anonymkode: 74e21...7af

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker
9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ingen tvil om at det er verdt det. Har alltid hatt 1-2 hunder, og husker ikke en gang at det var så mye stress sist. 

Anonymkode: 74e21...7af

Det blir jeg så glad for å høre😍

Anonymkode: 4658f...ef5

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nesten sluttet å bite her, er vel nå 17 uker. Jeg er ikke -så- følelsesmessig involvert som mange nok er,  og ser på hunden som en hund - en valp - og sammenligner ikke den med et menneske. Derfor er jeg ganske "kald" når noe ikke er greit. Bikkja får selvsagt ikke vondt ved irettesetting, men jeg er rimelig klar på hva som er greit eller ikke greit. Går fint i bånd når jeg går med hun (hun skal gå på den siden jeg holder båndet i), hun får ikke være nære når jeg spiser, og biting er ikke greit. Hun merker det ikke er noe "kjære mor" og at jeg ikke er tilbøyelig når det er noe tull. Ikke noe "babysnakk", dulling og dalling. Hun vet hvor skapet skal stå, og det viser jeg med holdning, kroppsspråk, stemme. Men når hun gjør som hun skal, får hun masse masse ros. Hun var i starten veldig på å bite hender og alt (beit til blods), nå går hun automatisk å biter leker hvis hun blir for oppspilt i lek med oss. Så det er håp, og de ukene går fortere enn du aner! Mitt tips er å ta lederrollen tidlig (er det nei, så er det nei.), ikke gi oppmerksomhet på dens premisser til enhver tid. Ha konsekvente kjøreregler - skyv den vekk når det blir for mye, evt sett den på time-out. si "nei" eller "au" når den biter for hardt, gir den ikke seg, så sett den i time out vekk fra dere. Igjen: ikke gi den positiv oppmerksomhet da. Ikke slipp ut før den har roet seg ned og sluttet å grine.  Den blir som du former den, men noen valper tar det litt lengre tid!  🙂

Anonymkode: 39e8e...1aa

Share this post


Link to post
Share on other sites
indigobanan

Vi fikk vår første valp for syv år siden, og hun var også like vill som du beskriver. De første par månedene var ganske intense, men jeg elsket henne så hardt at jeg aksepterte at hun var sånn, selv om jeg kanskje drømte om en søt valp som bare ville kose, noe hun aldri ville. Men så, da hun nærmet seg seks måneders-alderen, var det som om hun snudde helt over natten og ble verdens roligste, slappeste hund (med unntak av når vi får besøk og hun får hilse på). Helt siden da har hun fint kunne ligge på sofaen hele dagen, maser aldri om tur og har aldri hatt noe problem med å være alene hjemme. Bjeffer heller aldri. Så det finnes håp! Og det går aller mest sannsynlig over ganske snart

Share this post


Link to post
Share on other sites
pusla
17 timer siden, AnonymBruker skrev:

5-6 mnd?!😩 bare å smøre seg med tålmodighet her da og glede seg enda mer en vanlig til jul🥰😂

Anonymkode: 4658f...ef5

Hmmm, nå ble jeg usikker på om jeg kanskje tok i litt. Det kan ha vært kortere altså, selvom det bare er et år siden hun kom til oss har jeg allerede glemt alt det slitsomme med valp 😅. Det blir fort bedre, så det er liksom trøsten. 

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Som de andre sier: det er en periode. Veit ikke om du har unger, men da vi hadde valp var mine barn 6, 10 og 14 (jeg hadde ikke hatt hund før så hadde derfor heller ikke hatt valp tidligere) sammenlignet jeg det å ha hund/valp med det å ha unger. Det er å ha valp er akkurat som med unger. Det meste går i perioder og du må være konsekvent og vise hva som gjelder. Når det var slitsomt med valp så prøvde jeg å fokusere på at det kunne være slitsomt da ungene var mindre også men at det gikk over. 

