Gå til innhold

Hvor raskt etter ektefelles død er det greit å finne kjærligheten?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Gjest Snowhi

Dette er det ingen fasit på, men fra gammelt av har jeg hørt det bli sagt at man skal oppleve alle årstidene før man innleder noe nytt etter ett dødsfall av sin kjæreste/ektefelle.

Ikke at det er en fasit for alle, men tenker selv at det ligger noe i det. At man trenger tid til å bearbeide sorgen.

Men så er mennesker forskjellige, og tenker og reagere ulikt. Og det vil også være forskjellige forhold, alt fra «den store kjærligheten» hvor partene har vært sammen i 50år, til forholdet hvor partene var enige i å ta ut skilsmisse, men så døde en av dem brått og uventet. 

Endret av Snowhi
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at det bør gå et par år før man i det hele tatt åpner øynene opp for å se etter noe nytt, og jeg merker at jeg reagerer når folk går videre veldig fort. Jeg føler at det er å tråkke på minnet til den som er død. Samtidig vet man jo ikke hvordan en selv ville reagert i en slik situasjon, og det er et sårt tema, så jeg ville aldri sagt noe på at folk gikk videre.

Anonymkode: e2533...018

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinne487

Mistet mannen for 1,5 år siden. Har en gutt på 4. Tanken på å finne en ny er så utrolig fjern. Men jeg er bare 32 år og vil heller ikke være enslig i 50 år til 😩

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Kvinne487 skrev:

Mistet mannen for 1,5 år siden. Har en gutt på 4. Tanken på å finne en ny er så utrolig fjern. Men jeg er bare 32 år og vil heller ikke være enslig i 50 år til 😩

Samme her. Og jeg er liksom ikke helt enig med meg selv heller. På den ene siden savner jeg nærhet og hudkontakt med et annet menneske så mye at jeg holder på å bli gal. På den andre siden orker jeg ikke engang tanken på prosessen det er å skulle bli kjent med og trygg på en ny mann enda. Og etter 25 år sammen kjente vi hverandre så godt og var så samstemte at det å starte på noe helt nytt virker litt skummelt. 

Anonymkode: 76fbd...f53

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Kvinne487
9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Samme her. Og jeg er liksom ikke helt enig med meg selv heller. På den ene siden savner jeg nærhet og hudkontakt med et annet menneske så mye at jeg holder på å bli gal. På den andre siden orker jeg ikke engang tanken på prosessen det er å skulle bli kjent med og trygg på en ny mann enda. Og etter 25 år sammen kjente vi hverandre så godt og var så samstemte at det å starte på noe helt nytt virker litt skummelt. 

Anonymkode: 76fbd...f53

Helt enig... den prosessen frister lite 😳

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

4 minutter siden, Kvinne487 skrev:

Helt enig... den prosessen frister lite 😳

Jeg vil jo tro/håpe at hvis dere treffer på den rette så vil det falle seg naturlig ?   

Men at det skal skje forutsetter jo at denne personen befinner seg et sted hvor dere treffes i en mer naturlig/vanlig setting  og ikke i en typisk datingsituasjon.  

Det viktigste er vel at man selv er åpen for å slippe noen inn i livet sitt igjen  - så får dere jo bare bruke tid på å vøre sikker på at vedkommende er den rette 🙂

 

Til hovedinnlegget :

Jeg tenker jo det er litt forskjell på hvor lang tid før man treffer noen som er "innenfor" er avhengig av hvordan partneren døde - er det etter lengre tids sykdom så er man vel mer forberedt og klar på det - og da har jo kanskje foholdet vært litt annerledes også hvis vedkommende har vært alvorlig syk. 

Så tenker jeg det også er litt avh. av familiesituasjonen. Har man små barn hjemme så bør man jo tenke seg litt mer om - er men uten barn/godt voksen tenker jeg det er ok å kunne tenke litt praktisk også , og at det er ok å ha en partner. 

Jeg synes voksne barn med enda mer voksne foreldre bør unne de å selv bestemme hvordan de skal leve livet sitt og om det er med ny partner eller ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En jeg kjenner døde brått, og det ble mye styr med enken, arv og hans barn fra forrige ekteskap. Enken var fast bestemt på at hun aldri skulle finne seg ny mann. Tre mnd etterpå var hun opp over ørene forelsket. Og det var jo helt fantastisk for henne :) 

For meg gjør det en stor forskjell om gjenlevende letter etter ny partner, eller bare ramler over en ny forelskelse. De som oppretter Tinder profil umiddelbart etter begravelsen er i mine øyne for raske. Det er viktig å lande og akseptere sin nye tilværelse før en går videre.

