syk i barnehagen

[Gjest Assistent]

Nå har jeg jobbet i barnehage i 5 år og blir mer og mer sjokkert over mange foreldres "oppførsel"

Da jeg var liten holdt mine foreldre meg og min søster hjemme ved sykdom, men nå virker det som om ingenting er for sykt til å være hjemme...

Jeg har opplevd å få barn i barnehagen:

* med nesten 40 i feber (mange har blitt proppet med paracet før de kommer

* som har kastet opp hele natta (og om morningen "barnet skal ikke ha frokost fordi det ikke klarer holde på maten"

* med diaré

* med brukket ben (vi er en friluftsbarnehage, og dagene består av turer)

* med full forkjølelse/flunse, slik at de bare er "fysisk" tilstede hele dagen.

Må si jeg reagerer på dette, vi voksne hadde aldri gåt på jobb i disse tilstandene, men barna skal i barnehagen, foreldrene har altfor mye å gjøre til at de kan ha barna hjemme.

Har mange ganger ringt foreldrene og fått beskjed om at "hmm...jeg må bare gjøre ferdig ditt og datt, kan dere ikke bare legge ned han/henne på en sofa eller noe, så skal jeg prøve å komme om en stund :o

Det som også er merkelig er at det faktisk er like vanskelig for foreldre som er hjemmeverende å ha barna hjemme....

Er det jeg som overreagerer, og må innse at hverdagen har forandret seg til jobb først, så barna.. eller er dette hårreisende?

[momo]

Har lagt merke til det jeg og.

Jenta mi går i barnehage, og når hun er syk holder vi henne hjemme.

Og synes det er ekstra viktig og holde de hjemme og når det er smittsomme sykdommer, spesielt da omgangsyken og øyekatar.

Er kjedelig når barnet ditt først blir smittet, du holder barnet ditt hjemme helt til det er friskt, også går det ikke mer enn en uke så er hun syk igjen for de andre foreldrene sender barna sine syke i barnehagen.

Men sånn som brukket ben, synes jeg er noe som barnehagen må legge til rette for og tilpasse. Selv om det er en friluftsbarnehage. Barnet er jo ikke sykt og kan ikke smitte de andre. Og stort sett må de ha på gipsen i 6 uker. Er ikke lett for foreldrene og få vært hjemme så lenge. Og på skolne må jo barna gå selv om de har brukket ben.

[monja]

Enig med sistemann her. Nå er ikke gutten min begynt i barnehagen enda, men jeg kommer jo såklart til å ha han hjemme når han er syk. Det synes jeg er bare rett og rimelig.

[Gjest Violetta]

Merkelig fenomen dette her. Men kan ikke dere som jobber i barnehagen si ifra at barnet ikke kan komme før det er friskt? Kan barnehagen nekte å ta imot syke barn?

[Gjest sdfg]

Jeg jobber i barnehage, og da sier vi fra når foreldrene forteller at de har 40 i feber osv. "Ja, men da spørs det om ikke Olemann skal være hjemme i dag". Eller med noen av de litt vanskligere foreldrene "Ja, da må du han med deg hjem igjen, for han kan ikke være her med 40 i feber"

[Gjest rødbrus]

Opplevde akkurat det samme for et par dager siden i barnehagen jeg jobber i. Barnet kom inn rødflammet i ansiktet og full av feber mens han skrek sine modige tårer om at han ikke ville være i barnehagen. Naturligvis funket det ikke å ha et sykt barn midt oppi all støyen, så det gikk ikke lange tiden før vi måtte be om at han ble hentet.

At ungene kommer i barnehagen dersom de har kastet opp om natta er ikke uvanlig. Heldigvis har det gått bra så langt iallefall.

[Væren]

Som førskolelærer med 17 års arbeidserfaring har jeg opplevd en del sånne tilfeller, men heldigvis er det ikke dette som er vanlig. Men noen foreldre har ingen sperrer.

Jeg har opplevd å ringe etter mor for å få hentet barn med kjempestore vannkopper "i full blomst", der mor hadde satt en stor plasterlapp over vannkoppen og sendt sønnen i barnehagen.

