Har det ekstremt tungt om nettene. Insomnia etter tap av sønnen min.

[AnonymBruker]

Over et år er gått og jeg føler at jeg står på stedet hvil med sorgen. Døgnrytmen er helt på trynet, får ikke sovnet før klokken nærmer seg morgenen.

slitt lenge med depresjon etter alt, samtidig som jeg har diagnosen BPD, som gjør alt mye værre.

over et år siden jeg mistet den fine gutten min pga for tidlig fødsel, 6 måneder på vei. Føler på skyldfølelse over at kroppen min ikke klarer å bære barn (tydeligvis) han døde jo under fødsel som følge av at riene bare startet. 
 

våkner flere ganger om nettene og kjenner etter på magen for man bare vil våkne opp fra denne vonde drømmen. Barnefar(eksen) brydde seg aldri så å gå ighennom sorgen alene måtte jeg også, mens han lo og var heller glad for at sønnen vår ble borte noe han gav utrykk for.

sitter med så mange tanker om nettene spesielt. Alt er så vondt. Spesielt etter å ha vært en dag med veninner som har barn og se de lykkelig med barnet sitt og typen. 
samtidig tenker jeg på at det kanskje aldri vil bli meg. Jeg er redd for å prøve igjen, redd for at jeg ikke kan få barn. Det er så mange tanker og så mye vondt.

måtte bare lufte litt tanker nå sent... på morran

kvinne 25

Anonymkode: b7335...ef6

[AnonymBruker]

Forstår deg godt. Har det sånn selv og mistet lille barnet mitt. Hun ble født halveis inn i graviditeten. Det har gått fem måneder. Jeg har akkurat grått ferdig nå og prøver å sove igjen. 

ikke gi opp drømmen om å bli mamma igjen. Vi greier det igjen og neste gang blir det fint❤️ Det er bare at det tar tid å komme over det verste. 

Anonymkode: f153c...ac9

[AnonymBruker]

Måtte lese innlegget ditt igjen. For en syk x. Fattig trøst, men kanskje bedre å tenke at du er kvitt en dårlig mann og neste barnet blir mye heldigere med en bedre far. 

Anonymkode: f153c...ac9

[Sunnys]

Kan ikke forestille meg hvor vondt dette er for deg. Har en venninne som mistet i 5 mnd i magen.. hun hadde det også veldig vondt lenge etterpå. 
å ikke få støtte i sorgen gjør det ekstra tøft for deg. Skjønner godt at det er vanskelig å sove og mere tanker på nettene. 
håper du finner en psykolog/ helsesøster du kan snakke med og få bearbeidet alt du har vært gjennom. Dette er tøffe saker. 
Ønsker deg alt godt ❤️

[AnonymBruker]

Det er ikke så lett å gi trøst, dessverre. Da jeg mistet mitt barn noen dager etter fødsel lovet jeg ved graven at det korte livet (hadde vært det samme om h.n var dødfødt) ikke skulle være helt forgjeves og at jeg skulle forsøke å leve hver dag med mening. Jeg har levd etter det siden, selv om det mange ganger har vært vanskelig. Klem til deg. 

Anonymkode: d11b6...06b

[AnonymBruker]

Jeg vil gi deg en stor klem. Jeg vet hvordan du har det, jeg mistet tvillingene mine da jeg var halvveis i svangerskapet, og i stedet for barnedåp ble det skilsmisse. 
 

Du blir bedre, det blir bedre, det blir lettere.  

