Er du lærer? Hva irriterer deg i skolehverdagen? Vær gjerne politisk ukorrekt

[AnonymBruker]

Hei.

Litt nysgjerrig på hva som irriterer dere lærere der ute! Både med tanke på skolehverdagen, flinke elever, ikke flinke elever.

Kom med den spesifikke situasjonen eller noe generelt som har opptatt deg!

Anonymkode: 2dd31...93e

[stan]

Det som irriterte meg på videregående og universitet var alle medelever og studenter som ikke skjønte at de selv hadde ansvaret for å lære. 

Det er jo selvfølgelig fint om læreren hjelper deg med læringen. Samtidig så jeg mange som prøvde å motarbeide læreren, istedenfor å prøve å komme læreren i møte. 

Det har jeg hele tiden vært tydelig på i forhold til mine barn. Vær med på å gjør læreren god. Så blir skoletiden både hyggelig og lærerik. 

[AnonymBruker]

Eneste jeg synes er negativt med jobben er vel noen kolleger. Personer som alltid skal ha viljen sin, og som tar det personlig når de ikke får det. I disse dager med krav om at alle elevene på trinn skal ha nøyaktig samme innhold, og helst også samme didaktisk metodevalg, er dette slitsomt. (Mye av læreplanen, både gammel og ny, gir stort handlingsrom for den enkelte lærer i mange fag).

Synes også kolleger som er "festlige", kler seg ut, skal ha allsang osv. er masete, men er heldigvis såpass at jeg bare melder meg ut, spiller "do-kortet" el. når slikt skjer. Slike personer er det nok en overvekt av i dette yrket.

 

Arbeider i ungdomsskolen.

 

Anonymkode: b2e2d...1b5

[AnonymBruker]

Eg irriterar meg over manglande ressursar.

Mi kommune brukar altfor lite pengar på grunnskulen. Så vi er kronisk underbemanna og får omlag aldri ta inn vikar ved sjukdom/fråvær i kollegiet. 
Men nasjonale prøver? DET er viktig og DER må vi briljere!

Irriterar meg med andre ord over nasjonale prøver også.

Anonymkode: 4a007...c2d

[AnonymBruker]

17 timer siden, stan skrev:

Det som irriterte meg på videregående og universitet var alle medelever og studenter som ikke skjønte at de selv hadde ansvaret for å lære. 

Det er jo selvfølgelig fint om læreren hjelper deg med læringen. Samtidig så jeg mange som prøvde å motarbeide læreren, istedenfor å prøve å komme læreren i møte. 

Det har jeg hele tiden vært tydelig på i forhold til mine barn. Vær med på å gjør læreren god. Så blir skoletiden både hyggelig og lærerik. 

Helt enig. Dette er det verste! Og i barneskolen hvor jeg hører til, topper det kaka når jeg prøver å ta opp manglende egeninnsats hos barna med foreldrene deres, og de svarer tilbake med at jeg kanskje burde prøve å gjøre timene litt mer spennende... 

Anonymkode: 3b65c...1e9

[Morten1]

Ikke er jeg lærer, men har merket meg gjennom skolegangen fra barne, ungdom og videregående at noen lærere skal overbevise elever om at lærerens politiske ståsted er det riktige. Dette mener jeg er helt feil, skolen skal ikke være ett sted man skal skape velgere til noen parti.

[AnonymBruker]

Det irriterer ikke, men er veldig lite rett. 
 

Antall IOP’er øker, ressursene blir mindre. IOP’er er rene copy paste-jobb. De får ikke spesialpedagoger, men gjerne assistenter. Jeg har sett hatt spesialundervisning uten å ha den rette kompetansen. Da er det mye prøving og feiling, og når man først har kommet inn til elevene er skoleåret nesten omme. 
 

Skolen er ofte et oppholdssted for personer som absolutt ikke har evner til verken å være i jobb eller å bo for seg selv. Så snart de blir 18 år, er det nav som får ansvaret for disse. 
 

Altfor mye undervisning i starten av karrieren, for lite tid for planlegging. Skal man klare å få skikkelig gode opplegg, kreves det tid. Når man er nyutdannet, er det ufattelig mye å sette seg inn i. Det er absolutt ikke som når man er i praksis. En nyutdannet rett inn som kontaktlærer... det sier seg selv at det fort kan by på ekstra utfordringer. 

Anonymkode: 6c2a9...2c7

[AnonymBruker]

Ok, her kommer det til å bli en lang liste.

