Hvorfor ønsker ikke besteforeldre å hjelpe ? Ønsker man ikke gjøre det greit for sine barn ?

[Gjest Blondie65]

1) Man sier ikke ja til å hjelpe uten å vite hva man skal hjelpe med for så å trekke seg etterpå. Det er urimelig. Noen påstår at det ikke finnes det lover mot det - ja det gjør det (avtaleloven). Selvsagt er den ikke aktuell her, men i andre sammenhenger ville det at man først sa ja til å gjøre X for deretter å trekke seg vært et avtalebrudd. 

2) Å påstå at å hjelpe barn Y som er i en spesiell situasjon der begge foreldre er i ny jobb denne sommeren betyr at en må hjelpe alle andre med samme mengde hjelp samme år er helt misforstått rettferdighetsprinsipp. Man tror at rettferdig er å behandle noen likt. I år er TS i en spesiell situasjon, dermed har bestemor sagt ja til å hjelpe dem et visst antall timer i ferien. Det er alt bestemor har lyst og kapasitet til i år. Det går an å si "dere, jeg har alt sagt ja til TS - så jeg kan ikke hjelpe dere i år". Neste år: "TS, du må ordne deg på annet vis i år for jeg ønsker å tilbringe tid med din brors barn i år". 

3) Bestemor må lære seg å spørre hva slags hjelp som er ønsket før hun svarer ja.

4) Bestemor er ikke forpliktet til å være barnevakt for noen - men bør holde ord når hun først har sagt ja.

[AnonymBruker]

1 time siden, Raven.Writingdesk skrev:

Veldig interessant innlegg, sikkert noe mange kan kjenne seg igjen i. 
 

Jeg lurer på om du har satt ord på akkurat dette til barna dine med partner? Vet de at du føler det sånn? 
 

Jeg vil tilføye at jeg synes det du beskriver om å være lekekamerat døgnet rundt for eget barn høres ekstremt ut. Likevel så kjenner jeg meg igjen i at jeg gjør mer sammen med barna mine enn for eksempel min mor gjorde med meg. Om jeg kan få forsøke å sette ord på «den andre siden av saken» så er det sårt å se barn som forsøker å få oppmerksomhet av besteforeldre som ikke orker å lytte eller anerkjenne dem. Altså fokus er på besteforeldrene selv, de skal helst snakke om seg og sitt, og barnebarnet blir avvist, i form av at besteforeldrene ikke makter å møte barnet på barnets premisser. å møte barnet på dets premisser betyr også til en viss grad at man leker sammen med det, utforsker verden og ser verden fra barnets perspektiv. Jeg tror det er blitt mer vanlig for min generasjon, enn de før. Noe av de beste minnene jeg har var når jeg gjorde noe sammen med de voksne. Da mener jeg ikke å leke med Barbie eller bygge lego, men å bygge et fuglehus, lage trolldeig, se en film sammen, dra på fisketur eller fjelltur. Eller å bare være sammen og snakke om alt og ingenting. Det må finnes en mellomting tenker jeg, mellom å konstant underholde barnet, og «barn skal sees ikke høres» generasjonen..

- Til TS: om det var snakk om noen få dager (tenker da altså under en full arbeidsuke), 2-4 dager, så ja, da har du all rett til å være skuffet. Begynner det å utgjøre så mye som en full arbeidsuke (5 dager eller mer) så ber du i praksis bestemor ta på seg en deltidsjobb gjennom sommerferien for å få deres hverdag til å gå rundt. Det er mye å be om og forståelig at hun Kanskje ikke makter. så jeg tenker antall dager har ganske mye å si, selv om det er «bare ett par timer om dagen». 

Det er meg du siterer.

Takk for et utfyllende og godt svar.

Jeg forstår godt hva du mener. Barnet må selvfølgelig bli anerkjent og sett for den de er. Og for å få et godt forhold til besteforeldre må vi besteforeldre gi barna tid og kjærlighet men også lek.

Vi snakker vel kanskje om to ytterligheter. 

