Kaffebønna får minibønne i Januar! <3

[c0ffebe4n]

Da er jeg 35+0 uker!!!! 😍👏🏼 Jeg er høygravid nå... Og det kan kjennes! Bare to uker til baby kan komme når som helst. Det er helt rart å tenke på. Satser på at hun vil holde seg inne til etter nyttår, siden samboer skal feire jul 5 timer unna meg i år!

Vi tar en siste «normal» jul før lille tøtta kommer, men skal planlegge det godt. Siden hun KAN komme fra 21. desember, så må han nesten bare ha sin sykehusbag klar i bilen og ha på seg mobil med lyd hele tiden så jeg får tak i han dersom jeg skulle føde i jula. Dette kan bli spennende da... 🙉☺️

Lille sprella er like aktiv som alltid. Virker ikke som hun sover så mye egentlig, haha! 😂 Holder meg våken til ca 3 på natten, vekker meg og spreller mye på dagen... Bevegelsene hennes gjør faktisk vondt nå, hun har ikke mye plass altså. Det gjør vondt nedentil og kommer lynnedslag (auuuu) når hun rører seg mye og mine stakkars ribbein får også gjennomgå! 🤭

Har en del kynnere som kommer og går. Mye når jeg går tur, men også inne. Det gjør også såå vondt nedentil når jeg går. Tidligere hadde jeg VELDIG tung pust også når jeg bare satt i ro, men det føles faktisk bedre ut nå. Blir fort sliten altså, men er ikke tungpusta hele tiden lenger! 🙏🏼 

Har en del halsbrann, men det kommer og går som det vil. Det eneste som hjelper er helmelk. Så jeg drikker litt av det før jeg legger meg, hvis ikke bare BRENNER det - selv med masse puter. 

Har vært en del tissetrengt også. Skal ikke mye til før jeg må på do! 😂 Også om natten. Hvis jeg ikke tisser om natten gjør det så vondt å komme seg ut av senga og jeg tisser meg nesten ut. Snakk om å komme seg opp av senga... Ikke lett! Å snu seg i senga eller å komme seg ut er både tungt og vondt. Bekkenløsningen blir ikke akkurat bedre med mer vekt for å si det sånn. 🥲

Nå kjenner jeg at jeg STOOOORGLEDER meg til å se og holde lille jenta vår! Jeg blir så utrolig emosjonell når jeg tenker på det. Begynner å gråte hver gang jeg ser for meg det. Er vanligvis ikke veldig følsom av meg, men nå gråter jeg jo av alt som er rørende. 🙉

Graviditet altså... Det er en berg- og dalbane! 

[vaarinn]

Tenk så spennende!! Helt fantastisk denne kroppen. Må være veldig rart og fint på samme tid og kjenne liv inni magen. Så rørende å lese at du blir så emosjonell, det blir nok kjempefint og koselig. 

Håper du får en fin juletid ❤ Også krysser jeg fingrene for at det blir fødsel på nyåret, men vil hun ut så vil hun ut, da satser vi på at det går bare fint. Masse lykke til. ❤🍀 Du må gjerne oppdatere oss 😃

 

[c0ffebe4n]

On 12/9/2020 at 11:48 PM, vaarinn said:

Tenk så spennende!! Helt fantastisk denne kroppen. Må være veldig rart og fint på samme tid og kjenne liv inni magen. Så rørende å lese at du blir så emosjonell, det blir nok kjempefint og koselig. 

Håper du får en fin juletid ❤ Også krysser jeg fingrene for at det blir fødsel på nyåret, men vil hun ut så vil hun ut, da satser vi på at det går bare fint. Masse lykke til. ❤🍀 Du må gjerne oppdatere oss 😃

 

Ja det er fantastisk hva kroppen kan gjøre... Fortsatt helt sykt å tenke at vi bokstavelig talt har laget et nytt menneske som snart kommer til verden! 😮 Det er det særeste å kjenne et menneske røre seg inni magen - nesten så man tror man drømmer. 😂

Tusen takk og i like måte! ❤ Måtte du få en flott jul og et godt nyttår! Ja hun er sjefen. Spent å se når hun bestemmer seg for å komme ut! Er hun som foreldrene så kommer hun i siste liten, men det kjennes av og til ut som hun prøver å finne en vei ut derifra, så hvem vet! 🤣

[c0ffebe4n]