- I likhet med AB over her, IOPer og måten spesped er organisert. Jeg er ikke noen spesialpedagog, min evne til å skrive IOPer for alskens diagnoser og lærevansker er faktisk ikke all verdens. Det blir klipp og lim, og mye svulstig svada. I tillegg blir jeg sprø av at støttetimer er det første som forsvinner. Trenger man en vikar? Ta læreren som har støtte. Kutt i ressurser? Støttetimer. Det blir en ustabil hverdag for alle parter. I tillegg til at mange ikke er gode på en til en støtte, men fortsatt må ha det. 
 

- Som en forlengelse av første punkt, PPT og BUP. Ikke bare er det SIRUP å få en elev inn i systemet, det man får tilbake er veldig ofte et dokument som er helt ute av touch med hva som er realistisk å få til. Og rapportene og skjemaene man må fylle ut er cirka like ille, spesielt de eviglange avkrysningsskjemaene til BUP, hvor halvparten av punktene faller i kategorien HVORDAN SKAL JEG VITE NOE OM DETTE?! Men «vet ikke» er selvfølgelig ikke et alternativ. 
 

- Kollegaer som ser ut til å se det som sin jobb å skulle ta elevene, og som er LIVREDD for at elevene skal få hjelp hjemme eller «for god karakter». Gud forby! Og tenk om elevene skulle finne på å lage lyd, være ungdommer eller teste regler. Krise! 
 

- lærere som skal skolifisere ALT. Vi trenger ikke å være så kule og hippe at vi kaster oss på alt kidsa liker hele tiden. De kan få ha noen ting for seg selv, uten at vi legger opp til oppgaver til Skam (dette var en farsott for noen år siden) eller Tiktok-ræl. En gang i mellom kan det være greit med slike ting, men etter en del år i skolen vet jeg nå at så fort noe blir populært i riktig aldersgruppe, så kan du banne på at det i løpet av få dager dukker opp 539 opplegg i ymse lærergrupper. Og det blir fort litt mye av det gode. Jeg orker heller ikke sånn klein moro-opplegg, som allsang og kostymer. 
 

- Kulturelle innslag og annet styr som kommer utenfra. Det er ikke måte på hvor mange dager som forsvinner i løpet av et år, fordi noen har bestemt at vi skal et eller annet tull. Jeg tåler fint annerledesdager, problemet er at tingene som settes opp ofte er så dårlig at elevene dør. Og jeg dør nesten like mye. «Ja dere, i dag skal vi på tur til det lokale kloakkanlegget. Det blir STAS! Og neste uke skal vi se på en utstilling av leire fra hele verden, akkompagnert av haikudikt fra yngre jernalder. Gled eder!» Det er faktisk også begrenset hvor mange ganger i året det er givende å gå på tur, til den samme destinasjonen, i all slags vær. 
 

- foreldre som ikke møter opp til avtaler, spesielt konferansetimer. Jeg har ikke så innmari lyst til å være der jeg heller, så det hadde vært kult om du sa fra at det ikke passer, slik at jeg ikke blir sittende der unødvendig. Jeg har faktisk andre ting å bruke tid på, og jeg er pålagt å kalle inn til møter. 
 

- planleggingsdager og fellesmøter. I motsetning til hva navnet tilsier, så planlegger vi ikke så mye i planleggingstiden. Det er rektor som «eier» denne tiden, og veldig ofte fylles det med ting ingen skjønner hva vi skal med. Gjerne ting som skrives i et dokument, eller som vi tvinges til å drive med i noen måneder, før det forsvinner lydløst for aldri å nevnes igjen. Og fellesmøter består veldig ofte av å høre (alltid de samme) 3-4 kollegaene prate og krangle på alt. Gjerne med svulstige ord og uttrykk. 
 

- foreldre som ikke tror på hva skolen forteller. Tar jeg kontakt for å fortelle deg at poden skulka mattetimen, så skulka poden mattetimen. Da er det ikke noe vits i å ringe meg tilbake for å fortelle at poden sverger på at han var i mattetimen. Det var han ikke. Og forteller jeg deg at ungen din ikke får gjort noe som helst, fordi den alltid sitter på mobilen, så er det også sant. Jeg kan heller ikke diskutere andre elever med deg, så det er ikke noe vits i å legge seg på den linja. Gjør hva du vil med informasjonen, men jeg har ikke noe behov for å finne på ting, og jeg ringer bare om jeg må. 
 