Anonymkode: 9b327...83c

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at ingen egentlig vet hva som foregår innenfor husets fire vegger... Moren min fant seg en ny mann 3 mnd etter faren min døde..... Men jeg tror de hadde hatt et forhold en stund før han døde. Moren bli banket opp av faren min, han drev med psykisk mishandling. Kunne rasere hele huset. Hun planla å ta med oss barna på krisehjem, men så ble han alvorlig kreftsyk. Så hvem reiser fra en kreftsyk ektemann? Så da ble hun til han døde et par år senere. Når jeg tenker på det i voksen alder, så forstår jeg henne godt. Hun hadde det helt jævlig. Men ble så klart snakket nedlatende om på bygda og støtt ut ifra den familien, og ble familiens sorte får.

Anonymkode: f546e...87f

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at ingen egentlig vet hva som foregår innenfor husets fire vegger... Moren min fant seg en ny mann 3 mnd etter faren min døde..... Men jeg tror de hadde hatt et forhold en stund før han døde. Moren bli banket opp av faren min, han drev med psykisk mishandling. Kunne rasere hele huset. Hun planla å ta med oss barna på krisehjem, men så ble han alvorlig kreftsyk. Så hvem reiser fra en kreftsyk ektemann? Så da ble hun til han døde et par år senere. Når jeg tenker på det i voksen alder, så forstår jeg henne godt. Hun hadde det helt jævlig. Men ble så klart snakket nedlatende om på bygda og støtt ut ifra den familien, og ble familiens sorte får.

Anonymkode: f546e...87f

En ting til: ofte truet ham med å skyte moren min, og han skulle drepe oss barna også. Truet også med å skyte seg selv. Så jeg klandrer henne ikke for å finne ny mann.  Det var nok en stor lettelse for hun når ham døde. Da ble det fred å få....

Anonymkode: f546e...87f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tenker at sorg kan ha mange reaksjoner, og at redsel for å være alene kan være en av de reaksjonene.

En annen tanke er at jeg tror ikke på at de som raskt finner en ny ikke hadde et godt ekteskap. Tvert om, jeg tror at de som levde i er godt og kjærlighetsfullt ekteskap, og som raskt finner en ny, søker å opplevde det samme på nytt så raskt som mulig. De skyr ikke kjærligheten, de verdsetter den høyt, og vil oppleve den igjen.

Andre har igjen vært alene i lang tid før personen fysisk ble borte.  Det kan være på grunn av sykdom, demens, et dårlig forhold. For mange av disse er dødsfallet og begravelsen slutten på sørgeperioden, ikke begynnelsen. 

Det er like mange grunner til å finne en ny kort tid etter å ha blitt alene som det finnes mennesker som gjør det.  Og jeg er ikke i en posisjon hvor jeg kan dømme.

Anonymkode: 5ed2d...4c2

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 uker senere...
På 28.5.2020 den 22.00, AnonymBruker skrev:

Samme her. Og jeg er liksom ikke helt enig med meg selv heller. På den ene siden savner jeg nærhet og hudkontakt med et annet menneske så mye at jeg holder på å bli gal. På den andre siden orker jeg ikke engang tanken på prosessen det er å skulle bli kjent med og trygg på en ny mann enda. Og etter 25 år sammen kjente vi hverandre så godt og var så samstemte at det å starte på noe helt nytt virker litt skummelt. 

Anonymkode: 76fbd...f53

Jeg kjenner følelsen...26 år ,plutselig var jeg alene... Orker ikke tanken på å begynne på nytt...

Anonymkode: a696f...693

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 17.5.2020 den 13.56, AnonymBruker skrev:

Spørsmålet bunner i denne artikkelen: Gunn Hild Lem opplevde at folk ble sinte da hun fant kjærligheten like etter at mannen hennes døde.

Jeg tenker det er individuelt når man føler seg klar. Noen føler seg klar til et nytt forhold relativt fort, mens andre kan gå hele livet og aldri klare å finne kjærligheten med noen andre enn avdøde. Men når er det greit å bli sint på andre som finner kjærligheten? Et år? En måned? En uke? En dag?

Vil gjerne ha synspunkter. 

Anonymkode: fa57c...bdb

Det er aldri greit å bli sint på andre som finner kjærligheten. Man kan selvsagt synes noe om det, men det skal man holde for seg selv.

Anonymkode: da5dd...24f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Når noen finner en ny veldig kort tid etter, så mistenker jeg utroskap før ektefellen/kjæresten døde. 

Var en venn av en venn av meg som fikk en tlf når h*n var på jobb om at samboern hadde vært involvert i en bilulykke og var erklert død. Vedkommende felte én tåre og hadde 3 timer igjen på jobb og gjennomførte vakten sin som normalt! 4 mnd senere så var h*n samboer med en ny... hadde vært sammen med den avdøde i 4 år og var som sagt samboere. Da mistenker jeg sterkt at h*n hadde et forhold bak ryggen på den avdøde. 

Anonymkode: c3354...a14

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man må gjerne forelske seg når man vil, men man ble ha vett nok til å hvertfall la barna sørge ferdig føran introduserer ny partner 

Anonymkode: 3db84...5b8

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...