36+0  (!??) i dag! Samtidig som jeg er ganske lei av å være sliten, tung og ha vondt her og der, så vil jeg heller ikke at det skal ende helt enda. Og for alt jeg vet går jeg på overtid med tøtta, så kanskje får jeg en lenger graviditet. Men tanken på at nå kan hun jo egentlig komme når som helst stresser meg litt. Det er så koselig å kjenne baby røre seg, svare meg med bevegelser og spark når jeg tar på magen, osv. Det må jo bare vare litt til da! ❤️

Den siste uka har vært den tyngste av de alle - med halsbrann, masse kynnere som blir mer ubehagelig med tiden, verre bekkenløsning, mer lynnedslag og ømt underliv. Å gå en kjapp tur til butikken er så tungt og vondt; jeg må stoppe utrolig ofte for å puste når kynnerne kommer eller fordi underlivet verker. Det samme om jeg skal rydde kjøkkenet. Om natta brenner det i halsen, jeg klarer så vidt å snu meg nå (sånn seriøst! haha) og så våkner jeg av enten en kynner eller en stk frøken som bestemmer seg for å leke om natta. 😅 Og mister jeg noe på gulvet er det dødt for meg. Det som er synd er at jeg er mer klumsete av meg for tiden, så samboer får litt å plukke opp. 

En uke igjen til hun ikke regnes som prematurt om hun skulle fødes, og vi er forberedt på at hun kan komme når som helst etter det egentlig. Spennende spennende!!

Endret 14. desember 2020 av c0ffebe4n

[c0ffebe4n]

37+2 i dag! 🥳 Blir baby født nå, så regnes hun ikke som prematurt. Det eneste som «mangler» nå er litt ekstra babyfett. 💗 

Sprella er faktisk mer aktiv for tiden. Hun strekker seg alle veier og knør noe ufattelig mye! 🤣🐒

Har hatt så utrolig mye kynnere den siste uka, noen dager kommer det så regelmessig at jeg har timet det. Hadde en natt med vonde kynnere og jeg trodde det var rier. Fikk hvert 5. minutt, varte i 1 minutt der smerten ble mer intens, før den dalte ned igjen. Men det stoppet etter noen timer, og nå har jeg bare vanlige kynnere igjen. Har hatt mensmurringer av og på, sånn konstant murring som varer et par timer og så forsvinner det. 🤷🏻‍♀️ Kroppen gjør seg sikkert bare klar til den store dagen. 

Har fortsatt mye nedpress og lynnedslag - kjennes ut som hodet skal ut! 😅 Og halsbrann... Helt forferdelig nå. Har halsbrann hele dagen og natta. 

[c0ffebe4n]

God jul! ❤️🎄🎉

Vi hadde en flott julaften. Samboer er hos sin mor, ca 5 timer unna. Vi har tatt en «råsjanse» - siden hun teknisk sett kan komme når som helst. Håper hun holder seg inne litt til! 🙏🏼 

Feirer med familien min, som vanlig. En siste «vanlig» jul var fint! 🥰 Blir jo aldri det samme igjen, så er glad jeg fikk en til jul jeg har vært vant til. 

Etter noen dager med vonde, regelmessige kynnere har jeg vært heldig med noen normale’ish dager. Har konstant murringer nederst i magen og det kjennes ømt/sårt ut - kjennes ut som mensen skal komme når som helst. Men ingen vonde kynnere akkurat nå, bare vanlige som kommer og går. Har veldig nedpress! Og et underliv som virkelig kjennes mørbanka ut nå...

Våknet opp i natt med en sykt intens magekrampe som ikke ga seg. Trodde det var en vond kynner/rie først, men det ga seg ikke. Kvalmen slo inn og jeg følte jeg måtte løpe på do. Ville spy liksom... Fikk ikke spy, men hadde løs mage. Tror det var all julematen... 😳

Det er helt utrolig å se fra uke til uke hvor mye bevegelsene endrer seg, blir mer intense og tydelige. Nå rører bokstavelig talt hele magen seg i forskjellige retninger og når hun hikker så rister hele magen. 🤣 Det er så gøy! Kjenner en hver lille bevegelse fra henne, for nå er det vel veldig lite plass der inne. 😅

For min egen del håper jeg hun kommer før nyttår eller rundt nyttår. Men det er jo bedre at hun får bake litt til. Har så mye vondter nå, hovne hender, hovne føtter og legger. Er så lei... 🙊 Gleder meg såå mye nå til hun skal ut! Jeg vil møte henne!! 💖👶🏼 

Mamma gjetter 2. januar, pappa 9. januar, jeg 11. januar, samboer 14. januar og bestemor 16. januar. Får se hvem som havner nærmest!