Jeg har til en viss grad forsøkt å fortelle mine hvordan jeg føler det, men jeg tror ikke de helt forstår likevel. De har sin hverdag og er vant til å takle tempoet til 2 -4 og 6 åringer. 
Ikke bare er det umulig for meg å løpe etter og være aktiv i lek med dem, jeg blir veldig fort mentalt sliten også. 
Og dessverre har et lite marathon når de er her. Avstanden mellom oss er såpass stor at jeg ikke kan hjelpe de med de hverdagslige tingene, som å hente i barnehage, ha de noen timer så foreldrene kan gå på kino osv.

De er flinke til å komme hit, men da blir det hele helger og ferier, da skal alle være tett sammen i en leilighet hvor jo alle skal ham mat og få dekket sine andre behov.

Jeg elsker mine barn og barnebarn og jeg håper det er nok. Jeg forsøker veldig, men jeg ser at jeg at begrensningene mine er større enn mange av dere yngre foreldre forventer av oss besteforeldre.

Når jeg tenker tilbake til når mine unger var små. Så hadde jeg ingen forventninger til besteforeldre. De var alltid hjemme husker jeg, og barna kunne komme stort sett når de ville. Men de lekte ikke med dem, og når jeg dro på besøk til mine foreldre så satt vi og drakk kaffe. Jeg kan ikke huske de ene eneste gang satt seg ned og lekte med ungene, eller tok de ut på tur uten oss. Vi var hos dem, spiste god mat, snakket sammen og dro hjem igjen. Ungene satt for det meste på gulvet og lekte med leker vi hadde tatt med, eller leker fra en liten eske som sto hos dem.
Det er ikke noe galt i å være aktiv, og la all fokus være på barna når de er sammen med oss besteforeldre, men det har blitt en voldsom utvikling og forandring i forhold til min generasjon, det er helt andre forventninger nå enn før. Og jeg tror mange av oss ikke helt har fulgt med på lasset.
Det skal bli spennende å se hvordan neste generasjon blir, når dere som er foreldre i dag selv blir eldre og får barne barn.

En ting er å ha mange intensjoner og tenke og mene mye før man selv sitter der, med vond rygg og skrantende helse.
 Å ikke være aktiv er ikke det samme som ikke engasjert.

Jeg tror jeg lettere hadde klart å hjelpe til om vi bodde nærmere. Da kunne jeg ha deltatt i et par timer av gangen, hentet i barnehage og sittet barnevakt noen timer. Nå blir det intenst i noen dager.

 

Anonymkode: 378e3...827

[Raven.Writingdesk]

16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er meg du siterer.

Takk for et utfyllende og godt svar.

Jeg forstår godt hva du mener. Barnet må selvfølgelig bli anerkjent og sett for den de er. Og for å få et godt forhold til besteforeldre må vi besteforeldre gi barna tid og kjærlighet men også lek.

Vi snakker vel kanskje om to ytterligheter. 

Jeg har til en viss grad forsøkt å fortelle mine hvordan jeg føler det, men jeg tror ikke de helt forstår likevel. De har sin hverdag og er vant til å takle tempoet til 2 -4 og 6 åringer. 
Ikke bare er det umulig for meg å løpe etter og være aktiv i lek med dem, jeg blir veldig fort mentalt sliten også. 
Og dessverre har et lite marathon når de er her. Avstanden mellom oss er såpass stor at jeg ikke kan hjelpe de med de hverdagslige tingene, som å hente i barnehage, ha de noen timer så foreldrene kan gå på kino osv.

De er flinke til å komme hit, men da blir det hele helger og ferier, da skal alle være tett sammen i en leilighet hvor jo alle skal ham mat og få dekket sine andre behov.

Jeg elsker mine barn og barnebarn og jeg håper det er nok. Jeg forsøker veldig, men jeg ser at jeg at begrensningene mine er større enn mange av dere yngre foreldre forventer av oss besteforeldre.

