Gå til innhold

Hvilken «dårlig sosial egenskap» har du, som du ikke klarer å legge av deg?


SinfulBby

Anbefalte innlegg

Jeg er veldig direkte, og ofte altfor mye... Har f.eks sagt: "kvinner med tatovering er det styggeste jeg vet" (er kvinne selv) når det er jenter med tatovering rundt

 

Anonymkode: 199c4...00a

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg er veldig tilpasningsdyktig. Tror jeg har høy sosial intelligens. Jeg tror mange trives sammen med meg. 
 

MEN... hvis jeg blir skuffet over noen kan jeg kutte de ut på flekken. Jeg har ikke lyst å være sammen med folk som ikke bryr seg, meler sin egen kake osv. 

Anonymkode: 7e021...6d2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

▪︎Har fått uttalige tilbakemeldinger at jeg skremmer folk bort med at jeg er så brutal ærlig.

▪︎Gir meg heller ikke en i diskusjon når jeg har fakta liggende som en joker i min høyre hånd. 

▪︎Alt for god til å snakke for meg uansett hvilken situasjon det skulle være.

▪︎Er provoserende på en hyggelige måte med godt innpakket bitch face.. Det ble jeg fortalt like før corona viruset ankom Norge.

Selv så anser jeg det ikke som noe dårlige sosiale egenskaper. Mulig jeg må gå ut av mitt gode skinn og se de 4 punktene fra sidelinjen🤷‍♀️

Anonymkode: 043e7...5f5

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Jeg kan avbryte i samtaler (fordi jeg er engasjert, ikke fordi jeg er uinteressert i den andres meninger)

- Jeg ytrer meningene mine litt for ofte og argumenterer hakket for mye avogtil (dette får jeg også mye komplimenter for, men det kan bli feil setting avogtil - spesielt i jobbsammenheng synes jeg)

- Jeg er for ærlig - snakker mens jeg tenker. Jeg har ofte «rett», men det betyr jo ikke at man MÅ si alt man mener til enhver tid. Kunne godt tenkt meg noen ganger om før jeg ytrer en mening.

- Ser nok mørkt/negativt på ting - det er mer et «personlghetstrekk» eller hjernen min som bare er sånn. Har og e sykdom som påvirker meg sik at man oftere kan bli nedstemt, men har også e vanskelig oppvekst og mange erfaringer som tilsier at ting sjeldent «bare ordner seg». Derfor bekymrer jeg meg gjerne før enn siden - noe som bare stjeler energi egentlig.

Anonymkode: e8447...506

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gir for mye av meg selv. Er en magnet for folk som trenger bekreftelse.

Anonymkode: 5dd35...1c2

  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig tilpasningsdyktig. Tror jeg har høy sosial intelligens. Jeg tror mange trives sammen med meg. 
 

MEN... hvis jeg blir skuffet over noen kan jeg kutte de ut på flekken. Jeg har ikke lyst å være sammen med folk som ikke bryr seg, meler sin egen kake osv. 

Anonymkode: 7e021...6d2

Som om jeg skulle skrevet det selv. 

Anonymkode: 57294...76f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Kan ende opp med å snakke litt mye om meg selv, men jobber med det og blitt mye bedre. Ellers synes også noen jeg er litt for direkte, men jeg orker ikke sånne relasjoner hvor man ikke vet hvor den andre står. Jeg foretrekker folk som tør å si fra og ikke bare jatter med så derfor gjør jeg det samme. 

Anonymkode: 9989d...adf

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 29.3.2020 den 21.44, AnonymBruker skrev:

Kan bli for opptatt av hva jeg skal si selv så jeg glemmer å lytte og avbryter andre 🤭 kan også stille for mye spørsmål så jeg kanskje oppleves invaderende. Er åpenbart klar over det men glemmer meg ..

