Gå til innhold

Barnet til kjæresten skremte livet av meg, stakkars dere med ADHD barn


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Min kjæreste gjennom ett år ville veldig gjerne at jeg og min sønn skulle møte barnet hans. Må si jeg ble helt satt ut, ungen var helt rabiat. Skrek, hoppet rundt, knuste en lampe, kalte sønnen min på 4 år stygge ting og var i det hele tatt helt crazy. Jeg fikk nok på de to timene de var hos oss, planen var middag og brettspill, men både middagen og spillingen ble sabotert. Jeg skulle lage taco, favorittmaten hans, men han fikk raserianfall fordi jeg brukte feil type kjøttdeig, jeg brukte kyllingkjøttdeig, mens han er vandt med storfe. Så hadde jeg kjøpt inn taco tubs istedenfor shell. Alt ble helt feil, og de dro tidlig. 
 

Er det virkelig så ille med ADHD barn? Tenker med skrekk og gru på hvordan han er i et klasserom? For å ikke snakke om ute blant folk. Jeg brukte omtrent 2 timer på å få leiligheten i orden etter at han hadde herjet her. Kjøttet til tacoen kastet på teppe, knust lampe og sølt brus på sofaputer da han løp rundt. Kjæresten sier han ikke tørr å ha fine møbler eller hvitevarer hjemme fordi de blir bare knust eller ødelagt. 
 

Dere med ADHD barn hvordan overlever dere? min sønn ble helt skremt av hans oppførsel. Hvordan er det på skolen? Henger de med faglig og sosialt? Tiåringen til kjæresten blir fotfulgt av assistent fra skoledagen starter til slutt. 

Anonymkode: db918...f0d

  • Liker 13
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Tror helt ærlig bonus sønnen din trenger hjelp. 

Endret av Kenelz
  • Liker 28
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som det stod i en annen tråd - har du møtt én med ADHD er det det du nettopp har gjort, møtt en! Alle er forskjellige!

Anonymkode: 607f5...3f4

  • Liker 36
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Hvis han blir fotfulgt av assistent på skolen så tipper jeg det er mer enn bare ADHD. 

Jeg tenker jo at han var en drittunge for han ikke er begeistret for nydama til pappaen...

  • Liker 20
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, FrøkenMånestråle said:

Hvis han blir fotfulgt av assistent på skolen så tipper jeg det er mer enn bare ADHD. 

Jeg tenker jo at han var en drittunge for han ikke er begeistret for nydama til pappaen...

Virkelig? Jo, man kan ha assistent på skolen pga adhd. 

Definer drittunge. Hva er det, og hvorfor? Når man ser på hvorfor, sitter man ikke igjen med en såkalt drittunge, men en som strever. 

Og ang å være begeistret for nye dama: det hadde ikke jeg vært heller. Forskjellen på en som kan regulere følelsene sine og en som ikke får det til, er at den som regulerer følelsene sine kan gjemme seg litt og late som. Den som ikke får til, er på offentlig display. 

Anonymkode: e983f...cd4

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et sånt scenario kunne skjedd her, bortsett fra at jeg ser det med andre øyne. 

Hvis dette skulle ha skjedd med min adhdunge, så er dette noe av årsaken:

Han hadde gledet seg så utrolig til dette, men kanskje med et hint av gruing. Hva vil de synes om meg? Hvem er de? Mat -Taco liker jeg jo, så det er heldigvis trygt. 

Når min sønn i dette innbilte scenarioet hadde møtt opp, ville han vært selvbevisst og tatt inn alle detaljer. Kanskje ville det være skummelt og uvant å se noen andre beslaglegge forelderen, og kanskje han ikke hadde regnet med den ubehagelige følelsen som invaderte kroppen hans så plutselig. Så er det dette andre barnet; hvem er det? Vil det leke med meg? Mange har sagt at jeg er dum før, er det noe jeg vil få høre her også? Skal barnet ta pappa? 