[c0ffebe4n]

38+1! 🙉😍

Er jeg virkelig så nært fødsel? Går det an?! 

Jeg har lest gjennom hele dagboken min nå. Huff, det tok meg tilbake til en vond tid. To ganger fikk jeg oppleve gleden av to streker og to ganger fikk jeg oppleve smerten av å miste potensielle menneskeliv.  

Føler meg så heldig som fikk sjansen til å oppleve en graviditet. Å oppleve all gleden, smerten og spenningen ved å gå gravid. 💗 Er evig takknemlig og så utrolig STOLT av kroppen min som er så fantastisk at den kan produsere og bære et menneske! Det er så ufattelig rått! 

Denne uka har vært T-U-N-G! Føler at jeg våknet opp 37+0 og magen var blitt myye tyngre. Alt har vært mye tyngre å gjøre denne uka som har gått, men heldigvis har jeg fått mye ro av å bo hos foreldrene mine i noen dager. Trodde at å snu meg i senga var tungt før denne uka... Nope. Det er et mareritt. 

I tillegg til alt annet ubehag i nedre del av mage og underliv har jeg opplevd det jeg tror er ligamentsmerter, som ofte kommer ved bevegelse - som å gå, snu meg i senga, reise meg opp, osv. Det kjennes nederst i mage og lysk. Gjør veldig vondt; som om noe strekkes hardt. 

Har fortsatt å ha litt løs mage som er godt etter en periode med hard mage. Ikke direkte diaré nå lenger. 

Gikk en kort tur med samboer og hund i dag, og guuud så ubehagelig det skulle være da! Nå kjennes det ut som hodet virkelig skal presses ut av underlivet! Måtte stoppe regelmessig, pga press og masse lynnedslag. Au! Men det er likevel så godt å komme seg ut... 🙈 

Får ikke sove, så er derfor jeg oppdaterer før kl 06... 😂 Har vært våken siden 4:30. Kos... 

[c0ffebe4n]

39+1! Ca en ukes tid igjen!! 😱🎉

Tenk at tida skulle gå så utrolig fort i tredje trimester... Første gikk i slow motion i forhold til nå. Hjelpes! 🤭 Vet ikke om jeg er superglad eller superstressa av den grunn; kanskje begge deler.

Har veldig stort nedpress nå, med mye vondter nedentil. Kjennes ut som vaginaen er sår og hoven. Er som å gå med en ball mellom beina... Altså ikke godt! 😳 Korsrygg og hofter har begynt å bli ukomfortabel, har murringer der. Er mye sår nederst i magen, og så tror jeg også at jeg opplever intense ligamentsmerter (tror det er det jeg får om natta når jeg snur meg). 

Har mye mer utflod for tiden. Det bare øker på! Renner faktisk bare ut noen ganger. Tror alltid det er vannet som går! 🤣 Livmortappen er langt nede og veldig myk. Håper det betyr at det er nært. 

Opplever også kynnere enda, men forvirrer det mye med baby’s bevegelse... Hun tar så mye plass nå, så om det er hun som strekker seg eller om det er kynner er vanskelig å si. 

Har ikke diaré lenger, mer vekslende nå. Jeg ble egentlig ganske gira da jeg hadde så løs mage over en ukes tid, i håp om at det betød fødsel... haha! Men men. Nærmer seg uansett! 🥰

Lurer sånn på når hun bestemmer seg for å komme ut!!! Åååh, er spent! 🧐💝 Blir verdens fineste gave. Mams prøver å hjelpe til litt ved å bruke treningsball, gå turer, sove mye, spise litt spicy mat, stimulere brystvorter, osv. Vet ikke om det er til noe nytte, men vi prøver... 

[SUPERMIRI]

Masse lykke til når den tid kommer! ❤️ 

[c0ffebe4n]

Klokka er over tolv, så er 40+0 akkurat! 🥳💗 Uka jeg mest sannsynlig (ikke nødvendigvis) blir å føde i løpet av er her!!! 

Jeg har vonde menssmerter hele døgnet rundt så og si. Har hatt skikkelig nedpress; noen dager verre enn andre. Har hatt mer press i baken også. I går hadde jeg så mye press og vondt at jeg så vidt klarte å gå... 
Løs mage er tilbake. 🤭 Har sånne diaré-smerter, men kommer så vidt ut noe... Har vært flere runder på do i dag. Litt av slimproppen kom også ut i ettermiddag! Det var en rar geleklumpaktig sak... Har også fått korsryggsmerter i løpet av kvelden. Det blir mer intenst når jeg bruker treningsball, så den har jeg pause fra. 

