Hvordan opplever dere det å leve med økonomiske bekymringer?

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 23.23, Okapi skrev:

Jeg har vært fattig i perioder av mitt liv, og koronasituasjonen er ærlig talt litt småkrise for meg. Prøver å tenke at det ordner seg sikkert i løpet av året, men hvem vet.

Uansett: Så lenge jeg har råd til husleia og litt å spise, klarer jeg meg helt fint. Å leve på et minimum er ærlig talt ikke spesielt vanskelig. Sett i forhold til inntekt er mat veldig billig i Norge, og kulturtilbudet er helt enormt sammenlignet med hva det var bare for få år siden. Et Netflix-abonnement er ikke dyrt, og har mer å se på enn det er mulig å få til om du sitter der døgnet rundt. Det er massevis av biblioteker rundt omkring, og bøker finner man uansett nesten gratis på lommemarked og i bruktbutikker.

Det verste med fattigdom er ikke egentlig økonomien, men den sosiale annerledesheten. Hvis vi alle sliter og må snu på krona, er det jo ikke noe vanskelig å finne noe underholdende vi alle kan drive med. Men når du er den ene blakke i en større gruppe? Vel, da sitter du i sofaen mens de andre går på kino, restaurant og pub. Da blir du hjemme når resten av gjengen reiser til London. Da har du ikke så mye å bidra med når de snakker om å finne seg en større leilighet (samtidig som den de bor i nå er større enn noe du har råd til).

Sånn sett er korona faktisk ikke så galt. For en som allerede er arbeidsledig, kan krisesituasjonen vi er i nå paradoksalt nok være en dels positiv opplevelse: Nå er vi i det minste sammen i elendigheten. Kanskje man tilmed møter litt forståelse, mulig litt flere skjønner at fattigdom ikke alltid skyldes latskap.

Dette er interessant, jeg opplever nemlig maten som dyr. Kan jeg spørre om hva du spiser? Jeg kuttet ut kjøtt en periode, da fikke jeg mangel på jern og aminosyrer.

Anonymkode: d5b4b...c4d

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp med økonomiske bekymringer, og har hatt det i deler av voksenlivet . Det er helt forferdelig. Det føles som å ha et åk på skuldrene. Det legger en demper på absolutt alt, og det er faktisk utrolig mye som koster i samfunnet.Ordtaket om at det er dyrt å være fattig er så sant!
Det jeg føler er d beste er å sette opp et veldig detaljert budsjett. Og holde seg til det. Er det mulig å avse noe til sparing, så prøv på det.

Heldigvis er det «in» med gjenbruk og å forbruke mindre. Bruktbutikk, Finn.no, arvede klær osv er helt innafor. 
Og gjennomgå alt av forsikringer, strøm, bytte bank mtp rente osv. Mulig det er mulig å redusere utgiftene noe. 
Selv om du er sykemeldt- er det noe du er flink til som kan skaffe deg litt ekstra biinntekt? Bake kransekaker, lefser. Pianolærer, slå kniplinger? -altså vær kreativ!

Mat er det de fleste bruker mest penger på utover å bo. Gjennomfør ukehandel, bruk rimelige basisvarer som egg, bønner, linser, havregryn, grønnsaker osv. Gjør det til en sport å tråle tilbudsaviser og handle inn litt ekstra hvis d r basisvarer på tilbud. Bak brød selv. Godt gammeldags matauk er også undervurdert. Fiske, plukke sopp og bær. Smaker veldig godt og er faktisk litt eksklusivt å servere- naturens matfat er gratis. 
Det siste - kan du bo billigere? Klare deg i et mindre hus leilighet? 

Jeg vet hvordan det er å være bekymret for om man kan sette mat på bordet neste dag. Håper ting ordner seg etterhvert for deg, TS.
 

Anonymkode: e1232...81a

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er interessant, jeg opplever nemlig maten som dyr. Kan jeg spørre om hva du spiser? Jeg kuttet ut kjøtt en periode, da fikke jeg mangel på jern og aminosyrer.

Anonymkode: d5b4b...c4d

maten er billig ifh inntekt.. sammenlignet med hva andre europeere bruker på mat bruker nordmenn veldig lite av inntekten på mat. Men på oss som lever på AAP eller de som er lavtlønnet føles nok mat dyrt. Du må selvsagt ta B12 og jern om du kutter ut kjøtt, lese deg opp på hva kroppen trenger før du hiver deg ut i det. 

