Har du eller den du datet havnet i en livskrise underveis i datingen? Hva skjedde med dere videre?

[AnonymBruker]

I disse tider er det mange som sliter, deriblant daten min. Han forandret seg over natten da alt rundt ham har begynt å rase sammen. Jeg har ingen problemer med å forstå at han har mer enn nok med sitt eget nå, men sliter litt med tankene mine når responsen hans lar vente på seg. Dagene svinger mellom optimisme og å være redd for om han egentlig er blitt uinteressert. Kan noen være så snill å dele erfaringene sine der dere har datet noen som havnet midt i en krise? Hvordan forandret vedkommende seg - og hva krevde det av deg for at ting ble bra igjen? Eller har du selv kanskje havnet midt i en livskrise mens du datet? Hvordan påvirket det datingen for din del - og hva skjedde i etterkant? 

Anonymkode: 69b54...6db

[AnonymBruker]

Opplever litt det samme. Men jeg har kjent han lenge og vet han normalt har et travelt liv,nå har mye raset, pga jobb men også noe privat. Jeg har ikke noe annet råd enn at er han "den rette" så hører du fra han igjen, når han er klar for det. Vis at du er der, men ikke bombander han med meldinger, og iallefall ikke anklagende. Ikke sett ditt liv helt på vent. Nå kommer det jo litt an på hvor langt dere har kommet i datingen også da. Menn har nok en tendens til å trekke seg inn i seg selv i vanskelige situasjoner, mange åpner seg jo heller ikke for en ektefelle engang. 

Anonymkode: 9d139...c76

[AnonymBruker]

Jeg opplever også det samme nå! Det startet litt før corona også har det bare blitt værre med corona krisen. Noen ganger virker det som det kommer til å bli oss, mens andre dager virker det helt fjernt.
Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden.

Han er også slik som lukker seg veldig. Selv om jeg syntes han snakker en del med meg om det. får  jeg aldri vite kjernen av problemene. 

Har aldri vært i en slik situasjon med en date før, så det er veldig vanskelig. Har jo hatt kjærester som har hatt det vanskelig, men det blir litt annerledes.

 

Anonymkode: 80c04...d2a

[GulSitron]

Min mamma døde brått og uventet helt i starten av forholdet jeg er i nå. Han gav meg masse tid til å sørge, stille spørsmål, gråte, snakke og ikke minst være med den nære familien. Han laget til og med middag til pappa og meg for at vi skulle ha en ting mindre å tenke på. Jeg fikk masse tid og mye nærhet når jeg trengte det og han satte mye av sine ting til side for å skape mer plass til meg 
 

Forholdet våres ble sterkere av denne hendelsen, og pappa er sjeleglad for at jeg endelig har funnet en fyr som ikke snur situasjonen til å dreie seg om han selv. 
 

 

[AnonymBruker]

Jeg er mann, og har hatt litt svingninger og tyngre dager pga dette. Jeg er forholdsvis åpen, og vi diskuterer mangt og mye rundt det med psykisk helse. Det jeg har bekymret meg for, er om hun forandrer syn på meg av den grunn. Selv om hun setter pris på at jeg er et følelsesmenneske, så har jeg en liten redsel for å virke svak. 

Anonymkode: c57eb...5c9

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Opplever litt det samme. Men jeg har kjent han lenge og vet han normalt har et travelt liv,nå har mye raset, pga jobb men også noe privat. Jeg har ikke noe annet råd enn at er han "den rette" så hører du fra han igjen, når han er klar for det. Vis at du er der, men ikke bombander han med meldinger, og iallefall ikke anklagende. Ikke sett ditt liv helt på vent. Nå kommer det jo litt an på hvor langt dere har kommet i datingen også da. Menn har nok en tendens til å trekke seg inn i seg selv i vanskelige situasjoner, mange åpner seg jo heller ikke for en ektefelle engang. 

