Det å ikke bli bestemor - en stille sorg

[AnonymBruker]

Leste en god kronikk der en mann sier at det er en stille sorg for menn, han forteller videre: I mange år var jeg en ufrivillig barnløs mann. Knapt noen spurte hvordan jeg hadde det.

Dette er noe jeg kjente meg igjen i, tanker jeg har hatt i flere år, en sorg over å ikke bli bestemor. Jeg har et voksent barn som har en diagnose, sannsynligheten for kjæreste, barn, et  A4-liv er svært svært liten. Hadde ting vært innen normalen, så skulle jeg hatt barnebarn på ca 10 år nå. Det er en stille sorg som jeg aldri har fortalt mitt voksne barn om og ingen spør meg om hvordan jeg har det med det. 

Jeg blir både glad og trist hver gang jeg ser besteforeldre ute med barnebarna sine, triller vogn, på lekeplassen, spade og spann i fjæra osv. Mine søsken har flere barnebarn og jeg er jo glad på deres vegne, men samtidig er det tungt, jeg skulle så inderlig ønske jeg også hadde barnebarn.

Bare et lite sukk fra meg alså..

 

https://www.nrk.no/ytring/en-stille-sorg-for-menn-1.14932068

Anonymkode: fbf1c...946

[AnonymBruker]

En klem herfra, og er nok umulig å forstå for den som ikke opplever det.

Men har su noen gang vurdert å blitt reservebestemor? Garantert noen i nærområdet som ikke har så stort nettverk, som kanskje hadde satt pris på å få deg som en del av familien. Med hjelp til barnevakt, og som «bestemor» på bursdager mm

Anonymkode: 0b09b...9ba

[AnonymBruker]

Jeg er i samme situasjon, og vet hvordan det oppleves😔

Tenkte selv at jeg kunne tenkt meg å være reservebestemor en dag❤️

Anonymkode: c99d2...3f1

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

En klem herfra, og er nok umulig å forstå for den som ikke opplever det.

Men har su noen gang vurdert å blitt reservebestemor? Garantert noen i nærområdet som ikke har så stort nettverk, som kanskje hadde satt pris på å få deg som en del av familien. Med hjelp til barnevakt, og som «bestemor» på bursdager mm

Anonymkode: 0b09b...9ba

Det KAN jo fungere. 

Men det er jo ikke nødvendigvis den stabile, gjensidige, livsvarige relasjonen mange har til nær familie.

Anonymkode: 34a3e...7dd

[AnonymBruker]

Jeg har 3 barn under 6 år, og jeg forstår deg kjempe godt! Allerede nå håper jeg på å kunne bli bestemor en gang. Det hadde vært en uendelig sorg hvis jeg ikke hadde blitt det. Så håper at i hvert fall en av dem hvis gi meg den lykken i livet.. Håper for din del at det skjer! Nå er det jo mye snakk om trygge voksenpersoner i et barns liv, og hvis en mor eller far ikke kan utfylle rollen 100% er det godt med en bestemor som går all in! ❤️ 

Anonymkode: 145af...f6f

[AnonymBruker]

Håper selv å bli bestemor en dag. Klem til deg.

Anonymkode: 1e6e4...7aa

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det KAN jo fungere. 

Men det er jo ikke nødvendigvis den stabile, gjensidige, livsvarige relasjonen mange har til nær familie.

Anonymkode: 34a3e...7dd

Hvorfor ikke? Jeg har reserve-besteforeldre til barna mine og vi har faktisk rukket å bli veldig knyttet til hverandre i løpet av veldig kort tid. 

Anonymkode: 418b9...49e

[AnonymBruker]

Synes det er stygt å legge forventinger til syke mennesker. Hva så om dere ikke ble bestemor?

Kjøp en hund da vel!

Anonymkode: bd1b9...600

[Humle Brumle]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Synes det er stygt å legge forventinger til syke mennesker. Hva så om dere ikke ble bestemor?

Kjøp en hund da vel!

Anonymkode: bd1b9...600

Nå sier hun at dette er en stille sorg, og det er en grunn til det. Man blir jo piska og blir den store stygge ulven, med en gang man sier at det er leit. Det er en grunn til at hun har opprettet en anonym tråd på KG. Det er fordi hun ikke sier det høyt vanligvis fordi hun vet at det kan såre datteren. La den stakkars dama få drøfte sorgen i fred! 

[AnonymBruker]

Vurderte du å få flere enn 1 barn? Det er noe med å legge alle eggene i en kurv. Det er såpass mange som ikke ønsker barn/kan ikke få barn at alle foreldre som har enebarn løper den risikoen...

Anonymkode: 3ab73...868

[Gjest Chroma]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er stygt å legge forventinger til syke mennesker. Hva så om dere ikke ble bestemor?

Kjøp en hund da vel!

Anonymkode: bd1b9...600

En hund!? Du kan ikke sammenligne en hund med et barnebarn! 

[AnonymBruker]

1 minutt siden, Chroma skrev:

En hund!? Du kan ikke sammenligne en hund med et barnebarn! 

I Norge gjør man det dessverre.

Anonymkode: 418b9...49e

[Cata]

46 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men det er jo ikke nødvendigvis den stabile, gjensidige, livsvarige relasjonen mange har til nær familie.

