Gå til innhold

Skilte foreldre som MÅ ha friukene sine.


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Hvis alle holder seg til avtalen så går det ikke an å miste friuker. Den eneste måten jeg klarer å forstå at man mister friuker på er jo om motparten nekter å ha samvær. Det må være et problem i seg selv.

Hvis jeg hadde blitt skilt så hadde jeg ønsket å ha barna mine så mye som mulig, jeg hadde ikke ønsket å sende barna til mannen min annet enn det som var fastsatt i avtale.

Anonymkode: f8d32...b1b

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Er man alene ønsker man selvsagt å finne noen uten å inkludere barnet med en gang.

Jeg må innrømme at nå som jeg har 100% så er det svært lite dating (eller ork å i det heletatt være på sjekkeren). Så blir det slik de neste 4 åra så er jeg nok først ledig på markedet når jeg er 40.😂😂

Anonymkode: 46a6d...631

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Man får en helt annen hverdag og andre rutiner ved delt bosted. Vi gir 200% Til barna de ukene vi har de er her, og uka etter går det i å ta igjen alt det tapte. Jobber mye overtid, gjør husarbeid, planlegger, handler, er sosial med venner, trener, osv.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Maiava88 skrev:

Man får en helt annen hverdag og andre rutiner ved delt bosted. Vi gir 200% Til barna de ukene vi har de er her, og uka etter går det i å ta igjen alt det tapte. Jobber mye overtid, gjør husarbeid, planlegger, handler, er sosial med venner, trener, osv.

Samme her. Når man ikke er i situasjonen selv så er dette vanskelig å sette seg inn i. 

Anonymkode: 46f6f...3af

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 2.4.2020 den 18.09, AnonymBruker skrev:

Jeg lurer litt på en ting. Har flere vennepar som har gått fra hverandre hvor begge parter i forholdet var veldig opptatt av at begge skulle ha mest mulig samvær og de syntes det var veldig trist at de bare skulle se barna 50 % av tiden. Så langt henger jeg med. Nå har alle begynt å date igjen og plutselig er det svært attraktivt med «friuker» og «frihelger». Den ene har flyttet sammen med en mann som også har barn og hun klikket i vinkel da det ikke gikk opp med turnus etc. slik at begges barn kunne være hos de samtidig. Hun sa «for nå får vi jo aldri barnefri» 😳 Hva skjer med det, egentlig? Jeg skjønner det kan være slitsom med små barn hvis man er alene, men her er det snakk om barn som både spiser, kler på seg, går til skolen og trening alene.

Føler dette skjer hele tiden. Hva er det som endres? Setter man alenetid med ny kjæreste/samboer foran barn? Jeg må innrømme jeg ikke hadde trodd dette om de dette gjelder..

Anonymkode: a5783...5d5

Ungene med gamletypen/gamledama er ubeleilige når nytypen/nydama er inn i livet. De elsker kanskje ungene sine, men det er egentlig ikke lenger plass til dem i livene deres.

Endret av O.G.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Selvsagt trenger man alenetid, det gjør alle. Foreldre som bor sammen kan veksle på å ta seg av barna på kveldstid eller i helger slik at man kan få dratt på guttetur, venninnekveld, kino, en joggetur, jobbe overtid osv. Er man skilt har man ikke mulighet til disse tingene de dagene barna er hos deg, da må man utnytte tiden barna er hos den andre. Selv om barn alltid er det viktigste for en forelder er det faktisk ikke alt. Det er helt naturlig og normalt å også ha lyst til å dra på besøk til venninner, møte kjærester eller bare slappe av helt alene med en film selv om man har barn. At det finnes noen foreldre som har barna sine helt alene 100% er ikke et argument for at andre som har mulighet til alenetid ikke skal kunne få bruke den. 

Anonymkode: d769a...85e

  • Liker 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Blondie65

Jeg tror at man må ha vært i situasjonen for å forstå den.

Det har ikke jeg, så hva vet vel jeg? Men jeg ser for meg flere muligheter her:

* Man er 100 % mor eller far i den uken man har barna, da er det ikke rom for fest og morro eller vennetreff. Alle de jeg kjenner i nye brudd er på denne måten. Det spiller ingen rolle om det er runde dager som skal feires eller bryllup: barna kommer først. Dette fortsetter så lenge barna er små selv med de med litt eldre brudd. Når bruddet ikke lenger er ferskt og barna er mer vant til den nye situasjonen - spesielt når de ikke trenger barnavakt - er det mulig for foreldrene å ha et sosialt voksenliv også i barneukene.

* I "friuken" er den eneste tiden man har mulighet til å gjøre noe som helst som ikke involverer barn: fest, morro, vennetreff, runde dager, bryllup - osv.

* Når man har halvsøsken og stesøsken er det faktisk en fordel for disse at de får samvær sammen. Dette fordi de da får vært sammen som søskenflokk. Ellers vil de jo aldri få sett hverandre? Selvsagt trenger også disse tid med sin egen forelder - men det kan vel arrangeres ved at man tar sine særkullsbarn med på tur eller aktivitet?

