Barnefar er en idiot som nekter sønnen min alt

[Apekatten]

Fy søren! Stakkars barn, slik skal det ikke være! Jeg hadde en lignende oppvekst, men hos meg var det mor som aldri bidro økonomisk, og som forskjellsbehandlet meg og halvsøsken. Jeg er fremdeles sint på henne for den behandlingen. Jeg har dessverre ingen råd å komme med, men for en idiot av en far.

[Gjest Dævendøtte]

48 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Denne helgen er han alene hjemme fordi far og stemor skal på hytta med sin stemors familie, han må da bli hjemme med farmor. Synes sånne ting er trist og det går på selvtilliten løs, gutten føler han er til bry. 

Dette her er jo helt hårreisende!! Her hadde jeg som mor gått inn og bredt mine beskyttende vinger rundt sønnen og fortalt ham at dette er rett og slett ikke greit fra faren sin side. Og støttet sønnen så godt jeg kunne. Dette er ikke greit! 

Edit.. jeg hadde også tatt et alvorsord med faren og stemoren! 

Endret 29. mai 2020 av Dævendøtte

[Diamant20]

Ville sagt på et eller annet vis at det er faren hans som skal sørge for at han har deg bra når han er der, og når det ikke skjer er det helt innafor å være der mindre. 

[Zienna]

11 timer siden, Fru Uperfekt skrev:

1) søk om bidrag om du har rett på det (50-50 utelukker ikke bidrag)

2) søk om utvidet bidrag til konfirmasjon

 

12 timer siden, Vhgj skrev:

Han er pålagt til å betale innen rimelighetens grenser. 

Nei, dette er ikke rett.  Har man 50/50 skal man som forelder yte etter evne.  Det vil si at om begge har samme inntekt og begge jobber i like stor stillingspost, så skal alt deles.  Også konfirmasjonen.  

[Zienna]

6 timer siden, Million skrev:

https://www.nav.no/no/person/familie/barne-og-ektefellebidrag/saertilskudd

Dette gjelder ikke foreldre med 50/50.  Det gjelder der det er èn bidragsmottaker og èn bidragsyter.  

Grunnen er at bidragsyter betaler bidrag etter inntekt, og satser for kost og opphold.  Ekstraordinære kostnader som f..eks. konfirmasjon er ikke beregnet inn i disse satsene.  

[Zienna]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortell gutten at han kan slippe å være hos far så mye som halvparten av tiden nå som han er 13 år! Informer han om de rettighetene han har som skilsmissebarn og så kan han velge å være mer hos deg enn hos far om han ønsker det!

Anonymkode: 105bb...a26

"Kan slippe"...   Ærlig talt, sånt sier man selvfølgelig ikke til et barn.  Dette er en sak mellom foreldrene.  Foreldre må ALDRI  kritisere hverandre overfor barna!  Det skader kun barnet selv.  

Jeg er selv skilsmissebarn, men opplevde aldri at mine foreldre rakket ned på hverandre.  Det er jeg takknemlig for.    

[AnonymBruker]

25 minutter siden, Zienna skrev:

"Kan slippe"...   Ærlig talt, sånt sier man selvfølgelig ikke til et barn.  Dette er en sak mellom foreldrene.  Foreldre må ALDRI  kritisere hverandre overfor barna!  Det skader kun barnet selv.  

Jeg er selv skilsmissebarn, men opplevde aldri at mine foreldre rakket ned på hverandre.  Det er jeg takknemlig for.    

Her tar du fryktelig feil! Når det er nødvendig skal man bekrefte barnets opplevelser og oppfatninger, selv om dette innebærer kritikk av en forelder. 

Jeg kan ikke tro at noen virkelig kan mene at denne faren skal kunne behandle sønnen så dårlig uten at mor kan stille seg på sønnens side.

Anonymkode: 53df5...ae4

[Zienna]

7 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Her tar du fryktelig feil! Når det er nødvendig skal man bekrefte barnets opplevelser og oppfatninger, selv om dette innebærer kritikk av en forelder. 

Jeg kan ikke tro at noen virkelig kan mene at denne faren skal kunne behandle sønnen så dårlig uten at mor kan stille seg på sønnens side.

