Hvordan håndtere utrolig slitsomt barn som krever og ødelegger ting

[AnonymBruker]

Hvis hun skjeller deg ut, så si bare at du syns hun er en dårlig mor, så len deg tilbake og se henne koke over, hehe. Nei, men seriøst. Sånne tullinger er det bare å heve seg over.  Bare å le og kose seg... ta fram popcorn når hu starter motoren. La hun bare stå og gnelle og være hysterisk. Hva skal hun gjøre?? Det er ikke farlig at folk står og skjeller, de bare driter seg ut. Det hadde vært noe annet om hun var sjefen din eller en forsmådd servitør som spytter i maten din men hun er vel neppe noen av delene. 

Hva angår sønnen ville jeg bare vært streng. Si at det er stygt å tigge, for eks når han står og maser ved grillen osv. og at han må spise maten på fatet først. Det heter "første og andre servering" osv.  Oppdater oss gjerne, hehe.

Anonymkode: 94104...726

[AnonymBruker]

Jeg kjenner jeg blir bekymret for dette barnet! Du skal selvfølgelig sette grenser og fortelle helt tydelig at hvis han skal være hos dere gjelder dine regler. Det jeg blir bekymret for er hvorfor dette barnet er så grenseløst...Det kan selvfølgelig være flere grunner til det, men dette barnet kommer til å få store problemer da hverken voksne eller barn vil ha noe med han å gjøre til slutt. Hvor gammel er han? Kan du spørre hvordan han har det? Vet du hvordan han har det hjemme? Jeg forstår at det er vanskelig å snakke med moren, men kunne du tatt en telefon til henne og prøvd å få henne i tale? Det virker som om hun trenger veiledning ifht foreldrerollen. 

Anonymkode: 70569...96c

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kompis av sønnen min ringer på i tide og utide, og ofte rundt middagstider for å få middag hos oss. Jeg synes det er helt greit at han og andre barn spiser hos oss. Jeg tilbyr alltid mat til gjester og lekekamerater. Problemet med han er at han er utrolig frekk, f. eks så tar han 4 poteter 4 kjøttkaker til seg selv, spise 1/3 av maten og lar resten stå. Jeg løste dette i går ved å dekke opp tallerkenene med passende mengde middag selv. Type 2 kjøttkaker til hver, denne gutten sa: jeg spiser minst 4, og krevde å få to til. Spiste likevel bare halvparten av maten. 
 

Han ber alltid min sønn om at han skal spørre meg om brus, godteri, middag you name it. Har til og med sett at han går i kjøleskapet hos oss å henter seg juice, yoghurt, åpner gjerne en brus hvis det står i kjøleskapet. Han skal alltid prøve den elektriske sparkesykkelen eller hoverboarden til sønnen min, bruker den mer enn han når han er her. Hvis han ikke får leke med det, så drar han bare til neste kompis. Han er utrolig energisk, har ved flere anledninger knust/ veltet ting hjemme hos oss. 
 

Jeg tørr ikke å prate med moren hans for hun er utrolig vanskelig å prate med. Husker hun skjelte ut en annen forelder på skoleavslutning fordi vedkommende snakka til sønnen hennes, sønnen stod å kastet steiner på parkerte biler. Jeg tørr ikke å prate til gutten heller fordi jeg er redd for å bli utskjelt av moren. Hun er kjent for å gjøre det. 
 

Gutten kan fint sykle forbi hagen og be om pølse/ is hvis vi griller. Får han nei står han å stirrer på oss/ maser til han får det. 
 

Hva hadde dere gjort her? Føler det er helt håpløst. Vi har til nå bedt sønnen vår om å la være å invitere han hjem. Ringer han på, sier vi at sønnen vår er opptatt. Men veldig ofte går han inn gjennom Hagen og bare «dukker opp». Har funnet han hoppende på trampolinen vår mange ganger, selvsagt uten å spørre først. 

Anonymkode: 6bd62...a6e

Men Ts, da.