Anonymkode: 9d139...c76

Takk for gode ord. Jeg prøver å gjøre som du sier, og har ikke kommet med noen krav eller anklager. Men det er tøft å stå på utsiden - å ikke vite om jeg forblir der, eller om dette er midlertidig. Jeg synes det kan være litt vanskelig å finne en god balanse på hvor mye kontakt jeg skal ta. Ikke vil jeg overkjøre ham, men heller ikke gi inntrykk av at jeg har sluttet å bry meg. Heldig du som kjenner din såpass godt at du kan lese signalene hans bedre. Det du skrev med at menn har en tendens til å trekke seg inn i seg selv i vanskelige situasjoner hjalp meg litt. Skal prøve å huske på det når det går lang tid mellom svarene hans 

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg opplever også det samme nå! Det startet litt før corona også har det bare blitt værre med corona krisen. Noen ganger virker det som det kommer til å bli oss, mens andre dager virker det helt fjernt.
Skulle ønske jeg kunne se inn i fremtiden.

Han er også slik som lukker seg veldig. Selv om jeg syntes han snakker en del med meg om det. får  jeg aldri vite kjernen av problemene. 

Har aldri vært i en slik situasjon med en date før, så det er veldig vanskelig. Har jo hatt kjærester som har hatt det vanskelig, men det blir litt annerledes.

 

Anonymkode: 80c04...d2a

Virker som vi er mange som står i samme båten i disse tider. Det er kanskje stygt å si det, men jeg synes det er litt oppløftende å vite at jeg ikke er alene. Det forsterker håpet mitt om at situasjonen er fullstendig  situasjonsbetinget, og at ting kan bli slik det var igjen når han får det bedre. Hva gjør du for å være en best mulig støtte for din? 

 

17 timer siden, GulSitron skrev:

Min mamma døde brått og uventet helt i starten av forholdet jeg er i nå. Han gav meg masse tid til å sørge, stille spørsmål, gråte, snakke og ikke minst være med den nære familien. Han laget til og med middag til pappa og meg for at vi skulle ha en ting mindre å tenke på. Jeg fikk masse tid og mye nærhet når jeg trengte det og han satte mye av sine ting til side for å skape mer plass til meg 
 

Forholdet våres ble sterkere av denne hendelsen, og pappa er sjeleglad for at jeg endelig har funnet en fyr som ikke snur situasjonen til å dreie seg om han selv. 
 

 

Leit å høre om moren din, men så godt å høre at du hadde en slik støtte i daten din. Han høres ut som en fantastisk støtte! Skulle ønske daten min tillot meg å ta en tilsvarende rolle - men min er heller en som "forsvinner". 

 

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er mann, og har hatt litt svingninger og tyngre dager pga dette. Jeg er forholdsvis åpen, og vi diskuterer mangt og mye rundt det med psykisk helse. Det jeg har bekymret meg for, er om hun forandrer syn på meg av den grunn. Selv om hun setter pris på at jeg er et følelsesmenneske, så har jeg en liten redsel for å virke svak. 

Anonymkode: c57eb...5c9

Takk for mannlig perspektiv! Det at man blir redd for at den andre skal endre syn på en, kan kanskje være en grunn til at mange menn fjerner seg litt når det står på som verst? Hvordan kan den som dater deg best mulig være der for deg når du har dine tyngste stunder? 

Anonymkode: 69b54...6db

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre om moren din, men så godt å høre at du hadde en slik støtte i daten din. Han høres ut som en fantastisk støtte! Skulle ønske daten min tillot meg å ta en tilsvarende rolle - men min er heller en som "forsvinner". 

Jeg har en kjæreste som har "trukket seg tilbake" også, det skjedde før Korona krisen,men har forsterket seg enda mer nå. Tror ikke det bare er Korona som gjør det. Jeg har tatt det opp en gang tidligere, jeg vil bare ikke ta det opp flere ganger. Når noen har det vanskelig og ikke vil slippe deg inn i livet sitt, eller åpne seg for deg. Sier ikke det egentlig alt? Kan være andre menn for den del også, det betyr egentlig ikke noe. Det er bare den totale mangelen på interesse som har fått meg til å sette på alle bremsene.

