Hvorfor går noen familier og noen personer gjennom livet så lett??

[AnonymBruker]

Har så enorm bitterhet etter at min mor døde.. 

Vi vokste opp med henne. Far var ikke stabil, han slet psykisk. Søsken til både mamma og pappa var godt gift og har store hus og hytter. De har barn som alltid har fått mye hjelp hjemme. 
Mamma var den beste!! Hun slet med økonomi og med at faren vår slet psykisk. Hun var tryggheten selv. 
Så omsorgsfull og god at det knapt finnes maken..

 

Hvorfor er det ikke en av de familiene eller personene som har levd livet uten en eneste motbakke som kan bli rammet? Hvorfor er det meg og mine søsken?? Som har hatt motbakke på motbakke, men vi har alltid hatt mamma som en trygghet. Men hun måtte bli syk...

Verden er så urettferdig!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 7cb69...9b3

[AnonymBruker]

Alle har bagasje med seg. Ikke alle er like flinke til å snakke om det. 

Livet er ikke enkelt, men vil tro noen finner teknikker som gjør det litt lettere. Men alle har noe de sliter med.

Anonymkode: 8a5bd...a98

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Alle har bagasje med seg. Ikke alle er like flinke til å snakke om det. 

Livet er ikke enkelt, men vil tro noen finner teknikker som gjør det litt lettere. Men alle har noe de sliter med.

Anonymkode: 8a5bd...a98

Joda. Men du har noen som har alt. To hytter, lykkelige foreldre. Bygd nytt hus. Naturlig pen, osv osv. 
 

Vi hadde også «noe» i livet vårt, men i tillegg er det vi som mistet det kjæreste vi har. Ikke de med foreldre som er lykkelig gift. Ikke de som kan fortsette å ha barndomshjemmet sitt, eller de som kan ha en forelder igjen til støtte... 

Anonymkode: 7cb69...9b3

[AnonymBruker]

Livet er dessverre tilfeldig og urettferdig. Men forstår godt din frustrasjon. 

Anonymkode: 01bc8...436

[AnonymBruker]

Du ser ikke hva andre strever med, hva som skjer bak fire vegger og hvordan ting egentlig er. Du ser fasaden utad som folk vil du skal se, og lar deg åpenbart blende av den. 

Anonymkode: 5478e...8e8

[AnonymBruker]

For ett lite reflektert innlegg. 

Om du ser på deg selv er du blant de 10% heldigste i verden, sannsynligvis mer. Bare det å være født i Norge, med muligheter, det å være mett, ha tak over hodet, ikke leve med jevnlige overgrep. Ha mulighet for skolegang. Kunne gifte deg med den du vil. Og veldig mye mer. 

Anonymkode: 1857f...ad0

[AnonymBruker]

Mange som ikke har det lett. Jeg mistet min mor tidlig til kreft. Det var tøft og veldig vondt. Noen år senere døde min bonusdatter, hun døde brått. To år etterpå var min samboer utro med min svigerinne, og ta kastet jeg han ut. Klarer meg bra idag, har ikke allverdens penger men det går ann å leve av. Er heller ikke bitter, fordi det er bortkastet energi. Så er det sikkert mange andre som har mistet sine nære, kjemper med sykdom og andre traumer.

Anonymkode: dcfa3...47e

[AnonymBruker]

Jeg tror ingen går gjennom livet uten å møte motgang. Forskjellen er bare hvordan man velger å håndtere situasjonen. 

Anonymkode: b7f0d...692

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ingen går gjennom livet uten å møte motgang. Forskjellen er bare hvordan man velger å håndtere situasjonen. 

Anonymkode: b7f0d...692

Sagt av en som har møtt lite motgang i livet Noen er mer uheldig enn andre og opplever mye vondt, hele tiden. Andre opplever normal motgang, som kjærlighetssorg, skillsmisse og naturlige dødsfall. Men man skal også være obs på at det kan skjule seg mye bak fasaden. Selv om noen fremstår perfekt er det ikke nødvendigvis slik det er.

Anonymkode: cd674...fc5

[Svartfugl]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har så enorm bitterhet etter at min mor døde.. 

Vi vokste opp med henne. Far var ikke stabil, han slet psykisk. Søsken til både mamma og pappa var godt gift og har store hus og hytter. De har barn som alltid har fått mye hjelp hjemme. 
Mamma var den beste!! Hun slet med økonomi og med at faren vår slet psykisk. Hun var tryggheten selv. 
Så omsorgsfull og god at det knapt finnes maken..

 

Hvorfor er det ikke en av de familiene eller personene som har levd livet uten en eneste motbakke som kan bli rammet? Hvorfor er det meg og mine søsken?? Som har hatt motbakke på motbakke, men vi har alltid hatt mamma som en trygghet. Men hun måtte bli syk...

Verden er så urettferdig!!!!!!!!!!!

