Hvor raskt etter ektefelles død er det greit å finne kjærligheten?

[AnonymBruker]

Spørsmålet bunner i denne artikkelen: Gunn Hild Lem opplevde at folk ble sinte da hun fant kjærligheten like etter at mannen hennes døde.

Jeg tenker det er individuelt når man føler seg klar. Noen føler seg klar til et nytt forhold relativt fort, mens andre kan gå hele livet og aldri klare å finne kjærligheten med noen andre enn avdøde. Men når er det greit å bli sint på andre som finner kjærligheten? Et år? En måned? En uke? En dag?

Vil gjerne ha synspunkter. 

Anonymkode: fa57c...bdb

[AnonymBruker]

Må ærlig innrømme at det virker som kjærligheten ikke var den sterkeste når man finner en ny kjæreste kun måneder etter at ektefellen har gått bort. 

Vet om ei som mista mannen sin for litt siden etter kort tids sykdom. Et halv år etterpå er hun samboer med en annen. Hun har også barn i barneskolen med den avdøde mannen.

 

Jeg vet ikke helt. Samtidig, jeg har ikke noe med det. 

Anonymkode: 49b97...ba9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at dette er noe man bestemmer selv og ikke noe andre skal spekulere i. Hva som føles riktig er privat og personlig, at man finner seg ny partner feks 2 mnd etter ektefelles død betyr ikke nødvendigvis at det har vært et lite kjærlig forhold. 

Anonymkode: 2b008...79b

[teknosilje]

Så lenge man ikke har opplevd lignende selv, har man rett og slett ikke lov til å mene noe som helst om akkurat dette. Det er MIN mening...

Tror ingen kan sette seg inn i en slik type sorg, der det er barn involvert itillegg. 

[Ulrikke]

Min mening er at ingen vet når man treffer en man virkelig får kjemi med. Noen innfinner seg også med situasjonen raskere (altså, i dette tilfellet dødsfallet) og skjønner at eneste alternativ er å gå videre i livet.... Om det er å flytte, bytte jobb eller plutselig møte en ny partner, det vet ingen før man er der!

Synes man skal holde seg for god til å mene noe om hva andre gjør med sine liv, så lenge de ikke skader andre. Og ihvertfall ikke når det gjelder en situasjon man aldri har vært i før.

Jeg har for eksempel alltid tenkt at jeg ikke vet hvordan jeg skulle klare å leve videre hvis jeg mistet et barn. Jeg vet det fortsatt ikke! MEN: en venninne av meg mistet et barn for noen år siden. Det var utrolig tøft for hele familien, men hun har klart å skape seg et godt liv etterpå og har det faktisk bra! Selvfølgelig er savnet etter barnet enormt, men hun har tatt et valg om å leve livet allikevel.

Det kan ikke sammenlignes med å miste en partner, men poenget mitt var at man ikke vet hvordan man takler ting før man er der... Og å dømme andre er det ihvertfall ikke behov for!

[AnonymBruker]

Det får være opp til enhver. Sykt at folk skal ha meninger om andres følelsesliv. 

Anonymkode: f4687...373

[Kittykat]

Det burde være en privatsak. Andre skal ikke blande seg inn eller ha meninger om andres privatliv. Det er bare idiotisk. Min far mistet min mor for litt over 2 år siden. De var sammen i over 50 år og det er jo ikke bare bare å komme seg videre etter å ha vært gift så lenge. Han har ikke funnet kjærligheten på nytt ennå. 

[AnonymBruker]

Min far døde nettopp, han og min mor hadde vært sammen siden de var tenåringer, og i over 50 år. Jeg håper jo hun finner en ny etterhvert, men hadde nok reagert om det gikk mindre enn 1 år kanskje. Samtidig har jeg en slektning som mistet ektefelle for 2 år siden, da gikk det kun 6 mnd før en ny person var i bildet. 

Anonymkode: 16a9b...724

[AnonymBruker]

20 minutter siden, Kittykat skrev:

Det burde være en privatsak. Andre skal ikke blande seg inn eller ha meninger om andres privatliv. Det er bare idiotisk. Min far mistet min mor for litt over 2 år siden. De var sammen i over 50 år og det er jo ikke bare bare å komme seg videre etter å ha vært gift så lenge. Han har ikke funnet kjærligheten på nytt ennå. 

Du hadde altså ikke reagert om han hadde ny dame i hus 30 dager etter at din mor døde?

Anonymkode: fa57c...bdb

[Kittykat]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde altså ikke reagert om han hadde ny dame i hus 30 dager etter at din mor døde?

Anonymkode: fa57c...bdb

Han hadde aldri gjort det. Han er ikke av den typen. Men hypotetisk sett, så hadde jeg selvfølgelig tenkt mitt hvis det hadde skjedd kun en måned etter min mors død, men jeg hadde ikke sagt noe (en måned er altfor kort). Dette kommer an på hvordan man er som person. Men jeg tror ikke at man går videre ganske kjapt hvis man har vært sammen i mange, mange år.

Endret 17. mai 2020 av Kittykat

[Raven.Writingdesk]

På 17.5.2020 den 14.02, AnonymBruker skrev:

Jeg tenker at dette er noe man bestemmer selv og ikke noe andre skal spekulere i. Hva som føles riktig er privat og personlig, at man finner seg ny partner feks 2 mnd etter ektefelles død betyr ikke nødvendigvis at det har vært et lite kjærlig forhold. 

Anonymkode: 2b008...79b

Jeg er egentlig til en viss grad enig i dette. Men nå er det sånn at et dødsfall kan utløse sorg for veldig mange, og det synes jeg alle skal ha respekt for, og dermed "tråkke varsomt", også den som kanskje har stått nærmest den døde, altså partneren. 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde altså ikke reagert om han hadde ny dame i hus 30 dager etter at din mor døde?