Jeg tar tar ikke kontakt lenger som kjæreste, om jeg gjør det via en melding er det bare for å høre hvordan det står til, jeg kutter ut dette også nå, har alt for ofte tatt initiativet og hun bare fulgt etter. Vil ikke ta initiativ til flere treff, det får hun gjøre. Og om hun gjør det skal det endelig oppgjøret tas. Men jeg venter ikke lenge på at hun gjør det nå, har ventet lenge nok. Mange måneder. Så går jeg bare videre uten noen avslutning, og dater andre om jeg får sjansen. Uansett når det er så usikkert som mange i denne tråden skriver om, hvordan kan vi bygge noe forhold på dette? Det går bare ikke, det har litt fritid og plass til å tenke i Påsken fått meg til å innse. Det som så så lovende ut fra begynnelsen er i ferd med å dø ut.

Anonymkode: 57ed5...ed8

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en kjæreste som har "trukket seg tilbake" også, det skjedde før Korona krisen,men har forsterket seg enda mer nå. Tror ikke det bare er Korona som gjør det. Jeg har tatt det opp en gang tidligere, jeg vil bare ikke ta det opp flere ganger. Når noen har det vanskelig og ikke vil slippe deg inn i livet sitt, eller åpne seg for deg. Sier ikke det egentlig alt? Kan være andre menn for den del også, det betyr egentlig ikke noe. Det er bare den totale mangelen på interesse som har fått meg til å sette på alle bremsene.

Jeg tar tar ikke kontakt lenger som kjæreste, om jeg gjør det via en melding er det bare for å høre hvordan det står til, jeg kutter ut dette også nå, har alt for ofte tatt initiativet og hun bare fulgt etter. Vil ikke ta initiativ til flere treff, det får hun gjøre. Og om hun gjør det skal det endelig oppgjøret tas. Men jeg venter ikke lenge på at hun gjør det nå, har ventet lenge nok. Mange måneder. Så går jeg bare videre uten noen avslutning, og dater andre om jeg får sjansen. Uansett når det er så usikkert som mange i denne tråden skriver om, hvordan kan vi bygge noe forhold på dette? Det går bare ikke, det har litt fritid og plass til å tenke i Påsken fått meg til å innse. Det som så så lovende ut fra begynnelsen er i ferd med å dø ut.

Anonymkode: 57ed5...ed8

Forstår frustrasjonen og tankegangen din. Og i mange tilfeller er det du sier helt riktig. Samtidig har vi mennesker svært ulike reaksjonsmønstre, og spesielt i krise er det ikke alltid vi reagerer rasjonelt eller som forventet. En krise er en vanvittig påkjenning for individet, og mange blir "ugjenkjennelige" der og da.. Jeg tror hver og en av oss er nødt til å kjenne etter hva som er holdbart for oss å stå i. Selv vil jeg ikke gå før jeg vet at jeg har prøvd. Jeg tenker at jeg vil være der for ham nå når han ligger nede - og at selv om han ikke ser verdien av det nå, så vil han kanskje gjøre det når han reiser seg. 

Det med manglende interesse forstår jeg du tenker og føler på. Der har jeg gått en del runder også. For i en "normal" setting ville jo signalene vi får betydd nettopp dette. Det er helt klart at akkurat nå så er ikke fokuset deres forhold og dating, eller direkte oversatt "oss".  Men husk at når vi er helt i kjelleren, så er ikke hjernen laget for å fokusere på annet enn "overlevelse". Sier ikke at vi skal gå og vente i årevis - for all del. Og å gå videre er et ærlig valg, har vært inne på tanken selv fordi dette gjør så vondt. Men svaret på om det kunne blitt et godt forhold, det tror jeg ikke vi får før de har reist seg litt -  og hjernen deres fungerer normalt igjen. 