Så var det maten. Når noe skal være trygt og velkjent og man bytter ut en komponent, blir det ikke velkjent mer. I barnets øyne er det derfor ikke dét det ble forespeilet. Taco med kyllingkjøttdeig er kanskje ikke Taco for han i det hele tatt. Hans eneste holdepunkt var kanskje Taco, og det ble borte. 

Her høres det ut som en emosjonelt krevende situasjon for barnet, som dere kanskje ikke var forberedt på. 

 

Så sånn ser jeg for meg at det kunne vært for min sønn om han hadde kommet i den samme situasjonen. Det er en synsvinkel som beror på at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig (og derfor trenger hjelp). Min sønn er litt yngre, men med adhd. Det ligger alltid noe bak reaksjonene, men flere reaksjoner kan blande seg på én gang og til sammen utgjøre en "episode". 

Det kan være slitsomt, men jeg som mor har lært meg å lese han godt og vet hvor grensene hans går. Da kan jeg være i forkant. Det som er slitsomt er å ikke ha vært i forkant, slik du opplevde nå (og kanskje også faren?). Men det er også slitsomt å faktisk alltid måtte være i forkant. Men sistnevnte er belønnende og gir resultater. Ikke minst kan man snakke underveis (når barnet er rolig) om hva som skjedde og hvordan gjøre det bedre/få mer støtte en annen gang. 

Anonymkode: e983f...cd4

Mange fine tanker her.

Jeg husker at med lillebroren min, som ikke brukte å være propell til vanlig, ble slik oppførsel selvforsterkende. Han ble bevisst på hva han hadde gjort, ble selvkritisk, og oppførselen eskalerte. Vi skjønte fort om det ville eskalere, og kunne hjelpe han å avverge/rette fokus mot noe annet. 

 

Anonymkode: 3a431...3f7

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Du har nå møtt en person med adhd. Ingen av oss er like, akkurat som de uten adhd. Vi mangler bare det som filtrerer tanker og ting og mange av oss styrer impulskontrollen dårlig.. Her i huset er vi 3 stk med adhd, 2 tenåringer og meg. Ingen av oss har raseriutbrudd og sånt heldigvis, men vi kan bli fyrrige når ting butter imot iblant. 

Høres ut som ungen til kjæresten din ble overstimulert av det hele og kjente ting han var vant med ble feil, som med kjøttdeigen og skjell til tacoen. For noen er det nok til å tilte, da det og uttrykke ting ikke bestandig er det letteste. Hos oss må fyllet i tacoen legges i rett rekkefølge hos ene, andre er ikke like nøye på det bare han kan fylle opp med ost.

Her kunne dere voksne lagt det opp bedre for å få en fin opplevelse. Visste du at han hadde adhd? Snakket med faren om det? Det ble ganske enkelt for mye på en gang for gutten og møte deg, sønnen din, favorittmaten som ble feil fra det han er vant til og alt dette på en fremmed plass. 

Å nei, kort oppsummert så er ikke alle med adhd er sånn. Noen trenger iblant tid, og at ting blir lagt til rette. Dette gjelder særlig for barn. Noen er helt rolig og stille, andre henger i tapeten på runde 2 i stua.. Jeg håper du ikke dømmer gutten ut fra denne hendelsen. Jeg tror ganske sikkert det ville endt annerledes hvis det ble bedre forberedt og dere hadde møttes på ett kjent sted for han. 

Anonymkode: 3cf0e...edb

  • Liker 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Virkelig? Jo, man kan ha assistent på skolen pga adhd. 

Definer drittunge. Hva er det, og hvorfor? Når man ser på hvorfor, sitter man ikke igjen med en såkalt drittunge, men en som strever. 

Og ang å være begeistret for nye dama: det hadde ikke jeg vært heller. Forskjellen på en som kan regulere følelsene sine og en som ikke får det til, er at den som regulerer følelsene sine kan gjemme seg litt og late som. Den som ikke får til, er på offentlig display. 