Anonymkode: b798a...446

Uff, sånn er jeg og.🙈

Anonymkode: 701a8...289

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hater smalltalk og å prate foran forsamlinger ( er hverken fight or flight, men totalt meltdown!!!) Føler meg utenfor i grupper hvor folk ler av morsomme ting andre forteller - jeg prøver krampaktig smile... har særdeles mørk og sær humor sjøl :P

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Den egenskapen er egentlig både positiv og negativ, det spørs helt hvordan man velger å se det. Jeg har alltid vært veldig rappkjefta og trenger ikke tenke for å komme med et tilsvar. Det kommer bare på autopilot. Den ene kontaktlæreren min var veldig fascinert over at jeg klarte å svare så raskt og bra tilbake når andre slang med leppa til meg, og kalte meg bare for motorsagkjeft. Moren min kom i snakk med to gutter som pleide å mobbe meg nylig, og de fortalte at de alltid følte de tapte. Jeg svarte for kjapt og uventa tilbake at de ble tatt på senga og klarte ikke svare. De var flaue da, men nå skulle de ønske at de heller ble venner med meg for å lære seg noen knep, haha.

Det er positivt i noen situasjoner, som da de som mobbet meg "tapte", og egentlig når folk slenger med leppa generelt. Veldig praktisk når folk prøver å snike i køen på butikken også - selv bråkjekke menn steller seg pent bakerst i køen uten diskusjon. Det er også et pluss at folk ikke forventer å bli satt på plass av en spinkel jente i begynnelsen av 20-åra, for da svir det litt ekstra. Men det kan være negativt når folk rundt ikke får med seg hele situasjonen, for da får jeg ofte stempelet som bråkmaker. Også er det kjedelig når folk ikke forstår svarene mine. Evneveik er tydeligvis ikke et ord folk flest forstår nå for tida.

Anonymkode: 306e5...e23

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er ofte rett og slett bare uinteressert, folk kjeder meg... som regel klarer jeg å «fake» interesse, men dessverre glipper det noen ganger. Og så kan jeg nok virke litt arrogant/likeglad. 

Anonymkode: 872c7...dbf

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er fryktelig dårlig på smalltalk med folk jeg ikke kjenner, eller kjenner bare bittelitt. Da blir jeg fort stum som en østers. Men hvis noen på en eller annen måte klarer å skru på krana mi, så kan jeg prate som en foss. Og da fort om litt for private ting 🙈

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er veldig direkte, og ofte altfor mye... Har f.eks sagt: "kvinner med tatovering er det styggeste jeg vet" (er kvinne selv) når det er jenter med tatovering rundt

 

Anonymkode: 199c4...00a

Kan jeg spørre om hvorfor du buser ut med slike kommentarer? Visste du at vedkommende hadde tatovering? Har opplevd noe lignende med noen som snakker stygt om noe en selv har.

Jeg hang med en ganske kjip jentegjeng på universitetet for mange år siden. På dette tidspunktet stripet jeg håret, og på et tidspunkt oppstod det litt ettervekst. Flere ganger mens vi spiste lunsj kunne de snakke nedlatende om andre på kullet som hadde litt ettervekst. ''Det er så sykt stygt''. Så satt jeg der da og følte meg som verdens minste person.

Husker jeg syntes det var så ekstremt ubehagelig, og tok meg veldig nær av det. En av disse jentene hadde alltid!!! blikket sitt festet der jeg hadde hårskillet mitt. Hun så aldri på meg mens hun snakket, hun så liksom på selve skillen, der etterveksten kommer. Hun nistirret. Det var skikkelig ubehagelig. Akkurat som om hun prøvde å finne det minste sporet av ettervekst hos meg. Husker at en på kullet hadde ombré, og jeg personlig syntes det var veldig kledelig og fint. Jeg så tydelig at det var en ombré, og tenkte ikke noe særlig mer over det. Men denne jenta skulle påpeke hele tiden at vedkommende hadde så stygg ettervekst og det var harry. Når hun i plenum i den andre gjengen, til stadig kom med kommentarer om at ''ettervekst er så stygt bla bla'', så begynte jeg å lure på om hun sa det for at jeg skulle føle meg dårlig? Det klarte hun godt for å si det sånn, for jeg har aldri følt meg så ille med et annet menneske før. Og jeg tenkte at jeg var en patetisk og dårlig person fordi jeg stripet håret mitt. De fleste synes jo ikke ettervekst er pent, men hos de fleste blender det seg i håret så man ikke får en helsvart stripe. Hverken jeg eller de som ble snakket om hadde ettervekst på den måten, bare for å presisere det.