- målhysteriet. Det er ikke rart elevene er mest opptatt av karakteren, når alt de gjør skal måles, veies, vurderes og dokumenteres. 


Jepp, jeg har noen ting som irriterer meg. Men lite går direkte på elevene. 

 

Anonymkode: e7a1d...3b0

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ok, her kommer det til å bli en lang liste.

Anonymkode: e7a1d...3b0

Her var det mye jeg kjente igjen! Jeg er ikke selv lærer, men foreldrene mine er. Jeg har også jobbet litt som lærervikar mens jeg studerte- selv om det selvsagt overhode ikke er det samme som å faktisk være lærer. Men alt det du ramser opp er veldig kjent for meg- og mye av grunnene til at jeg selv har valgt et HELT annet yrke enn lærer.

All ære til dere som står i alt dette dag ut og dag inn - jeg er så takknemlig for flinke lærere som gidder og orker, på tross av en tøff og strevsom arbeidshverdag!

Anonymkode: 42188...c47

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Her var det mye jeg kjente igjen! Jeg er ikke selv lærer, men foreldrene mine er. Jeg har også jobbet litt som lærervikar mens jeg studerte- selv om det selvsagt overhode ikke er det samme som å faktisk være lærer. Men alt det du ramser opp er veldig kjent for meg- og mye av grunnene til at jeg selv har valgt et HELT annet yrke enn lærer.

All ære til dere som står i alt dette dag ut og dag inn - jeg er så takknemlig for flinke lærere som gidder og orker, på tross av en tøff og strevsom arbeidshverdag!

Anonymkode: 42188...c47

Tusen takk!😊 Og ja, jeg tror mye av dette er ting ganske mange har kjent på, om man har tilbragt noe tid i skolen. Elevene er stort sett ganske greie, de er den morsomme delen av jobben. Det er systemet og alt maset rundt som kan være krevende å stå i. Jeg har funnet ut at den beste måten å overleve på er å finne en kollega som irriterer seg over de samme tingene, slik at man kan blåse ut til hverandre. Da er det lettere å gå tilbake til klasserommet etterpå og bare ignorere alt.🙂 

Anonymkode: e7a1d...3b0

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ok, her kommer det til å bli en lang liste.

- I likhet med AB over her, IOPer og måten spesped er organisert. Jeg er ikke noen spesialpedagog, min evne til å skrive IOPer for alskens diagnoser og lærevansker er faktisk ikke all verdens. Det blir klipp og lim, og mye svulstig svada. I tillegg blir jeg sprø av at støttetimer er det første som forsvinner. Trenger man en vikar? Ta læreren som har støtte. Kutt i ressurser? Støttetimer. Det blir en ustabil hverdag for alle parter. I tillegg til at mange ikke er gode på en til en støtte, men fortsatt må ha det. 
 

- Som en forlengelse av første punkt, PPT og BUP. Ikke bare er det SIRUP å få en elev inn i systemet, det man får tilbake er veldig ofte et dokument som er helt ute av touch med hva som er realistisk å få til. Og rapportene og skjemaene man må fylle ut er cirka like ille, spesielt de eviglange avkrysningsskjemaene til BUP, hvor halvparten av punktene faller i kategorien HVORDAN SKAL JEG VITE NOE OM DETTE?! Men «vet ikke» er selvfølgelig ikke et alternativ. 
 

- Kollegaer som ser ut til å se det som sin jobb å skulle ta elevene, og som er LIVREDD for at elevene skal få hjelp hjemme eller «for god karakter». Gud forby! Og tenk om elevene skulle finne på å lage lyd, være ungdommer eller teste regler. Krise! 
 

- lærere som skal skolifisere ALT. Vi trenger ikke å være så kule og hippe at vi kaster oss på alt kidsa liker hele tiden. De kan få ha noen ting for seg selv, uten at vi legger opp til oppgaver til Skam (dette var en farsott for noen år siden) eller Tiktok-ræl. En gang i mellom kan det være greit med slike ting, men etter en del år i skolen vet jeg nå at så fort noe blir populært i riktig aldersgruppe, så kan du banne på at det i løpet av få dager dukker opp 539 opplegg i ymse lærergrupper. Og det blir fort litt mye av det gode. Jeg orker heller ikke sånn klein moro-opplegg, som allsang og kostymer. 
 