Anonymkode: e983f...cd4

Altså, jeg er klar over at man kan ha assistent på skolen når man har ADHD men har ikke vært borti barn som "bare" har ADHD som diagnose, som regel er det omsorgssvikt eller andre medvirkende årsaker. Det er et ganske inngripende tiltak å ha assistent på fulltid som fotfølger en.

Definere drittunge, altså drittungeoppførsel kan vel de fleste tenke seg til selv, har jo ingenting med adhd å gjøre. 

  • Liker 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Et sånt scenario kunne skjedd her, bortsett fra at jeg ser det med andre øyne. 

Hvis dette skulle ha skjedd med min adhdunge, så er dette noe av årsaken:

Han hadde gledet seg så utrolig til dette, men kanskje med et hint av gruing. Hva vil de synes om meg? Hvem er de? Mat -Taco liker jeg jo, så det er heldigvis trygt. 

Når min sønn i dette innbilte scenarioet hadde møtt opp, ville han vært selvbevisst og tatt inn alle detaljer. Kanskje ville det være skummelt og uvant å se noen andre beslaglegge forelderen, og kanskje han ikke hadde regnet med den ubehagelige følelsen som invaderte kroppen hans så plutselig. Så er det dette andre barnet; hvem er det? Vil det leke med meg? Mange har sagt at jeg er dum før, er det noe jeg vil få høre her også? Skal barnet ta pappa? 

Så var det maten. Når noe skal være trygt og velkjent og man bytter ut en komponent, blir det ikke velkjent mer. I barnets øyne er det derfor ikke dét det ble forespeilet. Taco med kyllingkjøttdeig er kanskje ikke Taco for han i det hele tatt. Hans eneste holdepunkt var kanskje Taco, og det ble borte. 

Her høres det ut som en emosjonelt krevende situasjon for barnet, som dere kanskje ikke var forberedt på. 

 

Så sånn ser jeg for meg at det kunne vært for min sønn om han hadde kommet i den samme situasjonen. Det er en synsvinkel som beror på at det finnes ikke vanskelige barn, men barn som har det vanskelig (og derfor trenger hjelp). Min sønn er litt yngre, men med adhd. Det ligger alltid noe bak reaksjonene, men flere reaksjoner kan blande seg på én gang og til sammen utgjøre en "episode". 

Det kan være slitsomt, men jeg som mor har lært meg å lese han godt og vet hvor grensene hans går. Da kan jeg være i forkant. Det som er slitsomt er å ikke ha vært i forkant, slik du opplevde nå (og kanskje også faren?). Men det er også slitsomt å faktisk alltid måtte være i forkant. Men sistnevnte er belønnende og gir resultater. Ikke minst kan man snakke underveis (når barnet er rolig) om hva som skjedde og hvordan gjøre det bedre/få mer støtte en annen gang. 

Anonymkode: e983f...cd4

Er veldig enig med det du sier. Har selv et barn med adhd. Når han var litt yngre hadde vi alltid en plan nå vi for eksempel skulle i besøk hvor det var personer han ikke kjente. Vi hadde avtalt en plass som han kunne gå til når det ble for mye, sånn at han kunne trekke seg vekk fra situasjonen og jeg slapp å leite etter han (og bli redd hvis jeg ikke fant han). Han spiste også rett før besøket sånn at ikke det ble et problem hvis det var mat som var vanskelig for han og hadde en pakke med nøtter i vesken. Det siste var at han skulle sitte med meg (barnet sitt ønske) for da kunne jeg hjelpe han hvis det skulle vanskelige å regulere følelser. 

Nå er den rutinen godt innarbeidet så han husker selv å spise før vi går, selv om det er flere år siden sist mat ble vanskelig i besøk. Men tror også at det å spise før hjelper å ikke bli så fort sliten og emosjonell.  Han pleier å si når vi kommer frem f.eks "hvis jeg må ut litt så sitter jeg meg i den trappen, så kan du komme til meg om en stund." Hvis det da skjer så snakker vi bare litt om hva som skjedde og hvordan vi skal løse det. Og så går vi inn igjen.  