Kanskje ikke, men det kan være bra så lenge det varer. Jeg har ikke barn selv og dermed er det ikke blitt biologiske barnebarn for min mor, så hun fikset saken selv og har de siste drøyt 10 år vært "bestemor" for barna i en innvandrerfamilie til stor glede for begge parter. Jeg får stadig rapporter om fødselsdagsfeiringer, middager og små og store turer i nærmiljøet. Klart, de kan finne på å flytte etterhvert som barna blir store, men da har hun i allfall hatt fornøyelsen av å være "bestemor" i mange år og kjenner jeg dem rett så glemmer de ikke bestemor selv om de skulle flytte. 

[bekymra]

Uff, kjenner jeg fikk tårer i øynene av å lese innlegget ditt. Lenge til jeg eventuelt er i den situasjonen, men kan virkelig tenke meg at det er sårt. Sender en virtuell trøsteklem! Og du, ikke skam deg over følelsene dine. Det er lov å være lei seg over dette. ❤️ 

[AnonymBruker]

Huff. Kjenner jeg blir trist av innlegget ditt. Jeg er på en måte slik som barnet ditt, med diagnoser og har mer en nok med å ta vare på meg selv (Er ikke istand til å jobbe engang) og har gjort det svært klart og tydelig for min mor at det å få barn vil ikke gå for meg. Jeg vet hun tar det tungt nå som alle venninnene hennes har barnebarn som kommer som perler på en snor, og jeg skammer meg skikkelig over at hun aldri får oppfylt ønsket sitt. 😰

Anonymkode: 9b454...ced

[Gjest Chroma]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I Norge gjør man det dessverre.

Anonymkode: 418b9...49e

Helt teit. 
 

Og denne sorgen forstår jeg utrolig godt! 

[AnonymBruker]

Jeg kommer sannsynligvis til å forbli ufrivillig barnløs kvinne. Er godt over 30 og har aldri vært i nærheten av en mann som har funnet meg god nok. Men det er tabu også, på en måte. Hvilken dame er det liksom som ikke klarer å få seg en mann (enn så lenge det ville vare eller ikke) og barn? Ønsket om en familie er stort. Men det vil seg bare ikke. Jeg vil heller ikke dra til Danmark da jeg ikke er komfortabel med å skulle få et barn «uten far» med «vilje«. Det er noe som stritter i mot. Det er veldig sårt, men skal ikke snakkes om. Da blir man bare beskyldt for å være for kresen, uavhengig om det er sant eller ikke. En stille sorg og følelsen av å ha mislyktes totalt som kvinne.

Anonymkode: 595ab...6a1

[AnonymBruker]

Eg vil også sitte i den situasjonen om nokre år...

Søsken og svigersøsken vil truleg få. Men me sitt her med kun det eine barnet me fekk, og det vil aldri kunne bære vår slekt vidare...

Kva valg barnet uansett ville tatt i voksen alder ville absolutt blitt forstått og respektert. Men valget kan aldri bli tatt.  Det veit berre om "sin" verden... 

Det ER sårt og vondt. Så respekter det som blir skrive. Ikkje finn på slike ting som "skaff deg hund ", "livet vart slik,aksepter det"..

Eller som ei sa til meg: "Du kan få låne mine når eg får...." 

Anonymkode: df746...4f1

[Sinte-my]

47 minutter siden, Cata skrev:

Kanskje ikke, men det kan være bra så lenge det varer. Jeg har ikke barn selv og dermed er det ikke blitt biologiske barnebarn for min mor, så hun fikset saken selv og har de siste drøyt 10 år vært "bestemor" for barna i en innvandrerfamilie til stor glede for begge parter. Jeg får stadig rapporter om fødselsdagsfeiringer, middager og små og store turer i nærmiljøet. Klart, de kan finne på å flytte etterhvert som barna blir store, men da har hun i allfall hatt fornøyelsen av å være "bestemor" i mange år og kjenner jeg dem rett så glemmer de ikke bestemor selv om de skulle flytte. 

Åh, nydelig! Så fantastisk gjort av din mor! Antageligvis til delt glede fra begge parter. 

[Anonymburker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Leste en god kronikk der en mann sier at det er en stille sorg for menn, han forteller videre: I mange år var jeg en ufrivillig barnløs mann. Knapt noen spurte hvordan jeg hadde det.

Dette er noe jeg kjente meg igjen i, tanker jeg har hatt i flere år, en sorg over å ikke bli bestemor. Jeg har et voksent barn som har en diagnose, sannsynligheten for kjæreste, barn, et  A4-liv er svært svært liten. Hadde ting vært innen normalen, så skulle jeg hatt barnebarn på ca 10 år nå. Det er en stille sorg som jeg aldri har fortalt mitt voksne barn om og ingen spør meg om hvordan jeg har det med det. 

Jeg blir både glad og trist hver gang jeg ser besteforeldre ute med barnebarna sine, triller vogn, på lekeplassen, spade og spann i fjæra osv. Mine søsken har flere barnebarn og jeg er jo glad på deres vegne, men samtidig er det tungt, jeg skulle så inderlig ønske jeg også hadde barnebarn.

Bare et lite sukk fra meg alså..

 

https://www.nrk.no/ytring/en-stille-sorg-for-menn-1.14932068

Anonymkode: fbf1c...946

Jeg lurer av og til hva min mor tenker om at hun ikke er bestemor. Hun sier aldri noe om det. Vi er flere søsken, men ingen har barn eller er i heterofile forhold. Virker som om jeg er den eneste som ønsker det vanlige familielivet.