Anonymkode: 69b54...6db

[AnonymBruker]

Ble syk, mistet jobben, og var ledig en stund. Dama fikk nok av dårlig økonomi, og gikk.

Anonymkode: 139b1...049

[GulSitron]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Leit å høre om moren din, men så godt å høre at du hadde en slik støtte i daten din. Han høres ut som en fantastisk støtte! Skulle ønske daten min tillot meg å ta en tilsvarende rolle - men min er heller en som "forsvinner". 

Anonymkode: 69b54...6db

Er ofte vanskelig å slippe noen inn når man har det kjipt. Jeg trekker meg ofte unna folk når det er tøffe tak i hodet, forsvinner litt inn i meg selv og ønsker ikke å bry andre med mitt kaos.

Hadde det ikke vært for at han var med meg da jeg fikk telefon fra ambulansen hadde jeg nok kanskje ikke vært så åpen som jeg var 

[AnonymBruker]

51 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ble syk, mistet jobben, og var ledig en stund. Dama fikk nok av dårlig økonomi, og gikk.

Anonymkode: 139b1...049

Uff så trist å høre. Det må ha gjort en allerede vond periode i livet, enda verre? 😧 Håper du har reist deg igjen fra hvordan hun behandlet deg?

 

39 minutter siden, GulSitron skrev:

Er ofte vanskelig å slippe noen inn når man har det kjipt. Jeg trekker meg ofte unna folk når det er tøffe tak i hodet, forsvinner litt inn i meg selv og ønsker ikke å bry andre med mitt kaos.

Hadde det ikke vært for at han var med meg da jeg fikk telefon fra ambulansen hadde jeg nok kanskje ikke vært så åpen som jeg var 

Takk som deler. Det kan se ut som at det å ha litt is i magen er nødvendig om man er interessert i en som har det vondt. Akkurat som du selv beskriver så er det mange som trekker seg vekk, eller inn i seg selv - frem til de er klare for omverdenen igjen. Men selv om du går litt inn i deg selv så setter du pris på en melding i ny og ne? Eller blir det mer et stressmoment? 

Anonymkode: 69b54...6db

[GulSitron]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Uff så trist å høre. Det må ha gjort en allerede vond periode i livet, enda verre? 😧 Håper du har reist deg igjen fra hvordan hun behandlet deg?

 

Takk som deler. Det kan se ut som at det å ha litt is i magen er nødvendig om man er interessert i en som har det vondt. Akkurat som du selv beskriver så er det mange som trekker seg vekk, eller inn i seg selv - frem til de er klare for omverdenen igjen. Men selv om du går litt inn i deg selv så setter du pris på en melding i ny og ne? Eller blir det mer et stressmoment? 

Anonymkode: 69b54...6db

Hvis det er en melding f.eks hver andre dag eller en hyggelig tekst om dagen er det greit for min del. Svarer jeg på teksten så ønsker jeg å snakke. 
Blir det 32meldinger om dagen med kjørlighetsærklæringer osv så blir det litt mye. 
 

Eksen min skjønte ikke det. Når jeg sa til han i blokkbokstaver irl at "du kveler meg med alle meldingene, jeg får ikke puste" så ble han døds fornærma og sendte enda fler meldinger med anklager for at jeg ikke ønsket å snakke med han/være med han/fikse problemene. Han skjønte ikke at det var HAN jeg trengte pause fra 

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Forstår frustrasjonen og tankegangen din. Og i mange tilfeller er det du sier helt riktig. Samtidig har vi mennesker svært ulike reaksjonsmønstre, og spesielt i krise er det ikke alltid vi reagerer rasjonelt eller som forventet. En krise er en vanvittig påkjenning for individet, og mange blir "ugjenkjennelige" der og da.. Jeg tror hver og en av oss er nødt til å kjenne etter hva som er holdbart for oss å stå i. Selv vil jeg ikke gå før jeg vet at jeg har prøvd. Jeg tenker at jeg vil være der for ham nå når han ligger nede - og at selv om han ikke ser verdien av det nå, så vil han kanskje gjøre det når han reiser seg. 