Når jeg tenker tilbake til når mine unger var små. Så hadde jeg ingen forventninger til besteforeldre. De var alltid hjemme husker jeg, og barna kunne komme stort sett når de ville. Men de lekte ikke med dem, og når jeg dro på besøk til mine foreldre så satt vi og drakk kaffe. Jeg kan ikke huske de ene eneste gang satt seg ned og lekte med ungene, eller tok de ut på tur uten oss. Vi var hos dem, spiste god mat, snakket sammen og dro hjem igjen. Ungene satt for det meste på gulvet og lekte med leker vi hadde tatt med, eller leker fra en liten eske som sto hos dem.
Det er ikke noe galt i å være aktiv, og la all fokus være på barna når de er sammen med oss besteforeldre, men det har blitt en voldsom utvikling og forandring i forhold til min generasjon, det er helt andre forventninger nå enn før. Og jeg tror mange av oss ikke helt har fulgt med på lasset.
Det skal bli spennende å se hvordan neste generasjon blir, når dere som er foreldre i dag selv blir eldre og får barne barn.

En ting er å ha mange intensjoner og tenke og mene mye før man selv sitter der, med vond rygg og skrantende helse.
 Å ikke være aktiv er ikke det samme som ikke engasjert.

Jeg tror jeg lettere hadde klart å hjelpe til om vi bodde nærmere. Da kunne jeg ha deltatt i et par timer av gangen, hentet i barnehage og sittet barnevakt noen timer. Nå blir det intenst i noen dager.

 

Anonymkode: 378e3...827

Jeg er veldig enig med mye av det du sier.
 

Vi har ikke hatt noe avlastning fra besteforeldre de siste fire, fem årene. Ikke så mye som to timer. Vi prøver likevel å legge til rette for at besteforeldre og barnebarn skal få være sammen. Vi har vennepar som har fått ekstremt mye avlastning av besteforeldre og nærmest tar dette for gitt. Vi kjenner også de som irriterer seg over besteforeldre, om de ikke kan stille opp på foreldrenes premisser. Det skjønner jeg overhodet ikke noe av. Min oppfatning er også at disse som har belaget seg veldig på besteforeldre sin avlastning begynner å slite når de må få hverdagen til å gå rundt selv. Det tror jeg er fordelen med å ikke gjøre seg avhengig av andre: man står sterkere og stødigere, på egne ben. 

[AnonymBruker]

5 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg er veldig enig med mye av det du sier.
 

Vi har ikke hatt noe avlastning fra besteforeldre de siste fire, fem årene. Ikke så mye som to timer. Vi prøver likevel å legge til rette for at besteforeldre og barnebarn skal få være sammen. Vi har vennepar som har fått ekstremt mye avlastning av besteforeldre og nærmest tar dette for gitt. Vi kjenner også de som irriterer seg over besteforeldre, om de ikke kan stille opp på foreldrenes premisser. Det skjønner jeg overhodet ikke noe av. Min oppfatning er også at disse som har belaget seg veldig på besteforeldre sin avlastning begynner å slite når de må få hverdagen til å gå rundt selv. Det tror jeg er fordelen med å ikke gjøre seg avhengig av andre: man står sterkere og stødigere, på egne ben. 

Vi er absolutt ikke avhengig av andre. Det handler om hjelp så vi kan jobbe i denne unntakstilstanden. Jeg skriver at jeg ikke har foreldre. Du snakker som om jeg ber om fri hele tiden.

Anonymkode: ebc28...4b4

[AnonymBruker]

Det er dumt at farmoren har trukket seg! Men å få barn er det du og mannen din som har valgt å ta! Det er ikke farmoren sitt valg og det er dere nødt til å huske på! Farmoren har sitt liv og skal ikke føye seg for å gjøre dere til lags ved å passe deres unger! Hun har tydeligvis flere barnebarn og når hun da føler press til å hjelpe dem også siden hun skal hjelpe dere skjønner jeg at hun har trukket seg! Det har gitt dere ulemper men det er også en ypperlig mulighet til å skaffe andre som kan være barnevakt, f.eks en nabo-tenåring eller en student som trenger litt lommepenger! Dere har fremdeles tid til å finne noen andre, så igjen, benytt sjansen til å finne noen som kan hjelpe dere og som ikke er nære familiemedlemmer!