* Som noen her over nevner er det vel også slik at i en ny datingfase ønsker en vel ikke å introdusere kjæresten for barna for tidlig. Hvordan skal man få datet hvis man aldri har barnefri og ikke skal involvere barna i ferske forhold / dating? 

Jeg synes det er ganske sprøtt at dere antar at foreldre som ønsker friuken fra barna har onde hensikter, ikke er glad i barna eller heller vil date kjæresten enn å være med barna. Ingen av de jeg kjenner er slik, tvert om.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 timer siden, Blondie65 skrev:

 

* Når man har halvsøsken og stesøsken er det faktisk en fordel for disse at de får samvær sammen. Dette fordi de da får vært sammen som søskenflokk. Ellers vil de jo aldri få sett hverandre? Selvsagt trenger også disse tid med sin egen forelder - men det kan vel arrangeres ved at man tar sine særkullsbarn med på tur eller aktivitet?

 

Nå nei, det handler ikke om at ungene skal se hverandre, for har de egentlig behov for å se sine stesøsken?

Det handler om de voksnes behov for kjærestetid.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Blondie65
1 time siden, O.G. skrev:

Nå nei, det handler ikke om at ungene skal se hverandre, for har de egentlig behov for å se sine stesøsken?

Det handler om de voksnes behov for kjærestetid.

Du er veldig kategorisk - og det er ingen blant mine venner - verken hankjønn eller hunkjønn - som tenker slik.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har også stusset over det samme som TS. Kan godt forstå at man ønsker rutiner og forutsigbarhet for å få plikter og jobb til å gå rundt, men virker jo som enkelte ikke skjønner at meningen med 50/50-ordningen er barnas rett til å ha nær kontakt med begge foreldre. Meningen har aldri vært å gi foreldrene rett til å ha masse barnefri.

Å ha annenhver uke fri til å ha romantisk partid, drikke vin med venner eller slappe av med netflix pleier jo å være ganske utenkelig idet man har tatt valget om å sette barn til verden. Foreldre som fremdeles er sammen har det jo heller ikke sånn, livet handler stort sett om unger og plikter hver dag. At ting ble annerledes for deg fordi du ble skilt, er jo forståelig, men det er altså ikke noe du har "krav" på.

Ditt avkom er til syvende og sist ditt ansvar 100% av tiden, også når du ikke har samvær. Du må alltid være beredt til å kunne steppe inn om det skjer noe uforutsett, om den andre forelderen blir syk eller faller fra, om barnet får psykiske/trivselsmessige problemer av en sånn art at 50/50-ordningen ikke funker i praksis. Du må alltid være beredt til å nedprioritere både kjærestetid og netflix om situasjonen krever det.

Etterhvert som barnet nærmer seg tenårene bør h*n også bli hørt i sine ønsker om bosted, og plutselig har du barnet ditt i hus på heltid. Det er mange som opplever at samværsordninger forandrer seg i løpet av barnas oppvekst.

Anonymkode: b6c8b...554

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

52 minutter siden, Blondie65 skrev:

Du er veldig kategorisk - og det er ingen blant mine venner - verken hankjønn eller hunkjønn - som tenker slik.

Vel, det er sånn jeg har observert det. Godt at du har sett noe annet da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

For å tenke litt videre så tror jeg problemet forsterkes når man lager et nytt liv med en partner som ikke egentlig vil ha barnet ditt der 100% av tiden. Det at du bare har 50% samvær er selve forutsetningen for forholdet, selv om det kanskje ikke sies høyt. Partneren "tåler" altså barnet ditt i samværsukene, men med en gang noe skjer - enten at barnet krever din omsorg en større del av tiden, eller kommer innom på besøk når det ikke er din uke, da blir det dårlig stemning. 

Er jo et tema i mange tråder her, hvor mange bonusforeldre åpenbart ikke takler at partnerens barn viser sin eksistens utenom de 50% prosentene, eller at det er noen som helst form for fleksibilitet i samværsavtalen. Tror mange foreldre bør være litt mer forsiktig i valg av partner. Hvis man på død og liv skal ha ny samboer når barna fremdeles bor hjemme, så bør man sørge for at denne samboeren skjønner hva det innebærer å ha ansvar for barn. Samværsavtaler kan forandres. En planlagt weekendtur eller kjæresteferie kan måtte ryke iblant, fordi noe uforutsett skjer i barnets liv - også når det ikke er dine uker.

Sånn er det å ha barn, man vil aldri kunne tvinge det inn i et helt rigid system, man vil alltid måtte takle det uforutsette. Om den andre forelderen svikter, må du steppe inn, selv om det ikke er "rettferdig" eller "planlagt". Det viktigste er alltid at barnet får omsorg og trygghet.

Anonymkode: b6c8b...554

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Det er mye lettere å pleie kjæresteforholdet til den som er far til dine barn enn til en ny mann, dersom barna flyr rundt i huset. Jada, barna kommer først, men foreldre må få lov til å ha kjærester og få lov til å ta hensyn til ny kjæreste som kanskje trenger å gradvis tilpasse seg situasjonen. Det er tross alt ikke omsorgssvikt å la barnet være like mye hos den andre forelderen, hvis den er trygg og god.