Anonymkode: 343f2...44b

[AnonymBruker]

10 timer siden, Huffda skrev:

Etter det har jeg konsekvent lagt av penger for å ha penger i reserve til en regnværsdag. Jeg lever veldig nøkternt til vanlig fordi jeg ikke takler å ikke ha penger på konto i det hele tatt. Det må være noe der, helst spredt på flere banker, kontoer og sparetyper.  Det skal være bra krise for å bruke av de pengene - dvs helt skakkjørt på felgen.

Du må rett og slett bare sette deg ned og få full oversikt over økonomien. Hva kan du kutte, hva må du betale, hva kan du søke avdragsfrihet på. Har du unødige pengebruk som f.eks at du kjøper kaffe på starbucks eller energidrikke hver dag. Det er 40,- pr dag, eller 280,- i uka. Matbudsjettet, hvordan er det, hva har du igjen etter regninger etc, del det på antall dager så ser du hva du har å spise for hver dag. Har du dyre vaner som f.eks spa eller sushi, kutt det. Kan du gå istede for bil eller kollektiv? Begrens pengebruken din til 2 dager i uka, dvs gå inn for å ikke bruke en eneste krone 5 dager i uka. Du sparer sykt med penger på det. 

Kan du selge ting du har for å få inn litt ekstra? En lysestake her og bolle der blir fort 50lapper. Ting som støver bort? 
 

Har samme måte å tenke på. Hadde en lavtlønnsjobb og høye fastutgifter i flere år. Grusomt stress. Fikk en godt betalt jobb og da var sparing og det å leve nøkternt viktig, var så redd for å havne i samme situasjon igjen. Kommer alltid til å ha en buffer. Og som du sier skal det være flere uker på bønner og ris før jeg tenker på å røre dem. Blir stuss når jeg hørte og leste om hvor mange på gode inntekter i coronatiden som ikke har særlig buffer i det hele tatt. 

Er dessverre på AAP nå. Flere spør hvordan jeg klarer meg på så lite nå. Men det er jo pga erfaringene jeg fikk da jeg levde på minimum.. 

Å begrense pengebruken på 2 dager i uka er et godt råd til alle, uansett inntekt! 😊

Anonymkode: 343f2...44b

[AnonymBruker]

13 timer siden, Trolltunge skrev:

Jeg hadde et klart mål og en klar formening om at det var midlertidig, og så hadde jeg fokus på muligheter og hva jeg hadde og kunne, ikke det motsatte. Ble godt kjent med en annen mamma som var alene, og det gikk litt sport i å finne gode muligheter og løsninger for å leve billig, og tipse hverandre, backe hverandre opp og ha det godt selv om vi ikke hadde god økonomi. 

Ungene var også engasjerte i dette, kreative i forhold til kjekke ting som ikke kostet og å feire hver ting vi klarte. 

Ungene har faktisk sagt mange ganger at de savner den tiden da vi hadde lite. Da var vi så flinke til å glede oss sammen over småting. Gjøre ting sammen. 

Nå er det lett for at ene sitter på playstation, andre på mobilen og jeg er opptatt med mitt. Det var på en måte nærere og mer tid til hverandre da vi var et team som hadde fokus på å ha det bra, istedenfor å bare HA. Julaften og fødselsdager er heller ikke like store, nå som de har alt, og egentlig ikke lengter dypt etter noe, og derfor ikke har den store spenningen de dagene. 

Joda, det var tøft innimellom, men jeg også husker det som en god tid, for det meste. Jeg husker også bekymringene og hvor sliten jeg ofte var, men ungene har egentlig rett i at vi også har mistet mye ved å oppnå det jeg (vi) sto på for å klare. De fikk ikke med seg bekymringene, men husker gledene, og ærlig talt, de var faktisk større og kom oftere da vi hadde det trangt, fordi det var så lite som skulle til. 

Jeg husker at vi feiret med en grandiosa og pinneis da vi hadde fått tak i en flott sofa svært billig. Følte virkelig glede og var i feststemning over det. Sist jeg kjøpte sofa var den bestilt ny, og medførte ikke noe feiring overhodet. Ting er blitt en selvfølge, og det er er litt trist. 