Anonymkode: f5b93...7a9

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er dumt at farmoren har trukket seg! Men å få barn er det du og mannen din som har valgt å ta! Det er ikke farmoren sitt valg og det er dere nødt til å huske på! Farmoren har sitt liv og skal ikke føye seg for å gjøre dere til lags ved å passe deres unger! Hun har tydeligvis flere barnebarn og når hun da føler press til å hjelpe dem også siden hun skal hjelpe dere skjønner jeg at hun har trukket seg! Det har gitt dere ulemper men det er også en ypperlig mulighet til å skaffe andre som kan være barnevakt, f.eks en nabo-tenåring eller en student som trenger litt lommepenger! Dere har fremdeles tid til å finne noen andre, så igjen, benytt sjansen til å finne noen som kan hjelpe dere og som ikke er nære familiemedlemmer!

Anonymkode: f5b93...7a9

Farmoren har valgt å få barn så da er det 99% sjanse for at hun blir bestemor. Hadde hun skulle kun tenkt på seg selv skulle hun ikke fått barn. 

Anonymkode: 128ae...7fd

[Raven.Writingdesk]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi er absolutt ikke avhengig av andre. Det handler om hjelp så vi kan jobbe i denne unntakstilstanden. Jeg skriver at jeg ikke har foreldre. Du snakker som om jeg ber om fri hele tiden.

Anonymkode: ebc28...4b4

Jeg svarte en annen AB og snakket generelt. Ikke om din sak.  Det hadde også som sagt vært interresant å vite hvor mange dager det var snakk om (det har du ikke spesifisert enda så vidt jeg har fått med meg..) 

Endret 31. mai 2020 av Raven.Writingdesk

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Farmoren har valgt å få barn så da er det 99% sjanse for at hun blir bestemor. Hadde hun skulle kun tenkt på seg selv skulle hun ikke fått barn. 

Anonymkode: 128ae...7fd

Men selv om farmoren har valgt å få barn trenger hun ikke å stille opp som barnevakt for barnebarna!

Anonymkode: f5b93...7a9

[Trolltunge]

Jeg kjenner at slike tråder får meg til å grue meg til å få barnebarn. I 26 år nå har livet mitt sirklet rundt barna, og det er ikke usannsynlig at det er 5 år til yngste flytter ut. Da er det ikke usannsynlig at eldste allerede har fått barn. 

Da vil jeg være egoistisk dersom jeg ikke bestandig stiller opp for å passe barnebarn? Jeg bør jo ønske å gjøre livet lettere for barna! Blås i egne behov! 😰

Man er ikke en ikke - person uten egne behov selv om man har barn og barnebarn. Jeg begynner å bli veldig klar for å IKKE alltid måtte ta hensyn til barna først og fremst. 

[AnonymBruker]

TS, du hadde jo en lignende tråd for nesten 3 mnd siden:   https://forum.kvinneguiden.no/topic/1350498-hadde-dere-håpet-på-at-svigermor-ville-hjulpet-med-barnepass-når-dere-må-jobbe-i-ferien/#comments

I det innlegget skriver du at du forstår at svigermor ikke ønsker å binde seg... Dere har hatt 3 måneder på dere på å løse problemet og så har det ikke skjedd noe mer?

Anonymkode: 939bd...534

[AnonymBruker]

5 timer siden, Raven.Writingdesk skrev:

Jeg svarte en annen AB og snakket generelt. Ikke om din sak.  Det hadde også som sagt vært interresant å vite hvor mange dager det var snakk om (det har du ikke spesifisert enda så vidt jeg har fått med meg..) 

Ett par tre dager. Kun det. 