Anonymkode: 7cb69...9b3

Det er noen som sier at bitterhet er som å drikke gift og håpe at det tar livet av noen andre. Når det gjelder sykdom, er det eneste rettferdige med det, at det er like urettferdig for alle. For selv om man har hatt et lett liv, vil man ikke oppleve sykdom eller død i familien som spesielt rettferdig. 

Jeg håper du får jobbet deg gjennom dette på en god måte, og at du ikke blir sittende i bitre tanker så altfor lenge, og heller gjør noe med de tingene du kan forandre, for ingen kan gi deg din mamma tilbake, men du kan styre ditt liv. ❤

Og litt på sida av det, så kan jeg si at de færreste surfer gjennom livet, alle har noe, og noen har veldig mye, men det er ikke sikkert du vet noe om det. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sagt av en som har møtt lite motgang i livet Noen er mer uheldig enn andre og opplever mye vondt, hele tiden. Andre opplever normal motgang, som kjærlighetssorg, skillsmisse og naturlige dødsfall. Men man skal også være obs på at det kan skjule seg mye bak fasaden. Selv om noen fremstår perfekt er det ikke nødvendigvis slik det er.

Anonymkode: cd674...fc5

Sagt av en som har hatt flere plutselige dødsfall i nær familie, kronisk sykdom i nær familie, har selv opplevd utroskap, økonomiske problemer og sliter med kronisk sykdom. Og ja, mye kan skjule seg bak fasaden, men alle har problemer og man velger selv hvordan man vil håndtere dem. Man kan velge å holde humøret oppe, jobbe seg gjennom de jævlige periodene, få hjelp til å takle situasjoner, eller man kan grave seg ned i bitterhet. 

Anonymkode: b7f0d...692

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å sammenligne seg med andre slik du gjør, du aner ikke hvordan det er å være noen andre enn deg selv og du får det hele til å høre ut som en konkurranse i å ha det verst. Hva slags formål skal det ha?

Hvis jeg skal hive meg på denne konkurransen din så kan jeg jo nevne at i motsetning til deg har jeg aldri hatt en spesielt god mor. Vinner jeg nå?

Anonymkode: e8b92...e9e

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sagt av en som har hatt flere plutselige dødsfall i nær familie, kronisk sykdom i nær familie, har selv opplevd utroskap, økonomiske problemer og sliter med kronisk sykdom. Og ja, mye kan skjule seg bak fasaden, men alle har problemer og man velger selv hvordan man vil håndtere dem. Man kan velge å holde humøret oppe, jobbe seg gjennom de jævlige periodene, få hjelp til å takle situasjoner, eller man kan grave seg ned i bitterhet. 

Anonymkode: b7f0d...692

Da må jeg si at du er rimelig arrogant som mener dette. Kunne kanskje trengt litt mer empati i livet ditt også.

Anonymkode: cd674...fc5

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror ingen går gjennom livet uten å møte motgang. Forskjellen er bare hvordan man velger å håndtere situasjonen. 

Anonymkode: b7f0d...692

Yeah right. Jeg vokste opp i en krigssone av et hjem med to ekstremt ustabile foreldre som hatet hverandre, ble utsatt for grov psykisk vold, ble utsatt for mobbing og fysisk vold, hadde ingen venner eller søsken, ble utsatt for seksuelle overgrep, ble voldtatt, fikk kronisk sykdom med varierende mengder smerter og utmattelse hver eneste dag, har mistet de få slektningene jeg brydde meg om til kreft, har mistet et barn, har mistet en samboer.

Har ingen å arve, ingen stabil eller kjærlig familie rundt meg, generelt få å støtte meg på, har alltid måttet klare meg selv. Har stått i alt og ventet tålmodig på premien for det - men nå går økonomien til helvete pga sykdommen jeg har fått, som gjør at jeg ikke lenger kan jobbe med det jeg mot alle odds greide å utdanne meg til.

Jeg skal vel klare å deale med det også, men kom ikke å påstå at det er så enkelt som «det er ikke åssen man har det, det er åssen man tar det.» Ikke alle opplever like mye dritt. Ofte blir man «straffet» hvis starten man fikk på livet var dårlig, for det kan gå på både helse, psyke og økonomi løs når man har opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt og sitter igjen med skader og traumer fra det. 

Livet ER urettferdig, og det må det være lov til å si høyt. TS, du har min fulle sympati ❤️

Anonymkode: 07095...174

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Da må jeg si at du er rimelig arrogant som mener dette. Kunne kanskje trengt litt mer empati i livet ditt også.

Anonymkode: cd674...fc5

Har ingenting med manglende empati å gjøre. Men sannheten er at det er ingen andre enn deg selv som kan endre ditt følelsesliv og din situasjon, jo fortere man innser det jo fortere kan man komme i gang med å jobbe for å få et bedre liv. Og det finnes hjelp å få, men dersom man ikke ønsker å jobbe med seg selv er det bortkastet å f.eks. gå til psykolog. 