Jeg har også sagt fra til foreldre som har levert barn om morgenen at det antagelig ikke er særlig lurt, verken for det barnet som har kastet opp hele natten eller for oss andre, store som små.

Barn med feber har heller ingenting i barnehage å gjøre, det er nok temmelig slitsomt for en liten kropp med det støy- og aktivitetsnivået det nødvendigvis blir på en avdeling med 19-20 barn. Siden feber i seg selv ikke er smittsomt, er det hensynet til barnet som må komme først her; samtidig som det selvfølgelig blir en del ekstra hensyn å ta for oss andre når noen ikke er i form.

Det å si fra til foreldre på denne måten er slettes ikke en av favorittoppgavene jeg har i jobben min, men det er dessverre tvingende nødvendig noen ganger.

Når det er sagt, så husker jeg godt hvor vanskelig det var da lammene mine var små, og vi sto der om morgenen og måtte ta en avgjørelse på om barnet var i god nok form til å gå i barnehage eller ikke. Det er ikke alltid så lett når man vekker et barn å skulle avgjøre dagsformen.

I slike tvilstilfeller gjør jeg alltid klare avtaler med foreldre/andre som leverer barnet, sikrer oss at vi har nødvendige telefonnummer osv, så vi kan få tak i foreldrene i løpet av dagen.

En god regel er jo å "ta barneperspektivet", altså se an barnets behov og dagsform, samtidig som man skal tenke feber, allmenntilstand og smittefare.

[jubajuba]

Foreldrenes tendens til å levere syke barn i barnehagen henger vel ikke så mye sammen med at foreldrene skyver ansvaret unna seg og ikke ser alvoret i det at barnet er sykt. Problemet er i allefall noen ganger arbeidsgivere som ikke har forståelse for at arbeidstakers barn er syke, og noen ganger nærmest truer med oppsigelse på grunn av barns sykdom.

Foreldre tøyer da "strikken" litt ekstra og leverer barna sine i barnehagen i håp om å kunne dra noen timer på jobb allikevel. Jeg har selv opplevd at min arbeidsgiver har reagert på den måtem, og min sønn som da var begynt på skolen måtte være noen timer alene hjemme, med mor på telefonen nærmest hver femte minutt. På samme måte når jeg selv var syk også.

Heldigvis godtar de færreste barnehager syke barn. Enten tar de ikke imot dem, eller foreldrene blir oppringt på jobb og må hente barnet.

Poenget mitt er at vi i dag står foran så store krav fra arbeidsgiver. Det er ikke lett å være foreldre.

[Ann Forup]

Jeg har kun en ting at sige til dette, hva skal de forældre med børn, et er at sætte dem i børnhave hele dagen som jeg synes er synd, lidt børnehave er ok men ikke hver dag hele dagen. Men at sætte dem i børnhave syge, er jo forkasteligt vil næste sige at det er børnemishandling, så for mig selv på job med 39 i feber jeg ville ikke være istand til at lave noget som helst, og nu er jeg glass kunstner så ikke det helt store som kreves af mig men ikke i verden om jeg ville få noget til.

Stakkels unger.

[Gjest MrsL]

Det har blitt flere og flere slike tilfeller.......dessverre.

[mari]

siden jeg er student så er det tiltider lettere å ha barna hjemme, så de er hjemme når de er syke (dog ikke hvergang sønnen sier at han er det for da hadde det blitt nesten hverdag :-))

Jeg har derimot opplevd at barnehagen ber oss hente fordi de har litt feber (37,5) og kanskje er litt trøtte. Det har gått bra de gangene de har gjordt det fordi jeg har studert hjemme, men jeg tror jeg hadde blitt ganske irritert hvis jeg måtte dra fra jobben for så å finne ut at jeg hadde et trøtt barn...

Er enig i at det er altfor lett å sende barna syke i barnehagen, men det er som en sa over her, vanskelig å dømme barnas allmenntilstand når de akkuratt har stått opp.

[Gjest Turi]

Helt utenom tema, men....

Jeg har kun en ting at sige til dette' date=' hva skal de forældre med børn, et er at sætte dem i børnhave hele dagen som jeg synes er synd, lidt børnehave er ok men ikke hver dag hele dagen.[/quote']

Mener du jeg ikke skulle hatt barn fordi Vesla er i barnehagen 8 timer om dagen 5 dager i uka?