Anonymkode: 818cd...a99

[Leonaen]

Hei 💜

Det gjør meg vondt å høre om alt du har gått igjennom. Sender deg varme tanker og klemmer. Dette var leit. Jeg mistet selv gutten i magen min. Men han var altfor syk til å klare seg til fødsel. Jeg var i uke 20. Det er snart ett år siden. Sorgen min går i perioder opp og ned. Noen dager er gode, andre dager er helt forferdelig. Men det har blitt litt lettere. Det har hjulpet litt å ha en kontaktperson å snakke med fra landsforeningen for uventet barnedød (LUB). Ellers går jeg også til psykolog. Kanskje du kan vurdere et av de to? Du kommer langt om du har noen å snakke med. Om du vil skrive til meg, kan du det. Men vit at jeg ikke er psykolog eller profesjonell. Jeg vil også si at du kanskje kan prøve å finne noen strategier for hvordan du kan takle sorgen når den er på sitt verste? Det viktigste er at du skal vite at du har lov til å gråte, du har lov til å ha det vondt, men du må ikke gi opp drømmene dine 💜  prøv å ikke la det vonde overvelde deg før du skal sove, selv om jeg vet at det er gjerne da det vonde dukker opp. Lag gode rutiner når du skal legge deg, så blir kanskje søvnen også litt bedre. 
Dette klarer du og dette kommer du deg igjennom. 
En klem til deg ☺️

[AnonymBruker]

På 17.4.2020 den 18.39, AnonymBruker skrev:

Jeg vil gi deg en stor klem. Jeg vet hvordan du har det, jeg mistet tvillingene mine da jeg var halvveis i svangerskapet, og i stedet for barnedåp ble det skilsmisse. 
 

Du blir bedre, det blir bedre, det blir lettere.  

Anonymkode: 818cd...a99

Hvorfor blir det skilsmisse ? 

Kondolerer med tapet❤️

 

Jeg måtte ta abort pga medisinske årsaker, og to måneder etter dumpet typen meg😭

Anonymkode: 52650...42b

[Gjest Blondie65]

Jeg har ikke så mange trøstens ord, annet enn at dette er blodig urettferdig og at ingen i hele verden skulle behøve å oppleve å miste barnet sitt.

Det er ikke noe du kunne gjort anederledes TS - det er ikke noe feil med deg. Noen ganger går det galt uten at det finnes noen veldig gode forklaringer.

Jeg håper du har noen å snakke med - ellers vil jeg anbefale LUB - medlemmene der har vært igjennom det samme og kan trøste.

Klem til TS og alle andre i tråden

[AnonymBruker]

Så forferdelig trist at du mistet barnet ditt 💔. Det høres ut som at du har kommet inn i en ond sirkel der du ikke får sovet på grunn av depresjon og dermed blir du enda mer deprimert.

Du må få orden på søvnen din, da vil du få mer krefter til å takle sorgen. Har du prøvd melatonin? Tolvon? 

Anonymkode: 75a0d...8c3

[AnonymBruker]

Har ikke opplevd noe lignende selv, men moren min mistet to ganger etter meg. en gang i uke 39, og neste under fødsel. Hun også har slitt mye med dette. Fikk omsider en frisk lillebror som vi elsker over alt i verden. Mamma snakker ikke om de hun mistet så ofte, men hun har fortalt at det ble bedre etter at lillebror ble født. Da fikk hun et litt annet fokus. Hun har også tenkt at hadde det ikke vært for de to dødfødslene, hadde hun heller aldri fått han. Men jeg tror mamma og pappa ha slitt ekstra mye med de to de mistet fordi de aldri pratet om det, de hadde ikke bilder eller en grav å til. Den gangen var det ikke like vanlig å finne av hvorfor barna døde så sent i svangerskapet, så dette svaret har de heller ikke. 

Var veldig engstelig i mine to graviditeter, for at dette skulle skje meg og. Kjente etter liv hele tiden, og ringte føden flere ganger i uka. Fikk noen ganger panikk fordi jeg var redd for å miste. Men det gikk bra. Nå vet du i hvertfall at du kan bli gravid. Det er jo bra. Også får du forhåpentligvis mulighet til å bli det igjen hvis du ønsker dette. Husk at du kan ringe føden hver dag om du vil for en sjekk etter uke 23 mener jeg det er:) Det er en betryggelse. Og sjansen for at det skjer igjen er liten!! 

Anonymkode: 3b751...0c6