Gå til innhold

Kan forholdet reddes?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

14 timer siden, AnonymBruker skrev:

La meg gjette, hun har ikke råd til å beholde huset uten deg? 

Anonymkode: 25437...6ad

Tror du er spot on på at her dreier det seg om utnyttelse i alle fall. Tvinne noen rundt fingeren, fordi de ikke sier stopp. 

Anonymkode: e0232...ee2

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hadde hun bodd lenge alene før du møtte henne? Jeg tenker at det kan være hun har gått for raskt inn i et nytt forhold fordi hun savnet å være en familie (et savn jeg kjenner veldig godt til), og at hun nå sliter med at hun ikke har de riktige følelsene for deg (beklager, vet det kan være sårende, men det kan være greit å tenke på). Det er ikke helt uvanlig at angsten for å være alene får folk til å starte nye forhold på feil grunnlag. Uten at de helt har fått landet i seg selv og fått fordøyd den enorme påkjenningen og overgangen et samlivsbrudd er. Er det en mulighet for at du kan flytte ut en stund så hun får være alene både med og uten barn i en periode? Kanskje trenger hun rett og slett det. Kjenne på det å bare være seg selv, som mamma og alene.

Jeg tror ellers du må sette foten ned og få henne til å søke hjelp. Det er godt mulig at hun sliter med en depresjon, eller en depresjonlignende sorg, pga at hun mister så mye tid med barna. Men for at det skal kunne bli bedre så må hun først innse problemet, og så må dere vurdere om hun bør søke hjelp for det. Eller hun må i alle fall finne ut hva hun faktisk vil. Ellers tror jeg ikke dette er liv laga. Selv om forhold er kompliserte når det er barn inne i bildet på den måten så høres det ikke bra ut at dere har måttet gå i terapi allerede når dere bare har vært sammen i 3 år. Dette høres fryktelig ustabilt ut, og hun må finne ut hva hun faktisk vil. 

Anonymkode: d70af...c4f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hadde hun bodd lenge alene før du møtte henne? Jeg tenker at det kan være hun har gått for raskt inn i et nytt forhold fordi hun savnet å være en familie (et savn jeg kjenner veldig godt til), og at hun nå sliter med at hun ikke har de riktige følelsene for deg (beklager, vet det kan være sårende, men det kan være greit å tenke på). Det er ikke helt uvanlig at angsten for å være alene får folk til å starte nye forhold på feil grunnlag. Uten at de helt har fått landet i seg selv og fått fordøyd den enorme påkjenningen og overgangen et samlivsbrudd er. Er det en mulighet for at du kan flytte ut en stund så hun får være alene både med og uten barn i en periode? Kanskje trenger hun rett og slett det. Kjenne på det å bare være seg selv, som mamma og alene.

Jeg tror ellers du må sette foten ned og få henne til å søke hjelp. Det er godt mulig at hun sliter med en depresjon, eller en depresjonlignende sorg, pga at hun mister så mye tid med barna. Men for at det skal kunne bli bedre så må hun først innse problemet, og så må dere vurdere om hun bør søke hjelp for det. Eller hun må i alle fall finne ut hva hun faktisk vil. Ellers tror jeg ikke dette er liv laga. Selv om forhold er kompliserte når det er barn inne i bildet på den måten så høres det ikke bra ut at dere har måttet gå i terapi allerede når dere bare har vært sammen i 3 år. Dette høres fryktelig ustabilt ut, og hun må finne ut hva hun faktisk vil. 

Anonymkode: d70af...c4f

Takk for svaret ditt. 

Hun hadde bodd en stund alene før vi møttes, ja. Sorgen var tilstede allerede da, men ikke i like stor grad. Hun syns den ble sterkere da vi ble samboere. Denne sorgen har gått mye opp og ned for henne i flere år. Jeg tenker at den har utviklet seg til en form for lettere depresjon, men hun syns ikke selv at det er så alvorlig som jeg skal ha det til.

Jeg har også tenkt at hun kan ha godt av å være litt for seg selv. Jeg har foreslått pause, men hun ser ikke hvordan dette kan hjelpe. Hun snakker om brudd, men sier samtidig at hun er for glad i meg til å gjennomføre. Alt vi ønsker er å bryte den vonde sirkelen som vi er i.

Jeg fikk en del tips her om å gjøre ting på en annen måte. Det skal jeg ta til meg.

-Ts

Anonymkode: f78bc...9d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjæresten din må huske på at hun alltid vil måtte dele på barna (frem til de blir myndige), med eller uten deg. Så er jo spørsmålet, vil hun heller takle det sammen med deg eller alene? Selv om hun skulle treffe noen andre så vil jo barnefordelingen stå uforandret med mindre hun blir sammen med far til ungene igjen da. Vondt spørsmål, men har du sett noen signaler eller indikasjoner på at hun savner faren til barna? 

Anonymkode: 94795...cd3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kjæresten din må huske på at hun alltid vil måtte dele på barna (frem til de blir myndige), med eller uten deg. Så er jo spørsmålet, vil hun heller takle det sammen med deg eller alene? Selv om hun skulle treffe noen andre så vil jo barnefordelingen stå uforandret med mindre hun blir sammen med far til ungene igjen da. Vondt spørsmål, men har du sett noen signaler eller indikasjoner på at hun savner faren til barna? 

Anonymkode: 94795...cd3

Jeg har spurt henne flere ganger om hun ikke kan tenke seg tilbake. Jeg har hele tiden sagt at jeg ikke skal stå i veien for det om det er det hun ønsker. Hun er helt klar på at hun ikke ønsker dette og det har aldri vært antydning til at de to ikke er ferdige med hverandre. Han er i tillegg forlovet med en annen dame, så han er ikke interessert og har aldri virket interessert heller.

Hun er klar over at et brudd med meg ikke endrer det hun er trist for, men hun føler at konsekvensene av egen tristhet går utover meg, og at hun dermed kanskje burde være alene for at jeg skal slippe å føle på alt hun ikke klarer å gi meg.

-Ts

Anonymkode: f78bc...9d3

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...