Assistert befruktning som enslig og syk

[AnonymBruker]

Har lenge drømt om barn, men etter at jeg ble alene for et år siden, etter et langvarig forhold, ser jeg at dette nok kan bli vanskelig. I teorien kan jeg møte en ny mann å få barn med, men det er det  ingen garanti for, og jeg har rundet 30 og er redd for å bli for gammel til å få barn før jeg rekker å møte en ny.

Da det nå ble lov med assistert befruktning for enslige så jeg en sjanse for at drømmen min kanskje kunne gå i oppfyllelse.. Problemet er bare at jeg har en sykdom. Den hemmer meg ikke så mye i hverdagen, men det er en sykdom som kan forverre seg, og jeg vet ikke hvordan helsa mi er om 10 eller 20 år. 

Vil jeg i det hele tatt kunne få assistert befruktning når jeg er syk? Og er det fryktelig uetisk og egoistisk å sette et barn til verden når jeg ikke vet mer om min fremtid? 

Anonymkode: 859fd...489

[AnonymBruker]

Ja, det synes jeg er uetisk.

Anonymkode: 3c7fe...a2e

[Dumi]

Hvor syk er du nå?

Jobber du?

[AnonymBruker]

Du kan risikere å sitte med en 9-åring som du ikke har helse til å ta deg av. Ingen far som kan ta seg av barnet. Ja, det synes jeg er egoistisk!

Anonymkode: df8e1...459

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Dumi skrev:

Hvor syk er du nå?

Jobber du?

Jeg er ikke i jobb. Driver med en hobby som gir meg litt ekstra (skattbar) inntekt. Har grei økonomi og eier egen bolig. 

TS

Anonymkode: 859fd...489

[Ardwinna]

Vet du hva? Jeg synes ikke du skal spørre folk her inne om noe så sårbart.Tenk nøye gjennom saken, vei for og imot, se for deg hva du ville ha tenkt dersom noen andre i samme situasjon som deg hadde stilt samme spørsmål. Hvilke fordeler og ulemper ser du? Se for deg hva som skjer om sykdommen din forverrer seg; hva skjer med barna da? Har du noen løsninger i form av familie eller annet nettverk som kan tre støttende til?

Dette er din avgjørelse i samarbeid med lege og andre offentlige instanser. Det er du og lege som vet hva sykdommen din går ut på og hvordan den vil/kan påvirke deg og din omsorgsevne. Det er du, lege og din familie og nettverk som burde avgjøre hva du velger, ikke fremmede mennesker med til tider krasse og sterke meninger. I verste fall kan du få dypt sårende svar her, og det trenger du ikke. Valget er vanskelig nok som det er.

 

Endret 30. mai 2020 av Ardwinna

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Ardwinna skrev:

Vet du hva? Jeg synes ikke du skal spørre folk her inne om noe så sårbart.Tenk nøye gjennom saken, vei for og imot, se for deg hva du ville ha tenkt dersom noen andre i samme situasjon som deg hadde stilt samme spørsmål. Hvilke fordeler og ulemper ser du? Se for deg hva som skjer om sykdommen din forverrer seg; hva skjer med barna da? Har du noen løsninger i form av familie eller annet nettverk som kan tre støttende til?

Dette er din avgjørelse i samarbeid med lege og andre offentlige instanser. Det er du og lege som vet hva sykdommen din går ut på og hvordan den vil/kan påvirke deg og din omsorgsevne. Det er du, lege og din familie og nettverk som burde avgjøre hva du velger, ikke fremmede mennesker med til tider krasse og sterke meninger. I verste fall kan du få dypt sårende svar her, og det trenger du ikke. Valget er vanskelig nok som det er.

 

DETTE!!!!!!!! 

Anonymkode: c8ca3...39d

[AnonymBruker]

Ja det synes jeg er veldig uetisk. Skjønner at barneønsket er stort, men hva gjør du om 5-10-15 år dersom du blir svært syk og barnet ikke har andre omsorgspersoner? Både en 10- og en 15-åring trenger masse oppfølgning. 

Anonymkode: 71157...950

[Dumi]

47 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er ikke i jobb. Driver med en hobby som gir meg litt ekstra (skattbar) inntekt. Har grei økonomi og eier egen bolig. 

TS

Anonymkode: 859fd...489

Hvordan skal du forsørge dette barnet? Skal du få jobb eller er denne hobbyen din nok til å forsørge barnet?

[AnonymBruker]

35 minutter siden, Dumi skrev:

Hvordan skal du forsørge dette barnet? Skal du få jobb eller er denne hobbyen din nok til å forsørge barnet?

Jeg er uføretrygdet, med en biinntekt. Jeg har grei økonomi, eier egen bolig og bil, penger på sparekonto. 

Anonymkode: 859fd...489

[AnonymBruker]

TS, dette forumet er ikke det rette stedet å ta opp et sånt emne som dette når du er kronisk syk! Ta det heller opp med de som faktisk kan hjelpe deg!❤️ 

Anonymkode: 3a4a1...144

[AnonymBruker]

Hvem som helst kan bli alvorlig syk i morgen eller neste år. Eller bli påkjørt og dø. Folk får likevel barn fordet. 