Så jeg taklet det med positivitet og pågangsmot... og savner det faktisk litt. 

Så flott innlegg! Jeg har tenkt over dette selv. Gleden over småting er det eneste jeg savner fra den tiden jeg var fattig. Savner ikke bekymringene, søvnløse netter, stresset. Da jeg fikk ny jobb merket jeg etter et år veldig godt at jeg mistet mye av lykkefølelsen over å kjøpe noe nytt. Kjøpte jeg et klesplagg eller en lampe varte gleden noen få dager. Hadde jo råd til å kjøpe det samme dag. Sånn var det ikke da jeg levde på minimum. Forventningene, det å glede seg til man får råd til den genseren eller bil (brukt selvsagt). Og den gleden man føler når man endelig har råd!  Fytti katta, den lykkefølelsen.. 

Etter jeg innså det her gikk jeg tilbake til et veldig nøkternt forbruk selv om jeg hadde god råd. Kanskje dere skal prøve det samme? Jeg ville ikke t ating for gitt og ikke likte hvordan jeg ikke lenger satt så pris på ting. Og fordi jeg ville ha en god buffer da.. 😉 Anbefaler å ta gamle tidene tilbake på den måten at dere venter med å kjøpe ting selv om dere har råd. 

Anonymkode: 343f2...44b

[AnonymBruker]

Ts her😊

Jeg vil bare si tusen takk for mange gode råd og ord. Jeg har faktisk fått tårer i øynene når jeg har lest, så det betyr mer enn jeg selv var klar over❤️ Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men i natt har jeg sovet godt, og i dag skal det legges strategier💪🏻
 

Takk igjen☺️

Anonymkode: 4727c...f64

[Kvalitet]

På 14.5.2020 den 0.01, AnonymBruker skrev:

Tja... 1.9mil i forbruksgjeld.  Lønnstrekk og sikkert 10 kreditorer som står i kø til lønnstrekk.  Permittert, baksmell på skatten. 

Psykisk utslitt.... hadde jeg turt å avslutte er det mulig jeg hadde gjort det. Har heldigvis ingen barn.  Blir nok aldri kvitt gjelden.

Anonymkode: 3f0c4...925

Jeg spør av interesse. Hvordan havnet du med 1,9 mill i forbruksgjeld? 

[AnonymBruker]

Har "ødelagt" meg mentalt. Jeg har lavere terskel for å behandle andre mennesker dårlig og gir generelt faen i ting og mennesker. 

Anonymkode: 9e906...7f4

[AnonymBruker]

20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ts her😊

Jeg vil bare si tusen takk for mange gode råd og ord. Jeg har faktisk fått tårer i øynene når jeg har lest, så det betyr mer enn jeg selv var klar over❤️ Jeg vet ikke om det er tilfeldig, men i natt har jeg sovet godt, og i dag skal det legges strategier💪🏻
 

Takk igjen☺️

Anonymkode: 4727c...f64

Godt å høre! 😊 Husk at dette sannsynligvis er midlertidig. Dette skal du greie! Få oversikt over hva som går inn og ut. Og sett opp budsjett. Bare det vil gi deg en liten følelse av kontroll.

Sjekk Rema 1000 og kiwis 50% disk. Bruk mattilbud-appen. Er det krise kan du bruke det har spart opp på Trump eller Coop konto. Selg ting på Finn. Alt fra gamle bøker, barneutstyr, sko som ser ok ut. Trenger du noe der, lag "ønsket kjøpt" innlegg eller se på "gis bort". Be om avdragsfrihet på studielån og boliglån. 

Det er flere tråder på kg med gode økonomitips, skriv ned gode tips derfra. Og ja, gå over forsikringen.. Jeg sparte mye ved å fjerne reiseforsikring (er på aap så reiser ingen steder), redusere verdien på innbo (jeg har faktisk ikke så mye verdier) og å justere km.standen på bilen (hadde feilberegnet siden jeg var i jobb da). Lykke til og oppdater gjerne!

Anonymkode: 343f2...44b

[AnonymBruker]

12 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har åpenbart ikke innsikt i hva det vil si å gå på aap, det er et evig kasteball system mellom helseforetak/ lege/ nav og arbeidsutprøving... selv om man følger opp alt man skal så må du gjerne vente i mange måneder for å komme inn på poliklinikk på sykehus og få en erklæring fra spesialist helsetjenesten, nav kjører deg inn i et system som som regel ikke passer for alle, det er behandling, venting, utprøving osv i en evig spiral og den det går utover er den som er syk fordi systemene ikke kommuniserer og samarbeider....