Anonymkode: 53df5...ae4

"Når det er nødvendig" er en særdeles subjektiv vurdering.  Du skriver at man skal bekrefte barnets opplevelser og oppfatninger.  Alle voksne vet at et barn lett kan påvirkes av vår egen  oppfatning.  Det skal ikke mye voksenpåvirkning til før barn har den samme oppfatning.  Dette er skadelig for barn, og derfor må de holdes utenfor!

Jeg synes ikke det er viktig om barnets klær er nye eller brukte.  Om mor gir uttrykk til barnet om at hun ikke synes klærne er bra nok, så er det ikke greit.  Hun oppnår bare èn ting, og det er å gjøre barnet misfornøyd.  Aller mest med seg selv.  

Hvis mor har en følelse av at far og samboer gjør forskjell på fars barn, så må hun be om møte via Familievernkontoret.  Hun kan be om at fars nye samboer er til stede.  

Uansett, som forelder må man IKKE involvere barna!  





 

[Cinnamondiva]

Uff, veldig trist å lese denne forskjellsbehandlingen, men kandu du skulle hatt sønnen din hos deg på fulltid når far ikke gir sønnen kjærlighet. Et barn skal bli sett og hørt. Ikke oversett. Får vondt inni meg når sønnen din ikke Harder helt bra hos sin egen far som egentlig skulle ha vist mye kjærlighet. Nei tror barnetegwntlig har det best hos deg på fulltid.

[AnonymBruker]

1 time siden, Zienna skrev:

"Når det er nødvendig" er en særdeles subjektiv vurdering.  Du skriver at man skal bekrefte barnets opplevelser og oppfatninger.  Alle voksne vet at et barn lett kan påvirkes av vår egen  oppfatning.  Det skal ikke mye voksenpåvirkning til før barn har den samme oppfatning.  Dette er skadelig for barn, og derfor må de holdes utenfor!

Jeg synes ikke det er viktig om barnets klær er nye eller brukte.  Om mor gir uttrykk til barnet om at hun ikke synes klærne er bra nok, så er det ikke greit.  Hun oppnår bare èn ting, og det er å gjøre barnet misfornøyd.  Aller mest med seg selv.  

Hvis mor har en følelse av at far og samboer gjør forskjell på fars barn, så må hun be om møte via Familievernkontoret.  Hun kan be om at fars nye samboer er til stede.  

Uansett, som forelder må man IKKE involvere barna!  





 

Så når barnet ditt kommer gråtende hjem fra samvær med far og sier han føler seg urettferdig behandlet, skal du bare overse han og ikke gi han noe støtte? Bare si «dette må du ta med pappaen din» eller «dette kan du prate med en psykolog om, skal jeg bestille time?»

 

Jeg har ikke sagt noe imot far. Men gutten er tenåring nå, han har en formening om tøyet han skal gå i. De fleste tenåringer har det. Når far har løst det ved å gi han en klespakke, uten å ta hensyn til smak så oppleves det som kjipt. 
 

Når gutten ikke blir tatt med på ferier så merker han det. Det at han aldri har reist med far, stemor og sin halvbror sier noe. 

Anonymkode: d7d50...553

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Han er veldig lojal ovenfor pappaen. Ønsker å bo hos han 50/50 fordi han er redd han vil miste kontakten helt hvis han flytter inn til meg 100 prosent. Men den siste tiden ser jeg at han er mer og mer nedenfor pga det som skjer hos far. Det er ekstremt med forskjellsbehandling, de legger til og med lekelandturer utenom hans uker og går bevisst inn for å utstenge han fra alt som koster penger. Denne helgen er han alene hjemme fordi far og stemor skal på hytta med sin stemors familie, han må da bli hjemme med farmor. Synes sånne ting er trist og det går på selvtilliten løs, gutten føler han er til bry. 

