Jeg har vært utro og kommer nok til å være det igjen. Hva feiler meg?

[AnonymBruker]

Kort fortalt.
Jeg skulle aldri være utro. Men etter 10 års ekteskap, så sprakk jeg plutselig. Jeg fikk etterlengtet oppmerksomhet. Noe min mann ikke har gitt meg, selv om jeg har sagt alt for mange ganger at jeg har behov for det. Ingen unnskyldning nei. Men slik er det. 
Jeg fikk merkelig nok ikke dårlig samvittighet. Fant fort ut at dette måtte jeg holde skjult for min mann. Vil ikke såre han. Må leve med det selv. 
Jeg var utro flere ganger med samme mann. Og har enda kontakt med han. Han løftet meg opp og har gitt meg tro på meg selv. 
 

Dette har faktisk ført til at jeg og min mann har fått det bedre i sammen. Jeg er lykkeligere, mer tilfreds. Og en bedre mamma også. Og vi har mer sex. 
Jeg virkelig elsker min mann og ønsker ikke å leve uten han. Men jeg vet at han nok ikke godtar utroskap. Selv om han nok vet at han ikke har gjort nok innsats for at jeg skal føle meg sett. Han gir meg aldri bekreftelser/komplimenter. Dårlig med ord. Dette er noe jeg savner veldig og synes er både skuffende og sårt. Men jeg har gitt opp. Han er visst ikke slik. Men jeg trenger det. 
Utenom dette så har vi det veldig bra i sammen. 
 

Jeg snapper med han jeg var utro med. Og vet han har lyst på meg igjen. Han er flink med ord. Og dette gjør meg så godt. Jeg er svak. Ikke for han. Men for meg selv og denne fristelsen. Og jeg tenker tanken på sex med andre også. 
Tenker at det kanskje ikke er så farlig å leve litt slik, så lenge jeg vet at min mann ikke får vite det. Så lenge det ikke ødelegger oss, men gjør både meg og oss godt. 
Jeg vet det høres helt sykt ut. Og at jeg burde skamme meg. 
Jeg er ingen ond person, tvert i mot. Men har opplevd endel svik i barndommen, som nok gjør at jeg trenger mye bekreftelse. Heller ingen unnskyldning. Prøver bare å forstå hvorfor jeg klarer dette. 
Vet det er et farlig spill. Livredd for min mann skal finne ut av det. Men sjansen er liten. Og vi beskyttet oss, så ingen smitte. 
 

Noen som kan få meg til å tenke anderledes? Få opp øynene? Noen som har vært i samme situasjon? Som har holdt på slik over tid og fremdeles er godt gift? 
 

Jeg blir redd meg selv. For jeg som var så i mot utroskap. Jeg forstår det bare ikke. Men jeg har aldri hatt det bedre før. Vet det er grusomt gjort mot min mann. Men jeg elsker han virkelig. Føler jeg gjør dette for meg selv, for jeg har så sykt lengtet etter å bli sett. Og å føle meg litt bedre. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Men nå føler jeg meg faktisk som en ny person. Føler jeg blomstrer. 
 

Hvordan kan jeg klare å stoppe dette før det går galt for ekteskapet? 
 

Anonymkode: fe34b...6a9

[Hr. Aktiv]

Hvis fornuft og samvittigheten din ikke kan hjelpe deg kan ingenting hjelpe deg. Det nytter ikke slutte med noe du ikke er motivert til å slutte med. 

Jeg vet hvordan det er å være den parten som sitter hjemme uvitende om det som skjer i kulissene. I motsetning til din mann var jeg heldig og ikke hadde sex med dama etter hun var utro.

Godt var det når man i etterpåklokskapens lys ser at hun fikk herpes av sin elsker.

[AnonymBruker]

Skulle jeg skrevet pm til deg. Men er vel ingen av oss som vil skrive med nick. 

Anonymkode: 107e1...a69

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle jeg skrevet pm til deg. Men er vel ingen av oss som vil skrive med nick. 

Anonymkode: 107e1...a69

Hva skulle du skrive? 

Anonymkode: fe34b...6a9

[AnonymBruker]

5 minutter siden, Hr. Aktiv skrev:

Hvis fornuft og samvittigheten din ikke kan hjelpe deg kan ingenting hjelpe deg. Det nytter ikke slutte med noe du ikke er motivert til å slutte med. 

Jeg vet hvordan det er å være den parten som sitter hjemme uvitende om det som skjer i kulissene. I motsetning til din mann var jeg heldig og ikke hadde sex med dama etter hun var utro.

Godt var det når man i etterpåklokskapens lys ser at hun fikk herpes av sin elsker.

Jeg vet det er fryktelig galt. Skulle faktisk ønske jeg følte meg grusom. 
Hadde du noen mistanke da? 