Anonymkode: ebc28...4b4

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

TS, du hadde jo en lignende tråd for nesten 3 mnd siden:   https://forum.kvinneguiden.no/topic/1350498-hadde-dere-håpet-på-at-svigermor-ville-hjulpet-med-barnepass-når-dere-må-jobbe-i-ferien/#comments

I det innlegget skriver du at du forstår at svigermor ikke ønsker å binde seg... Dere har hatt 3 måneder på dere på å løse problemet og så har det ikke skjedd noe mer?

Anonymkode: 939bd...534

Vaktene er forøvrig fått nå, og vaktene er fordelt, hun valgte å ikke hjelpe. 

Anonymkode: ebc28...4b4

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Jeg kjenner at slike tråder får meg til å grue meg til å få barnebarn. I 26 år nå har livet mitt sirklet rundt barna, og det er ikke usannsynlig at det er 5 år til yngste flytter ut. Da er det ikke usannsynlig at eldste allerede har fått barn. 

Da vil jeg være egoistisk dersom jeg ikke bestandig stiller opp for å passe barnebarn? Jeg bør jo ønske å gjøre livet lettere for barna! Blås i egne behov! 😰

Man er ikke en ikke - person uten egne behov selv om man har barn og barnebarn. Jeg begynner å bli veldig klar for å IKKE alltid måtte ta hensyn til barna først og fremst. 

Tror nok du kan stille opp ett par tre dager jeg.

Anonymkode: ebc28...4b4

[Raven.Writingdesk]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ett par tre dager. Kun det. 

Anonymkode: ebc28...4b4

«Ett par tre dager», hva betyr det nøyaktig, sorry at jeg kanskje spør dumt, men er det to-tre dager ? Eller 3-6 dager ?

[AnonymBruker]

2 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg kjenner at slike tråder får meg til å grue meg til å få barnebarn. I 26 år nå har livet mitt sirklet rundt barna, og det er ikke usannsynlig at det er 5 år til yngste flytter ut. Da er det ikke usannsynlig at eldste allerede har fått barn. 

Da vil jeg være egoistisk dersom jeg ikke bestandig stiller opp for å passe barnebarn? Jeg bør jo ønske å gjøre livet lettere for barna! Blås i egne behov! 😰

Man er ikke en ikke - person uten egne behov selv om man har barn og barnebarn. Jeg begynner å bli veldig klar for å IKKE alltid måtte ta hensyn til barna først og fremst. 

Ingen har hevdet det, slutt å overdriv. 

Anonymkode: be517...777

[Trolltunge]

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tror nok du kan stille opp ett par tre dager jeg.

Anonymkode: ebc28...4b4

Ja om det passer for meg. 

Tre dager når jeg har ferie er ikke så sikkert. Spesielt om de ikke er tre dager samlet, men spredt over ferien min. Det ville jo låse store deler av ferien. 

[AnonymBruker]

1 time siden, Trolltunge skrev:

Ja om det passer for meg. 

Tre dager når jeg har ferie er ikke så sikkert. Spesielt om de ikke er tre dager samlet, men spredt over ferien min. Det ville jo låse store deler av ferien. 

TS er veldig selektiv på hva hun velger å svare på, dette er blitt spurt om flere ganger men ikke besvart.

Anonymkode: 939bd...534

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 17.48, AnonymBruker skrev:

Dette hadde jeg gjort med glede for mine barn og barnebarn. Noen få timer en gang i blant.
Men nå ønsker jeg likevel å forsvare besteforeldre generasjonen. Når jeg fikk vite at jeg skulle bli bestemor var jeg helt i fyr og flamme. Og jeg lovte og deklarerte at jeg ville bli en ivrig og støttende bestemor, noe jeg hadde alle intensjoner om å bli. 
Så kom det første barnebarnet. Jeg så tidlig at foreldrene hadde en helt annen tilnærming til eget barn enn jeg og mine foreldre før dette hadde. De ga barnet oppmerksomhet absolutt hele tiden og de var mer lekekamerater enn de var noe annet. 
Alle barnet våkne timer egnet de til lek med barnet. 