Før vi innførte de reglene kunne et besøk ende opp som det ts beskriver, så rutiner og "kriseplan" er gull verd når det kommer til å hjelpe barn som har vansker med å regulere følelser. (Også for barn som ikke har disse utfordringene)

Anonymkode: e51db...e23

  • Liker 17
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

En stor faktor i dette er at dere også møttes på ukjent territorium for gutten. 

Anonymkode: a030a...77f

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tyder på at barnet ikke var komfortabel i situasjonen. Gi barnet tid. Ikke døm, men se på han med forundring. 
 

Anbefaler at du møter barnet på et sted han er trygg. For å skape et trygt miljø for han. Så utvide trygghets sirkelen. Små skritt i gangen. 
 

Jeg har et barn med ADHD. Han blir helt rabiat hvis han er utrygg. Møt han i det og aldri døm barnet for oppførselen. 
 

La barnet bli trygg på deg før du lar han møte barnet ditt igjen. Barnet ditt er sikkert usikker også nå etter er uheldig møte. Tid er nøkkelen og trygghet. 

Anonymkode: 75c6f...26d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, FrøkenMånestråle skrev:

Altså, jeg er klar over at man kan ha assistent på skolen når man har ADHD men har ikke vært borti barn som "bare" har ADHD som diagnose, som regel er det omsorgssvikt eller andre medvirkende årsaker. Det er et ganske inngripende tiltak å ha assistent på fulltid som fotfølger en.

Definere drittunge, altså drittungeoppførsel kan vel de fleste tenke seg til selv, har jo ingenting med adhd å gjøre. 

Har selv jobbet på skole og jobber i helsesektoren, og må bare si: Dette er en myte som skaper uheldig stigma for de med ADHD. Ja ADHD og omsorgssvikt kan i noen tilfeller ligne, men det er ikke det samme og viktig å ikke forhåndsdømme. ADHD arter seg også sååå forskjellig fra person til person, ikke alle er fysisk synlig hyperaktive engang. og mange kan ha «bare» ADHD diagnosen jo..

Anonymkode: 71877...a3d

  • Liker 16
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hvis folk hadde visst hvor slitsomt det er å ha adhd så hadde de kanskje ikke vert så forbanna dømmende 🤬

Anonymkode: f63cf...46d

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har barn med ADHD, og vi har en del av de i familien. Mitt barn har aldri hatt noen ekstra hjelp på skolen, og klart fint å oppføre seg. Men mitt barn har det i mild grad. Men det har krevd mye oppdragelse og. 

Nå var og denne gutten i et helt nytt miljø, ny situasjon, sikkert ikke trygg, så gikk ikke ting som han er vant til, alt ble feil for han. Her burde jo egentlig faren ha forutsett hva som kunne skje, og heller la dere møtes hjemme hos de. 

Anonymkode: 7beda...71a

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjør det slutt først som sist. Dere kommer aldri til å fungere sammen, og alle barna fortjener å ikke måtte bli kjent med nye mennesker som snart blir borte fra livet deres

Anonymkode: 0d7e5...d4e

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg var/er et adhd barn. Har aldri oppført meg så ekstremt som du beskriver her, men om jeg ikke likte noe, om noe var feil osv (som feil kjøttdeig i taco) kunne jeg skrike og gråte, smelle med dører og nekte og spise. Slike små ting ødelegger faktisk en hel kveld for meg, selv som voksen kan jeg miste matlysten og begynne å sippe om samboeren min har kjøpt inn noe feil... Noen dager er verre enn andre og det kommer så klart an på situasjonen, har man en bra dag bryr man seg kanskje ikke like mye, men om det er en dag hvor flere ting har gått galt kan slike små ting vippe det helt over. Her tenker jeg at det var så mye nytt og «feil» for ungen at alt ble forsterket. Men denne ungen trenger garanter hjelp fra psykiatrien og en eller annen form for behandling (om ikke medisiner) som kan hjelpe, det hjalp i alle fall meg enorm. 

Anonymkode: ff1a9...d65

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...