Anonymkode: c7e1c...f6d

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker

Du har fått så mange gode råd. Vit at det vil roe seg, selv om det kanskje kjennes slitsomt ut nå. Du må også være forberedt på at unge hunder går igjennom flere stadier, styrt av hormoner, som gjør at i noen perioder blir de plutselig litt vanskelige igjen. Det går litt i bølger. Men om du er konsekvent og tålmodig, så vil dette gå bra. Legg inn mye arbeid nå når valpen er ung. Lær den gjerne så mange triks som mulig (triks i seg selv er ikke praktisk i det daglige liv, men valpen får brukt hodet, og kommunikasjonen mellom dere bedres + den lærer fokus). Fokuser også på å lære valpen impulskontroll, og jobb mye med kontakttrening (at valpen gir deg oppmerksomhet når du ber om det). Et råd som har fungert veldig bra i mitt tilfelle; hver gang valpen oppsøker deg, gi den masse ros og kos. Snakk med den. ALDRI bruk navnet til valpen I en negativ setting (så den ikke assosierer navnet til noe den ikke liker). Om valpen f.eks ikke liker å bade, IKKE rop den til deg, for så å løfte den opp i badet/dusjen. Hver gang du roper på valpen må det skje noe godt og positivt. Hver gang valpen kommer villig til deg, så må deg skje noe godt og positivt. Hver gang du sier navnet til valpen og den fokuserer på deg, så må det skje noe godt og positivt. For hunder så er positive ting: oppmerksomhet (øyekontakt, bli snakket til), ros, kroppskontakt, og godbiter. DETTE er hva hunder vil gjøre alt for å få, så om du gir det til hunden hver gang den gjør noe bra, så vil den fortsette med det. Dette inkluderer om hunden ser deg i øynene aka søker kontakt med deg. Søker valpen kontakt med deg på eget initiativ, gi den ros. Selv om dere bare sitter i sofaen og den ser på deg. Jeg kan ikke få frem hvor viktig dette er. Etterhvert som valpen lærer nye ting og su ser at valpen er blitt veldig komfortabel med sitt, ligg osv, ta treningen med ut i hagen, eller når dere er på tur. Sliter valpen med å høre på deg (verden utenfor huset er jo så spennende!), ta et steg tilbake (rett utenfor huset f.eks),og prøv igjen. Eller ta med noe skikkelig digge godbiter (pølsebiter eller noe). Husk, ikke bruk sinne mot valpen. Over tid kan sinne gjøre en selvsikker valp til en usikker valp, og da kommer atferdsproblemene i voksen alder. Du skal løfte opp din valp ved å gi masse ros når den gjør noe rett, og guide den til rette valg når den gjør noe feil. Selvfølgelig kan frustrasjon ta overhånd og man blir litt brå i følelsene nå og da, men det vil ikke skade selvtilliten til valpen om det ikke er noe som skjer flere ganger daglig. Når du kjenner at du er sliten og ikke klarer å holde på tålmodigheten og roen, ta gjerne en time-out for deg selv.

Jeg har også grått i frustrasjon når jeg følte det ble mye, så du er ikke alene 😂 jeg tok ofte time-out for meg selv for å puste og roe ned meg selv når jeg kjente det ble mye 😅

 

Anonymkode: 3f1e2...af7

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Samme opplevelse her. Trodde aldri det skulle ta slutt 🙈 har ikke lest hele tråden btw. 

Men uansett, etter et år er han en super hund! Endelig får vi avkastning for all trening. Familien min som var veldig negativ til at jeg fikk meg hund sier han har blitt en super og flott/rolig hund. 

 

Han fikk masse raptus som liten, men etter valpekurs og mye trening har han blitt en god hund. Tok mye tid og krefter da, men det er nok vanlig. 

Anonymkode: 6be4e...463

Share this post


Link to post
Share on other sites
Melonas

Jeg fikk min hund for et år siden. Den er 14 mnd nå. Det har vært en super tid. Masse jobbing, men enormt mye kos. Har gått på valpekurs og har fortsatt med hverdagslydighet på hundesenteret hele tiden. Ca en gang i uken trener vi sammen med andre hunder. Det er mye jobb med valp, men du får så mye igjen for å jobbe med valpen. Jeg kommer ikke til å slutte med treningen. Hverken den organiserte på hundesenteret og i hverdagen. Hunden har godt av å jobbe og bli belønnet. 

Tiden med gnaging og valpebiting er over (jeg trodde aldri den skulle gå over og husker ikke hvor lenge det varte), men nå er vi inne i den spennende puberteten. Forholdet til andre hannhunder blir testet og han er "myk som smør" når det kommer til tisper. Morsomt. 😂 

Alt går i perioder/faser, og det er utrolig morsomt å følge utviklingen til hunden. Jeg ser det er mange som skriver om "raptuser", og min har også det. 😂 Da er det bare å holde fast på løse gjenstander og la det gå over etter et minutt eller så. Jeg har ikke planer om å avlære ham det, så lenge det ikke er noe "farlig"som skjer. Når han blir eldre, blir det mindre av det. 

