Venner du alltid stiller opp for, men som aldri er der for deg tilbake når du virkelig trenger de...

[AnonymBruker]

Er det flere som opplever at de alltid stiller opp og virkelig er der for alle rundt seg, men når man selv så inderlig trenger noen så er det ingen som er der? Jeg har ikke familie selv, svigerfamilien har jeg gitt opp. De har nok med sine egne døtre og trenger tydeligvis ikke en datter til. De viser svært lite interesse for barna våre også. Nå går jeg gjennom en veldig tøff periode med et stort tap i livet. Jeg har visst at det ville komme, sagt til alle mine nærmeste at dette blir utrolig tøft for meg og familien min og bedt de så inderlig om å være der for oss når det rammer. Likevel gir ingen lyd fra seg og alle later som ingenting hvis vi møtes. Det er så utrolig sårt og jeg føler meg så verdiløs. Jeg har ikke en eneste venninne jeg føler jeg kan ta opp røret til og ringe og fortelle hvor knust jeg er over dette som nå rammer. Jeg skjønner at alle har sitt og stri med og folk har det travelt osv. Men hvordan finner man ekte venner, venner som er der for deg tilbake også. Ikke bare på de gode dagene, men også når man trenger det som mest. 

Anonymkode: e39fe...a65

[AnonymBruker]

Per definisjon så er nok de der som ikke stiller opp nå, dine venner. De er dermed ikke ‘venner som ikke stiller opp’ - men folk du trodde var venner som viser seg å ikke være det.

Anonymkode: 9f682...fa5

[Thea82]

Når jeg har det vondt slipper jeg ingen innpå meg, og «klarer meg selv». Vet det ikke nødvendigvis er så bra, men er nå engang sånn jeg fungerer. Men tror mine nærmeste venninner ville vært der hvis jeg hadde spurt. Hvis det bare er småting har jeg en god venninne som er super å ringe til, og hun ringer meg for det samme. Så det går begge veier:)

Men har du prøvd å ringe til noen? Jeg tror det er mange som ville ha lyttet, men terskelen er kanskje litt større for å ringe og spørre hvordan det går. Sånn er det ihvertfall for meg. 

[AnonymBruker]

Gått gjennom det samme selv. Fortsett å vær snill og hjelpsom, det er svært gode egenskaper å ha i livet. Men lær deg å si nei. Neste gang du opplever at noen du har hjulpet mye ikke gidder å hjelpe deg så slutter du simpelthen å si ja når de spør deg om å bidra. Jeg tror ikke nødvendigvis de mener noe vondt med det, men de kjenner deg kanskje som "hun som alltid stiller opp" og tror da det alene gir deg glede. 

Hvis det er dødsfall du går gjennom så vit også at det er et vanskelig tema for mange. Man er usikker på hvordan man skal kommunisere rundt folk som nettopp har mistet noen. 

Det jeg gjorde var å bare slutte å si ja. Hos noen (de jeg følte jeg hadde stilt mest opp for) gadd jeg ikke engang oppgi legitim grunn for hvorfor jeg ikke kunne bidra. At jeg kun ville slappe av hjemme var greit nok svar til disse. Noen ble sure, noen har jeg ikke kontakt med lengre, mens andre tror jeg det gikk opp et lys for etterhvert og de begynte å gi litt tilbake istedetfor å bare ta og ta hele tiden. De vennene mine som ble sure og som jeg mistet kontakt med var ikke noe stort tap for meg. Hvis de fremdeles ikke så skjevfordelingen så kommer de aldri til å se de og sånne folk gidder jeg ikke å ha i livet mitt.

Hvis du sier ja til noe så kan det også være lurt å legge til at da vil du at h*n hjelper deg med ett eller annet en annen gang. 

 

Anonymkode: 23cac...cf3

[AnonymBruker]

Har også hatt slike i livet mitt. Kan tenke meg du er høysensitiv, omsorgsfull og empatisk. En som føler med andre og som vil bety noe i et vennskap. Ei som stiller opp og lytter og vil være en god venn, som krever lite tilbake ❤️ Folk som har slike venner benytter seg fullt ut av det, de vet at du er der uansett, og trenger ikke gi så mye tilbake. De trenger ikke jobbe for å beholde deg, for du er jo der uansett.. 

sett grenser, ikke vær så tilgjengelig når de trenger deg, gi de følelsen av at du tar vare på deg selv og ikke står på pinne for de.. da får ofte pipa en annen lyd.. 

du blir så skuffa og såret når du har gitt og gitt, og opplever at du er luft når du for engangs skyld trenger ei skulder å lene deg på ❤️
 

har vært der selv, veldig sårende. 
men sett litt grenser, og prøv å ta litt plass du også. Om du klarer, så si gjerne noen ord om at nå har jeg støttet deg mye, fordi jeg bryr meg om deg, men nå trenger jeg en skulder.. vanskelig å si det, men du vil føle deg bedre ved å stå opp for deg selv 

Anonymkode: 99ebb...a90