Fjellturer - redd for å falle etter skade

[AnonymBruker]

Jeg er nylig begynt å gå mye turer, og har lyst å begynne å gå i fjellet. Jeg forsøkte en tur i går, men brukte så utrolig lang tid ned igjen fordi jeg er så redd for å falle... For noen år siden pådro jeg meg et veldig stygt brudd i foten etter et fall. Dette førte til et langt sykehusopphold, flere operasjoner og nesten et halvt år på krykker. Etter det er jeg blitt skikkelig pinglete på glatten, i ulent terreng osv. Er livredd for å falle og brekke noe igjen. Foten er forsåvidt grei nok igjen, den blir aldri helt bra men er ca 80% og bevegelsen er god. Hva kan jeg gjøre for å komme over denne frykten min? 

Anonymkode: b4a44...9be

[nomore82]

Mitt viktigste verktøy på fjellturer, spesielt i ulendt terreng eller nedover, er korrekt fottøy tilpasset mine føtter. Uten tvil. Skoene må ha en god såle, sitte godt på foten, gi som et minimum litt støtte til anklene og ha god gripeevne.

Deretter så kommer å lese terrenget og ha balanse i kroppen. Ikke gå/løp fortere enn at du klarer å lese terrenget de neste 3-4 stegene PLUSS ha en alternativ plan. Om du da merker at steinen eller underlaget du skulle bruke er løst/glatt så har du i det minste en alternativ plan å forsøke. Ikke alltid det går, men det gir meg litt trygghet på vei nedover eller bortover.

Og selv om begge disse tingene er på plass så kan en være uheldig og skade seg. Opplevelsen du hadde er nok i veldig stor grad med på å gi deg en frykt for å oppleve det samme igjen. Og det er bra. Kroppen har lært at det du gjorde der og da var feil og ønsker å unngå det samme igjen. Men for å ikke bli "redd" for feil ting så må du jobbe litt med hva som skjedde når du falt. Var det noe du gjorde feil? Var det dårlig sko? Sviktet underlaget? Var du distrahert? Dersom du ikke prosesserer opplevelsen rett så kan du risikere at kroppen reagerer på "feil ting". Eksempelvis at kroppen reagerer på nedoverturer generelt, og ikke det som faktisk førte til at du falt. Dette er ikke like enkelt alltid naturligvis, men tar det med som et tips da jeg selv opplever at dette hjelper når jeg opplever fall og skader.

Men tilpass alltid farten etter terreng og hvor trygg du er i situasjonen. Det er ikke nødvendig å pådra seg flere skader

[AnonymBruker]

Du må nesten bare ta tiden til hjelp vært gjennom en stor skade selv, og er også alltid redd for å falle. Det gjør ikke noe at du bruker lengre tid ned, så lenge du har beregnet det inn

Jeg tror jeg alltid kommer til å være redd for et fall, men det kan ikke stoppe meg fra å gå tur, jogge på flat mark og av og til gå fjelltur. Det tar bare lengre tid

Anonymkode: c6730...dbd

[Cata]

Rådene fra nomore82 er gode. Jeg er litt "snublefot" selv siden jeg har et kne som ikke er helt som det skal etter en skade i ungdommen og jeg fokuserer sterkt på å bevege meg forsiktig hvis terrenget er litt ulendt. Jeg setter beina rolig ned og kjenner om underlaget holder før jeg legger full vekt på. Dessuten hjelper god ankelstøtte på fottøyet godt. Jeg bruker også lang tid, men heller det enn å påføre meg skade som gjør at jeg blir liggende ute i marka. 

Jeg går som oftest alene og som en ekstra sikring så har jeg skaffet meg en liten "nødpeilesender" som alltid er med dersom jeg går utenfor sti og vei. Det er forbausende mange plasser ute i terrenget der det ikke er mobildekning om uhellet skulle være ute. Selv bruker jeg en fra inReach som strengt tatt ikke er klassifisert som nødpeilesender etter det jeg har forstått (derav hermetegnet lenger opp), men med den kan jeg kommunisere med enkle tekstmeldinger uavhengig av mobilnettet og jeg kan utløse SOS knapp dersom det skulle være alvorlig problem. Da går signalene til en alarmsentral i USA som igjen kontakter lokal redningstjeneste i området der alarmen utløses slik at søk kan settes i gang dersom uhellet er ute. Jeg håper jeg aldri får bruk for den, men den lille ekstra sikringen gir meg litt mer sjelefred når jeg er ute og trasker. 

[nomore82]

32 minutter siden, Cata skrev:

Jeg går som oftest alene og som en ekstra sikring så har jeg skaffet meg en liten "nødpeilesender" som alltid er med dersom jeg går utenfor sti og vei.

I samme gate er det fire ting jeg vil anbefale ALLE å ha med på tur, uavhengig av hvor kort eller lang turen er planlagt:
- En refleksvest
- En redningsfolie eller poncho
- Litt niste
- Litt vann

Når en er ute i terrenget og det oppstår en situasjon som gjør at en trenger hjelp så gjør refleksvesten en enorm forskjell for de som leter etter deg. Jeg er selv aktiv i frivillig redningstjeneste og ser ofte hvor stor forskjell det er på å lete etter de som har refleksvest og de som ikke har det. Både på dagtid og på kveld-/nattestid.