Spent å se når hun velger å komme ut! Håper dette er starten på noe. Alt av modningstegn tar jeg imot med åpne hender! 🥰 Bring on the pain! 💪🏼

 

On 1/6/2021 at 6:09 PM, SUPERMIRI said:

Masse lykke til når den tid kommer! ❤️ 

Tusen hjertelig takk! 😍 Vi er så spente og gleder oss masse til å møte jenta vår nå. 👶🏼💝 

[c0ffebe4n]

Da var termindagen her... Og denne tøtta vil tydeligvis koke litt lenger. 😂

Den 11. kom slimproppen ut. En svær, ekkel geleklump. Kl 00:45 den 12. begynte mensmurringene i ryggen og nedre del av mage. Det strammet seg som et trangt bånd fra rygg til mage og var IKKE behagelig. Tenkte at NÅ skjer det snart! Morgenen etter stoppet det opp og kom ikke tilbake. 

Har ubehag i korsrygg, ekstra vond bekkenløsning, masse press nedentil og mot rumpa, får noen kraftige kynnere nå og da og har hatt stoore mengder med utflod + en til stor geleklump som kom ut senere den 12. 

Ser ut som det virkelig modnes, så nå venter vi spent på når fødselen starter. Hadde time hos jordmor i dag og nå har hodet festet seg! Er ikke rart jeg har hatt mye mer nedpress. Sliter med å gå! 😳 I tillegg har jeg fått forstoppelse, noe som gir mening - har en propp der nede! 😅

Får time på sykehus for ultralyd neste uke dersom jeg enda ikke har født. Da skal eventuell igangsetting planlegges. Har jeg ikke født innen helga 23. settes jeg i gang søndag/mandag. 👍🏼 Krysser fingre for at jeg slipper å gå så lenge over tida! Både jeg og jordmor håper jeg føder til helga, for da er hun på jobb! Er så fornøyd med denne jordmora; hun er så omsorgsfull, varm og erfaren! 💗

*får en kynner* 

 

Uke 40 babybump:

[c0ffebe4n]

Den 18.01.2021 kom lille E til verden. 💖 Hun veide 3770 gram og målte 50 cm. 
 

Aktiv fødsel på ca 3-4 timer. Veldig intens opplevelse og mistet over en liter blod etter fødsel pga en livmor som ikke ville trekke seg sammen. Men, så utrolig verdt det! 

Vi er så utrolig lykkelige og forelska i denne lille klumpen! Hun kom ut med åpne øyne, gråt i bare et par sekunder og lå på brystet mitt og så rundt seg mens legen og jordmødrene styrte med å stoppe blødningen min. Og masse hår har hun! Legen som sjekket henne to dager senere sa «oi, det ser ut som hun er en uke gammel, med så mye hår og fin hud». Hun kom ut heelt ferdig baka, haha! 😂

Fødselshistorien kan jeg legge ut snart. 💗

Vi mestrer ammingen begge to og jeg er så glad for at vi får det til! 💕 De første dagene var smertefulle; fikk røde sår på brystvortene og det kjentes ut som jeg ble gnidd med sandpapir når hun ammet. Men nå har hun ordentlig tak pga riktige stillinger og det gjør ikke vondt lenger! Er bare kos. 🥰 Melkeproduksjonen er godt i gang - renner bare masse melk ut, så vi må være flink å rape etterpå. Fikk den første gulpen i går, haha. 

[Pillowtalk]

Gratulerer sååå mye🤩

[SUPERMIRI]

Gratulerer så mye med den lille jenta diii 😍❤️

[c0ffebe4n]

Frøkna er 18 uker og dagene går i full fart, nesten litt for fort! 🤪 

Her kommer fødselshistorien som jeg har vært altfor treg med å skrive! 🙈

Den 17. januar rundt kl 15 så jeg noe lysrosa på papiret og jeg tenkte inni meg: «It’s go time!» siden slimproppen hadde løsnet ti dager før. Riene begynte ca et kvarter senere og det var alt fra 5 til 20 minutter imellom. Rundt kl 16 skulle jeg lage mat til hunden og da kjente jeg det strømte noe varmt ut av meg. Litt av vannet gikk! Det rant bare ut av meg, en helt klar væske med noe rosa i. Jeg løp til samboer og sa at vannet gikk! Vi ringte inn til føden og sa i fra, men skulle bare bli hjemme. 

