Gruer meg til å bli student.

[AnonymBruker]

Hei. Jeg skal begynne på lærerstudiet i Drammen til høsten og er kjempenervøs. Jeg er redd for å ikke få meg noen venner fordi jeg har fått et inntrykk av at alle som studerer i Drammen bor i nærheten av universitetet og har mange venner der fra før. Jeg flytter dit fra en helt annen by og kommer mest sannsynlig til å være helt alene. Jeg gruer meg allerede nå til å flytte fra hjembyen til en helt annen by der hvor jeg ikke kjenner noen andre. Samtidig er lærerstudiet på 5 hele år, jeg vet ikke om jeg kommer til å holde ut. Er redd for å være helt alene uten venner, spesielt ettersom at Drammen egentlig ikke er en spesiell studentby med et studentmiljø. 

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men om det er noen som har vært i samme situasjon som meg så hadde det vært fint om dere kunne fortelle litt..

 

Hilsen en nervøs jente på 20.

Anonymkode: 5905f...a16

[pia mater]

Jeg slet gjennom store deler av barneskolen, ungdomsskolen og vgs med å få venner, men alt løste seg når jeg begynte å studere! Jeg fikk flere venner i fadderuka som fortsatt er nære venner nå. Folk er mer voksne, mange er noen år eldre, og folk godtar deg for den du er, i mye større grad.

Så vær litt frempå den første tiden, så får du venner!

[AnonymBruker]

du er ikke den eneste og nye studenter blir godt tatt vare på gjennom fadderuken. slapp av.

Anonymkode: fb6f8...bf2

[AnonymBruker]

Mange som studerer i Drammen pendler fra Oslo. Hvor har du fått det inntrykket fra?

Har du fått sted å bo? Jeg anbefaler kollektiv for å bli kjent med folk.

Drammen er en veldig koselig by. Jeg har ikke studert her, men jeg bor her. 

Det er mange muligheter for å få venner når man studerer f.eks faddergrupper og gruppeoppgaver på skolen. Du kan også få venner gjennom aktiviteter du blir med på, arrangementer på skolen, frivillig arbeid, melde deg på et idrettslag. Det finnes mange muligheter så lenge man er aktiv.

Det er mange som ikke har hatt noe nettverk tidligere som får det når de begynner å studere. Fordi de endelig møter likesinnede med samme interesser.

Det går nok bra, selv om det er skummelt i starten at det er 5 års studie bidrar til at man blir enda bedre kjent. 

Anonymkode: 43c5e...753

[AnonymBruker]

Det går nok bra, men jeg er bare veldig nervøs for at folk allerede har vennegjenger der fra før av som gjør at de ikke er åpne for nye bekjentskap.

Anonymkode: 5905f...a16

[AnonymBruker]

Hei, og lykke til med dine fremtidige studier.

Jeg forstår så absolutt frykten din, men jeg tenker at dette skal gå fint. I begynnelsen vil det nok være vanskelig å ikke ha et nettverk rundt seg, men det vil mest sannsynlig være andre mennesker som er i samme situasjon som deg. Nå vet jeg ikke hvordan det vil bli med fadderuker osv, men hvis dette ikke blir aktuelt pga. korona, kan jeg si at det mest sannsynlig også vil bli gruppearbeid. Dette er en fin vei om man ønsker å stifte nye bekjentskap. Andre muligheter er venne apper som Hey!VINA, grupper på fb, fritidsaktiviteter og kanskje du skal bo i et kollektiv? 

Det gjelder å være "på" og åpen for nye mennesker og meninger.  

Anonymkode: 03fb5...117

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det går nok bra, men jeg er bare veldig nervøs for at folk allerede har vennegjenger der fra før av som gjør at de ikke er åpne for nye bekjentskap.

Anonymkode: 5905f...a16

Jeg tror mange pendler til Drammen, blant annet fordi det er lavere snitt å komme inn enn Oslo. Som alle andre steder er det nok både og

Nervøsitet er lov. Helt nytt liv, lykke til!

Anonymkode: 43c5e...753

[AnonymBruker]

Ta et år om gangen! Er dette helt grusomt så bare flytter du hjem og tar deg et friår - NULL stress! 

Jeg var også ganske nervøs da jeg flyttet til den andre siden av landet for å studere, et sted jeg ikke kjente en eneste person.  Meldte meg bare inn i treningssenteret for ett semester, telte ned dagene til jeg skulle hjem på besøk, gikk årsstudium i stedefor bachelor sånn i tilfelle....men endte med å stortrives og bo der i 4 år  

Mine råd er: flytt inn i kollektiv, ikke bo alene. Om du mistrives i kollektiv så forelså for den du liker best at dere kan flytte ut og finne noe sammen, det gjorde jeg to ganger  Veldig fint å ha en lite "familie" å komme hjem til, i stede for en enslig studentbolig. Og vær aktiv i fadderuken. Ta kontakt med folk selv om det skummelt. Gå på vors, bli med på fest. Selv om du eventuelt ikke drikker. Fadderuken er ikke alt, men det er en veldig god måte å skaffe seg venner på! Meld deg inn i treningssenter/annen hobby slik at du har noe å gå til fra start. I begynnelsen kan ting føles litt merkelig siden studiet ikke har begynt skikkelig og man kanskje ikke har fått så nær kontakt med folk. Da er det fint å ha noe eget. 