 

Anonymkode: d7d50...553

Kan det tenkes at det er fars nye kone som koster på sitt barn diverse - og at hun gjør det i de ukene ditt barn ikke er der for å ha råd til det? Husk at halvbroren er der 100 % i dette hjemmet- og skal ha mer fra fars hjem enn ditt barn. det skal ikke være slik at ditt barn skal 200% av gøyale ting - og når sønnen din er hos deg så skal de bare sitte å tvinne tommeltotter..dersom du mener barnet ditt skal i lekeland etc så ta det med dit..

 

Anonymkode: 7a71c...b73

[regine]

1 time siden, Zienna skrev:

"Når det er nødvendig" er en særdeles subjektiv vurdering.  Du skriver at man skal bekrefte barnets opplevelser og oppfatninger.  Alle voksne vet at et barn lett kan påvirkes av vår egen  oppfatning.  Det skal ikke mye voksenpåvirkning til før barn har den samme oppfatning.  Dette er skadelig for barn, og derfor må de holdes utenfor!

Jeg synes ikke det er viktig om barnets klær er nye eller brukte.  Om mor gir uttrykk til barnet om at hun ikke synes klærne er bra nok, så er det ikke greit.  Hun oppnår bare èn ting, og det er å gjøre barnet misfornøyd.  Aller mest med seg selv.  

Hvis mor har en følelse av at far og samboer gjør forskjell på fars barn, så må hun be om møte via Familievernkontoret.  Hun kan be om at fars nye samboer er til stede.  

Uansett, som forelder må man IKKE involvere barna!  





 

Dette er bare latterlig...... vet ikke helt hvor jeg skal begynne - men skal prøve. 

Du har åpenbart ikke lest, eller forstått det TS skriver om sitt barns hverdag. Dette handler om langt mer enn «brukte klær» eller at mor gir uttrykk for at klærne ikke er bra nok. Det handler om en gutt på 13 år som SELV sliter med at klærne han får hos far er brukte. Og selvsagt - en 13-åring verken trenger eller må få «siste skrik» og merkeklær, men de fleste 13-åringer har og skal få lov å ha, en mening om hva de ønsker å gå kledd i. Dessuten - om du hadde giddet å lese det TS skriver, så handler dette også om sportsutstyr, og ikke minst: at ungen ikke får være med når far, stemor og halvbror gjør hyggelige ting. Som å reise på ferie eller på lekeland eller andre opplevelser. Igjen - det er ingen menneskerett å dra på sånne ting, men hvis ett søsken får og ikke det andre - det er vel kanskje ikke helt rettferdig at det ene søskenet aldri får være med. 

Møte på familievernkontoret - tja - hva skal de gjøre da? Det samme som du gjør nå. «Jamen, far gir jo barnet klær og han har jo utstyr, så alt er bra» dvs ikke ta barnet på alvor og kun lytte til far.  FVK kan ikke bestemme noe, de har ingen makt eller myndighet, de kan ikke si at far må dele på utgiftene til utstyr eller annet. Så nei, det er bare tull at TS skal bruke tid/energi der. 

Og selvsagt - man skal ikke involvere barna i evt konflikter med den andre forelder. Men man SKAL og MÅ lytte til barnet og ta barnets opplevelse på alvor. Dette barnet har en far som ikke behandler det noe bra, og det betyr at mor må stille opp mer. For det er nemlig ikke slik at alle fedre er perfekte. Denne faren er neppe det og da fortjener barnet at mor faktisk tar ansvar for ham og hjelper ham å sette grenser overfor far.  

 

Endret 29. mai 2020 av regine

[AnonymBruker]

4 timer siden, Zienna skrev:

"Kan slippe"...   Ærlig talt, sånt sier man selvfølgelig ikke til et barn.  Dette er en sak mellom foreldrene.  Foreldre må ALDRI  kritisere hverandre overfor barna!  Det skader kun barnet selv.  

Jeg er selv skilsmissebarn, men opplevde aldri at mine foreldre rakket ned på hverandre.  Det er jeg takknemlig for.    

Det går fint an å støtte barnet i dets opplevelser og følelser uten å snakke dritt om den andre parten. Når man ser at et barn lider under samvær, og den andre forelderen ikke gjør noe for å løse saken, da tar man de løsningene man har. En av dem er å gjøre barnet bevisst på at det har medbestemmelsesrett, noe barn ikke nødvendigvis aner at de har. 