Anonymkode: b7f0d...692

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Har ingenting med manglende empati å gjøre. Men sannheten er at det er ingen andre enn deg selv som kan endre ditt følelsesliv og din situasjon, jo fortere man innser det jo fortere kan man komme i gang med å jobbe for å få et bedre liv. Og det finnes hjelp å få, men dersom man ikke ønsker å jobbe med seg selv er det bortkastet å f.eks. gå til psykolog. 

Anonymkode: b7f0d...692

Det er kjernen når folk spyr ut slike utsagn. Det, og manglende intelligens.

Anonymkode: cd674...fc5

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Yeah right. Jeg vokste opp i en krigssone av et hjem med to ekstremt ustabile foreldre som hatet hverandre, ble utsatt for grov psykisk vold, ble utsatt for mobbing og fysisk vold, hadde ingen venner eller søsken, ble utsatt for seksuelle overgrep, ble voldtatt, fikk kronisk sykdom med varierende mengder smerter og utmattelse hver eneste dag, har mistet de få slektningene jeg brydde meg om til kreft, har mistet et barn, har mistet en samboer.

Har ingen å arve, ingen stabil eller kjærlig familie rundt meg, generelt få å støtte meg på, har alltid måttet klare meg selv. Har stått i alt og ventet tålmodig på premien for det - men nå går økonomien til helvete pga sykdommen jeg har fått, som gjør at jeg ikke lenger kan jobbe med det jeg mot alle odds greide å utdanne meg til.

Jeg skal vel klare å deale med det også, men kom ikke å påstå at det er så enkelt som «det er ikke åssen man har det, det er åssen man tar det.» Ikke alle opplever like mye dritt. Ofte blir man «straffet» hvis starten man fikk på livet var dårlig, for det kan gå på både helse, psyke og økonomi løs når man har opplevd overgrep og/eller omsorgssvikt og sitter igjen med skader og traumer fra det. 

Livet ER urettferdig, og det må det være lov til å si høyt. TS, du har min fulle sympati ❤️

Anonymkode: 07095...174

Anonymkode: cd674...fc5

[AnonymBruker]

Det er nok en del folk som TILSYNELATENDE går ‘lett’ gjennom livet. Men det er hva de også velger å dele. Noen er mer private, andre ikke. 
 

Men hva de har i sin baggasje, er noe man ikke vet. De kan ha en vind historie, de kan ha opplevd ting du ikke vet om. Det kan være de har vanskelige tider akkurat nå, eller de kan ha noe i framtiden. 
 

Noen snakker mer enn andre om sitt liv til andre. 
 

Noen tar også motgang bedre enn andre. Det er noe i utrykket : det er ikke hvordan man har det, men hvordan man tar det. 

Det er selvsagt ikke sagt at ‘alle’ kan gjøre noe med det, men noen ser motgang som en utfordring, mens andre tenker: ‘hvorfor meg?? Alle andre har det så lett’

Anonymkode: 4ae72...81a

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er kjernen når folk spyr ut slike utsagn. Det, og manglende intelligens.

Anonymkode: cd674...fc5

Manglende intelligens gjelder jo også de som trekker konklusjoner om hvor mye motgang andre har møtt basert på et innlegg på et forum, samt kommer med karakteristikker av dem. Når man går tom for argumenter kommer hetsen frem, ikke veldig empatisk det heller. 😉

Anonymkode: b7f0d...692

[Humle Brumle]

Det er helt naturlig å føle på den bitterheten når du har mistet din mor❤️ Det er en del av sorgprosessen. Det er ikke rart du er bitter. En person som du var veldig glad i og var en trygghet for deg ble revet fra deg og du føler på sorgen som kan vise seg i form av sinne, tristhet, tomhet, bitterhet, og hvorfor måtte dette skje meg nå og verden er i mot meg taknker. Og det er helt greit det er ingen riktig måte å sørge på. Bare ikke bli stuck i bitterheten.
 

La deg sørge og aksepter at det her er ordentlig kijpt. Det fortstår jeg godt💖 fordi det er rett og slett sikkelig kjipt, fælt, vondt og dritt at de du er glad i dør. Ja det er en naturlig del av livet men det suger. Hører mange sier at man er heldig som bor i Norge og har tak over hodet. Er helt enig i det, men det å miste moren sin er vondt uansett. Forstår den bitterheten veldig godt du er ikke unormal. Jeg tenker at man aldri slutter å savne noen man har mistet, men den sorgen du føler på vil bli mye lettere å bære på. Akkurat nå føles det sikkert ut som en svær toglast du bærer på, men etterhvert vil det føles som en liten veske som du klarer å bære helt fint. Mange klemmer fra meg🤗