- Kulturelle innslag og annet styr som kommer utenfra. Det er ikke måte på hvor mange dager som forsvinner i løpet av et år, fordi noen har bestemt at vi skal et eller annet tull. Jeg tåler fint annerledesdager, problemet er at tingene som settes opp ofte er så dårlig at elevene dør. Og jeg dør nesten like mye. «Ja dere, i dag skal vi på tur til det lokale kloakkanlegget. Det blir STAS! Og neste uke skal vi se på en utstilling av leire fra hele verden, akkompagnert av haikudikt fra yngre jernalder. Gled eder!» Det er faktisk også begrenset hvor mange ganger i året det er givende å gå på tur, til den samme destinasjonen, i all slags vær. 
 

- foreldre som ikke møter opp til avtaler, spesielt konferansetimer. Jeg har ikke så innmari lyst til å være der jeg heller, så det hadde vært kult om du sa fra at det ikke passer, slik at jeg ikke blir sittende der unødvendig. Jeg har faktisk andre ting å bruke tid på, og jeg er pålagt å kalle inn til møter. 
 

- planleggingsdager og fellesmøter. I motsetning til hva navnet tilsier, så planlegger vi ikke så mye i planleggingstiden. Det er rektor som «eier» denne tiden, og veldig ofte fylles det med ting ingen skjønner hva vi skal med. Gjerne ting som skrives i et dokument, eller som vi tvinges til å drive med i noen måneder, før det forsvinner lydløst for aldri å nevnes igjen. Og fellesmøter består veldig ofte av å høre (alltid de samme) 3-4 kollegaene prate og krangle på alt. Gjerne med svulstige ord og uttrykk. 
 

- foreldre som ikke tror på hva skolen forteller. Tar jeg kontakt for å fortelle deg at poden skulka mattetimen, så skulka poden mattetimen. Da er det ikke noe vits i å ringe meg tilbake for å fortelle at poden sverger på at han var i mattetimen. Det var han ikke. Og forteller jeg deg at ungen din ikke får gjort noe som helst, fordi den alltid sitter på mobilen, så er det også sant. Jeg kan heller ikke diskutere andre elever med deg, så det er ikke noe vits i å legge seg på den linja. Gjør hva du vil med informasjonen, men jeg har ikke noe behov for å finne på ting, og jeg ringer bare om jeg må. 
 

- målhysteriet. Det er ikke rart elevene er mest opptatt av karakteren, når alt de gjør skal måles, veies, vurderes og dokumenteres. 


Jepp, jeg har noen ting som irriterer meg. Men lite går direkte på elevene. 

 

Anonymkode: e7a1d...3b0

Sliter med det samme i bhg 🙄 

vi har en 1.klassing som har hatt noen fantastiske lærere vi setter stor pris på og har et godt samarbeid med ! Så vi er ikke alle like håpløse😍

Anonymkode: 4b4a6...d60

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

 

- Kulturelle innslag og annet styr som kommer utenfra. Det er ikke måte på hvor mange dager som forsvinner i løpet av et år, fordi noen har bestemt at vi skal et eller annet tull. Jeg tåler fint annerledesdager, problemet er at tingene som settes opp ofte er så dårlig at elevene dør. Og jeg dør nesten like mye. «Ja dere, i dag skal vi på tur til det lokale kloakkanlegget. Det blir STAS! Og neste uke skal vi se på en utstilling av leire fra hele verden, akkompagnert av haikudikt fra yngre jernalder. Gled eder!» Det er faktisk også begrenset hvor mange ganger i året det er givende å gå på tur, til den samme destinasjonen, i all slags vær. 
 

 

Anonymkode: e7a1d...3b0

Måtte bare kommentere denne. 

Du skriver godt og morsomt, men som jente med AdHd vil jeg bare si at disse timene var gull verdt. Vi var faktisk på kloakkanlegget, og vi gikk tur og så på geologiske lag i steinene, og vi hadde konsert med omreisende musikere med vaskebrett og tørkesnor som instrumenter. Og når jeg tenker tilbake til ungdomsskolen er disse dagene faktisk det eneste jeg husker, at jeg lærte noe. 

Anonymkode: b0613...b89

[AnonymBruker]

Kan skrive under på mange her. Legger til et par mindre «hverdagsirritasjoner» fra småskolen: 

- Hvor blir det av alle blyantene?? Og viskelærene??

- Pennal fulle av tusjer, lipgloss og figurer.

- Barn som bare ikke klarer å hviske eller i det hele tatt snakke med innestemme.

