Hvilken «dårlig sosial egenskap» har du, som du ikke klarer å legge av deg?

[SinfulBby]

Vær helt ærlig, alle har det😆 

Min er at jeg kan blir veldig «kjip» og si ting på en lite hyggelig måte hvis jeg føler meg truffet av noe, men det betyr ikke at det nødvendigvis er tilfelle (At jeg skulle føle meg truffet) 😅😅😂

[AnonymBruker]

Jeg har en del, dessverre. Av mine mest fremtredende er at jeg er brutalt ærlig, arrogant og usosial. Jeg respekterer heller ikke andres følelser i like stor grad som andre. 

Anonymkode: 75354...ad7

[AnonymBruker]

Jeg er litt klønete til å formulere meg noen ganger, og det er ikke alltid jeg klarer å fullføre et samtaletema så jeg bytter gjerne tema før andre er ferdig. 

Anonymkode: 1206f...780

[AnonymBruker]

Jeg kan bli veldig sjenert og kjedelig hvis jeg er sammen med noen jeg har respekt for og vil gjøre et inntrykk over - som en sjef, kjendis, en kjekk fyr eller noen i en høy stilling 🙄 Totalt unødvendig. Er egentlig både selvsikker og utdavendt. 

Anonymkode: 5ae69...677

[SnoopyBoy]

Jeg blir lett missunelig på folk fordi jeg sammenligner meg for mye med andre. Prøver så langt som mulig å skjule dette, da. En annen ting er vel at jeg har vanskeligheter medå glemme ting, og tilgi folk. Da "ghoster" jeg som regel ut folk isteden...Ville veldig gjerne endret meg selv , men det er nok bare sånn jeg er. 

[AnonymBruker]

Kjeder meg når folk forteller lange historier, eller når det er for mye small talk. Kobler ut og det er ofte synlig. 
 

Anonymkode: c58b7...c04

[Gjest AthenaRavenLuna]

.

Endret 30. mars 2020 av AthenaRavenLuna

[AnonymBruker]

Kan bli for opptatt av hva jeg skal si selv så jeg glemmer å lytte og avbryter andre 🤭 kan også stille for mye spørsmål så jeg kanskje oppleves invaderende. Er åpenbart klar over det men glemmer meg ..

Anonymkode: b798a...446

[AnonymBruker]

Alle manerer blir borte når jeg blir stressa, får panikk og likevel må late som ingenting. Dessuten, jeg foretrekker dypt personlig samtaler og det passer seg ikke i dannede selskaper, så jeg lar vær å gå på det. 

Anonymkode: 5b7f1...180

[Wilmus]

Jeg er veldig preget av konfliktskyhet, og blir helt satt ut om folk behandler meg urettferdig. Blir bare stående å måpe, helt handlingslammet. Sliter veldig med å konfrontere eller kjefte tilbake. Det iriterer vettet av meg!

[VoodooChild]

15 minutter siden, Wilmus skrev:

Jeg er veldig preget av konfliktskyhet, og blir helt satt ut om folk behandler meg urettferdig. Blir bare stående å måpe, helt handlingslammet. Sliter veldig med å konfrontere eller kjefte tilbake. Det iriterer vettet av meg!

Samme her. Klarer ikke reagere tidsnok. Utrolig kjedelig!

Ellers ler jeg for mye av alt mulig. Det er liksom min første reaksjon. Selv om noe overhodet ikke er morsomt. 

[AnonymBruker]

Jeg er utålmodig og klarer ofte ikke vente på at den andre skal slutte å prate før jeg skyter inn med mitt. 
 

jeg har dårlige bordmanerer. Sluker maten. Hiver masse på tallerkenen. Pes å være i fine selskaper. 

Anonymkode: 1474d...f02

[AnonymBruker]

Jeg er for brå, veldig direkte. 

Anonymkode: 52152...579

[Anonymburker]

Jeg blir fort irritert.

[Krysopras]

Klarer ikke å kommunisere med mange om gangen, i plenum. Konfliktsky og autoritetsangst.

[Heisenberg]

Smaltalk suger ut all livskraft. Jeg er så elendig på det og ender av og til opp med å snakke om alt for private ting fordi hjernen min går helt i frø av å prøve å snakke om været. 
Jeg er dårlig på å le. Jeg har kollegaer som ler av ALT og jeg står der som et naut og prøver å tvinge frem er «ha ha ha». 
Jeg er dårlig på medfølelse og blir konfronterende når folk klager over ting de kan men ikke «vil» gjøre noe med. 
Heldigvis har jeg kvaliteter som gjør at jeg er godt likt både som kollega og venn selvom jeg kan være litt sær. 

[AnonymBruker]

Jeg har så lett for å bli for personlig. 

Anonymkode: 30301...a01

[AnonymBruker]

Jeg er altfor tålmodig og omgjengelig. Har omtrent ikke grenser etter mobbing i barndommen og psykisk vold fra foreldre. Det gjør at jeg blir ekstremt utnyttet.

Også har jeg blitt veldig dømmende pga mobbingen. Ikke utad, men jeg tenker for meg selv at jeg må holde meg vekk fra den og den personen fordi de er populære, og dermed kan finne på å mobbe meg. Tenker automatisk at pene mennesker kommer til å mobbe meg, og da kan jeg bli litt stressa i starten. Men så snakker jeg med de, og de er som regel veldig hyggelige. Det er bare noe jeg har med meg fra ungdomsskolen og tror det handler om at jeg der var så upopulær og lite verdt at jeg ikke kunne snakke med de populære.

En annen ting er at det var et ekstremt utseendefokus der jeg vokste opp. Jeg ble kalt stygg nesten hver dag, og hadde man skavanker på en eller annen måte, ble du mobbet for det. Om man feks var litt overvektig eller brukte briller, så ble man automatisk mobbet. Vet ikke helt hva som skjer, men det kan være at jeg sitter på vors der det er en sånn person, og da blir jeg veldig stresset overfor den personen og føler at jeg må prate med vedkommende. Dette skjer bare automatisk i hodet mitt. Rekker ikke tenke. Akkurat som om jeg vet at vedkommende kommer til å bli mobbet på festen eller på byen etterpå. Så føler at jeg må beskytte vedkommende ekstra mye.

Anonymkode: 5beec...c31

[Gjest Nåidissedager]

Jeg henger meg opp i at jeg tror at alle andre har fasiten på hva som er riktig å tenke, hva som er gjennomtenkt og voksent sagt og at det er andre som sitter med kunnskap og fakta. Vanskelig å nå opp til de kunnskapsrike samtalene om det allmenn sosiale kunnskapsnivået.

 

[AnonymBruker]

Dømmesyke, overkritisk, misunnelig - og innbiller meg at disse ofte henger tett sammen. Men nå har jeg valgt å vise dem frem, i stedet for å skjule dem. Så vet folk hvor de har meg hen og så kan de korrigere meg, så jeg forhåpentligvis lærer etter hvert.

Anonymkode: 43c82...c7f