Anonymkode: fe34b...6a9

[Jr.Garcon]

Hvis du nå gir ektemannen din herpes, hiv eller andre sykdommer, hvor plasserer du deg på ondhetsskalaen da TS ?

Ettersom du ikke anser deg selv som en ond person

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Hva skulle du skrive? 

Anonymkode: fe34b...6a9

Min erfaring...

Anonymkode: 107e1...a69

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Jr.Garcon skrev:

Hvis du nå gir ektemannen din herpes, hiv eller andre sykdommer, hvor plasserer du deg på ondhetsskalaen da TS ?

Ettersom du ikke anser deg selv som en ond person

Bruker som sagt beskyttelse. 

Anonymkode: fe34b...6a9

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Min erfaring...

Anonymkode: 107e1...a69

Håper du kan være så snill og skrive det her🙏🏻

Anonymkode: fe34b...6a9

[AnonymBruker]

Skulle veldig gjerne gjort det, men jeg vet jeg blir hetset. 
Men har det som deg og hatt det slik i mange år. 

Anonymkode: 107e1...a69

[Jr.Garcon]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Bruker som sagt beskyttelse. 

Anonymkode: fe34b...6a9

Beskyttelse er ikke 100 % sikker. Så du svarte ikke på spørsmålet mitt.

De fleste utro har det også med å kysse og kline, men da skjønner jeg du ikke gjør det.....en god del både gir og mottar ubeskyttet oralsex også, men da gjør du vel ikke det heller. 

Endret 18. april 2020 av Jr.Garcon

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skulle veldig gjerne gjort det, men jeg vet jeg blir hetset. 
Men har det som deg og hatt det slik i mange år. 

Anonymkode: 107e1...a69

Ser den. Men er jo ingen som vet hvem du er. Skulle gjerne kommet i kontakt med deg, men vet ikke hvordan. 

Anonymkode: fe34b...6a9

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Jr.Garcon skrev:

Beskyttelse er ikke 100 % sikker. Så du svarte ikke på spørsmålet mitt.

De fleste utro har det også med å kysse og kline, men da skjønner jeg du ikke gjør det.....en god del både gir og mottar ubeskyttet oralsex også, men da gjør du vel ikke det heller. 

Jo, har gjort alt. Men gynokologen sa det svært sjeldent smitter ved oralsex og kyssing. 

Anonymkode: fe34b...6a9

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvordan kan jeg klare å stoppe dette før det går galt for ekteskapet? 

Anonymkode: fe34b...6a9

Gå og få hjelp med selvtilliten. 

Anonymkode: b8eef...f6c

[Gjest Vegansucks]

Syns det er interessant at du føler at en så ond ting har gjort deg til ett bedre menneske

[AnonymBruker]

Jeg har nulltoleranse for utroskap, men slik du beskriver det skjønner deg på et vis. Du føler deg bekreftet og lykkelig.

Hvis du skal finne motivasjon for å slutte, må du derfor heller se på hva du gjør mot den du elsker. Hva tror du han hadde følt dersom han visste? Hva ville du følt om situasjonen var omvendt? 

Jeg unner deg å være lykkelig, men ikke når lykken din går på bekostning av et annet menneske. Du velger hver dag å gå bak ryggen på mannen din, du lar ham leve i uvitenhet og uten eget valg for hva han ønsker å være en del av. 

Se for deg at du forteller mannen din om hva du har gjort og se for deg den smerten du da påfører ham. Hvis du tenker at du likevel vil fortsette å være utro, da elsker du ikke mannen din. Den eneste forskjellen her er at han ikke vet. 

 

 

Anonymkode: 15c1f...b9a

[Hr. Aktiv]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg vet det er fryktelig galt. Skulle faktisk ønske jeg følte meg grusom. 
Hadde du noen mistanke da? 

Anonymkode: fe34b...6a9

Nei ikke den ene gangen. Da fikk jeg vite det etterpå, men første gangen med hun som fikk herpes kunne jeg ikke unngå å få vite det. 

[Antiviruset]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kort fortalt.
Jeg skulle aldri være utro. Men etter 10 års ekteskap, så sprakk jeg plutselig. Jeg fikk etterlengtet oppmerksomhet. Noe min mann ikke har gitt meg, selv om jeg har sagt alt for mange ganger at jeg har behov for det. Ingen unnskyldning nei. Men slik er det. 
Jeg fikk merkelig nok ikke dårlig samvittighet. Fant fort ut at dette måtte jeg holde skjult for min mann. Vil ikke såre han. Må leve med det selv. 
Jeg var utro flere ganger med samme mann. Og har enda kontakt med han. Han løftet meg opp og har gitt meg tro på meg selv. 
 