- Foreldre som ikke forstår at den oppførselen de ser hjemme, ikke nødvendigvis er den samme som vi får servert på skolen.

- Barn som griser når de spiser, og ikke ser det selv. Syltetøy utover pulten, yoghurtbeger på gulvet, brødsmuler over alt... Sukk.

- Når man planlegger et opplegg ut fra hvor mange voksne man har til stede den timen, for så å finne ut samme morgen at assistenten må omdisponeres til en annen klasse.

- Når du har kledd regntøy på 24 førsteklassinger, brukt x antall minutter på samle alle og stille opp i turrekke, tatt opprop og endelig er klar for uteskole... og en elev må tisse. Eller verre: Du kommer ut i skogen, og en elev må bæsje. Og så de to som hadde glemt utedagen, og møter opp i dunjakke og jogge sko. 

Anonymkode: 07516...8ae

[Snabeltann]

Modulene i kompetansepakken til udir nå før fagfornyelsen....midt i hjemmeskole og Corona..... pluss alt på den lange lista ovenfor! 

[AnonymBruker]

Manglende ressurser når det er så mange barn med spesielle behov, ufyselige foreldre (som det er mange av), ufyselige barn (som foreldre har skyld i), stressende og lite konstruktive arbeidsdager. Kolleger som overstyrer meg, kolleger som er for seriøse, kolleger som bare er useriøse. For mye forståelse for alt, dulling og la elevene få viljen sin- mentalitet.

Anonymkode: 9848f...820

[Hunter7]

Kanskje litt på siden, siden jeg i hovedsak arbeider med leksehjelp. Men her er mine irritasjonsmomenter:

- elever som kommer til leksehjelp en gang i uka, og tror at dermed har de lært stoffet og OVERHODET ikke trenger å tenke mer på det. "Kjempemorsomt" når de så har lekseprøve fem dager senere, får en dårlig karakter, og jeg får knertens illsinte mor på telefonen som mener det er min skyld at prøven gikk ad undas. 

- elever som skal ha en tentamen i engelsk, og kommer gjerne dagen før for å få hjelp til å lære ALT. Jadda, selvsagt klarer vi å presse hele årspensumet i engelsk grammatikk inn i en klokketime. Tid er jo relativt og alt det der.

- smarte-elevene som tror at det kan ta en Wikipedia-artikkel, kjøre den gjennom Google Translate, og vips - så er hele særoppgaven ferdigskrevet.

- elever som mener at det er viktigere å dra på shopping enn å gjøre den ene lille fislete oppgaven de fikk av meg, som f.eks. lære ti gloser/to formler utenat eller skrive en halv A4-side på engelsk. Og har hatt ei hel uke på å gjøre det. 

- elever som kommer uten lærebøker, skrivesaker, og notatpapir.

- elever som har null peiling på hva de har gjort den siste tiden i faget de trenger hjelp til, og langt mindre hva de trenger hjelp til. 

Jeg er - utrolig nok - veldig glad i elevene mine, men gudene skal vite at de er det beste prevensjonsmiddelet som finnes. 

[Silva Pluvialis]

.

Endret 10. oktober 2022 av Tvillingsjel

[AnonymBruker]

- foreldre og annet som ikke er lærere, og som har alskens mening om undervisning, osv, uten å ha snøring på hva de snakker om. 
- elever med ansvarsfraskrivelse, der du må dokumentere alt i forkant, og være direkte for å ha ryggen fri. 
- kollegaer som henger ut andre kollegaer. 
- elever som begynner på VGs uten nok språkforståelse, og som kan skape farlige situasjoner for seg selv eller andre i verkstedet fordi de ikke forstår hva som blir sagt om bruk av farlige verktøy. 
- elever med svak språkforståelse som forstår 20-30% av undervisningen, men som går hjem og ser på alt annet enn norsk info, og ihvertfall ikke skolefag. Har lite sjans til å ordne læreplass da. 
-elever som elsker å dele alle problemene sine med deg. Jeg har ikke kompetanse til mer enn: det var leit, hmm, ja jeg skjønner, osv. 
 

Du med ADHD lenger oppe som mente at du kun lærte noe på aktivitetsdager. Vel. Du kan lese og skrive nå, kan du ikke? Og regne? Bruke Internett og Office? Dette lærte du på vanlige skoledager. 
 

- elever med null selvinnsikt

- elever som klager på alt, og som gjerne spør daglig om når skoledagen slutter eller ber om å få gå før hver dag. 
 