Det med manglende interesse forstår jeg du tenker og føler på. Der har jeg gått en del runder også. For i en "normal" setting ville jo signalene vi får betydd nettopp dette. Det er helt klart at akkurat nå så er ikke fokuset deres forhold og dating, eller direkte oversatt "oss".  Men husk at når vi er helt i kjelleren, så er ikke hjernen laget for å fokusere på annet enn "overlevelse". Sier ikke at vi skal gå og vente i årevis - for all del. Og å gå videre er et ærlig valg, har vært inne på tanken selv fordi dette gjør så vondt. Men svaret på om det kunne blitt et godt forhold, det tror jeg ikke vi får før de har reist seg litt -  og hjernen deres fungerer normalt igjen. 

Anonymkode: 69b54...6db

Jeg har bare forsont meg med dette, det er ikke tider for å treffe andre akkurat nå heller. Så trekker meg tilbake og bare avventer det hele, men treffer jeg andre i denne perioden så avslutter jeg det hele med en klar melding tilbake. Er det tid for seg selv hun ønsker så får hun det fra meg, engasjerer meg minimalt i dette videre. Men det er jo et stort rødt flagg for alle oss som har det slik, at når en partner har det vanskelig slipper de oss ikke inn på seg. For slikt vil komme i perioder i livet fra begge to,isolere og ignorere hverandre er ikke noe stabil grunnmur for et forhold uansett.

Anonymkode: 57ed5...ed8

[AnonymBruker]

På 12.4.2020 den 15.48, AnonymBruker skrev:

Takk for gode ord. Jeg prøver å gjøre som du sier, og har ikke kommet med noen krav eller anklager. Men det er tøft å stå på utsiden - å ikke vite om jeg forblir der, eller om dette er midlertidig. Jeg synes det kan være litt vanskelig å finne en god balanse på hvor mye kontakt jeg skal ta. Ikke vil jeg overkjøre ham, men heller ikke gi inntrykk av at jeg har sluttet å bry meg. Heldig du som kjenner din såpass godt at du kan lese signalene hans bedre. Det du skrev med at menn har en tendens til å trekke seg inn i seg selv i vanskelige situasjoner hjalp meg litt. Skal prøve å huske på det når det går lang tid mellom svarene hans 

 

Virker som vi er mange som står i samme båten i disse tider. Det er kanskje stygt å si det, men jeg synes det er litt oppløftende å vite at jeg ikke er alene. Det forsterker håpet mitt om at situasjonen er fullstendig  situasjonsbetinget, og at ting kan bli slik det var igjen når han får det bedre. Hva gjør du for å være en best mulig støtte for din? 

 

Leit å høre om moren din, men så godt å høre at du hadde en slik støtte i daten din. Han høres ut som en fantastisk støtte! Skulle ønske daten min tillot meg å ta en tilsvarende rolle - men min er heller en som "forsvinner". 

 

Takk for mannlig perspektiv! Det at man blir redd for at den andre skal endre syn på en, kan kanskje være en grunn til at mange menn fjerner seg litt når det står på som verst? Hvordan kan den som dater deg best mulig være der for deg når du har dine tyngste stunder? 

Anonymkode: 69b54...6db

Var meg du siterte her! Jeg hjelper med papirarbeid. Han har hatt så sinnnyskt lange dager, at jeg har ordnet med ting som må leveres innen frister osv. Jeg har tilgang til firmaets konto, så jeg kan også passe på at alle fakturaene blir betalt. Så har jeg støttet han i møter med kunder, gitt han litt tips. Han har fortalt veldig mye rundt jobb og jeg er enig med han. Han vet han har meg på sin side. Når det gjelder mer personlige ting har jeg sagt at han kan bare snakke med meg om alt når han er klar for det. Han går i lås om man pusher han så🙄

Haha Ja, bra flere også har det slik! Syntes bare det er vanskelig for jeg har ingen å snakke med i denne situasjonen. Jeg har også behov for å snakke om ting rundt denne situasjonen og han..

