Ensomhet og savn

[AnonymBruker]

Vi flyttet til her vi bor for 4 år siden. Jeg har virkelig prøvd å få nytt nettverk, sier aldri nei når jeg blir innvitert på noe og har tatt masse intiativ til å møte andre. Enten gjennom barselgrupper, venner av mannen etc. Jeg har vært med på nesten alt som er i forhold til barseltiden, åpen barnehage, babysang etc. Jeg har en del bekjente, men jeg savner fryktelig bestevenninen , min, venner og alt jeg hadde i byen vi flyttet fra. Jeg er skikkelig ensom for tiden og merker mer og mer at de jeg har her er mer bekjente enn venner. De er ikke en del av hverdagen og vi sees en sjelden gang gjennom barna. Jeg føler alle har nok med sitt og det er vanskelig å få nye venner i voksen alder. Vi har lite kontakt med familien, men samboer vil absolutt bo her. Han har mange argument og spes økonomisk er det billigere å bo her, men jeg føler jeg mister meg selv mer og mer. Jeg føler neg ofte nedstemt og tom for energi. Der er tøffere i perioder, men savnet og klumpen i magen går aldri bort. Jeg har også et barn i byen vi flyttet fra, selv om det er 17 år er savnet stort. Jeg frykter forholdet kan bli ødelagt pga jeg ikke trives her, men samtidig går det greit i perioder.

 

Er der flere som har det sånn som dette? Samboer er så bastant og for hans del er det her han ønsker å bo uansett😔

Anonymkode: e7f34...2d2

[AnonymBruker]

Det er da ikke bare han som skal bestemme? 

Dine tanker er like viktige som hans..

Anonymkode: 2b510...810

[AnonymBruker]

Du må få deg et eget prosjekt som kun handler om deg.

Om det så er en gang i uka at du begynner å trene sammen med andre.

Eller kjøper deg PT-timer. Eller at du tar opp kontakten med en gammel venn og skyper.

Eller at du oppretter en instagram om så under et annet navn og får deg et prosjekt som mat eller trening, eller blomster eller hva som helst av tema og så poster du noe hver dag.

I et år.

Eller så skriver du opp alle interessene dine og ser om det finnes et kurs eller samling eller noe man møtes for å gjøre dette. En venninne av meg fant sine nye venner i en ny by gjennom en bæresjalklubb for babyer, det finnes en klubb for alt.

Og så må du gjøre de tingene du gjorde sammen med bestevenninen din og du må fortsette å holde kontakten med henne.  

Eller en løpegruppe. 

Eller hva med å avtale noe med de på barselgruppen under påskudd av å sosialisere barna? "Hei, jeg skal til Leos lekeland med lille Ole og lurte på om du og lille Preben ville være med?".

Hva likte du å gjøre før du fikk kjæreste og barn og alle ble avhengig av deg?

Du får venner igjen, men du må gå tilbake til kilden, gi det litt tid og bygge deg selv. Og for all del, den nedstemtheten kan du fremdeles unngå, men du må passe på deg selv. Hva liker du?

Anonymkode: b3e8b...e6f

[AnonymBruker]

30 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du må få deg et eget prosjekt som kun handler om deg.

Om det så er en gang i uka at du begynner å trene sammen med andre.

Eller kjøper deg PT-timer. Eller at du tar opp kontakten med en gammel venn og skyper.

Eller at du oppretter en instagram om så under et annet navn og får deg et prosjekt som mat eller trening, eller blomster eller hva som helst av tema og så poster du noe hver dag.

I et år.

Eller så skriver du opp alle interessene dine og ser om det finnes et kurs eller samling eller noe man møtes for å gjøre dette. En venninne av meg fant sine nye venner i en ny by gjennom en bæresjalklubb for babyer, det finnes en klubb for alt.

Og så må du gjøre de tingene du gjorde sammen med bestevenninen din og du må fortsette å holde kontakten med henne.  

Eller en løpegruppe. 

Eller hva med å avtale noe med de på barselgruppen under påskudd av å sosialisere barna? "Hei, jeg skal til Leos lekeland med lille Ole og lurte på om du og lille Preben ville være med?".

