Jump to content
AnonymBruker

Jeg har innsett at jeg er toxic

Recommended Posts

AnonymBruker

Jeg har innsett at jeg er toxic, og jeg skammer meg skikkelig for det.

Jeg er det ikke med vilje, og mener ingenting med det, men det er liksom bare sånn jeg er. Det er en del av meg som jeg alltid har hatet, men aldri innsett at det er toxic.

Så, grunnen til at jeg er toxic; Jeg er så sensitiv og følsom. Følelser tar totalt kontroll over hele meg, uansett hvor fornuftig jeg prøver å tenke. Jeg blir så fort fornærmet, og tar så mye personlig. Jeg har alltid hatt problemer med at jeg blir fort irritabel, og uansett hvor hardt jeg prøver å fortrenge den delen av meg, så klarer jeg det ikke i lengden.

Det tærer på mitt forhold til både familie, kjæreste og også venner.

Kjæresten min har fortalt meg at han ikke tør å si fra til meg, pga. måten jeg reagerer så sterkt på. Han sier jeg da skaper egne tolkninger av ting, lager situasjoner i hodet mitt, og da legger ord i munnen på han, slik at det eskalerer unødvendig. 
 

Det var så vondt å høre han si det, for jeg blir så fort lei meg, og begynner å overtenke. Jeg prøver virkelig å ta meg sammen, og får så dårlig samvittighet. Jeg vil forbedre meg, for det her går ikke.

 

Noen som har gode råd å komme med?

Anonymkode: 7a8be...a41

Share this post


Link to post
Share on other sites

Fortsetter under...

AnonymBruker

Du høres veldig ut som meg, og jeg sliter med borderline personlighetsforstyrrelse. Jeg lar fort følelsene der og da ta fullstendig overhånd slik at alt rundt meg rakner. Jeg lar det dessverre også komme i konflikt med menneskene rundt meg.

Mitt beste råd er faktisk å oppsøke en psykolog og få sjekket om det kan være borderline eller noe annet som ligger i bunn for at du reagerer som du gjør. 

Anonymkode: 5c792...382

Share this post


Link to post
Share on other sites
andysowhat
Posted (edited)

«A villain who despair over his own villainy is no hero. A hero is something positive»

Edited by andysowhat

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Så flott at du ser at her er noe som må tas tak i. Kan psykolog være noe? Kontakte fastlegen og evt få en henvisning til noe som kan hjelpe?

Hadde du dette problemet før dere ble sammen?

Anonymkode: 3e072...9ae

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Du høres veldig ut som meg, og jeg sliter med borderline personlighetsforstyrrelse. Jeg lar fort følelsene der og da ta fullstendig overhånd slik at alt rundt meg rakner. Jeg lar det dessverre også komme i konflikt med menneskene rundt meg.

Mitt beste råd er faktisk å oppsøke en psykolog og få sjekket om det kan være borderline eller noe annet som ligger i bunn for at du reagerer som du gjør. 

Anonymkode: 5c792...382

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott at du ser at her er noe som må tas tak i. Kan psykolog være noe? Kontakte fastlegen og evt få en henvisning til noe som kan hjelpe?

Hadde du dette problemet før dere ble sammen?

Anonymkode: 3e072...9ae

Har alltid vært irritabel og veldig følsom ovenfor alt, men jeg føler det har forverret seg litt i forholdet. Det har vært ganske turbulente tider for oss. 
 

Dere har nok rett i at jeg burde gå til lege eller psykolog. Syns bare det er så vanskelig å snakke om, og også veldig flaut. Er redd for å få en  diagnose også, føler man blir så stempla av det... Samtidig som det hadde vært godt å få selvfølgelig.

16 minutter siden, andysowhat skrev:

«A villain who despair over his own villainy is no hero. A hero is something positive»

Hæææ?

Anonymkode: 7a8be...a41

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Hm. Du må slutte å ta deg selv så veldig seriøst. Ha litt selvhumor. Som nå, du ser at du har et problem. Når du kjenner temperamentet blåser opp - prøv å tenk over hva som faktisk blir sagt. Er det konstruktiv kritikk?