Anonymkode: 80c04...d2a

[AnonymBruker]

On 4/12/2020 at 6:25 PM, AnonymBruker said:

Uff så trist å høre. Det må ha gjort en allerede vond periode i livet, enda verre? 😧 Håper du har reist deg igjen fra hvordan hun behandlet deg?

Fortsatt singel. Nå er jeg ledig igjen da, permittert og sannsynligvis nedbemannet pga. korona, så blir nok værende singel en god stund fremover.

Anonymkode: 139b1...049

[AnonymBruker]

På 11.4.2020 den 21.38, GulSitron skrev:

Min mamma døde brått og uventet helt i starten av forholdet jeg er i nå. Han gav meg masse tid til å sørge, stille spørsmål, gråte, snakke og ikke minst være med den nære familien. Han laget til og med middag til pappa og meg for at vi skulle ha en ting mindre å tenke på. Jeg fikk masse tid og mye nærhet når jeg trengte det og han satte mye av sine ting til side for å skape mer plass til meg 
 

Forholdet våres ble sterkere av denne hendelsen, og pappa er sjeleglad for at jeg endelig har funnet en fyr som ikke snur situasjonen til å dreie seg om han selv. 
 

 

Kondolerer. 

For en fantastisk mann du har ❤ måtte bare få sagt det.

Både jeg og kjæresten gikk igjennom en livskrise i begynnelsen av datingen vår. 

Han ble alvorlig syk (ikke livstruende, men langvarig), og jeg mistet jobben. 

Det gjorde jo selvsagt sitt med hvor mye man kontaktet hverandre. Men vi gav hverandre masse tid og rom, og den forståelsen vi hadde for hverandre, gjorde av vi ble bragt enda nærmere hverandre ❤ aldri vært i et så sterkt forhold som nå.

(Mannen min er tilnærmet frisk igjen nå, og jeg har fått ny jobb, så vi har kommet oss på beina  )

 

gi han litt tid og rom ts, samtidig som at du viser at du er der. 

når det er sagt, Så syns jeg ikke du skal dette livet ditt på vent pga dette. Du trenger ikke å lukke døren helt, Men ikke kast bort for mye tid på det, om han ikke virker interessert i å skape en ny relasjon nå. Husk, du er ikke en pauseunderholdning som man tar frem når det passer seg ❤

Anonymkode: f2857...b3e

[AnonymBruker]

På 12.4.2020 den 21.48, GulSitron skrev:

Hvis det er en melding f.eks hver andre dag eller en hyggelig tekst om dagen er det greit for min del. Svarer jeg på teksten så ønsker jeg å snakke. 
Blir det 32meldinger om dagen med kjørlighetsærklæringer osv så blir det litt mye. 
 

Eksen min skjønte ikke det. Når jeg sa til han i blokkbokstaver irl at "du kveler meg med alle meldingene, jeg får ikke puste" så ble han døds fornærma og sendte enda fler meldinger med anklager for at jeg ikke ønsket å snakke med han/være med han/fikse problemene. Han skjønte ikke at det var HAN jeg trengte pause fra 

Men hvor ofte skal man skrive når det ikke kommer noen respons da? For da blir man stående å lure på om man egentlig gjør mer skade for relasjonen enn å være en god støtte? 

Huff, nei han forsto tydeligvis ikke budskapet. Kan forstå at reaksjonen hans ødela langt mer enn det reparerte 

 

På 13.4.2020 den 14.36, AnonymBruker skrev:

Jeg har bare forsont meg med dette, det er ikke tider for å treffe andre akkurat nå heller. Så trekker meg tilbake og bare avventer det hele, men treffer jeg andre i denne perioden så avslutter jeg det hele med en klar melding tilbake. Er det tid for seg selv hun ønsker så får hun det fra meg, engasjerer meg minimalt i dette videre. Men det er jo et stort rødt flagg for alle oss som har det slik, at når en partner har det vanskelig slipper de oss ikke inn på seg. For slikt vil komme i perioder i livet fra begge to,isolere og ignorere hverandre er ikke noe stabil grunnmur for et forhold uansett.