Du er den voksne her. Du må da vel se at det er dette som er årsaken til sønnens adferdsvansker? Dere voksne rundt han (ja, det er deg også, ikke «noen andre») må ta dere på tak og ta det ansvaret dere burde tatt for lenge siden. Dere må grensesette barnet. Og så må dere grensesette moren. Og dersom hun ikke justerer adferd så må dere faktisk melde dette til barnevern som omsorgssvikt. Å «være vrien» som voksen er veldig ugreit når en har valgt å ha barn. 

Anonymkode: 3baaa...4d8

[AnonymBruker]

Jeg har selv ADHD, men har aldri oppført meg slik. Det er ikke så uvanlig at barn som har adferdsproblemer på grunn av omsorgssvikt, blir feilaktig diagnoser med ADHD, fordi mange av symptomene ligner. 
 

https://uit.no/nyheter/artikkel?p_document_id=328504

Anonymkode: d83a5...ba6

[AnonymBruker]

Men hvis han har en far hjemme, så snakk med ham. Hvorfor må det alltid være moren?!!

Anonymkode: 872aa...ae0

[AnonymBruker]

19 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi inviterer han ikke på middag. Han inviterer seg selv på middag, dvs spør om han kan få middag, spiser hos oss hver gang han er på besøk. 

Anonymkode: 6bd62...a6e

Da synes jeg rett og slett du må kvinne deg opp og si «NEI. Det passer ikke.»
Vet det er enkelt for oss andre bak tastaturet å si dette. Men dette høres ganske spesielt ut. 
håper virkelig du greier å gjennomføre! 🤞💪

Anonymkode: 92304...b60

[AnonymBruker]

Sett deg i respekt. Vær ordentlig streng. Si bestemt: Her i huset forsyner vi oss flere ganger om vi skal ha mer. for eksempel.

Vi hadde ett slikt barn på besøk. etter at jeg var ordentlig streng i en periode kunne jeg "mykne opp" litt igjen.

Anonymkode: e1129...ead

[AnonymBruker]

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvis han har en far hjemme, så snakk med ham. Hvorfor må det alltid være moren?!!

Anonymkode: 872aa...ae0

Barnet bor hos mor, foreldrene bor ikke sammen. 

Anonymkode: 6bd62...a6e

[AnonymBruker]

Vi har også en nabogutt som er slik. Har begynt å låse ytterdøra på dagtid, ellers kommer han bare rett inn og rett på kjøkkenet og sier "Jeg vil ha!"  Det er vanskelig å se på hvor egoistisk han er når han leker, jeg irriterer meg rett og slett over oppførselen. Så jeg pleier å sende guttene ut, hvis det ikke regner for mye (bor i Trøndelag, så blir mye innelek, dessverre). Hver gang nabogutten maser for mye på sønnen min eller meg, sier jeg "Nå er det på tide å gå ut og leke!"

Mat får han aldri her. Da sender jeg ham hjem for å spise, sier at han gjerne må komme tilbake etter han har spist, så kan de leke ute etterpå.

Det er mange jeg ikke tør ta opp kampen med. Sjefen på jobb, eller andre voksne som jeg synes det er ubehagelig å krangle med. Men jeg lar meg IKKE manipulere av et barn, der får grensa gå...

Anonymkode: 76de8...983

[AnonymBruker]

Sett grenser! Du ber om trøbbel når du ikke setter ned foten. Vi har et barn i gaten her med litt like tendenser. Det går veldig fint for jeg har vært tydelig fra start. Hun er velkommen, men hun følger våre regler og jeg er veldig klar på når det er nok eller hun skal hjem f.eks. Hun er veldig søt når hun er her, men flere foreldre skyr henne pga oppførselen og masingen. 

Anonymkode: 960e5...85a

[Hr. Aktiv]

Det spørs på alderen da til barnet. Alle har vel den der typen i gata. Tror ikke han har det greit hjemme etter som han bare kommer slik og vil ha. 

Her hjemme har vi innført avtaleplikt til middag. Det er greit å komme for å spise, men avtal kvelden før liksom slik at det blir mye lettere for å planlegge. 

Små ting de kan få får de aldri når de spør om det, men når de ikke forventer det kommer det en is eller andre ting jeg vet de setter pris på. Slik skaper du ingen forventninger.