Når jeg da skulle passe barnet ble det forventet det samme av meg. Jeg hadde sett for meg slik jeg hadde det som barn når jeg besøkte mine besteforeldre. Der levde de som vanlig og jeg tok del i det sammen med dem. Nå skulle jeg altså i stedet for dette springe rundt og leke gjemsel, kaste ball osv i aktiv lek. 

Jeg hadde og har ingen mulighet til å følge opp noe slikt. Jeg har hverken helse eller psyke til dette mer enn korte stunder av gangen. Dette gjorde meg nervøs og jeg føler jeg ikke strekker til.
Det er ikke lenger nok å bake en kake, pusle et spill eller se på en film sammen. Alt skal også foregå på barnet premisser, og helst i et tempo som er umulig for meg å gjennomføre. 

Dette har gjort meg så utilpass at jeg har trekt meg tilbake, jeg klarer jo likevel ikke å være den de trenger til barnet sitt. Når de kommer på besøk har de rett ut sagt at de ønsker avlastning. Når jeg ikke klarer å følge opp, ender det alltid med at de igjen blir lekekamerat og springer rundt etter ungen. Og da føler jeg meg mislykket.
Hva er det med dere foreldre i dag som ikke lærer ungene deres til å leke selv og være selvstendige som stadig flyr som piska skinn etter ungene deres? Og jeg har lest så mange ganger at dere er missfornøyde med oss besteforeldre. Husk at vi er en helt annen generasjon. Hvis dere tenker tilbake til dere var små vil mange av dere forstå at vi holdt ikke på slik. Jo vi lekte med barna våre, vi var sammen med dem og glad i dem som dere er i dag, men vi var ikke lekekamerater og underhold dere på samme måte som nå.
Alt jeg ønsker er å få lov til å være bestemor, være sammen med barnebarna uten alle disse forventningene, men det ser seg selv at det barn som er vant til at voksne underholder dem hele tiden ikke trives sammen med noen som er annerledes. 
Så mine tror nok at jeg ikke er så engasjert, jo jeg er det, men jeg vet bare ikke hvordan jeg skal være for at det er bra nok.
 

Anonymkode: 378e3...827

«Hva er det med dere foreldre i dag» - ja for vi er jo en helt homogen masse? 

Min mor har ekstremt mye energi. Skal alltid finne på noe, være sosial, bake, lage noe hobbygreier, ut på tur, fornøyelsespark, lekeplass, stranden, whatnot. Jeg er mye roligere, og det er barnet mitt også. Hun leker veldig fint på egenhånd, og blir sliten når man skal finne på noe fra morgen til kveld. 

Kjenner meg overhodet ikke gjen i at alle foreldre nå skal underholde barna hele tiden, mens småbarnforeldre på 80-tallet ikke gjorde det. Da som nå er det veldig individuelt. Ene venninnen min blir utslitt drn uka hun har barna, fordi de må underholdes hele tiden. Jeg mener hun har lagt opp til det selv med å alltid måtte ha utflukter i helgene og å finne på ting hele tiden. Men hun er ikke noe mer representativt for småbarnsforeldre nå til dage, enn jeg er. 

 

Anonymkode: 93985...a48

[AnonymBruker]

På 29.5.2020 den 10.04, AnonymBruker skrev:

Men bestemoren sier jo at da må hun også hjelpe til med det andre barnebarnet, som så klart hun da må. Man gjør ikke forskjell. Så da blir svaret nei til begge, sikkert fordi hun ikke har mer okr. Dette må da respekteres. Helt uten å mene bestemor ikke vil det beste for sine barn. Vi har tross alt brukt 20 år av livene våre for å gi barna våre en god oppvekst. 

Anonymkode: d6796...56e

Hvorfor MÅ hun det? Er ikke slik at om min bror får hjelp av foreldrene mine så forlanger jeg der samme. For en latterlig tankegang. 

Anonymkode: 07fea...5f3

[AnonymBruker]

Da får dere strekke dere like langt for henne når det er noe hun vil. Nei, jeg kan ikke vanne blomstene dine når du er på ferie, jeg vil ha fri, og dessuten må jeg da vanne andre sine blomster

Anonymkode: 52183...e15