Tilbake til tema:

Bortsett fra eksempelet med brukket ben (der man holder hjemme i starten mens det er smerter, og sender barnet i barnehage/på skole etterpå), er jeg helt enig. Vi hadde runde på runde på runde med sykdom i våres, mye fordi barn ble sendt for raskt tilbake etter sykdom.

Vi gjorde det til en regel å ha Vesla hjemme en feberfri dag etter hver runde for å få opp immunforsvar, ellers var hun syk igjen med en gang.

Men nå forrige uke, hadde hun plutselig feber en kveld. Trøtt og uvel. Kastet ikke opp, men andre barn i barnehagen hadde hatt samme symptomer med oppkast. I barnehagen sa de at barna som hadde hatt det før Vesla var like friske dagen etter. Derfor leverte jeg henne til tross for feber dagenb før, noe jeg normalt aldri gjør. Og det gikk helt fint - ikke mer symptomer. Hadde ikke barnehagepersonalet sagt fra, hadde jeg holdt henne hjemme helt unødvendig.

Viktig at de som kjenner sykdommene som går på avdelingen varsler foreldrene slik, syns jeg. Uansett hvilken vei det går. Jeg er ihvertfall ofte usikker, og spesielt i perioder med mye sykdom kan man føle presset fra selv den mest hensynsfulle arbeidsgiver....

[Ann Forup]

sissan jeg mener ikke du ikke skal får barn, men tænk hvor lidt glæde du entlig har af de børn du har, ikke fordi ikke ikke ønsker det, for jeg tror nu de fleste vil gerne gå hjemme med deres unger, og hvor lidt glæde de barn har af sine stressede trætte forældre, selv husker jeg godt hvor stor forskel der var på min mor da hun gik hjmme med min søster og havede varm chokolade og friske boller af og til, at jeg ikke kom hjem til et tomt hus, og så hvordan det var da mor måtte ud og arbejde igen, og jeg var til og med over 10 dengangen. Men jeg synes at det bedste for barnet er at et af forældrene går hjemme de første årene, en aupair kan også være en fin løsning, det med at rive barne op tidlligt om morgen, trøtte og grinet og ofte starter dagen med stress, så ud i bil/bus/tog og til børnhave og væk hele dagen mor/far kommer og henter skal måske først på butikken og handle så hjem lave mad, spise og så er det lægge tid igen, du må da gi mig ret i at dette er ikke idealet af en hverdag. Går stærkt ud ifra at alle som har sådanne hverdage ville ønske de kunne være mere sammen med deres børn og slappe af og nyde samværet med barnet/børnen. Hvis ikke da menere jeg man ikke burde få børn hva skal man dog med dem da ?

[Gjest Turi]

Selv om man har fulle arbeidsdager trenger ikke hverdagen se ut slik du beskriver den. Vi står opp, tar det med ro, spiser frokost, går til barnehagen. SÅ løper jeg - joda....

På ettermiddagen handler den som ikke henter (handler helst for hele uka da), Vesla blir hentet gående, med vogn. Vi ser på blomster og hunder og båter på vei hjem, der vi lager middag sammen.

Vi har stor glede av hverandre, hun har stor glede av barnehagen og jeg har stor glede av jobben. jeg ville ikke valgt å gå hjemme, og jeg har faktisk det valget. Vi har det faktisk helt fint. :-)

Jeg forstår ikke fullt ut dem som velger å gå hjemme med barna år ut og år inn. De forstår ikke fullt ut meg og de som velger som meg. Men å trekke det så langt som til å si at den ene eller den andre ikke burde ha barn og ikke har glede av familien sin, det syns jeg man bør la være.

[jubajuba]

Det er ikke alltid like enkelt å se hvor dårlig barnet er og om det kanskje kan bli bedre ut over dagen. De fleste har vel erfaringer med at arbeidsgiver setter liten pris på fravær pga syke barn.

Og enn så ille det høres ut.... når man kan si til arbeidsgiver at barnehagen ikke tar imot barnet har man i allefall noen som bakker opp det utsagnet man selv kommer med, og blir ikke nødvendigvis mistenkt for skulk.