- elever som får vurderingsveiledning på forhånd, følger den ikke, og som slutter å møte til timen fordi du påpekte hvordan de kunne forbedre seg. 

Anonymkode: 8a0ff...ac9

[AnonymBruker]

Det irriterer meg at:

- noen/ mange fortsatt tror at vi lærere jobber lite/ går tidlig hjem osv. Vi har bunden arbeidstid på 33 timer, i tillegg til 10 ubundne. Hver uke. Derfor kan vi summa summarum ha fri i alle skoleferiene. Det går faktisk opp i opp. 

På skolen jeg jobber er det alltid folk på huset. Jeg selv jobber 1-1,5 time på morgenkvisten hver dag, i tillegg så veksler jeg mellom kvelder og en søndag/ feriedag i ny og ne. Det er også travelt og aktivt på huset i hele august. Mange som bruker mye tid på jobb før planleggingsdagene. Vi jobber ikke mindre enn vi skal! 

- planleggingsdagene ikke er til planlegging. Det er ledelsen som eier denne tida, og den består for det meste av seminarer. Viktige ting, men skulle ønske at dagene da ble kalt noe annet. Å kalle det planleggingsdager gir inntrykk av at det kun er disse dagene i løpet av året vi trenger på å forberede undervisningen vår...

- vi fikk så mye skryt fra foreldrene i Corona-tider fordi vi lagde så "mye" opplegg for elevene. Altså... Normalt sett underviser vi 26 x 45 minutter i uka (barneskole) der vi har fokus på ungen din, 20+ andre samtidig, må bruke mange friminutter til vakt, elevsamtaler, trøst og praktiske forberedelser til neste time. Å lage hjemmeopplegg med litt oppfølging var barnemat sammenligna med det. Da kunne vi til og med forberede neste ukes opplegg i selve skoletida. Luksus!

- mangel må ressurser i skolen til enkeltelever som har behov for mer sosial eller faglig hjelp.

- politikere fra borgerlig side som snakker varmt om skole (og egne bidrag til den norske skolen...), men kutter og skjærer ned mer enn før. 

- den såkalte lærernormen med antall elever per elev. Regelen er for eksempel 15 elever per lærer på 1.-4. trinn. Normen fungererer ikke slik i praksis. Måten antall elever telles på er glatt og sleipt. Hadde lærernormen fungert i praksis som på papiret hadde vi faktisk hatt nok lærere til å gi mer fullverdig undervisning etter oppstart i april i PR, noe som viste seg å være umulig. Vi mangla tusener av lærere for å få dekket opp. 

- fokuset på alt som er målbart. Nasjonale prøver, kompetansemål og karakterer får mer oppmerksomhet enn det burde. Det går på bekostning av mye verdifull læring, trivsel og livsmestring for elevene våre. Heldigvis ser den nye læreplanen anno 2020 seg å ha mer fokus på helheten i elevens opplæring. Må det bare bli sånn i praksis også...

Anonymkode: bd49a...c02

[AnonymBruker]

Jeg irriterer meg mest over manglende styring fra ledelsen, for eksempel i disse situasjonene:
- en elev har utfordringer. Jeg som kontaktlærer prøver å løfte det videre, men ender med å måtte prøve å løse alt selv. 
- Voldelige elever. Finnes ingen rutiner, og når lærer sier fra/skriver avviksmelding så kommer spørsmålene som antyder at man kanskje er litt hårsår eller at sånt har de «aldri opplevd før»

- Manglende planlegging. «I morgen skal vi ha planleggingsdag, dere får vite da hva den skal handle om.» 
- manglende planlegging: «Åja, var det i dag din klasse hadde muntlig eksamen? Og du har ikke noe klasserom?» ... Har også opplevd flere ganger at andre klasser bare har «tatt» mitt klasserom. 

- nå i koronakrisen har det ikke vært styring på noe, lærere må selv bestille vasking og utstyr, merke avstand, finne ut av vaskerutiner, organisere pauser osv

- timetelling. Ledelsen teller vekk 5% av timene våre «fordi de sikkert forsvinner i løpet av året», noe som gjør at vi i praksis jobber gratis overtid 5% hvert år. I tillegg ber de om dokumentasjon på at vi jobber de timene vi skal på «annerledes dager», som siste dag før jul og første dag etter sommerferien, og at det er knyttet opp mot pedagogiske mål. 

Anonymkode: cbd5e...ddb