Uansett, jeg har alltid lurt på om kommentarene jeg fikk var med hensikt eller om det kun var en forglemmelse? Altså med hensikt for å dra meg ned. Jeg er jo et tidligere mobbeoffer, men er veldig snill og blid som person, og snakker ikke stygt om folk på den måten. Jeg tror på en måte at denne jenta skjønte det, fordi hun kom til tider med litt stikk som jeg følte var veldig rettet mot meg. Men så blir det gjort i gjenger, eller på subtile måter gjennom blikk eller andre ting. Så du sitter der og lurer på om du egentlig skal reagere på oppførselen eller om du bare er paranoid?

Anonymkode: 5beec...c31

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

På 30.3.2020 den 10.32, SPOCA skrev:

Jeg gråter når jeg blir sint. Superirriterende - jeg er sint, ikke lei meg! 

Jeg gråter også når jeg blir skikkelig sint, men så blir jeg egentlig bare skikkelig sint dersom jeg føler meg tråkket på og urettferdig behandlet, så jeg er jo dypt såret også. 

Jeg hater å prate i telefonen. Såpass at jeg har problemer med å engasjere meg i samtalen. Virkelig pyton når noen jeg bryr meg om trenger å lette hjertet sitt via telefonsamtale. Jeg må kjefte på meg selv for å ta meg sammen og være tilstede mentalt i samtalen. 

Jeg har et veldig talende ansikt og kroppsspråk, og er dårlig på å skjule det dersom jeg ikke liker noen.

Dårlig på å lyve også, av samme årsak, og er ikke spesielt god i spill hvor man må holde skjult hvor gode/dårlige kort man har for eksempel. Jeg tror kanskje at familien synes dette er bra. 😜

Jeg har ekstremt lite tålmodighet ovenfor trege folk. 

 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Kan jeg spørre om hvorfor du buser ut med slike kommentarer? Visste du at vedkommende hadde tatovering? Har opplevd noe lignende med noen som snakker stygt om noe en selv har.

Jeg hang med en ganske kjip jentegjeng på universitetet for mange år siden. På dette tidspunktet stripet jeg håret, og på et tidspunkt oppstod det litt ettervekst. Flere ganger mens vi spiste lunsj kunne de snakke nedlatende om andre på kullet som hadde litt ettervekst. ''Det er så sykt stygt''. Så satt jeg der da og følte meg som verdens minste person.

Husker jeg syntes det var så ekstremt ubehagelig, og tok meg veldig nær av det. En av disse jentene hadde alltid!!! blikket sitt festet der jeg hadde hårskillet mitt. Hun så aldri på meg mens hun snakket, hun så liksom på selve skillen, der etterveksten kommer. Hun nistirret. Det var skikkelig ubehagelig. Akkurat som om hun prøvde å finne det minste sporet av ettervekst hos meg. Husker at en på kullet hadde ombré, og jeg personlig syntes det var veldig kledelig og fint. Jeg så tydelig at det var en ombré, og tenkte ikke noe særlig mer over det. Men denne jenta skulle påpeke hele tiden at vedkommende hadde så stygg ettervekst og det var harry. Når hun i plenum i den andre gjengen, til stadig kom med kommentarer om at ''ettervekst er så stygt bla bla'', så begynte jeg å lure på om hun sa det for at jeg skulle føle meg dårlig? Det klarte hun godt for å si det sånn, for jeg har aldri følt meg så ille med et annet menneske før. Og jeg tenkte at jeg var en patetisk og dårlig person fordi jeg stripet håret mitt. De fleste synes jo ikke ettervekst er pent, men hos de fleste blender det seg i håret så man ikke får en helsvart stripe. Hverken jeg eller de som ble snakket om hadde ettervekst på den måten, bare for å presisere det.

Uansett, jeg har alltid lurt på om kommentarene jeg fikk var med hensikt eller om det kun var en forglemmelse? Altså med hensikt for å dra meg ned. Jeg er jo et tidligere mobbeoffer, men er veldig snill og blid som person, og snakker ikke stygt om folk på den måten. Jeg tror på en måte at denne jenta skjønte det, fordi hun kom til tider med litt stikk som jeg følte var veldig rettet mot meg. Men så blir det gjort i gjenger, eller på subtile måter gjennom blikk eller andre ting. Så du sitter der og lurer på om du egentlig skal reagere på oppførselen eller om du bare er paranoid?