Riene var ubehagelige, som sterke menssmerter og ble mer og mer og regelmessige for hver time. På kvelden var det ca 5 minutter imellom hver rie og jeg sto inntil peisen fordi det var lettere å håndtere riene ved å støtte seg inntil noe. Jeg klarte ikke gå eller reise meg mens riene pågikk, så dersom jeg satt mens en rie kom ble jeg sittende «fast» og det var mye verre enn å stå oppreist! 😖

Vi ringte inn og forklarte situasjonen, men jordmoren sa at vi godt kunne bli hjemme dersom jeg ønsket det. Ble litt usikker fordi jeg hadde hørt at man bør komme inn når det er 5 minutter imellom riene... Hadde heller likt å få mer klare beskjeder, men jeg skjønner jo at de ikke vet ståa helt så de må bare gi råd ut i fra hva de får vite på tlf. 

Jeg bestemte meg for å bli hjemme litt lenger, men mot sen kveld klarte jeg ikke mer så vi ringte inn igjen. Hun sa «dersom du føler behov for å komme inn nå så er det bare å komme». Så jeg tenkte litt på det, men bestemte meg fort for at NÅ skal vi dra. Tunellen mellom oss og fødestua var stengt pga arbeid, så jordmora måtte ringe arbeiderne for å la de slippe oss gjennom. Det skulle gå helt fint! Mannen som slapp oss gjennom tunnelen spurte om oss ettertid og synes det var så gøy at vi hadde født ei lita jente dagen etter. 

Kjøreturen til fødestua var ikke særlig gøy for meg... riene gjorde ekstra vondt når jeg satt og de humpete veiene gjorde det heller ikke bedre. Jeg klarte ikke å la vær å lage lyd mens riene pågikk, de var så vonde. Jeg var helt sikker på at jeg måtte ha vært minst fire til 5 cm, men der tok jeg jammen meg feil. 

Vi kom fram til fødestua hva ble tatt imot av en hyggelig jordmor. Jeg fikk en rie da vi kom inn døra og måtte ta en pause der. Hun spurte hvordan det gikk og hvor smertefulle riene var. Vi snakket litt til før  vi gikk inn på et rom der hun koblet noe på magen for å sjekke riene og puls. Av en eller annen grunn så ble riene veldig uregelmessig der. Jordmor sa at det kunne være fordi jeg var ekstra spent eller nervøs fordi vi kom inn på fødestua. Jeg fikk to rier som var skikkelig vonde, men ellers gikk det en god stund mellom hver og de fleste var mindre smertefulle. 

Klokken 01 sjekket jordmor hvor mange cm jeg var, og til min overraskelse var jeg bare 2-3 cm. Jeg hadde så vondt på det punktet og var helt sikker på at jeg skulle være mer. Hun mente vi skulle bli, så vi slapp styret med tunnelen igjen og fordi jeg hadde såpass vondt. 

Vi gikk inn på et av barselrommene der jeg fikk en morfinsprøyte og en sovepille. Jeg sovnet ikke og smertene var fortsatt like vonde, men jeg fikk slappe mye mer av og jeg følte at jeg håndterte riene bedre. I stedet for å lage masse lyd rørte jeg heller på hoftene mine og fokuserte mer på pusting. Vi lå i senga sammen til jeg ikke klarte mer. Ca kl 05 ringte partner inn til jordmor. Jeg gikk fra å håndtere riene bra til å ha så vondt at jeg ikke visste hva jeg skulle gjøre lenger. 

Jeg hadde veldig lyst til å bruke badekaret på et punkt i løpet av fødselen så vi bestemte oss for å bruke det nå. Det var godt å komme i vann... Jeg vil ikke si at smertene ble bedre, men igjen så klarte jeg å håndtere riene litt bedre. Det var godt å sitte med bena spredt og ha varmen fra vannet over korsryggen. Det hjalp litt! Men etter jeg kommet i vannet så begynte ting å gå veldig fort!

Riene ble fort svært intense og jeg følte det nesten ble uholdbart! For å være ærlig begynte ting å bli så intenst på dette punktet at alt er ganske blankt. Husker bare deler av det... Resten av vannet gikk i badekaret. Det eksploderte i vannet; kjente et stort sprekk, masse rosa vann som kom ut og jeg kjente pressrier med det samme. Det ble så vondt jeg bare brølte! Kjente hodet kom lenger og lenger ned og kroppen min ville liksom presse. Klarte ikke la være! 