Anonymkode: 8223c...169

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hm. Du må slutte å ta deg selv så veldig seriøst. Ha litt selvhumor. Som nå, du ser at du har et problem. Når du kjenner temperamentet blåser opp - prøv å tenk over hva som faktisk blir sagt. Er det konstruktiv kritikk?

Anonymkode: 8223c...169

Jeg har faktisk mye selvironi, og tar meg absolutt ikke høytidelig. Kanskje vanskelig å tro hahah, men jeg er absolutt ikke så seriøs! Men ja, å tenke før jeg reagerer er jo bra.

Det som er greia er at jeg ikke egentlig blåser meg opp; Jeg blir kjempe lei meg, holder det inne og overtenker. Til slutt så eksploderer det i ulike former. Svært sjeldent ordentlig sinne, men ofte at jeg blir irritabel og likegyldig. Gjerne stille og trekker meg tilbake.

Anonymkode: 7a8be...a41

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Du høres ut som min søster. Men du har iallfall selvinnsikt. Det er jo veldig bra. 
 

Har desverre ingen gode råd. Men håper du finner en balanse. 

Anonymkode: 6a57c...2ac

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har innsett at jeg er toxic, og jeg skammer meg skikkelig for det.

Jeg er det ikke med vilje, og mener ingenting med det, men det er liksom bare sånn jeg er. Det er en del av meg som jeg alltid har hatet, men aldri innsett at det er toxic.

Så, grunnen til at jeg er toxic; Jeg er så sensitiv og følsom. Følelser tar totalt kontroll over hele meg, uansett hvor fornuftig jeg prøver å tenke. Jeg blir så fort fornærmet, og tar så mye personlig. Jeg har alltid hatt problemer med at jeg blir fort irritabel, og uansett hvor hardt jeg prøver å fortrenge den delen av meg, så klarer jeg det ikke i lengden.

Det tærer på mitt forhold til både familie, kjæreste og også venner.

Kjæresten min har fortalt meg at han ikke tør å si fra til meg, pga. måten jeg reagerer så sterkt på. Han sier jeg da skaper egne tolkninger av ting, lager situasjoner i hodet mitt, og da legger ord i munnen på han, slik at det eskalerer unødvendig. 
 

Det var så vondt å høre han si det, for jeg blir så fort lei meg, og begynner å overtenke. Jeg prøver virkelig å ta meg sammen, og får så dårlig samvittighet. Jeg vil forbedre meg, for det her går ikke.

 

Noen som har gode råd å komme med?

Anonymkode: 7a8be...a41

Så lenge du prøver å fortrenger noe, så forsterker det seg bare. 

Ren psykologi og sunn fornuft. 

Det er bra du prøver å se hva som skjer. Noe annet enn å observere er ikke nødvendig for å endre dette. Det siste du bør gjøre er å fortrenge noe.

Anonymkode: 18709...cbd

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den tredje
16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hæææ?

Anonymkode: 7a8be...a41

Det han sier er et uttak fra en psykologi bok som omhandler det å være et godt menneske. Fordi mange tror at det å liksom bli oppmerksom og det å se hvorfor gjør og det å jobbe hardt med det å forstå hvorfor en er en toxic person, gjør en til en bedre person. Det gjør det ikke.


"A villain who despair over his own villainy is no hero. A hero is something positive"
Liksom en dårlig person som skammer, føler seg dårlig liksom føler på "despair", som gjør at de fort prøver å finne ut hvorfor de er som de er. Liksom det faktum at de føler på skam gjør de ikke til en bedre person, det at de føler seg dårlig gjør de ikke til en bedre person, det faktum at de kan forklare hvorfor de er en dårlig person gjør de heller ikke til en god person.

Men mange faller i fellen av at de tror at de har blitt god, vist de vet hvorfor de er dårlig. derfor står det: "despair over his own villainy is no hero." Altså bare fordi en føler seg dårlig, fordi en er en dårlig person gjør deg ikke til en god person. Så han advarer mot å falle i den tanke fellen. Det er en advarsel, ikke tro at du er god bare fordi du er selvbevist på det. Lidelsen du føler på at du er denne toxic personen kan ikke gjøre deg til et godt menneske.

