Ble livet veldig annerledes etter at det andre barnet ble født?

[AnonymBruker]

Fikk dere mye mindre egentid? Ble det mye mer rot? Ble parforholdet annerledes? Ble dere mye mer slitne etter at barn nummer to ble født? Hvor lenge varte kaoset? 

Anonymkode: 3a1d9...731

[miamiamia]

Ingen egentid, masse rot, kjærestetid satt på vent og dødssliten (spesielt jeg som hadde født og ammet og sov lite). 

Vi fikk nr 2 ca 2 år etter (frivillig) og jeg tror jeg kan si at da yngste var ca 3-4-5 år så ble alt MYE bedre. 

Men du? Det er så verdt det

[AnonymBruker]

Man blir jo fanget i fam livet da. Man er låst med en men skikkelig låst med to. Fucked med tre og død med fire osv.. jeg har først kommet «ut av tåka« nå å mine er 12 og 10.. Ville aldri vært dem foruten, for en tid😍 

Anonymkode: 7b965...cc9

[AnonymBruker]

Jeg fikk to tette. Livet forandret seg ikke så mye. Syns den største endringen var 0-1 barn, det var helt grusomt. 

Anonymkode: 98f72...abf

[AnonymBruker]

For oss var det som å gå fra himmel til helvete når vi fikk nr.2. Visste ikke at det var mulig å være så trøtt eller ha så dårlig samvittighet over alt (ingen tid til mann, lite tid til nr.1, mindre tid til nr.2, null egentid) men ble bedre når de ble eldre men trodde seriøst at det bunnsolide forholdet vårt skulle ryke en periode der. Så for oss kom sjokket først etter nr.2. Og barna har vært uten store utfordringer altså. 2 år i mellom. Men bytter dem ikke vekk for alt i verden. De et hele mitt liv og hele mitt hjerte. 

Anonymkode: 91a2e...cff

[AnonymBruker]

Tja, synes ikke forandringen var så stor jeg da. Joda, det er litt mer slitsomt enn med bare en, og naturligvis mer rot når de er to som roter. Men andre barnet gled jo inn i rutiner vi allerede hadde. Man er allerede vant til å ha barn og det synes ihvertfall jeg hjalp en del. Har 3,5 år mellom våre. Alt i alt synes jeg overgangen til 2 barn har vært mest positiv, vi nyter både familieliv OG egentid. Om jeg vil ut på noe, klarer far fint å legge 2 barn selv. Kan ta litt mer tid ja, men det går likevel fint. Sitter ikke låst til hjemmet selv om vi har fått 2 barn Som en bonus er det veldig fint å se søskenkjærlighet, sånn innimellom hehe

Veldig glad for at vi har fått de 2 vi har ❤️

Anonymkode: fec95...186

[AnonymBruker]

Jeg innså raskt under graviditeten og etter nr 2 var ute at jeg var alene i det parforholdet. Så jeg dro fra han. Da var minsten under 6 mnd gammel. Fikk det nye bedre da 😁

Anonymkode: 6b373...791

[AnonymBruker]

Vår nr. to er bare to måneder, så det er litt tidlig å si noe enda. Førstemann er snart to år.

Det blir veldig lite egentid akkurat nå. Når storesøster har lagt seg, har ofte lillesøster en urolig periode. Det har litt med koronoa-situasjonen å gjøre også. Jeg hadde egentid mens babyen sov og storesøster var i barnehagen. Men nå er nr. to en veldig rolig baby (foreløpig), og ikke en av dem som må trilles eller bæres for å sove på dagtid (det måtte vi sist). 

Det blir ikke mere rot akkurat nå, både mannen og jeg er hjemme og har mer tid til å rydde enn vanlig. Og jeg bruker rydding og vasking til å aktivisere toåringen. Men jeg regner med dette endrer seg når vi er tilbake i jobb og har to små som løper rundt. 

Jeg opplever at parforholdet har blitt styrket av å få barn sammen. Vi har betydelig mindre tid til hverandre som par alene, og skulle ønske vi hadde mulighet for barnevakt i blant for å f.eks. gå ut og spise sammen (familie bor i en annen del av landet). Men det ikke er noen spesiell endring nå etter at nr. to kom. Det vil si, det blir lite tid til kos på kvelden nå som babyen ikke har døgnrytme, men det er forhåpentligvis bare for en periode. 

Jeg har vært mye mindre sliten disse to månedene enn de to første månedene med første barn. Men det handler først og fremst om en roligere baby. Det var litt kaos de to aller første ukene, med helt fersk baby, ammetrøbbel og reaksjon hos storesøster. 

Anonymkode: bd3a5...11d

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk dere mye mindre egentid? Ble det mye mer rot? Ble parforholdet annerledes? Ble dere mye mer slitne etter at barn nummer to ble født? Hvor lenge varte kaoset? 