Anonymkode: 57ed5...ed8

Forstår hvordan du tenker om situasjonen din. Og må være deilig å ha kommet dit at man er forsont med det, og klarer å la det ligge. Det er jo en prosess å komme dit, blir mye tanker og følelser i begynnelsen.

 

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Var meg du siterte her! Jeg hjelper med papirarbeid. Han har hatt så sinnnyskt lange dager, at jeg har ordnet med ting som må leveres innen frister osv. Jeg har tilgang til firmaets konto, så jeg kan også passe på at alle fakturaene blir betalt. Så har jeg støttet han i møter med kunder, gitt han litt tips. Han har fortalt veldig mye rundt jobb og jeg er enig med han. Han vet han har meg på sin side. Når det gjelder mer personlige ting har jeg sagt at han kan bare snakke med meg om alt når han er klar for det. Han går i lås om man pusher han så🙄

Haha Ja, bra flere også har det slik! Syntes bare det er vanskelig for jeg har ingen å snakke med i denne situasjonen. Jeg har også behov for å snakke om ting rundt denne situasjonen og han..

Anonymkode: 80c04...d2a

Du er heldig som har så mye med din å gjøre. Jeg ser min minimalt, og bekymrer meg for om alt bare flyter vekk nå som han trekker seg helt bort. Vi har liksom ingen arena vi kommer til å møtes på, slik som det dere har - så jeg er fullstendig avhengig av at han velger å møte meg.

Det er fint å kunne snakke med andre om hvordan denne situasjonen er ja. Det er så mye tanker og følelser, så å få dele med likesinnede betyr mye. Vi får skrive litt til hverandre, så kanskje vi slipper å bli klin gærne oppi det hele. 

 

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fortsatt singel. Nå er jeg ledig igjen da, permittert og sannsynligvis nedbemannet pga. korona, så blir nok værende singel en god stund fremover.

Anonymkode: 139b1...049

Leit å høre alt du står i. Men at det blir nedbemanninger betyr ikke at det er umulig å finne kjærlighet, det kan komme helt plutselig  

 

17 timer siden, AnonymBruker skrev:

Kondolerer. 

For en fantastisk mann du har ❤ måtte bare få sagt det.

Både jeg og kjæresten gikk igjennom en livskrise i begynnelsen av datingen vår. 

Han ble alvorlig syk (ikke livstruende, men langvarig), og jeg mistet jobben. 

Det gjorde jo selvsagt sitt med hvor mye man kontaktet hverandre. Men vi gav hverandre masse tid og rom, og den forståelsen vi hadde for hverandre, gjorde av vi ble bragt enda nærmere hverandre ❤ aldri vært i et så sterkt forhold som nå.

(Mannen min er tilnærmet frisk igjen nå, og jeg har fått ny jobb, så vi har kommet oss på beina  )

 

gi han litt tid og rom ts, samtidig som at du viser at du er der. 

når det er sagt, Så syns jeg ikke du skal dette livet ditt på vent pga dette. Du trenger ikke å lukke døren helt, Men ikke kast bort for mye tid på det, om han ikke virker interessert i å skape en ny relasjon nå. Husk, du er ikke en pauseunderholdning som man tar frem når det passer seg ❤

Anonymkode: f2857...b3e

Åh, takk for at du deler ❤️ Jeg må bare håpe at det samme kan skje i mitt tilfelle. Men her har vi med en som ikke vil ta imot så mye omsorg - og som føles mer og mer distansert for hver dag som går.. jeg er redd det går feil vei

Når du sier jeg bør gi ham tid og rom - skal jeg da si ifra at jeg trekker meg litt vekk, men at jeg er her og at han kan ta kontakt når enn han måtte ønske? Eller bare ta kontakt sjeldnere? Har ikke kontaktet ham så ofte siste tiden, for jeg merker at responsen hans har blitt mindre og jeg er redd for at han skal forsvinne helt. Men jeg er også redd for ikke å ta kontakt, at han skal tro jeg sluttet å bry meg.  