 

Derfor sier quotet videre "A hero is something positive". Mennesker som er noe godt noe en helt ofte er, (på en dramatisk måte.) Men kunne en lest boken, så er egentlig "A hero is something positive." Liksom den overfladiske siden av akkurat det "sayinget" er at du må ha som mål å gjøre noe positivt for å bli noe annet enn en dårlig person. Det hjelper på en måte ikke at en prøver å unngå å være negativ. Fordi da skjer det ikke nødvendigvis noe positivt, en har bare unngått å være dårlig.

Ser en dette i et langtidssperspektiv. Vist en ignorerer og prøver å ikke være negativ. Så blir en veldig flink til akkuratt det. Å ikke være negativ. Men selv om en ikke er negativ så betyr det ikke at du er noe positivt. Det kan være at du har bare blitt negativ på en måte som andre mennesker klarer å håndtere, eller vist du er heldig så har du klart å bli nøytral.

Derofor sayinget "A hero is something positive." Liksom istedenfor å prøve å unngå å være negativ, så burde en prøve å være positiv. I det tilfellet lærer en hvertfall å gjøre noe bra. Det er ikke tilfeldig om en blir bare annerledes negativ eller bare nøytral. En blir faktisk til noe positivt, ved å foksusere på å bli noe positivt.

 

Her er et eksempl/bevis på at du ikke har blitt positiv:

"Jeg er så sensitiv og følsom. Følelser tar totalt kontroll over hele meg, uansett hvor fornuftig jeg prøver å tenke. Jeg blir så fort fornærmet, og tar så mye personlig. Jeg har alltid hatt problemer med at jeg blir fort irritabel, og uansett hvor hardt jeg prøver å fortrenge den delen av meg, så klarer jeg det ikke i lengden."

Alle tingene du skriver her som er grunnen for at du er toxic. Det er også ting som jeg tenker jeg også er. Men jeg er fortsatt ikke toxic. Jeg er også sensitiv og følsom, jeg mister kontroll over megselv, jeg tar ting personlig og blir fornærmet, jeg blir også lett irritabel osv... Dog jeg fortrenger det ikke, jeg prøver bare å gjøre det til noe positivt.

En ting jeg gjør feks når jeg tar ting personlig er å gjøre ting til en positiv vits, eller takker den andre personen for å gi meg god kritikk. Det spørs helt på omstendighetene. Når jeg gjør feks det, blir mennesker ofte litt overrasket over at jeg gjorde noe positivt ut av noe veldig negativt, og de ender ofte med å like meg mer, og stoler mer på meg nestegang, som igjen gjør at de ikke tenker så mange vonde tanker om meg tror jeg. Da er det lettere å være rundt hverandre.

 

Så... Ikke ignorer det negative, prøv å gjør noe positivt ut av en situasjon. og ikke fall i klemmen og tro at du har blitt en god person bare fordi du tror du forstår hvorfor du er som du er.

Share this post


Link to post
Share on other sites
willbazz
Posted (edited)
På 24.6.2020 den 15.00, AnonymBruker skrev:

 

Jeg har innsett at jeg er toxic, og jeg skammer meg skikkelig for det.

Jeg er det ikke med vilje, og mener ingenting med det, men det er liksom bare sånn jeg er. Det er en del av meg som jeg alltid har hatet, men aldri innsett at det er toxic.

 

Så bra at du har innsett dette. MEN, hvorfor bruke energi på å skamme deg og hate en del av deg selv? Dette gjør deg ikke til et bedre menneske. Det får deg bare til å føle deg dritt.. Tenk deg om, er det ikke latterlig å gå rundt å hate på seg selv? Det er DU som skal leve med deg selv resten av livet. Vil du ikke heller ha et bra forhold til deg selv? 

Det at du ikke gjør det med vilje, betyr egentlig at du ikke er bevisst nok i øyeblikket, eller ikke har kontroll over reaksjonene dine. Prøv å gå dypt inn i deg selv. Hvorfor reagerer du feks med sinne? Kanskje fordi du i barndommen din gjorde nettopp dette, og det funket. Du fikk til slutt isen du maste om. Men NÅ funker ikke denne reaksjonen/følelsen på samme måte lenger. Du er voksen nå. Anerkjenn (IKKE FORTRENG) følelsen som dukker opp i den og den situasjonen, si ‘takk for at du prøver å beskytte/hjelpe meg, men jeg trenger deg ikke lenger’, og gå videre.
 