Anonymkode: fa57c...bdb

Jeg hadde reagert og det tror jeg veldig mange gjør selv om det er tabu å si. Det kan da fremstå som at den som er død ikke var så viktig for partneren, selv om det høyst sannsynlig ikke er tilfellet. En måte å unngå dette på er dermed å bare rett og slett trå litt varsomt; finner man en ny så trenger man strengt tatt ikke gå ut med det til hele verden med det første. Man kan jo møtes og holde selve kjæresteforholdet litt under lokk noen måneder, før man annonserer at man har blitt et par.. Det tar man ikke skade av. Og for andre pårørende kan det kanskje være lettere å glede seg sammen med enken/enkemannen i et nytt forhold, når de har fått litt mer tid til å bearbeide sorgen.. Som igjen kan komme til gode for det nye paret..

[AnonymBruker]

Jeg tenker også at da stakk det nok ikke så dypt... Men for alt man vet var de på randen til skilsmisde før dødsfallet, da skjønner jeg jo bedre om det får fort. Men jeg tenker absolutt at om man finner ny partner to måneder etter å ha blitt enke/enkemann så var det neppe den helt store kjærligheten. 

Tenker det samme om de som kjøper seg ny hest eller hund noen få dager etter at sjelevenn-dyret deres døde - da var det vel mer en trivelig hobby enn at det spesifikke dyret var sjelevennen, da...

Anonymkode: 25530...61e

[Gjest Dævendøtte]

Jeg hadde bare blitt glad om noen av mine nære hadde funnet kjærligheten på nytt rett etter. Sorg og kjærlighet kan fint kombineres, mener jeg. 

[AnonymBruker]

Synes det er noe spesielt å finne en ny rett etter. Kjenner ei som mistet mannen sin brått og etter noen få mnd så var hun samboer med en annen. Jeg synes det er meget spesielt, men så er jeg den typen som sørger lenge dersom jeg mister noen jeg er glad i (enten det er brudd eller dødsfall). 

Anonymkode: c7c90...054

[AnonymBruker]

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du hadde altså ikke reagert om han hadde ny dame i hus 30 dager etter at din mor døde?

Anonymkode: fa57c...bdb

Jeg kjenner faktisk til en slik situasjon. Hvor det "plutselig" dukket opp en ny dame 30 dager etter at mor i huset var død.

Anonymkode: c7c90...054

[AnonymBruker]

Bestemor fant seg en ny mann mens samboeren lå på dødsleiet. Hadde tydeligvis ingen tid å kaste bort, siden hun òg kunne stryke med når som helst. 

Anonymkode: 4176f...070

[AnonymBruker]

Jeg synes det er trist at ikke flere tenker at vi er forskjellige og reagerer forskjellig sjokk.

For ganske lenge siden leste jeg en psykolog uttale seg om at mange som hadde gode forhold lettere fant nye partnere raskt. De har opplevd at det å være to gjør utfordringer lettere. 

Jeg tror ikke det er fasiten heller, nettopp fordi vi er forskjellige. 

Selv mistet jeg mannen min til kreft - og det gikk under en uke fra diagnose til han døde. Det er ca 3 år siden, og jeg kan ikke se for meg at jeg finner en ny mann. Samtidig så kan jeg ikke forestille meg hvordan jeg ville taklet det om jeg stod der alene med to små barn. Om noe i en slik situasjon gjør livet lettere - så synes jeg ikke andre skal sitte utenfor og fordømme det. Selv om man selv sørger den som gikk bort. Sorg opplever jeg som så personlig at man skal respektere andres valg. og helst innse at man ikke vet hva man selv ville gjort i en slik situasjon. 

Anonymkode: 2c33a...ec6

[AnonymBruker]

Jeg tenker at når det går mindre enn en måned fra ens ektefelle dør, til man står frem med ny kjæreste, så bør ikke den det gjelder lure på hvorfor allmennheten stiller seg kritiske til det.

 

Det er en sannhet at man sørger på ulikt vis. Mennesker dør også på ulikt vis. Men uansett om ens ektefelle døde etter mange års tøff sykdom, så er det ikke rett likevel å stå frem med en ny kjæreste så tidlig som jeg skrev i begynnelsen av dette innlegget her.

 

I andre tilfeller skjer dødsfallet ganske brått, enten det er selvmord eller en annen ulykke. Ved selvmord tenker jeg familien har hatt det ganske tøft over lengre tid, og at vi andre ikke har noe med hvor lang tid den som ble igjen bruker på å komme seg videre. Men en måned synes jeg likevel er "minstekravet", i alle fall offentlig. Det er mange gråsoner her. Men selv om jeg skriver det jeg har skrevet her, så tror jeg også man skal være forsiktige med å dømme utad, men at man kan tenke sitt.

Anonymkode: 0257c...4cd

[Zienna]

Jeg synes enhver bestemmer selv, og vi andre vet jo ingenting om hvordan paret egentlig hadde det.  Samtidig har det noe med respekt overfor den som er gått bort å gjøre.. 

Har ved to tilfeller opplevd at mannen til venninnen min veldig raskt fikk en annen.  Begge døde i kreft.  Vet at de ikke hadde de beste ekteskap, men de holdt sammen og hadde barn og barnebarn.  Jeg må ærlig innrømme at det var vanskelig å opptre som normalt da jeg ble presentert for nye damer like etter begravelsen. 

 

[Bunuel]

27 dager og minst 81 kaffekopper.