Snakk med fastlegen din om henvisning, etterhvert når dette blir et tilbud i Norge. Du må belage deg på at du må gjennom intervju der din helse og sosioøkonomiske situasjon blir vurdert. 

Anonymkode: 3ab7d...4f2

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hvem som helst kan bli alvorlig syk i morgen eller neste år. Eller bli påkjørt og dø. Folk får likevel barn fordet. 

Snakk med fastlegen din om henvisning, etterhvert når dette blir et tilbud i Norge. Du må belage deg på at du må gjennom intervju der din helse og sosioøkonomiske situasjon blir vurdert. 

Anonymkode: 3ab7d...4f2

Selvsagt kan alle bli alvorlig syk i morgen. Men hi her er allerede syk. Og slik jeg ser, ikke har jobb. 

Anonymkode: b3e53...21e

[AnonymBruker]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er uføretrygdet, med en biinntekt. Jeg har grei økonomi, eier egen bolig og bil, penger på sparekonto. 

Anonymkode: 859fd...489

Som både enslig og syk så syntes ikke jeg det vil være rett av deg å få barn. Å være alene om full omsorg er faktisk ganske krevende. Du vet heller ikke hvordan barnet kommer til å bli. Å få et sykt barn, barn med utviklingshemming eller bare kolikk kan kjøre et forhold med to velfungerende voksne rett i grøfta. Og da er de jo to. Svangerskap påvirker helsa. Den kan bli utfordret og forverre seg. Ikke det at man skal tro det verste men her er det mange variabler i bildet. Jeg har hatt enkelt barn som krevde veldig lite og krevende barn som krever svært mye. Det er ikke bare å tro at om man gjør alt rett så blir det plankekjøring. Lite søvn kan drive en til vanvidd feks. 

Anonymkode: c32ae...de3

[stan]

Å få barn har uansett et element av egoisme, så det er normalt og ikke noe spesielt. 

Den helsemessige siden er det vanskelig å si noe om. Det kommer an på sykdommen og prognosene. 

Samtidig om vi hele tiden skal handle ut fra værste mulighet ville vi ikke fått gjort mye. 

Som nevnt tidligere i tråden, ta det opp med de menneskene du har rundt deg. De kjenner deg bedre og din situasjon.

Å ha barn er fint, men jeg er utrolig glad for at vi er to, og har litt familie og venner rundt oss. 

[AnonymBruker]

Det er krav om å vøre fysisk og psykisk frisk ved en slik henvendelse. 

Anonymkode: 26b92...875

[AnonymBruker]

Jeg er ufør og alene med 2 barn, jeg ble ufør for 6 mnd siden, syk for 5 år siden. Og barna var 10 og 15 år gamle da jeg ble syk. Og det er et slit uten like, all min energi går til barna. Og takk og pris for at de ikke er små, de kan jo og hjelpe til litt hjemme, og jeg må jo ikke løpe etter de. Er du uføretrygdet så er du jo ikke i stand til å ta deg av et barn fulltid. Da kunne du fint ha jobbet. 

Og du vet jo ikke hva slags barn du får. Hva hvis du får baby med kolikk som skriker i 4 mnd. Eller barn med diagnose eller annen sykdom. 

Anonymkode: ffc83...02a

[AnonymBruker]

Jeg ble kronisk syk da mine barn var 1 og 4år. Var heldigvis gift med pappaen, som fra da måtte ta 80% av alt med barna. Av og til alt. Hadde jeg vært alene, måtte de flyttet i fosterhjem sikkert, helt grusomt å tenke på! Det å ta seg av små barn er mye mer slitsomt enn å stå i jobb. Det kommer jo selvfølgelig an på hva du feiler, men jeg forstår ikke hvordan du skal klare å være alenemor om du ikke klarer å jobbe noe i det hele tatt. Du er faktisk 100% arbeidsufør, du klarer ikke ha en 30% stilling en gang, i følge helsevesenet og nav. Det virker som du kun tror at du vil få problemer DERSOM sykdommen din forverres. Tenk deg godt om! Det er søvnløshet over flere år, hormonendringer, syke barn, økonomi, følge opp lekser...

Anonymkode: f9880...9ae

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en kronisk syk mamma... det var ikke noen dans på roser akkurat.. Mamma var bare litt plaget av sykdommen når jeg ble født, men etter noen år og nok et svangerskap ble hun dårligere. (Det er bare noen få år mellom meg og lillesøster) fra tidlig barneskolealder fikk jeg ansvar for lillesøster og pr def mamma. Begge to trang hjelp til å få på og av klær. Bading, smøre brødskiven mm... jeg endte opp med å være en mamma for både lillesøster og mamma, siden mamma var kronisk syk... 

Jeg kan ikke fortelle deg hvordan du skal leve livet ditt, men jeg håper at du tenker deg litt ekstra om før du setter et barn til verden, alene med en kronisk sykdom...

Anonymkode: af060...dd8

[AnonymBruker]

Det er ingen menneskerett og få barn. 

Anonymkode: a5759...5bd