Anonymkode: 32032...649

Dette tror jeg deg på - dessverre må jeg vel si. Helt utrolig at ulike instanser ikke klarer å snakke mer sammen - og at det ikke får noen konsekvenser for noen at ting tar så lang tid. 

Hadde jo spart masse penger på at folk var kortere på aap hvis man var litt mer effektive med å få utredet og forh. fått vedkommende i "normalt virke" igjen.  Man må noen ganger bruke penger for å på sikt spare penger. 

 

Anonymkode: 1db4f...07c

[TBergh]

Hei

 

Hvordan er ståa, eller åssen har du det i hue, eller som legevitenskapen kaller det, psyken, når man har et økonomisk problem? Du har sikkert svart på det standard spørsmålet, samtidig med at du har et økonomisk problem, og svaret ditt har da sikkert vært, OK, det rusler og går.

Vel, jeg tenkte jeg skulle si litt om det å få et og ha et økonomisk problem, og hva og hvordan dette påvirker, alle andre enn, selvfølgelig, nettopp deg.

Har man betalingsvansker, eller trang økonomi da tenker man på penger mer eller mindre hele tide.

Man legger sammen, trekker i fra, ganger og dividerer, for å sjekke at regnestykket, inntektene, «går opp», holder til neste gang det dukker opp penger på kontoen. Mange har blitt spesialister på sjakk.

Ikke Magnus Karlsen sjakk, men regningssjakk. Hvilken regningen kan flyttes som en sjakkbrikke til neste gang man får penger. Noen regninger kan sees på som sjakkbrikker. Dronningen = husleie, en er Løper/Springer = strøm, så har vi tårnet = mat. 

Alt virker tungt, dagene er tunge, sover dårlig om natten, hvis du sover, du gidder og orker ikke, men heldigvis så dukker den kjente og kjære liste opp, og redder dagen; og denne listen heter, «hvor skal jeg få penger til», og slik ser den lista ut

1)                  Husleie

2)                  Strøm

3)                  Reiseutgifter til/fra hjem/arbeid/hjem – hjem/skole/hjem

4)                  Mat

5)                  Klær

6)                  Telefonregning

7)                  Internett

😎                  Lege   

9)                  Medisiner

10)              Behandlinger

11)              Reiseutgifter til/fra lege – apotek – behandlere

12)              Forsikringer – bolig – innbo – bil

13)              Eu kontroll

14)              Reparasjonsutgifter til bilen (når man er avhengig av bil – arbeid – lang vei til butikker – lege – apotek osv., fordi det offentlig transporttilbudet er meget dårlig eller helt fraværende).

15)              SFO

16)              Barnehage

17)              Penger til egne eller andre barns bursdager.

Heldigvis kverner og går denne lista oppi topplokket hele tiden, slik at du slipper å kjede deg. (Ikke kom å si at det bare er ulemper med betalingsproblemer.) I tillegg blir du fysisk sliten. Av å tenke?  Du blir fysisk sliten av trening og hardt fysisk arbeid, ja, men av å tenke, ikke tale om. Når du har trent eller arbeidet fysisk hardt, da slenger du deg bare nedpå og hviler «en times tid» og er uthvilt.

Det fungerer ikke når «kverna» går i forbindelse med økonomien. Noen ganger føles det som om du er mer sliten etter en «hvil», enn før du forsøkte å hvile, hvis du i det hele tatt har fått hvilt.

«Kan du ikke bare slutte å tenke på det, da?» er det noen velmenende sjeler som sier. Ja selvfølgelig, at jeg ikke har tenkt på dette selv. Ingen dum ide. Problemet er bare det at det er ingen «av/på knapp» man kan bruke.

Dette er mer slitsomt enn noen kan forestille/innbille seg, hvis de ikke har opplevd det selv, og derfor sier de fleste at de ikke tror deg. De himler med øynene og rister oppgitt på hodet.

Mange av disse som ikke tror deg, er ”i samme båt” som deg, med det vil de ikke innrømme.

I et gammelt ordspråk heter det:

”Det viktigere å holde fasaden pen… enn rumpa ren.”