Dersom en blir skadet og må vente litt på hjelp så blir en ofte for kald. Man kler seg som regel for å være i aktivitet og når en blir skadet står man plutselig bom fast. Og gjerne ligger på bakken i tillegg. Her i Norge vil man alltid uten unntak bli nedkjølt og en liten redningsfolie/poncho vil gjøre at man klarer å holde temperaturen litt høyere litt lengre.

Litt niste og vann er alltid kjekt å ha når man enten har tømt seg for energi på en litt lengre tur enn planlagt, men kan og være kjekt å ha om man plutselig står værfast eller må vente lenge på hjelp.

Refleksvesten tar ikke mye plass og kan fint brukes mens man går(men det er jo ikke helt "moten"). En pakke redningsfolie er på størrelsen 8x20 cm eller deromkring og får lett plass i en lomme som passer mobiler. Koster ca 20-25 kr. På nistefronten har jeg alltid med meg små pakker med ferdigsmurte lefser fra butikken. Koster ca 10 kr pr pakke. Smøret og sukkeret på disse gir deg og hurtig energi som er gull verdt om man virkelig har gått seg tom. Disse tre tingene har jeg i en liten Camelbak drikkesekk som jeg da har vann i. Lett, liten og praktisk å dra med.

[AnonymBruker]

Godt fottøy er viktig, og vandrestaver kan anbefales.

Anonymkode: 8cc67...135

[AnonymBruker]

57 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Godt fottøy er viktig, og vandrestaver kan anbefales.

Anonymkode: 8cc67...135

Veldig enig med deg. Vandrestav har vært en stor forskjell for meg. Jeg sliter litt med balansen av og til, og da er vandrestav ypperlig. Jeg bruker bare en, det holder for meg. Den gir særlig ekstra trygghet og støtte i nedoverbakker. Og gjør det enklere å passere små bekker og elver. Fjerner også spindelvev mellom trær langs stien som jeg hater å gå rett inn i 😄 

Anonymkode: 42ab5...d5f

[Cata]

12 timer siden, nomore82 skrev:

I samme gate er det fire ting jeg vil anbefale ALLE å ha med på tur, uavhengig av hvor kort eller lang turen er planlagt:
- En refleksvest
- En redningsfolie eller poncho
- Litt niste
- Litt vann

Veldig gode tips. Vann har jeg alltid med, niste er som regel med, men på en tur for bare noen få uker siden så merket jeg underveis jeg ble både slapp og mer kortpustet enn bare dårlig kondis skulle tilsi. Mistenker det var blodsukkeret som ramlet rett til bunns. Det var en påminnelse om å ha med et eller annet å bite i. Refleksvest har jeg aldri tenkt på, men det er en god ide. Redningsfolie har jeg og den er med på det meste som er lenger enn 2-3 km i beferdet område. 

Forhåpentlig får man ikke bruk for det, men jeg tenker bare på hvor sur jeg ville blitt om jeg hadde trillet om litt utenom allfarvei og visst at enkle hjelpemidler lå igjen  hjemme. 

[nomore82]

7 minutter siden, Cata skrev:

Veldig gode tips. Vann har jeg alltid med, niste er som regel med, men på en tur for bare noen få uker siden så merket jeg underveis jeg ble både slapp og mer kortpustet enn bare dårlig kondis skulle tilsi. Mistenker det var blodsukkeret som ramlet rett til bunns. Det var en påminnelse om å ha med et eller annet å bite i. Refleksvest har jeg aldri tenkt på, men det er en god ide. Redningsfolie har jeg og den er med på det meste som er lenger enn 2-3 km i beferdet område. 

Forhåpentlig får man ikke bruk for det, men jeg tenker bare på hvor sur jeg ville blitt om jeg hadde trillet om litt utenom allfarvei og visst at enkle hjelpemidler lå igjen  hjemme. 

Det du skriver der er ikke uvanlig å høre når vi må hjelpe folk hjem

Overraskende mange går seg tom på energi. Og når en går seg tom så er man mer ustø på foten en ellers, man tenker ikke nødvendigvis helt klart, får ikke nødvendigvis med seg stien/viktig info og til slutt klarer man faktisk ikke å gå lengre. Dette varierer naturligvis veldig fra person til person, og ikke minst hvor godt en kjenner seg selv og kroppen sin sine signaler.

Ofte så skal det ikke mer til enn en liten matbit og sukkerboost, så går den savnede med oss i fin form tilbake til bilen sin eller til pårørende som venter. Hadde de hatt dette med selv(eller mer av det) så hadde de klart seg helt fint på egenhånd.

En i det lokale turlaget her har en veldig fin måte å måle lengden på en tur på. Der hvor de fleste måler turen i timer eller kilometer så måler han turen i antall skiver han trenger i nista for å fullføre turen. Av og til tar han seg en toskivers søndagstur, og andre ganger må han opp i vesentlig mer.

Og det er og overraskende få som tenker refleksvest