Anonymkode: 0d1c1...adc

[AnonymBruker]

*sønnen vår 

Anonymkode: 05cba...25a

[Vhgj]

11 timer siden, Zienna skrev:

Nei, dette er ikke rett.  Har man 50/50 skal man som forelder yte etter evne.  Det vil si at om begge har samme inntekt og begge jobber i like stor stillingspost, så skal alt deles.  Også konfirmasjonen.  

Du er litt på bærtur. 

Om mor inviterer 500 gjester og far inviterer 20 gjester er ikke far pliktig til å betale halvparten. 

Sitat

For eksempel ved konfirmasjon fremgår det av regelverket at en rimelig standard er et selskap på opptil 6000 kroner, klær opptil 3000 kroner, og rimelige utgifter til konfirmasjonsleir og transport.

Du kan søke om støtte fra den andre forelderen uansett hva fordelingen måtte være. 

[Gjest Blondie65]

Er du redd for far, TS? Føler du at han snakker deg i senk på FVK? Det må da være fullt mulig å legge frem kvittering på at du har betalt alt sportsutstyr - der far faktisk skal bidra med halvparten? Det må da kunne gå an å stille spørsmålet på FVK hvor mange ferier barnet har hatt med sin far de siste tre år og hvor mange av disse feriene som var sammen med halvsøskenet? Altså: Her må du sette fingeren på det faktiske problemet og la far snakke. Hvis han f.eks. påstår at sønnen har vært på ferie med han må han vel kunne bevise det med bilder osv?

Når det gjelder sønnens samvær med far, foreslår jeg at mor - på en mest mulig nøytral måte - forteller barnet at han bestemmer selv hvor mye han skal bo hos far. 

Selv om jeg synes det er fint med samvær med farmor også, synes jeg prioriteringen til far er feil. Er dette noe som skjer ofte? Hva sier farmor til dette da - ser hun galskapen i dette? Far, ny samboer og nytt barn har EN HEL UKE til å leke "lykkelig kjernefamilie" - hvorfor prioriterer far bort tid med sitt eget barn i sin uke?

Her må du skaffe dokumentasjon. Spør far på SMS hvor han er. Ta vare på svaret. Spør far på SMS om han kan bidra med kr X til ny sykkel (annet utstyr). Ta vare på svaret. Forklar far, på SMS, at sønnen ønsker å bli konfirmert og at konfirmasjonen koster kr X. Ta vare på svaret. Jeg tenker at når du har 5-6 av far sin typiske adferd dokumentert på SMS kan du gå til FVK igjen og kreve 50/50 avtalen omgjort til 30/70 og fortelle far at dere møtes i retten dersom han er uenig. Ha klar en avtale slik du vil ha den.

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

 Vi har vært hos FVK, men kom ingen vei, da far er flink til å prate for seg. De mente at det er helt greit så lenge far sørget for mat og klær, det at klærne var brukt spilte ingen rolle. 

Anonymkode: d7d50...553

FVK bestemmer jo ikke om far skal kjøpe andre klær til barnet, men prøver å veilede dere til å komme til en enighet. Du kunne videre ha bedt om veiledning for deg selv hos familievernkontoret, for å få snakket ut som disse tankene dine rundt far. Det er jo tydelig at det er flere ting som du kanskje har behov for å få snakket om. 

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

Han er veldig lojal ovenfor pappaen. Ønsker å bo hos han 50/50 fordi han er redd han vil miste kontakten helt hvis han flytter inn til meg 100 prosent. Men den siste tiden ser jeg at han er mer og mer nedenfor pga det som skjer hos far. Det er ekstremt med forskjellsbehandling, de legger til og med lekelandturer utenom hans uker og går bevisst inn for å utstenge han fra alt som koster penger. Denne helgen er han alene hjemme fordi far og stemor skal på hytta med sin stemors familie, han må da bli hjemme med farmor. Synes sånne ting er trist og det går på selvtilliten løs, gutten føler han er til bry. 

 

Anonymkode: d7d50...553

Jeg tenker at du som mor også har et ansvar her. Om gutten opplever at han er til bry, utestengt og at det går på selvtilliten løs, så bør du som mor ta noen grep. Om du nå er sikker på at situasjonen er slik du tolker dem, i allfall.