Årsaken til dette, vites ikke, men dette kan kanskje ha noe å gjøre med følgende:

Når du ser på hvordan samfunnet har utviklet seg, med utrolig stor vekt på hva du ”må ha” så som; egen og stoooor bolig, hytte, bil, gjerne flere, båt, PC, mobiltelefon, nettbrett, motekrav, dyre klær, reiser, dyr mat, interiør, fornye kjøkken, bad og møblementet, koker alt dette ned til; PENGER.

Målefaktoren, på suksess, i dagens samfunn ser ut til å være penger, så har du ikke penger, og mange av dem, da har du ikke lykkes og da er du en taper, eller?

Alt det foranstående medfører at mange utvikler og får, et eller flere av nedforstående problemer:

1)                  Lettere irritert – irritabel

2)                  Krangler for de minste ting.

3)                  Vondt i magen og diaré

4)                  Sover dårlig

5)                  Sur 

6)                  Samboer / ektefelle / registrert partner har blitt en ”større avføringspose” (jeg vil ikke skrive ordet drittsekk) og mer umulig, og andre negative ting. (Overreagerer)

7)                  ”Kjefter og smeller” på barna og samboer for de minste ting. (Overreagerer)

😎                  Grinete

9)                  Sjefen og kolleger på arbeidet ”er helt umulig”.

10)              Oppfarende

11)              Reagerer mer negativt på alt og alle.

12)              Tolker ofte brev fra offentlige kontorer og kreditorer negativt, leter etter negative måter å tolke disse på, for noe positivt kan slike brev ikke inneholde.

13)              Får ofte ”postkasse- og telefonskrekk”

14)              Hva skjer med meg? – syndromet – Du skjønner ikke helt hva som skjer og foregår.

15)              Alt er et ”ork”. Du gidder ikke, orker ikke, vil ikke, ser ikke meningen med ting, blir apatisk osv.

16)              Bekymrer deg

Og så over til svaret på ditt konkrete spørsmål.

Min anbefaling er som følger. Før budsjett og regnskap. Da vil du se hvor mye penger det kommer inn og når, og hvor mye penger som går ut, og når. Når du har gjort dette over en periode, vil du begynne å se et mønster. Da kan du justere deg inn, og «lett» se hvor du kan spare inn og hvor du ikke kan spare inn. Skriv handlelapp. Kjøp aldri noe som ikke står på handlelappen.

Sjekk på Tjenestetorget, relativt ofte. Det slumper til med meget gode tilbud på Tjenestetorget.

Det er mange som spør om hjelp i forbindelse med mange forskjellige økonomiske problemer på KG.

Det viser i det minste at «dere bruker hue til noe mer en å skille øra». Dere bruker sundt bondevett, og stikker fingeren i jorda. Dette alene gjør at sjansen til å overleve økonomisk øker ekstremt.

Det er ingen skam å ha dårlig råd. Det som er skam, er å ha god råd og havne i et økonomisk problem.

I tillegg er det heller ingen skam å be om hjelp. Snarere tvert imot. Ingen kan alt, alle må lære, og de som lærer er de som spør.

Det er noe dritt å ha dårlig råd/trang økonomi, men i det øyeblikket du har fått kontroll over økonomien din ved hjelp av budsjett og regnskap, sier at de aller fleste at de opplever en utrolig mestringsfølelse.

Når det kommer til invitasjoner, bursdager, jul og andre høytider, så er det bare å svare:

«Beklager, veldig hyggelig og snilt av deg å invitere meg, men som du sikkert skjønner så har ikke jeg råde til dette.»

Jeg har selv gått av med alderspensjon og gått ned med noe i overkant av kr 4 600,00 netto pr måned, fra en lav uførepensjon. Alle i min omgangskrets er vel kjent med min økonomiske situasjon.

Det er lettere å fortelle at man har dårlig råd, enn å finne på nye løgner, og spesielt det å holde orden på hvem sa jeg hva til, og når gjorde jeg det.

Fører selv budsjett og regnskap, og benytter Tjenestetorget ofte.

Med vennlig hilsen

TBergh

[Kvalitet]

23 timer siden, TBergh skrev:

Hei

 

 

 

Hvordan er ståa, eller åssen har du det i hue, eller som legevitenskapen kaller det, psyken, når man har et økonomisk problem? Du har sikkert svart på det standard spørsmålet, samtidig med at du har et økonomisk problem, og svaret ditt har da sikkert vært, OK, det rusler og går.