Jordmor så hvor vondt jeg hadde og hørte presselyder, så hun ville sjekke meg. Jeg ville ikke ut av badekaret fordi det var så vondt og jeg hadde en konstant følelse av at jeg hadde en bowlingball nedentil, men jordmor og samboer måtte tvinge meg ut og over på senga. Jeg var "bare" 6-7 cm. Husker skuffelsen over at jeg hadde så forferdig vondt og ikke var klar for å presse enda, selv om kroppen min ville det. Fikk lystgass og jeg kjente ikke noe forskjell i smerter, men igjen så taklet jeg riene litt bedre. Samboer sier han ble lettet da jeg fikk lystgass, fordi brølingen min ikke var like høylytt! 🙈

Det neste jeg husker er at en til jordmor kom og jeg ble flyttet inn på fødestua. Der sto og lå jeg i alle mulige stillinger og presset! Aner ikke hvor mye åpning jeg hadde, om de sjekket åpning i det hele tatt eller hva... I følge de som var der hadde jeg noen gode pauser der jeg bare lå der og pustet. Kjipt at jeg bare husker pressing og brøling, haha! Ble så sliten at de måtte gi meg energidrikke og snacks. Jeg bare lå der mens samboer matet meg. 😂

Det var utrolig, utrolig intenst og vondt. Kunne kjenne et hode som ville ut, det er det sykeste jeg har opplevd! På slutten da hodet var ved åpningen var det ikke like vondt som tidligere. Å presse ut hodet var mye bedre og mindre smertefullt, utrolig nok! Jeg sto på alle fire oppå senga, med puter stablet foran meg som jeg støttet albuene på. Det var i den stillingen lille frøkna ble født. Jeg kjente hodet kom litt ut og forsvant inn igjen. Men jeg bestemte meg for å gi ALT og plopp... ut spratt hun! Kjente et splæsj av vann, en slimete kropp som falt ut og plutselig var det INGEN smerter lenger. Jeg kjente en enorm lettelse og befrielse. Var nok i litt sjokk i tillegg til utmattelse, fordi jeg gråt ikke en gang. 

Baby ble lagt på fanget mitt og jeg var i himmelen. Ingenting kunne slå den følelsen. Min baby... hun var ute og lå oppå meg! Jeg kunne se og ta på henne for første gang. I 10 måneder hadde jeg kjent symptomer og jeg hadde til og med kjent alle bevegelsene hennes, men nå fikk jeg et ansikt. Jeg fikk endelig stryke over den myke huden, lukte på det lille hodet og kysse de runde kinnene. Hun var helt perfekt med sine store øyne som fulgte med på folk rundt oss og sitt mørke, lange hår. 🥰

Jordmor begynte å trykke og massere noe enormt på magen min. Tenkte egentlig ikke så mye over det fordi jeg regnet med det var normalt. Hun sa stadig vekk: "Du har en spretten livmor", mens hun fortsatte å massere intenst. Jeg var i min egen boble med baby, jeg. Plutselig var det masse folk i rommet og alle gjorde sitt, men jeg var fortsatt i bobla mi. Jeg forsto at livmoren min ikke ville samarbeide, men visste ikke at jeg blødde så mye. 

To timer senere (føltes ut som 30 minutter) hadde jeg fått en ubehagelig magemassasje, drypp og hadde blitt sydd, mens jeg ammet baby og bare koste meg. Var visst ganske blek, men jeg følte meg høy på livet. Det var ikke før neste dag at jeg kjente meg utrolig svimmel og hadde følelsen av at alle innvollene skulle falle ut. 😅

Jordmødrene og legen kunne ikke vært flinkere! De holdt oss rolig og var en stor støtte i dagene vi sov over der. Følte meg sikker på amminga da vi reiste og sitter igjen med et fint bilde av opplevelsen vår. Ja, det var FRYKTELIG vondt og jeg blødde over en liter, men vi fikk vår kjære datter til verden og jeg er bare så stolt av meg selv. Jeg gjorde det! De første dagene var magisk. Var helt forelska i den lille skapningen vi hadde laget!

Fire måneder senere og jeg tenker bare på henne døgnet rundt. 🙈 Ingenting kunne forberedt meg på denne kjærligheten! 💗

Det var min historie, skrevet litt for tregt. Alt blir liksom glemt av mens man er i babybobla... 

Endret 25. mai 2021 av c0ffebe4n

[sommerfugl154]

Takk for en nydelig fødselshistorie 💕 Ble helt rørt