En god øvelse er å lære deg å innrømme egne feil/ta imot konstruktiv kritikk. Ja det føles helt jævlig ut til å begynne med, du føler deg svak som må hoppe ned av den høye hesten din og gi etter. (For å vokse må du sette deg i ukomfortable situasjoner) Det er fordi egoet ditt kjemper i mot. Egoet ditt vil at du skal fortsette å identifisere deg med tankene dine osv. Egoet ditt vil overleve så lenge som mulig. Ikke la det overta alle aspekter av livet ditt! For HUSK - Du er ikke hva du tenker på, du er ikke hva du føler, du er ikke utseendet ditt, du er ikke hva du liker og misliker, du er ikke alle tingene du eier, du er ikke jobben din, du er ikke noe av dette. Klarer du å innse det, vil du nok til slutt klare å ikke ta ting så sykt personlig lenger. 

Du må også lære å akseptere ALLE sider ved deg selv, ikke kun de ‘gode’ sidene. Kun da er det mulig å bli en forbedret utgave av seg selv. Bli venn med egoet ditt. Observer hvordan du snakker til deg selv. Observer følelsene og tankene dine. 

Jeg kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Alle mennesker er toxic i blant. Ingen mennesker har kun gode/lyse sider. Har et boktips om du ønsker å lære mer om psykologi: The Power Of Now av Eckhart Tolle. En av de beste bøkene jeg har lest når det kommer til ‘selvhjelpsbøker’. I boken beskriver han at blant annet HVORFOR noen mennesker tar ting veldig personlig. Og selvfølgelig hva som skal til for å slutte med det. 

Hvis du har Instagram anbefaler jeg deg å følge @MastinKipp, @SariniaBryant, @LaylaMartin og @LauraHerde. 

Til slutt noe du kan prøve å huske på hver morgen når du våkner: Prøv å lag deg en fantastisk fin dag. Hvis du ikke klarer det, skal du i hvert fall ikke ødlegge noen andres 

Edited by willbazz

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 24.6.2020 den 16.20, andysowhat skrev:

«A villain who despair over his own villainy is no hero. A hero is something positive»

Man må begynne et sted. 

Anonymkode: 9cbae...bc6

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den tredje
14 timer siden, willbazz skrev:

Så bra at du har innsett dette. MEN, hvorfor bruke energi på å skamme deg og hate en del av deg selv?

Du vet at det ikke går ann å bestemme følelsene sine? følelsene dine bare er der. Ja, du kan bestemme hvordan en tenker og handler rundt følelser. Men ikke bestemme selve følelsen. Følelsene gir vanligvis bare et bilde av hva lifs erfaringen til en person er.

Share this post


Link to post
Share on other sites

Annonse

AnonymBruker
10 minutter siden, Den tredje said:

Du vet at det ikke går ann å bestemme følelsene sine? følelsene dine bare er der. Ja, du kan bestemme hvordan en tenker og handler rundt følelser. Men ikke bestemme selve følelsen. Følelsene gir vanligvis bare et bilde av hva lifs erfaringen til en person er.

Følelser kan faktisk også endre seg, men da må en faktisk også endre måten man tenker og handler rundt de aktuelle følelsene. Å bare gi opp og tenke at følelser er noe man ikke kan jobbe med, de bare er der, er jo ikke riktig. Man kan faktisk velge å ikke bli så jævlig fornærma, man kan velge å ikke trekke seg tilbake, overtenke for så å eksplodere. Man kan rett og slett velge å ikke mate de negative følelsene sine hele tiden og plutselig oppdager man en dag at man kanskje egentlig ikke blir så fornærma, sur og negativ over ting lengre. Og det gjelder jo egentlig alle følelser, man forsterker de både positivt og negativt gjennom egen respons. 