 

Vel, jeg tenkte jeg skulle si litt om det å få et og ha et økonomisk problem, og hva og hvordan dette påvirker, alle andre enn, selvfølgelig, nettopp deg.

 

Har man betalingsvansker, eller trang økonomi da tenker man på penger mer eller mindre hele tide.

 

Man legger sammen, trekker i fra, ganger og dividerer, for å sjekke at regnestykket, inntektene, «går opp», holder til neste gang det dukker opp penger på kontoen. Mange har blitt spesialister på sjakk.

 

Ikke Magnus Karlsen sjakk, men regningssjakk. Hvilken regningen kan flyttes som en sjakkbrikke til neste gang man får penger. Noen regninger kan sees på som sjakkbrikker. Dronningen = husleie, en er Løper/Springer = strøm, så har vi tårnet = mat. 

 

Alt virker tungt, dagene er tunge, sover dårlig om natten, hvis du sover, du gidder og orker ikke, men heldigvis så dukker den kjente og kjære liste opp, og redder dagen; og denne listen heter, «hvor skal jeg få penger til», og slik ser den lista ut

 

1)                  Husleie

 

2)                  Strøm

 

3)                  Reiseutgifter til/fra hjem/arbeid/hjem – hjem/skole/hjem

 

4)                  Mat

 

5)                  Klær

 

6)                  Telefonregning

 

7)                  Internett

 

😎                  Lege   

 

9)                  Medisiner

 

10)              Behandlinger

 

11)              Reiseutgifter til/fra lege – apotek – behandlere

 

12)              Forsikringer – bolig – innbo – bil

 

13)              Eu kontroll

 

14)              Reparasjonsutgifter til bilen (når man er avhengig av bil – arbeid – lang vei til butikker – lege – apotek osv., fordi det offentlig transporttilbudet er meget dårlig eller helt fraværende).

 

15)              SFO

 

16)              Barnehage

 

17)              Penger til egne eller andre barns bursdager.

 

Heldigvis kverner og går denne lista oppi topplokket hele tiden, slik at du slipper å kjede deg. (Ikke kom å si at det bare er ulemper med betalingsproblemer.) I tillegg blir du fysisk sliten. Av å tenke?  Du blir fysisk sliten av trening og hardt fysisk arbeid, ja, men av å tenke, ikke tale om. Når du har trent eller arbeidet fysisk hardt, da slenger du deg bare nedpå og hviler «en times tid» og er uthvilt.

 

Det fungerer ikke når «kverna» går i forbindelse med økonomien. Noen ganger føles det som om du er mer sliten etter en «hvil», enn før du forsøkte å hvile, hvis du i det hele tatt har fått hvilt.

 

«Kan du ikke bare slutte å tenke på det, da?» er det noen velmenende sjeler som sier. Ja selvfølgelig, at jeg ikke har tenkt på dette selv. Ingen dum ide. Problemet er bare det at det er ingen «av/på knapp» man kan bruke.

 

Dette er mer slitsomt enn noen kan forestille/innbille seg, hvis de ikke har opplevd det selv, og derfor sier de fleste at de ikke tror deg. De himler med øynene og rister oppgitt på hodet.

 

Mange av disse som ikke tror deg, er ”i samme båt” som deg, med det vil de ikke innrømme.

 

I et gammelt ordspråk heter det:

 

”Det viktigere å holde fasaden pen… enn rumpa ren.”

 

Årsaken til dette, vites ikke, men dette kan kanskje ha noe å gjøre med følgende:

 

Når du ser på hvordan samfunnet har utviklet seg, med utrolig stor vekt på hva du ”må ha” så som; egen og stoooor bolig, hytte, bil, gjerne flere, båt, PC, mobiltelefon, nettbrett, motekrav, dyre klær, reiser, dyr mat, interiør, fornye kjøkken, bad og møblementet, koker alt dette ned til; PENGER.

 

Målefaktoren, på suksess, i dagens samfunn ser ut til å være penger, så har du ikke penger, og mange av dem, da har du ikke lykkes og da er du en taper, eller?

 

Alt det foranstående medfører at mange utvikler og får, et eller flere av nedforstående problemer:

 

1)                  Lettere irritert – irritabel

 

2)                  Krangler for de minste ting.