Med unntak av noen få ganger jeg har måttet be meg fri fra jobb for å være hjemme med syke barn har jeg vært så heldig å ha fri de gangene barna mine har vært syke. Jeg har jobbet deltid og i turnus og det har ordnet seg. Men jeg kan levende forestille meg de problemer mange har.

Og det er vel de færreste av oss som vet hva vi går til når vi tar det valget å få et barn. Vi lærer av veien vi går. De fleste ønsker seg mest mulig tid sammen med barna sine, men oppdager ganske kjapt at kostnadene ved å ha barn er store, og man er bare ganske enkelt nødt til å jobbe.

[Væren]

Enig med Sissan i alt hun sier her!

Synes ikke man skal spore av denne tråden til å bli "for" eller "imot" barnehage! Nå handlet det om hvor grensen skal gå for når barn er friske nok eller for syke til å gå i barnehagen! Det er en helt annen diskusjon!

Ann Forup, du sier du tror alle ønsker å gå hjemme med barna sine. Det tror jeg faktisk ikke stemmer for alle! De aller fleste mødre får etterhvert et behov for å komme seg ut i jobb, ikke bare mht. det økonomiske, men for å få brukt seg selv, sin utdannelse, sine evner - og for å få et sosialt voksenliv, da gjerne i deltidsstilling!

Tror også ungene har godt av å få utvidet sin horisont og få litt trening i sosial kompetanse gjennom omgang med andre barn og andre voksne enn bare far og mor! Jeg har alltid sett på barnehagepersonalet som viktige personer for mine unger! Nå, mange år etter skolestart, snakker mellomstelammet på 14 fortsatt om de voksne i "barnehagen sin".

Selv har jeg holdt på å gå på veggene av å gå hjemme i permisjon, så mannen min har alltid minnet meg på dette hvis det kom til snakk om flere unger!

Vel, dette var bare min kommentar til avsporingen!

Den egentlige diskusjonen er jo både nytting og interessant - sett både fra foreldres side og oss som jobber i barnehage. Det kan være nyttig og bevisstgjørende for mange av oss å lufte tanker om denne problemstillingen.

Jeg tror at det faktum at jeg har hatt 3 unger i barnehage selv gir meg mer ballast i forhold til å vise forståelse for foreldrenes situasjon i slike tilfeller, og ikke minst forståelse for hvilket press de opplever i forhold til egen arbeidsgiver og skråblikk fra andre barnehageforeldre (som ikke ønsker å få ungene sine smittet...)

Det viktigste foreldre kan gjøre er å stole på magefølelsen sin; det er de som kjenner barnet sitt best! Og så tror jeg på åpenhet og et godt samarbeid mellom hjem og barnehage; har stort sett også bare positive egne erfaringer mht. dette. De fleste foreldre ønsker at vi skal ringe dem hvis barnet ikke har det bra, og de gjør hva de kan for å komme og hente barnet så fort som mulig når det er nødvendig!

[Pleier]

Synes at barna må holdes hjemme ved smittsomme sykdommer og ved sykdommer som påvirker barnets allmenn tilstand (ved feber, smerter osv). Ved brukne bein og usmittsomme sykdommer (diabetes, organsykdommer osv), så burde barnet kunne være i barnehage.

Trodde at det var en vanlig regel at barn måtte holdes hjemme ved smittsomme sykdommer jeg (Det er det i barnehager i området her).

[Gjest Assistent(trådstarter)]

Har full forståelse av at det kan være vanskelig for foreldre å være borte fra jobben, og er enig i at det kan være vanskelig å vurdere formen til barnet om morgenen, men det jeg reagerer på er at de faktisk blir levert i virkelig dårlig allmenn tilstand.

Har et barn nermere 40 i feber når det våkner, så er det sykt uansett hvor mange paracetter som puttes inn.

Og som sagt i et annet innlegg, de som kommer med opptil 10 plaster for å skjule vannkopper, det hjepler hverken barnet eller de andre barna at det er plaster på...