Anonymkode: 20dd1...756

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye lettere å pleie kjæresteforholdet til den som er far til dine barn enn til en ny mann, dersom barna flyr rundt i huset. Jada, barna kommer først, men foreldre må få lov til å ha kjærester og få lov til å ta hensyn til ny kjæreste som kanskje trenger å gradvis tilpasse seg situasjonen. Det er tross alt ikke omsorgssvikt å la barnet være like mye hos den andre forelderen, hvis den er trygg og god.

Anonymkode: 20dd1...756

Hvorfor må man ha lov til det?

Jeg skjønner at man har lyst på en livspartner, det er ikke det, men det er jo veldig mange ting i livet man må sette på vent i ulike perioder, spesielt om man har små barn? 

Anonymkode: b6c8b...554

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det er mye lettere å pleie kjæresteforholdet til den som er far til dine barn enn til en ny mann, dersom barna flyr rundt i huset. Jada, barna kommer først, men foreldre må få lov til å ha kjærester og få lov til å ta hensyn til ny kjæreste som kanskje trenger å gradvis tilpasse seg situasjonen. Det er tross alt ikke omsorgssvikt å la barnet være like mye hos den andre forelderen, hvis den er trygg og god.

Anonymkode: 20dd1...756

Hjelpes.

Kanske best å bare være kjæreste og ikke samboere da?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

51 minutter siden, O.G. skrev:

Hjelpes.

Kanske best å bare være kjæreste og ikke samboere da?

 

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor må man ha lov til det?

Jeg skjønner at man har lyst på en livspartner, det er ikke det, men det er jo veldig mange ting i livet man må sette på vent i ulike perioder, spesielt om man har små barn? 

Anonymkode: b6c8b...554

Mener dere at man skal ofre alt av egen glede i livet for barna? I tillegg til barna, vil jo en kjæreste være det viktigste for mange og ganske sentralt for å føle seg lykkelig. Man er som sagt ikke en dårlig forelder dersom man ikke vil ha barna mest mulig, dersom man vet de har det trygt og godt hos den andre.

Og hvis dere lurer, så er jeg hverken mor eller skilt selv. Jeg er dog skilsmissebarn, og syns det ville vært svært urimelige at ikke foreldrene mine skulle fått lov å finne seg nye kjærester og bli lykkelig etter skilsmissen. Begge mine foreldre fikk nye kjærester da jeg var tenåring, og de var nøye på samværsuker. Tror det hadde vært verre å ha foreldre med kjærlighetssorg eller som følte seg ensom fordi h*n var eneste voksne i huset. 

Anonymkode: 20dd1...756

  • Liker 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstår ikke dette i det hele tatt. Er ikke skilt så kan umulig sette meg inn i situasjonen. Men jeg syns det er helt grusomt å være adskilt fra barna mine. Reiste vekk med jobb i 5 dager, og savnet de grusomt mye. Så da syns jeg det er merkelig at noen ønsker en "friuke" fra sine egne barn. 

Glad jeg har en god mann og ikke er skilt. 

Anonymkode: 8d0b3...ad3

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

Mener dere at man skal ofre alt av egen glede i livet for barna? I tillegg til barna, vil jo en kjæreste være det viktigste for mange og ganske sentralt for å føle seg lykkelig. Man er som sagt ikke en dårlig forelder dersom man ikke vil ha barna mest mulig, dersom man vet de har det trygt og godt hos den andre.

 

Anonymkode: 20dd1...756

Kjæresten skal da ikke komme foran ungene?

¨

33 minutter siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Og hvis dere lurer, så er jeg hverken mor eller skilt selv. Jeg er dog skilsmissebarn, og syns det ville vært svært urimelige at ikke foreldrene mine skulle fått lov å finne seg nye kjærester og bli lykkelig etter skilsmissen. Begge mine foreldre fikk nye kjærester da jeg var tenåring, og de var nøye på samværsuker. Tror det hadde vært verre å ha foreldre med kjærlighetssorg eller som følte seg ensom fordi h*n var eneste voksne i huset. 

Anonymkode: 20dd1...756

Nei, jeg lurer ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

22 minutter siden, O.G. skrev:

Kjæresten skal da ikke komme foran ungene?

¨

Nei, jeg lurer ikke. 

Kjæresten kommer ikke foran barna bare fordi man ikke vil ha barna 100%. Foreldre trenger litt pause. Hvis man skal ofre alt annet i livet for å ha barna mest mulig, blir man sannsynligvis et ulykkelig menneske som igjen gjør at man blir en dårligere forelder. Er det ikke bedre at man er en super forelder når man først har barna enn at man er småsur og smådeppa og har barna hele tiden? For mange er ikke det å ha barn nok for å leve et fullverdig liv. 

Anonymkode: 20dd1...756

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...