 

3)                  Vondt i magen og diaré

 

4)                  Sover dårlig

 

5)                  Sur 

 

6)                  Samboer / ektefelle / registrert partner har blitt en ”større avføringspose” (jeg vil ikke skrive ordet drittsekk) og mer umulig, og andre negative ting. (Overreagerer)

 

7)                  ”Kjefter og smeller” på barna og samboer for de minste ting. (Overreagerer)

 

😎                  Grinete

 

9)                  Sjefen og kolleger på arbeidet ”er helt umulig”.

 

10)              Oppfarende

 

11)              Reagerer mer negativt på alt og alle.

 

12)              Tolker ofte brev fra offentlige kontorer og kreditorer negativt, leter etter negative måter å tolke disse på, for noe positivt kan slike brev ikke inneholde.

 

13)              Får ofte ”postkasse- og telefonskrekk”

 

14)              Hva skjer med meg? – syndromet – Du skjønner ikke helt hva som skjer og foregår.

 

15)              Alt er et ”ork”. Du gidder ikke, orker ikke, vil ikke, ser ikke meningen med ting, blir apatisk osv.

 

16)              Bekymrer deg

 

Og så over til svaret på ditt konkrete spørsmål.

 

Min anbefaling er som følger. Før budsjett og regnskap. Da vil du se hvor mye penger det kommer inn og når, og hvor mye penger som går ut, og når. Når du har gjort dette over en periode, vil du begynne å se et mønster. Da kan du justere deg inn, og «lett» se hvor du kan spare inn og hvor du ikke kan spare inn. Skriv handlelapp. Kjøp aldri noe som ikke står på handlelappen.

 

Sjekk på Tjenestetorget, relativt ofte. Det slumper til med meget gode tilbud på Tjenestetorget.

 

Det er mange som spør om hjelp i forbindelse med mange forskjellige økonomiske problemer på KG.

 

Det viser i det minste at «dere bruker hue til noe mer en å skille øra». Dere bruker sundt bondevett, og stikker fingeren i jorda. Dette alene gjør at sjansen til å overleve økonomisk øker ekstremt.

 

Det er ingen skam å ha dårlig råd. Det som er skam, er å ha god råd og havne i et økonomisk problem.

 

I tillegg er det heller ingen skam å be om hjelp. Snarere tvert imot. Ingen kan alt, alle må lære, og de som lærer er de som spør.

 

Det er noe dritt å ha dårlig råd/trang økonomi, men i det øyeblikket du har fått kontroll over økonomien din ved hjelp av budsjett og regnskap, sier at de aller fleste at de opplever en utrolig mestringsfølelse.

 

Når det kommer til invitasjoner, bursdager, jul og andre høytider, så er det bare å svare:

 

«Beklager, veldig hyggelig og snilt av deg å invitere meg, men som du sikkert skjønner så har ikke jeg råde til dette.»

 

Jeg har selv gått av med alderspensjon og gått ned med noe i overkant av kr 4 600,00 netto pr måned, fra en lav uførepensjon. Alle i min omgangskrets er vel kjent med min økonomiske situasjon.

 

Det er lettere å fortelle at man har dårlig råd, enn å finne på nye løgner, og spesielt det å holde orden på hvem sa jeg hva til, og når gjorde jeg det.

 

Fører selv budsjett og regnskap, og benytter Tjenestetorget ofte.

 

Med vennlig hilsen

 

TBergh

 

Utrolig bra skrevet. Jeg gikk «rett inn» i forståelsen av å ha lite penger

[AnonymBruker]

Set er ganske jævelig. Lotto er min eneste sjans, så jeg prøver av og til. Har i hvert fall et lite håp.

Anonymkode: 36636...353

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 23.10, AnonymBruker skrev:

Hei!☺️

Min økonomiske fremtid har aldri vært så usikker som nå, og det stresser meg. Hvordan takler dere andre økonomiske bekymringer? 
 

ps: det siste jeg trenger å høre er: «Jeg tjener 2mill i året og trenger ikke tenke på penger»🙈

Anonymkode: 4727c...f64

Har hatt 200 000* i gjeld , hatt utbetalt 15 000 i mnd på det minste, levd på 1000kr mnd Osv osv . Vert så blakk at jeg ikke visste hvor mitt neste måltid var. Har slitt med sosial angst og panikkangst.... Men jeg fikk løst det. Er gjeldsfri , har grei jobb, eier hus og har barn. Stå på , det finnes håp

Anonymkode: d13b8...cdf

[AnonymBruker]

På 12.7.2020 den 7.52, Kvalitet skrev:

Jeg spør av interesse. Hvordan havnet du med 1,9 mill i forbruksgjeld? 