Foreldrene her vet jeg sliter litt med gutten sin og jeg har snakket med dem om dette og jeg hører han har husarrest mange ganger, men blir ikke bedre. Da betyr det at konsekvensen ikke er riktig for ham. 

Til meg er han en flott gutt og etter hvert jeg har lært ham å kjenne så har også ødeleggelsene rundt ham blitt mye mindre og at ting bare forsvant opphørte helt. Han vet utmerket godt at det er jeg som er sjef og at hvis han ikke oppfører seg så vil han gå glipp av mye motto sammen med oss. Der tror jeg min nøkkel ligger. De tingene vi gjør er såpass verdifulle at han er mye mere livredd for å gå glipp av dem enn det å få husarrest. 

Naboen har nesten ikke pratet med meg etter at jeg tok opp dette så enten liker de meg ikke eller så hater de meg da jeg satte fingeren på noe såpass sårt. 

Barna har veldig godt av å få se at folk er forskjellige og at det er ulike regler og konsekvenser rundt om. Men barna har ikke godt av de som ikke klarer å innrette seg andre fordi foreldrene ikke klarer å sette barna først og dermed går i forsvarsposisjon altså motangrep når de blir konfrontert for dette. 

Ang. middagen så må du bare legge på en potet og ett kjøttstykke og det skal spises opp. Jeg sier det. Jeg sier også at jeg har ikke råd til å kaste mat. Jeg har også brukt den at det bor folk i verden som ikke får mat fordi de ikke har råd til å kjøpe det. Derfor blir det så unødvendig for oss som har litt mat å kaste. 

[Silva Pluvialis]

Alle dere som sier at det ikke gjør noe om mor kjefter og skjeller ut - blir ikke dere redd om noen er uberegnelige i atferden og hyler og skriker?

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

Takk for svar dere! 
 

Er dessverre ikke tøff nok til å ta en prat med den mora  

Men nå har jeg bestemt meg for å konsekvent si nei hver gang han spør om å få mat eller besøke oss hjemme. Lek ute eller i Hagen er helt OK  

Tror forresten sønnen i huset har fått nok også, han ødela hoverboarden hans her om dagen, jeg ringte mora. Fikk til svar at det er sånn som skjer når unger leker, ting går i stykker. Kunne ikke bevise at hennes sønn hadde ødelagt noe. Heldigvis har vi en forsikring som dekker dette. 

Anonymkode: 6bd62...a6e

[AnonymBruker]

Du lar deg kommandere av et barn på 10?! Skaff deg ryggrad, kvinne.

Du sier at han får begynne med 2 kjøttkaker, så får han mer hvis han fortsatt er sulten. Så gir du ham ikke mer uansett hva han sier - du er sjefen. Han trenger tydeligvis litt motstand, det må du gi ham. Kanskje moren hans er sløv og ikke oppdrar ham.

Det er helt greit å si at han må spise hjemme idag, at det ikke passer med besøk, at nå er det på tide å gå hjem. Snakk alltid i en vennlig tone, men ikke gi etter, det du sier gjelder.

Anonymkode: d571f...6fb

[cilla89]

Den gutten hadde ikke fått mat her i hus. Ja, blir nok masing/slitsomt i starten,  men tilslutt gir han seg nok (merk: ville sønnen min ha lekt med han hadde han fått middag, men ikke mer enn tilmålt mengde).

[AnonymBruker]

Problemet her er jo ikke gutten. Men foreldrene (moren). Det er tydelig at gutten ikke har det helt greit, og at det er en belastning for dere som familie. Hva med å heller stå i det og være gode rollemodeller med tydelige grensesetting, enn å avvise gutten? Jeg har ikke fått med meg hvor gammel denne gutten er. Men kanskje han er en gutt som ikke føler seg spesielt trygg og ivaretatt hjemme (eller kanskje bare ikke moren vet bedre). Men å stenge han ute tror jeg bare gjør vondt verre. Han er tydelig kontaktsøkende og har behov for sosial kontakt, og anerkjennelse.

Dessuten tror jeg mye handler om god kommunikasjon, både med mor og barn. Man kan tenke på måten man tar opp problemer på og hvordan man sier ting både til mor og sønn. 
 

 

Anonymkode: ca2c8...80f