Dette har faktisk ført til at jeg og min mann har fått det bedre i sammen. Jeg er lykkeligere, mer tilfreds. Og en bedre mamma også. Og vi har mer sex. 
Jeg virkelig elsker min mann og ønsker ikke å leve uten han. Men jeg vet at han nok ikke godtar utroskap. Selv om han nok vet at han ikke har gjort nok innsats for at jeg skal føle meg sett. Han gir meg aldri bekreftelser/komplimenter. Dårlig med ord. Dette er noe jeg savner veldig og synes er både skuffende og sårt. Men jeg har gitt opp. Han er visst ikke slik. Men jeg trenger det. 
Utenom dette så har vi det veldig bra i sammen. 
 

Jeg snapper med han jeg var utro med. Og vet han har lyst på meg igjen. Han er flink med ord. Og dette gjør meg så godt. Jeg er svak. Ikke for han. Men for meg selv og denne fristelsen. Og jeg tenker tanken på sex med andre også. 
Tenker at det kanskje ikke er så farlig å leve litt slik, så lenge jeg vet at min mann ikke får vite det. Så lenge det ikke ødelegger oss, men gjør både meg og oss godt. 
Jeg vet det høres helt sykt ut. Og at jeg burde skamme meg. 
Jeg er ingen ond person, tvert i mot. Men har opplevd endel svik i barndommen, som nok gjør at jeg trenger mye bekreftelse. Heller ingen unnskyldning. Prøver bare å forstå hvorfor jeg klarer dette. 
Vet det er et farlig spill. Livredd for min mann skal finne ut av det. Men sjansen er liten. Og vi beskyttet oss, så ingen smitte. 
 

Noen som kan få meg til å tenke anderledes? Få opp øynene? Noen som har vært i samme situasjon? Som har holdt på slik over tid og fremdeles er godt gift? 
 

Jeg blir redd meg selv. For jeg som var så i mot utroskap. Jeg forstår det bare ikke. Men jeg har aldri hatt det bedre før. Vet det er grusomt gjort mot min mann. Men jeg elsker han virkelig. Føler jeg gjør dette for meg selv, for jeg har så sykt lengtet etter å bli sett. Og å føle meg litt bedre. Jeg har alltid hatt dårlig selvbilde. Men nå føler jeg meg faktisk som en ny person. Føler jeg blomstrer. 
 

Hvordan kan jeg klare å stoppe dette før det går galt for ekteskapet? 

Jo du er en ond person! Det du driver med her er svik, og slikt svik er ren ondskap. Du har selv degenerert din egen samvittighet slik at de er blitt vant til ondskapen, og merker den ikke selv lenger. Det er noe ved slik utroskap som gjør at mennesket som står deg nærmest kan sanse at noe er galt. Så at du sier at sjansen er liten for at du blir oppdaget?  Ja det er også å lure seg selv. Det er bare snakk om tid, en liten glipp fra deg så  "sanser" din mann at noe er galt, derfra til å finne ut om det er utroskap inne i bildet er veldig lett. Ingen kan beskytte seg mot å bli oppdaget om noen ønsker å finne ut av det.

Du sier at du elsker din mann? Du vet ikke hva ondskap er, du virker heller ikke å vite hva kjærlighet er. Ingen som elsker sin mann ville gjort noe slikt over tid mot han. Så kalkulert og egoistisk svik. Der du utnytter han for å få det du trenger, og så går til en annen mann og søker tilfredstillelse for resten, bak din mann sin rygg. Når du ikke evner å se dette, men må lufte din dårlige samvittighet her inne i et forum sier vel dette mye. Du søker en bekreftelse på at dette ikke er så galt, men innerst inne i sjelen din vet du at det er galt.

Du sa at tidligere i livet var du selv utsatt for svik, husker du hvordan du følte det? Akkurat det samme driver du nå og påfører din mann, som ikke har gjort deg noe som helst! Han bare klaffer ikke med deg på et punkt i samlivet, som om dette burde være et enormt problem. Ingen er perfekte, aller minst du. Han må leve med det, og det virker som han gjør det bedre en deg.

 

[AnonymBruker]

jeg ser på  meg selv som en snill og empatisk person som også har vært utro tidligere.. Jeg fikk dårlig samvittighet når jeg gjorde det, men så ikke på meg selv som en ond person.. men det er jo egentlig det... Og jeg vet hvor utrolig vondt det er når en finner ut at folk har vært utro mot deg.. Jeg tror egentlig ikke du elsker mannen du er sammen med hvis du kan gjøre ham så vondt, og hvis du virkelig var forelska i denne mannen hadde du vel ikke vært intressert i andre..? Jeg angrer på at jeg har vært utro, men alle kan jo gjøre feil. Det at du ikke får dårlig samvittighet en gang er vel et tegn på manglende empati... Når noen mangler empati så lurer jeg alltid på om de er narssisiter eller psykopater??

Anonymkode: c244e...611

[AnonymBruker]

Ut fra måten du skriver på så lurer jeg på om jeg vet hvem du er. Har du 3 brødre? 

Anonymkode: 5a8ed...f22