Spillegal samboer.

Anonymkode: 3f0c4...925

[AnonymBruker]

På 6.5.2020 den 23.10, AnonymBruker skrev:

Hei!☺️

Min økonomiske fremtid har aldri vært så usikker som nå, og det stresser meg. Hvordan takler dere andre økonomiske bekymringer? 
 

ps: det siste jeg trenger å høre er: «Jeg tjener 2mill i året og trenger ikke tenke på penger»🙈

Anonymkode: 4727c...f64

Jeg takler det forferdelig dårlig. Har det dritt. 

Anonymkode: 5e76c...18d

[Gjest Anonym Bruker]

Ifra fattigdom til mangemillionær:

Har opplevd eneforsørgertidene da vi knapt hadde råd  å kjøpe nok mat til å fylle opp kjøleskapet m/ mat til våre 5 born, og betale renter og avdrag på boliglån, og øvrige faste utgifter.     Mye jobbing ,og lange dager m/ mye overtidsarbeide ga litt ekstra påfyll  kontoen.    Har en mekanisk utdannelse, og alltid vert handymann,makket, og  fikset det det meste sjølv og penger spart.      Har en gang kjøpt en vare  på avtbetaling v/ Elkjøp, men aldri mer.     

Alltid hatt eit  godt tilitsforhold til min lokale bank som ga meg en kreditt på kr. 20.000 som eg kunne nytte v/ behov og til en helt annen rentesats.        

Barna har forlengst forlatt barneromet eog etablert seg sjølve, og de fekk utvilsamt med en god grunnleggende ballast når de dro hjemmefra.   Det å lære seg å ta ansvar både for seg sjølv og andre er det grunnleggende fundamentet, og ein får respekt, og tillit hos andre,         

Endret 19. juli 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

Jeg har ikke pengeproblemer, men mannen har. Jeg må ta tak i problemene, for han leker struts. Dette er bare ett av mange problemer. Jeg er utslitt og har et oppriktig ønske om å dø. Selvmord er uaktuelt; det blir for mye drama ut av det. Men om jeg skulle bli diagnostisert med en dødelig sykdom og bli gitt et par måneder igjen å leve, ville jeg tenkt at det var helt greit. 
 

Anonymkode: 7e02b...dc8

[Gjest Anonym Bruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke pengeproblemer, men mannen har. Jeg må ta tak i problemene, for han leker struts. Dette er bare ett av mange problemer. Jeg er utslitt og har et oppriktig ønske om å dø. Selvmord er uaktuelt; det blir for mye drama ut av det. Men om jeg skulle bli diagnostisert med en dødelig sykdom og bli gitt et par måneder igjen å leve, ville jeg tenkt at det var helt greit. 
 

Anonymkode: 7e02b...dc8

Ditt innlegg ber preg av en negativ tankegang, og du bør forsøke å vri  om  tankesettet ditt til noe positivt.    Pengeproblem, og selvmordtanker hører ikkje saman, og det er sjølvsagt ikkje ditt ansvar om mannen din har eit pengeproblem.    

Vil råde deg til å finne deg en nøytral person å snakke med, og som kan finne en vei utav uføre.    Alternativet kan kanskje vera at dere flytter ifra hverandre, og tar en pause i forholdet .   På den måten kan din  mann begynne å lære seg å ta eit økonomisk ansvar.     Det å gå med selvmord tanker er ikkje så uvanleg, men det er først når de blir omgjordt til handling, og ingen rundt deg fanger opp signalene det er allvorleg.    

Føler du livet er blitt til en mef  kamp for å overleve en å leve da er ein på villspor, og økonomi og selvmortanker henger ikkje saman.   

Endret 19. juli 2020 av Anonym Bruker

[AnonymBruker]

VI BRUKER SIFO-BUDSJETT SOM UTGANGSPUNKT!

Anonymkode: 3b1eb...d46