Anonymkode: 5beec...c31

Jeg ble mobbet gjennom barneskole og ungdomsskole, så jeg hadde null selvtillit. Opplevde at de slemme jentene i klassen kunne snakke stygt om folk med regulering/kviser/briller/whatever, og jeg med både regulering og kviser følte meg fryktelig uthengt. De kunne kaste dritt om omtrent alt, og minst halvparten av det passet jo meg og min personlighet.

Heldigvis vokste jeg opp, modnet, og jeg jobbet kraftig med selvtilliten min. Det var ikke lett, for jeg følte at folk var ute etter å ta meg uansett. Men på et eller annet vis endret jeg måten å se meg selv på, og bar meg selv med mer stolthet. Og pga kan jeg nå gi blaffen i om noen mener at håret mitt er sånn eller sånn, eller at jeg har den veska som er sååå klisjé å ha. Jeg hadde f eks en frisør som sa at jeg burde freshe opp den musegrå blondfargen min, og da sa jeg rett ut at "nei, nå sparer jeg til langt hår, og så lenge jeg gjør det, vil jeg ikke slite ut håret med farge eller bleking. Har bleket håret hundre ganger før, og det ser fint ut da, men jeg bestemmer selv hva jeg gjør med håret mitt. Og jeg eier hvert eneste musegrå hårstrå på hodet mitt, og synes det er pent. Hva andre sier gir jeg beng i.

Så har du dem som mener at jeg har for lange negler - bryr meg ikke. De er mine, og akkurat nå er de lange. Og så har du dem som mener at det er harry at jeg eier et titalls vesker Louis Vuitton - jeg bryr meg ikke. Mine penger, mine vesker, mitt valg. Og så er det dem som mener at jeg ikke trenger Botox, men som aldri har sett meg uten, så de vet ikke hva de snakker om.

Ellers er jeg en loner, trives best alene, og jeg slet lenge med å bare own it - altså at jeg gjør mye alene uten å være ensom. Går på kino alene, reiser alene og blir som oftest ikke med på fester og arrangementer. Får negative kommentarer på det, siden jeg er gift og har barn, men både min mann og barn aksepterer fullt og helt at jeg noen ganger finner på noe helt alene. Ikke alle andre som aksepterer det, men det gir jeg blaffen i😆 

Anonymkode: a602f...5b4

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kjeder meg fort i samtaler og innbiller meg at andre også gjør det samme. Dette resulterer i at jeg ofte vegrer meg for å snakke med folk da jeg tenker at de ikke er interessert i hva jeg har å si... :unsure:

Anonymkode: f7f85...a1c

  • Liker 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hater når samtaler ligger på et for lavt nivå.

Da belærer jeg gjerne den jeg snakker med for å få samtalen på et nivå som er basert på faktum i saken og ikke hva denne personen trodde hen visste. Fremstår nok som en bedreviter (hater å bli utsatt for de selv faktisk... ), men kjære vene- å berike noen med min kunnskap fremfor å  la andre fortsette å dumme seg ut basert på kunnskapsløshet, anser jeg for å være veldedighet :) 

Anonymkode: e1328...fde

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg kan være ganske sjenert og spesielt i grupper så blir jeg veldig stille. Jeg er nok generelt sånn at jeg ikke sier så mye med folk jeg ikke kjenner godt. Noe jeg vet at noen synes er irriterende.

Jeg vet at small talk har en verdi og at det er en måte å bli kjent, men jeg er både dårlig på det og har liten interesse av det om det blir veldig mye av det.

Ellers kan jeg være litt for direkte og hard om jeg blir irritert.

Jaja, jeg er flink til å lytte da i hvert fall :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

har en tendens til å snakke i munnen på folk, også følger jeg dårlig med når andre snakker så det blir mye "hæ" som fort kan bli irriterende. er kjempesta og nekter å innrømme når jeg tar feil (skjer aldri ;)), og lite diskre, har ofte hendt at jeg slenger en spydig kommentar om noen som står 2 meter unna, i litt for høyt volum.

Endret av bobler
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...