Og - book en tur hjem med en gang, 4-5 uker inn i studiet. Så har du noe å se frem til  

Anonymkode: ef543...1fc

[AnonymBruker]

På 22.5.2020 den 10.51, AnonymBruker skrev:

Ta et år om gangen! Er dette helt grusomt så bare flytter du hjem og tar deg et friår - NULL stress! 

Jeg var også ganske nervøs da jeg flyttet til den andre siden av landet for å studere, et sted jeg ikke kjente en eneste person.  Meldte meg bare inn i treningssenteret for ett semester, telte ned dagene til jeg skulle hjem på besøk, gikk årsstudium i stedefor bachelor sånn i tilfelle....men endte med å stortrives og bo der i 4 år  

Mine råd er: flytt inn i kollektiv, ikke bo alene. Om du mistrives i kollektiv så forelså for den du liker best at dere kan flytte ut og finne noe sammen, det gjorde jeg to ganger  Veldig fint å ha en lite "familie" å komme hjem til, i stede for en enslig studentbolig. Og vær aktiv i fadderuken. Ta kontakt med folk selv om det skummelt. Gå på vors, bli med på fest. Selv om du eventuelt ikke drikker. Fadderuken er ikke alt, men det er en veldig god måte å skaffe seg venner på! Meld deg inn i treningssenter/annen hobby slik at du har noe å gå til fra start. I begynnelsen kan ting føles litt merkelig siden studiet ikke har begynt skikkelig og man kanskje ikke har fått så nær kontakt med folk. Da er det fint å ha noe eget. 

Og - book en tur hjem med en gang, 4-5 uker inn i studiet. Så har du noe å se frem til  

Anonymkode: ef543...1fc

Har også tenkt på det at om jeg ikke liker det så kan jeg bare fullføre det første året og så søke meg inn et annet sted, men jeg har allerede hatt et friår nå og da vil jeg være 21 år neste år når jeg begynner på studiet  

Anonymkode: 5905f...a16

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har også tenkt på det at om jeg ikke liker det så kan jeg bare fullføre det første året og så søke meg inn et annet sted, men jeg har allerede hatt et friår nå og da vil jeg være 21 år neste år når jeg begynner på studiet  

Anonymkode: 5905f...a16

21 er ingen alder! Jeg var ikke ferdig å studere før jeg var 28. Det er lov å vimse litt når man er ung. Nyt tiden som student!

Anonymkode: e588f...f0a

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

21 er ingen alder! Jeg var ikke ferdig å studere før jeg var 28. Det er lov å vimse litt når man er ung. Nyt tiden som student!

Anonymkode: e588f...f0a

Pensjonsalderen er 30 år, så man bør helst ha PhD innen man fyller 16. 🤣 

Anonymkode: 7db08...440

[HalldirV2]

På 20.5.2020 den 23.09, AnonymBruker skrev:

Hei. Jeg skal begynne på lærerstudiet i Drammen til høsten og er kjempenervøs. Jeg er redd for å ikke få meg noen venner fordi jeg har fått et inntrykk av at alle som studerer i Drammen bor i nærheten av universitetet og har mange venner der fra før. Jeg flytter dit fra en helt annen by og kommer mest sannsynlig til å være helt alene. Jeg gruer meg allerede nå til å flytte fra hjembyen til en helt annen by der hvor jeg ikke kjenner noen andre. Samtidig er lærerstudiet på 5 hele år, jeg vet ikke om jeg kommer til å holde ut. Er redd for å være helt alene uten venner, spesielt ettersom at Drammen egentlig ikke er en spesiell studentby med et studentmiljø. 

 

Vet egentlig ikke hva jeg vil med dette innlegget, men om det er noen som har vært i samme situasjon som meg så hadde det vært fint om dere kunne fortelle litt..

 

Hilsen en nervøs jente på 20.

Anonymkode: 5905f...a16

Selv de mest bedritne og minst hyggelige av oss, som meg f. eks, fikk venner på universitetet. Da skal det godt gjøres for et normalt og hyggelig vesen som du virker å være, og ikke få seg venner. 

La oss si det slik. Jeg vedder en liten slump penger på at disse årene på høyskole blir de beste årene i ditt liv. Du vil få deg venner, du vil lære så mye nytt, om deg selv, om verden, om livet generelt. Du vil feste, le, gråte, dunke hodet i bordet, og alt der i mellom. Du vil få en tid du aldri vil glemme 😊

Lykke til, og gled deg. 

[AnonymBruker]

Det er helt sikkert mange andre som er i samme situasjon! Bruk fadderuka og andre sosiale arrangementer til å bli kjent med andre studenter og skaffe deg et nettverk. Vær litt frampå, ta kontakt, ta initiativ. 