Og konfirmasjon kan du søke om støtte til fra den andre forelderen. 

 

 

Anonymkode: 487e9...812

[Oslodamen]

Helt forkastelig oppførsel av barnefar. Han kan risikere at sønnen deres ikke vil ha noen kontakt med ham senere i livet. Ekskludering på den måten er intet annet enn skadelig.

Jeg er enig i at du bør støtte sønnen din i at det er leit at han får brukte klær, ikke får være med på ferie og lekeland osv. Ikke ved å snakke dritt om faren, men ved å anerkjenne at gutten har rett til å bli lei seg og sint over det og ved å si at du skal ta en prat med far. Det hjelper ikke gutten å late som om alt er ok og at det han føler er feil, da lærer han bare at han ikke kan stole på sin egen opplevelse av virkeligheten, og det kan bli en dyr lærepenge for ham senere i livet. 

Det er livsviktig å kunne kjenne og vite når andre mennesker har tråkket over våre grenser, krenket oss eller behandlet oss dårlig. Dette kompasset trenger din sønn å ha for å kunne ta vare på seg selv og unngå skadelige relasjoner som voksen. 

[Gjest Jon Are]

Jeg ser problemet ditt . Ferier kan du nesten ikke kreve at at sønnen din blir med på. Helt ærlig skjønner jeg at stemor, får og deres nye barn har lyst til å fra på ferie alene. Ofte er arbeidslivet hardt og krevende og en ferie er kanskje forteneste en ser fram til. Da kan det være godt å bare slappe av med stemor og deres felles barn.  Det er nå en gang sånn at han må prioritere sim nye kjæreste også.Regner med de ser på disse ferien som bare sine. Nå skjønner jeg at dette er sårt, men tror nesten du må slippe det og la det gå. Det du heller kan spørre får om er om han kan ta med bare sønnen på en hyttetur eller telt tur en helg. Tror det er mer realistisk å få til. Det med klærne er smålig. Samme med utstyr. Brukte slitte klær hører hjemme i søpla.  Dette ville jeg stått hardt på. En rolig og planlagt samtale med far og stemor ,.der du legger fram dette og samtidig viser forståelse for at de vil ha disse turene sammen tror jeg vil hjelpe sønnen din mer. Så kunne du som mor spare og gi sønnen din flotte ferier selv.  Ikke misforstå. Jeg skjønner det er veldig sårt at han ikke får bli med. Men å ta det opp,  tror jeg heller fører til at de går i vranglås.

[tussi84]

7 minutter siden, Jon Are skrev:

Jeg ser problemet ditt . Ferier kan du nesten ikke kreve at at sønnen din blir med på. Helt ærlig skjønner jeg at stemor, får og deres nye barn har lyst til å fra på ferie alene. Ofte er arbeidslivet hardt og krevende og en ferie er kanskje forteneste en ser fram til. Da kan det være godt å bare slappe av med stemor og deres felles barn.  Det er nå en gang sånn at han må prioritere sim nye kjæreste også.Regner med de ser på disse ferien som bare sine. Nå skjønner jeg at dette er sårt, men tror nesten du må slippe det og la det gå. Det du heller kan spørre får om er om han kan ta med bare sønnen på en hyttetur eller telt tur en helg. Tror det er mer realistisk å få til. Det med klærne er smålig. Samme med utstyr. Brukte slitte klær hører hjemme i søpla.  Dette ville jeg stått hardt på. En rolig og planlagt samtale med far og stemor ,.der du legger fram dette og samtidig viser forståelse for at de vil ha disse turene sammen tror jeg vil hjelpe sønnen din mer. Så kunne du som mor spare og gi sønnen din flotte ferier selv.  Ikke misforstå. Jeg skjønner det er veldig sårt at han ikke får bli med. Men å ta det opp,  tror jeg heller fører til at de går i vranglås.

Det er ikke greit å utelukke ts sin sin sønn alltid for det. Enten må barnefar og sønnen dra på egen ferie, eller så må alle 4 dra sammen.