Hva likte du å gjøre før du fikk kjæreste og barn og alle ble avhengig av deg?

Du får venner igjen, men du må gå tilbake til kilden, gi det litt tid og bygge deg selv. Og for all del, den nedstemtheten kan du fremdeles unngå, men du må passe på deg selv. Hva liker du?

Anonymkode: b3e8b...e6f

Tusen takk for at du tok deg tid til å skrive et så langt svar med mange gode tips til meg🙏 

Jeg er nok inne i en ekstra vanskelig periode nå og derfor ekstra negativ og savnet er enda større...

Jeg har treningsenteret der jeg er på til vanlig et par ganger i uka, nå har det jo vært noen spesielle mnd med tanke på korona'n men jeg er nok alt for mye hjemme. Spes helgene synes jeg er ekstra tøffe/lange. Jeg føler jeg klager mye nå, egentlig er jeg en svært positiv person men akkurat ang dette her føler jeg at jeg går på akkord med meg selv. Jeg skal tilbake i jobb til høsten, så det hjelper nok på å møte andre der. 

Jeg bodde i Bergen og desverre har vi ikke fjelltopper her i område vi bor nå, for en som er vant til å gå Ulriken og Stoltzen flere ganger i uka enten alene eller sammen med venniner, er det ganske kjipt. Ellers prøver jeg å invitere de fra barselgruppa med på ting og jeg har tatt en del intiativ til andre ting med andre bekjente. Jeg er en person som viser mye omtanke og ineresse for andre, men her er det sjelden noen spørr hvordan vi har det og viser lite interesse til å være i livet mitt/vårt uten om de felles treffene. Jeg har en mor som av og til kommer på lunsj til meg og som jeg går på tur sammen med, men det er sjelden hun tar intiativ. Jeg er nok redd for å virke masete og for pågående. 

Jeg er nok i offerollen litt for mye om dagen og har kjørt meg litt fast😔  Vi har heller ikke vennepar vi omgåes enn en sjelden gang. Jeg har vært hjemme i et par år og jeg har stort sett barna rundt meg. Vi har hatt barnevakt et par ganger ila de siste 3 årene. Desverre ingen besteforeldre som ønsker passe barna, så det begrenser seg for hva vi kan gjøre uten de. Jeg har også en mann som jobber ekstremt mye, så det meste på hjemmebanen står på meg. Hin dagen stakk jeg på kjøpesenteret etter middag bare for å få litt fri + for å komme ut for å se andre folk, sånn har jeg hatt det ganske ofte de siste 4 årene. Ellers er jeg stort sett hjemme. Tiden før barn gikk til trening, fjellturer, reise og fester☺️ Jeg har aldri før følt meg så ensom som etter vi flyttet hit, men så har mannen vært MYE borte også. Jeg trives egentlig veldig godt i eget selskap, men akkurat nå er det litt tøfft. Tanken på at jeg skulle ønske vi kunne flyttet tilbake og savnet etter jentene mine og Bergen er stort!

 

Igjen, tusen takk for at du tok deg tid til å svare meg❤️

Anonymkode: e7f34...2d2

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det er da ikke bare han som skal bestemme? 

Dine tanker er like viktige som hans..

Anonymkode: 2b510...810

Desverre så er han så bastant på enkelte ting og da går det ikke an å diskutere det med han en gang! 

 

Anonymkode: e7f34...2d2

[GrønnNellik68]

Røde kors hjelpekorps. Det er sosialt og man lærer mye nytt og man gjør noe fornuftig.

[GrønnNellik68]

Jeg bor alene i en ny by og kjenner heller ingen bortsett fra arbeidskollegaer men jeg er bare i praksis så blir jo ikke bedt med på noe. Ting jeg gjør alene er å ta turen oppi skogen. Turorientering er gøy syns jeg og fiske. Jeg vet ikke om jeg blir her eller om jeg må flytte igjen. Har bare hybel til midten av august. Etter det ligger verden åpen gitt😂. Men blir jeg her skal jeg inn i røde kors.

Jeg har vært alene på ny plass før og det jeg gjorde for å bli litt kjent med folk var å joine den lokale strikke kafeen og yoga... en ble kjent der og.

Endret 7. juni 2020 av Bente1234