Oppkast og diaré er smittsomt og går over både på barn og voksne, som igjen går ut over tilbudet til barna.. når en voksen er borte må ganske mange aktiviteter avlyses.

Mange sykdommer i barnehagen kunne vert unngått dersom barna hadde blitt holdt hjemme til de var friske.

Vi har også den regelen at de skal holdes hjemme når de er syke, men mange foreldre tenker (uheldigvis) at regler er til for å brytes..

[Gjest Violetta]

Mange sykdommer i barnehagen kunne vert unngått dersom barna hadde blitt holdt hjemme til de var friske.

Nå er det jo mange sykdommer som har en viss inkubasjonstid. Det vil si at de er smittsomme før symptomer kan merkes. Blant annet gjelder dette omgangssyke, influensa og flere av barnesykdommene.

Ikke for å forsvare at barn sendes syke i barnehagen, men det vil alltid være mye smittsomme sykdommer i barnehagene.

[Lassie]

Interessant diskusjon! Jeg jobber i barnehage på det 6.året nå, og jeg har vært borti dette emnet mange ganger. Synes Væren skriver mye bra her, har ikke veldig mye å tilføye.

Men hos oss så har vi en regel om en feberfri dag (for barnets skyld, for at det skal bli på topp igjen og ikke bli sjuk igjen med en gang). Vi har også en regel om at barnet skal ha en normal avføring før det kommer i barnehagen igjen etter diarè. (Det er viktig at man vet hva som er diarè og hva som bare er litt dårlig i magen!!) Vi har også regel om at man ikke skal ha spydd på 24 timer før man kommer i barnehagen.

Men da er det viktig at vi vet hva som gjelder ved det forskjellige. Er det temperaturer på under 38 så er et ikke feber på små barn. Har vi barn med temperaturer over 38 så ringer vi og sender dem hjem, men er det mellom 37,5 og 38 så informerer vi foreldrene men stiller ingen krav til at de skal hente dem, med mindre de har svært dårlig allmenntilstand.

Ved diarè så skal avføringen være helt bløt og lys, og vi sender ikke hjem før ved 3. diarèbleie - da er vi sikre på at det ikke bare er tilfeldig pga noe man har spist.

Ved oppkast så ser vi an hvor mye og årsaken til oppkastet. Noen hoster så de brekker seg, og da sender vi ikke hjem pga oppkastet. (Men da bør man kanskje se litt på allmenntilstanden..) Hvis barna kaster opp bittelitt kun en gang, så kan de få lov å komme i barnehagen, men vi sender hjem om de kaster opp i barnehagen. Av flere grunner, selvfølgelig pga smitte, men også fordi vi har ikke muligheten til å ta oss av et barn som kaster opp i barnehagen.

Dette er regler som ikke kun gjelder for barna, men de gjelder for oss ansatte også. Hvis jeg spyr i dag får jeg faktisk ikke lov å komme på jobb i morra. Ved feber så har vi ikke den samme regelen for oss ansatte, da vi er voksne nok til å kjenne på det selv om vi makter å komme oss gjennom en dag eller ikke.

Det er temmelig slitsomt for et lite barn å være i barnehagen, så det er viktig at de ikke er veldig syke der. De blir ikke fortere friske da iallfall.

Vi har ingen regel på dette, men hvis barnet ikke har tydelige sykdomstegn men har veldig nedsatt allmenntilstand (kanskje brygger på noe) så ringer vi og sier fra til foreldrene. Vi krever ikke at de skal hente da, men vi anbefaler hva vi mener er best. Vi er trossalt sammen med barna minst 7.5 timer i løpet av en dag, nesten hver dag, så vi lærer dem å kjenne etterhvert og ser når barnet ikke er seg selv. Har vi da ikke fått noen informasjon om at barnet har sovet dårlig e.l. så ringer vi foreldrene og sier ifra hva som er fatt og de får bestemme hva de mener er best. Kanskje de da forteller at vi kan legge barnet litt osv, så finner vi alltid en løsning.

Vi har hatt noen foreldre som har prøvd seg mange ganger, det er stort sett de samme som ikke respekterer. Da har vi en samtale med foreldrene, forteller hva hvordan og hvorfor, også ordner det seg som regel.