Det å ha hund er et livslangt prosjekt. Unger blir større og mer selvstendig, mens en hund vil være avhengig av deg resten av livet. Jeg har blant annet ikke sovet lenge siden jeg fikk hunden for et år siden. Han er min vekkerklokke, og det er ikke forskjell på hverdager og helg. I dag sov vi "lenge" og var ikke oppe før 07:30.

Jeg leste også masse før jeg fikk valpen, men det er noe helt annet i virkeligheten. Hvis valpen din er bare 10 uker, har du mye å glede deg til i fortsettelsen. Anbefaler å gå på kurs. Der skal du lære hvordan du skal lære hunden din å bli den beste utgaven av seg selv, og få et godt samspill dere imellom. Lykke til. Hund er gøy!

 

Share this post


Link to post
Share on other sites
Jytte

Du skal få et lite psykologisk svar. Vi har hatt flere hunder. En miniatyr som hadde tenner som skarpe synåler som valp. Brukte lekesloss litt, men bet han hardt sa jeg au og snudde meg bort. Han ble heldigvis eldre, men vi fortsatte å lekesloss av og til. På sofaen. Jeg lot som jeg ble skremt, men angrep han tilbake med å erte litt. Han hat-elsket og brummet og angrep meg og jeg lot som jeg var redd. Han hadde litt humor, f.eks. Lille-Petter edderkopp fikk han også til å våkneog å gå til angrep når jeg lot fingrene vandre. Alt var bare på lek, jeg merket når han var lei. Inviterte også til lek på hundespråk. Han var veldig klok, og jeg brukte så klart dempede signaler også. Han angrep ikke med å bite, men ved å få meg til å legge meg bakover og si at jeg gir meg. Han var en leken hund. Han viste det med å brumme og vente på at jeg begynte igjen. 

Jeg lærte han også å bli, søke spor, høyre, venstre og å være stille (ikke bjeffe), og å gi hals. Han var med på det meste i sitt lange liv, kanoturer, snøstorm, fisketurer, ferger, fly, gikk seg vill en gang også, men fant frem langt ute på et øde sted. Han var også vant til småbarn selv om vi ikke hadde noen da. Mine var tenåringer. 

Hva du skal gjøre, vet ikke, være litt med på leken og snu deg bort og si au når bitingen blir for hard? Og vente med å leke sånn som jeg gjorde, som valp trengte han mye ro, det er jo mye å forholde seg til for en liten en. Man lekesloss jo ikke med en baby, men når de blir eldre er det mer ok. Kommer an på hunden også. Vil ikke si at jeg har lekesloss med alle. Han var litt spesiell til å være hund for å si det mildt. 

Første gang jeg så han, så jeg det lekne ertende blikket hans. Lærte han å se på meg og trengte ikke si noe, han så på armbevegelsene mine ute på tur. På samme måte som jeg lærte han å ikke bjeffe, jeg gjorde bare et tegn når vi skulle late som ingen var hjemme. Alle elsket han. Naboene også. Til slutt ble han den eldste i gata. 

Edited by Jytte

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Tusen takk igjen for så mange fine svar! Det er godt å høre at det ikke bare er min valp som er spinnvill😅 bare det å få høre at det er normalt og går over gjør at jeg føler meg mye bedre med en gang. 


i tillegg vil jeg nevne at jeg har prøvd diverse metoder som dere har foreslått, og det har funket knallbra! Vi har trent masse på impulskontroll, det å falle til ro, søking og kontrollert lek ute.
Han virker som om han elsker å bruke hode, og har blitt så mye flinkere til å hente seg et tyggeben når han blir gira istedenfor å knaske på oss. Han har også blitt kjempeflink til å roe seg ned inne❣️ Et par dager om dagen går det fortsatt i hundre såklart, men ting har blitt utrolig mye bedre - bare på et par dager!! Tusen takk til dere flotte, erfarne hundefolk som har hjulpet meg masse i en litt vanskelig tid🐾❤️

Anonymkode: 4658f...ef5

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...