Takk for ordene dine. Skal huske på dem ❤️ 

Anonymkode: 69b54...6db

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor ofte skal man skrive når det ikke kommer noen respons da? For da blir man stående å lure på om man egentlig gjør mer skade for relasjonen enn å være en god støtte? 

Huff, nei han forsto tydeligvis ikke budskapet. Kan forstå at reaksjonen hans ødela langt mer enn det reparerte 

 

Forstår hvordan du tenker om situasjonen din. Og må være deilig å ha kommet dit at man er forsont med det, og klarer å la det ligge. Det er jo en prosess å komme dit, blir mye tanker og følelser i begynnelsen.

 

Du er heldig som har så mye med din å gjøre. Jeg ser min minimalt, og bekymrer meg for om alt bare flyter vekk nå som han trekker seg helt bort. Vi har liksom ingen arena vi kommer til å møtes på, slik som det dere har - så jeg er fullstendig avhengig av at han velger å møte meg.

Det er fint å kunne snakke med andre om hvordan denne situasjonen er ja. Det er så mye tanker og følelser, så å få dele med likesinnede betyr mye. Vi får skrive litt til hverandre, så kanskje vi slipper å bli klin gærne oppi det hele. 

 

Leit å høre alt du står i. Men at det blir nedbemanninger betyr ikke at det er umulig å finne kjærlighet, det kan komme helt plutselig  

 

Åh, takk for at du deler ❤️ Jeg må bare håpe at det samme kan skje i mitt tilfelle. Men her har vi med en som ikke vil ta imot så mye omsorg - og som føles mer og mer distansert for hver dag som går.. jeg er redd det går feil vei

Når du sier jeg bør gi ham tid og rom - skal jeg da si ifra at jeg trekker meg litt vekk, men at jeg er her og at han kan ta kontakt når enn han måtte ønske? Eller bare ta kontakt sjeldnere? Har ikke kontaktet ham så ofte siste tiden, for jeg merker at responsen hans har blitt mindre og jeg er redd for at han skal forsvinne helt. Men jeg er også redd for ikke å ta kontakt, at han skal tro jeg sluttet å bry meg.  

Takk for ordene dine. Skal huske på dem ❤️ 

Anonymkode: 69b54...6db

Vi får ikke møtt hverandre ofte, men på tlf. Tror vi har møttes en gang i uka siden krisen hans startet. De to siste gangene jeg har møtt han har vært ok, men jeg blir trist når jeg drar fordi hele han er helt avslått på en måte.

Jeg vet vi passer bra sammen, for vi har bygd et helt kjøkken fra ikea uten å bli sure på hverandre eller uvenner🤣

Ja, føler at det er viktig at man får ut frustrasjon et annet sted enn å bygge det opp og anklage mannen for ting. Jeg vet jeg ikke fins tålmodig, så jobber mye med meg selv! 

Anonymkode: 80c04...d2a

[GulSitron]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Men hvor ofte skal man skrive når det ikke kommer noen respons da? For da blir man stående å lure på om man egentlig gjør mer skade for relasjonen enn å være en god støtte? 

 

Anonymkode: 69b54...6db

Ja, nei - jeg tror det kommer an på hvordan personen var/er fra før av og hvor sterk relasjon vi har. 

Jeg tenker at det er bedre å bry seg en dag for mye enn ikke i det hele tatt. 
Du kan jo fortelle noe gøy som skjedde i dag f.eks "Jeg MÅ fortelle deg noe morsomt!" og håpe at det kanskje kan vekke lysten til å snakke litt, eller ihvertfall få et svar på melding.

Jeg vil uansett ikke anse det som mas om du sender melding hver andre dag.