Anonymkode: 0d979...c4e

Share this post


Link to post
Share on other sites
Den tredje
Posted (edited)
15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Følelser kan faktisk også endre seg, men da må en faktisk også endre måten man tenker og handler rundt de aktuelle følelsene. Å bare gi opp og tenke at følelser er noe man ikke kan jobbe med, de bare er der, er jo ikke riktig. Man kan faktisk velge å ikke bli så jævlig fornærma, man kan velge å ikke trekke seg tilbake, overtenke for så å eksplodere. Man kan rett og slett velge å ikke mate de negative følelsene sine hele tiden og plutselig oppdager man en dag at man kanskje egentlig ikke blir så fornærma, sur og negativ over ting lengre. Og det gjelder jo egentlig alle følelser, man forsterker de både positivt og negativt gjennom egen respons. 

Anonymkode: 0d979...c4e

Jeg er enig at følelsene endre seg over tid om en øver på visse mindsets og handlingsmønstre. Men å bestemme seg at nå skal jeg ikke føle på denne følelsen, eller bestemme at jeg er ikke sint når en er sint. Fungerer ikke. Det gjør ting værre. Mindsett og handlingsmønstre er nøkkelen.

Følelser som sagt endres ved erfaringen, som feks jeg har en positiv opplevelse med å si takk for kritikk. Noe som gjør at jeg føler ikke at det er så ille at jeg føler meg angrepet. siden når jeg blir verbalt angrepet, så kan det bli noe positivt med riktig mindsett. Siden det ofte fører til at vi blir mer vennelige etterpå som i eksempelet over. :)

Edited by Den tredje

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Nei, du er ikke giftig. Men du bør gå til en psykolog og få litt hjelp.

Anonymkode: d83a4...dbe

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg er som deg TS, men har hatt en oppvekst preget av vold noe som jeg tror er årsaken til atferden min i dag. Skjedde det noe med deg som liten?

 

Anonymkode: 58828...19f

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker

Jeg er glad du har selvinnsikt, og virkelig ønsker å gjøre noe med dette! Selv har jeg en samboer som høres veldig lik ut som deg. Ofte kjenner jeg at jeg angrer på at jeg møtte han og at vi har unge sammen. Jeg er så lei hele fyren når han driver på. Han har rett og slett en motbydelig oppførsel, og jeg er millimeter fra å stikke. 

Anonymkode: 84a20...c0d

Share this post


Link to post
Share on other sites
AnonymBruker
På 24.6.2020 den 16.50, AnonymBruker skrev:

Jeg har faktisk mye selvironi, og tar meg absolutt ikke høytidelig. Kanskje vanskelig å tro hahah, men jeg er absolutt ikke så seriøs! Men ja, å tenke før jeg reagerer er jo bra.

Det som er greia er at jeg ikke egentlig blåser meg opp; Jeg blir kjempe lei meg, holder det inne og overtenker. Til slutt så eksploderer det i ulike former. Svært sjeldent ordentlig sinne, men ofte at jeg blir irritabel og likegyldig. Gjerne stille og trekker meg tilbake.

Anonymkode: 7a8be...a41

Du er som meg 😱- og jeg har kanskje en mild grad av Borderline (selvdiagnostisert). 

Anonymkode: f7226...e71

Share this post


Link to post
Share on other sites
willbazz
Posted (edited)
På 26.6.2020 den 9.15, Den tredje skrev:

Du vet at det ikke går ann å bestemme følelsene sine? følelsene dine bare er der. Ja, du kan bestemme hvordan en tenker og handler rundt følelser. Men ikke bestemme selve følelsen. Følelsene gir vanligvis bare et bilde av hva lifs erfaringen til en person er.

Følelser er resultatet av hva du tenker. Og du velger hva du tenker. Alt handler om hva slags perspektiv man har på ting. Og perspektiv kan man endre på hvis man velger å være åpen for nye ideer, og ikke tro blindt på alt man har blitt fortalt eller «vet» fra før. 
 

 

5B6621EB-08EE-4DD9-B598-932F4629F1A3.jpeg

Edited by willbazz

Share this post


Link to post
Share on other sites

Create an account or sign in to comment

You need to be a member in order to leave a comment

Create an account

Sign up for a new account in our community. It's easy!

Register a new account

Sign in

Already have an account? Sign in here.

Sign In Now

Artikler fra forsiden

×
×
  • Create New...