Anonymkode: 1cce9...dd2

[AnonymBruker]

Tusen takk. Føler meg mye bedre nå.

Anonymkode: 5905f...a16

[AnonymBruker]

Jeg gruer meg skikkelig jeg og, men jeg har bare innfunnet meg me det at det kommer til å gå i dass uansett. Funker omtrent ikke sosialt, selvtilliten er på bånn og velger lærer bare fordi jeg må velge noe. Har ingen lidenskap eller interesse for det annet enn at det er mye fri og ferier. Ikke ha så store forventninger så blir du ikke skuffet. 

Anonymkode: 61860...590

[AnonymBruker]

De aller fleste gruer seg til å gå fra videregående til universitet, men på sikt så ser de aller fleste tilbake på tiden som student som en veldig fin tid. Du får studere  noe som interesserer deg, og det er digg.
 

Samt at det finnes så mange sosiale arenaer for studenter. I starten er det skummelt å kleint for man kjenner ingen, men husk, alle føler det slik (noen er bare bedre på å skjule det). Du får tildelt faddergruppe, vær med på aktiviteter med den og se om du finner noen studievenner der. I tillegg er det mange studentforeninger, der du kan melde deg inn etter hva du interesserte deg for, enten det er fotball eller frivillig på studentkro, kor eller korps eller friluftsliv, mye mer. 
 

Gled deg, jeg er 30år og savner å være student 😅

Anonymkode: 95f2e...ed7

[AnonymBruker]

9 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gruer meg skikkelig jeg og, men jeg har bare innfunnet meg me det at det kommer til å gå i dass uansett. Funker omtrent ikke sosialt, selvtilliten er på bånn og velger lærer bare fordi jeg må velge noe. Har ingen lidenskap eller interesse for det annet enn at det er mye fri og ferier. Ikke ha så store forventninger så blir du ikke skuffet. 

Anonymkode: 61860...590

Jeg har studert lærer, og «nesten alle» som studerte det gjorde det fordi de ikke kom på noe annet å studere 😂 det gjorde at man var mye varierte mennesker, som gjorde at studiemiljøet ble veldig bra 😁

Anonymkode: 95f2e...ed7

[AnonymBruker]

På 25.5.2020 den 14.43, AnonymBruker skrev:

Har også tenkt på det at om jeg ikke liker det så kan jeg bare fullføre det første året og så søke meg inn et annet sted, men jeg har allerede hatt et friår nå og da vil jeg være 21 år neste år når jeg begynner på studiet  

Anonymkode: 5905f...a16

Jeg er 24 år og tar fortsatt opp fag, har ikke fullført et eneste år fra VGS fra før av, så jeg er nok godt over 30 år når jeg er ferdig studert om alt går etter planen. Du er ung, jeg er ung, det er mange som ombestemmer seg, bytter studie osv og er litt vinglepetter i 20-åra. Og det er helt greit. Om du fortsatt tenker det er krise, kan du vite at den eldste i klassen min er en 53 år gammel frisør som nå vil utdanne seg som sykepleier. 

Anonymkode: ddf43...3f8

[AnonymBruker]

16 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg gruer meg skikkelig jeg og, men jeg har bare innfunnet meg me det at det kommer til å gå i dass uansett. Funker omtrent ikke sosialt, selvtilliten er på bånn og velger lærer bare fordi jeg må velge noe. Har ingen lidenskap eller interesse for det annet enn at det er mye fri og ferier. Ikke ha så store forventninger så blir du ikke skuffet. 

Anonymkode: 61860...590

Ja, jeg bare fortelle meg selv at jeg ikke skal ha store forventninger. Vil heller bli positivt overrasket enn omvendt. 

Anonymkode: 5905f...a16

[AnonymBruker]

På 25.5.2020 den 17.20, HalldirV2 skrev:

Selv de mest bedritne og minst hyggelige av oss, som meg f. eks, fikk venner på universitetet. Da skal det godt gjøres for et normalt og hyggelig vesen som du virker å være, og ikke få seg venner. 

La oss si det slik. Jeg vedder en liten slump penger på at disse årene på høyskole blir de beste årene i ditt liv. Du vil få deg venner, du vil lære så mye nytt, om deg selv, om verden, om livet generelt. Du vil feste, le, gråte, dunke hodet i bordet, og alt der i mellom. Du vil få en tid du aldri vil glemme 😊

Lykke til, og gled deg. 

Jeg er ganske sjenert, men folk tok kontakt med meg og vi ble kjent, men problemet med at jeg var så sjenert var at det var de som var dominerende og veldig frampå som tok kontakt, hele det første året var jeg i en vennegjeng med folk som var litt... bitchy (er det lov å si?), dominerende og veldig ulik meg, endte opp med å bryte kontakten og flytte til en annen studieby, klok av skade, tok jeg selv kontakt med folk som virket hyggelig og fikk meg noen få, men GODE venner. 

Skjønner godt at du er stresset TS, men du er ung, har masse tid og muligheter, så prøv å ikke stresse. Det er ikke verdens ende om du ikke trives.

Anonymkode: 73121...669