Anonymkode: 3a1d9...731

Ja men det var pga andre barnet har mange helseutfordringer og hadde enda flere. Med kolikk og melkeallergi, redusert hørsel pga væske som vi ikke fikk dren i ørene til barnet før etter 1,5år, forsinket motorikk, forsinket munn motorikk, reflukssykdom, forsinket tale, avvikende adferd (autisme mistanke, utredes) etc etc. 
Da vi fikk tredje barnet bare litt over 1år etter andre barnet så merket vi ingen forskjell da tredje var helt normaltfungerende og uten helseutfordringer.

Anonymkode: 7d7f0...5dd

[Brunello]

Den vesentlige forskjellen er fra å ikke ha barn til å være foreldre. Om man en foreldre til et eller flere barn har ikke så stor betydning. 

[AnonymBruker]

Sjokket var størst med nr 1 for meg. Overgangen fra ingen barn til å være mor var enorm, jeg var vant med mye egentid. Men det gikk seg fint til. 

Vi brukes i vennekretsen som et eksempel på svært likestilt par, mannen min er veldig flink til å bidra. Jeg trodde vi gjorde omtrent like mye med eldste. Men så kom nr 2. Jeg syns overgangen var liten, brukte jo all våkentid uansett og nettene har stort sett vært greie, nr 2 sover bedre enn nr 1 så jeg ble positivt overrasket.

Mannen som nå har fått hovedansvaret for eldste, derimot, fikk et enormt sjokk da nr 2 kom. Plutselig hadde han ansvaret for et barn til enhver tid med mindre han planla på forhånd. Viser seg at han kunne ikke bare gjøre som han ville lenger og jeg plukket opp slakket, som jeg tydeligvis gjorde i større grad enn noen av oss innså. Så det sjokket med fullt ansvar for et barn traff ikke mannen før med nr 2. Nå vil han ikke ha flere, noe som er veldig vondt for meg når vi i utgangspunktet var enig om 3-4.

Anonymkode: fb4f1...2af

[Nerine_]

Jeg syns ikke overgangen fra en til to var spesielt slitsomt, ikke fra to til tre heller. Det er jo fra barnløs til å få første man må omstille hverdagen og rutiner. 

[AnonymBruker]

Jeg synes overgangen fra 1-2 barn var størst. Det var et helvete i småbarnsperioden med 2,5 år mellom barna. To veldig bråkete og aktive gutter. Vi slet med oppdragelsen også. Noen er bare ikke skapt for å være foreldre. Så eksen kutta strengen og jeg steriliserte meg etter bruddet. Det var traumatisk på mange områder å bli to-barnsforeldre. Skilt ble vi også.

Anonymkode: ae53a...dee

[Gjest Albbas]

11 hours ago, AnonymBruker said:

Fikk dere mye mindre egentid? Ble det mye mer rot? Ble parforholdet annerledes? Ble dere mye mer slitne etter at barn nummer to ble født? Hvor lenge varte kaoset? 

Anonymkode: 3a1d9...731

Enda mindre egentid, mye mer rot, parforholdet nesten enda bedre, stort sett like slitne som før. Ser ikke på det som kaos. Det har vært sååå fint å se storebror og lillesøster bli så glade i hverandre, og storebror har blitt flinkere til å underholde seg selv, mens lillesøster får litt gratis underholdning fra han. 

Syns ikke forandringen var SÅ stor jeg heller, vi var jo vante til mindre egentid, til forstyrrelser av nattesøvn osv. Større overgang fra 0 til 1. 

Minste er 10 mnd, eldste 3 år. 

Endret 26. mars 2020 av Albbas

[AnonymBruker]

Selvsagt er det mer jobb med to enn med ett barn, men i disse koronadager kan jeg ikke understreke nok hvor fantastisk det er for ungene å ha ett eller flere søsken som er tette i alder. 

Anonymkode: 00cfc...352

[Arkana]

Jeg synes ikke overgangen var særlig stor. Det verste var fra 0-1, det er jo da man legger om livet og hverdagen til å passe med barn. Både nr 2 og 3 føyde seg pent inn i allerede etablerte vaner. Nå er barna våre en del eldre (yngste er 7) og vi er for lengst over den mest slitsomme tiden. Vi har mer egentid nå enn vi hadde for noen få år siden, i takt med at barna blir eldre og mer selvstendige.  

Endret 26. mars 2020 av Arkana

[AnonymBruker]

Ja. Ja. Ja. Nei (parforholdet). Ja. varer ennå (9 år siden i dag). Men det er noe positivt med støy, rot og kaos også, ikke slik at vi angrer. Men for oss var forskjellen størst fra ett barn til to, ikke fra ingen til ett. 

Anonymkode: 907f2...e5c

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Fikk dere mye mindre egentid? Selvfølgelig de første ukene, men fra andre var to måneder og enn så lenge sover begge i hver sin seng innen kl 19:30. Da har vi egentid. Den største forskjellen i mengden egentid var helt klart fra 0 til 1.

Ble det mye mer rot? Nei.

Ble parforholdet annerledes? Nei.

Ble dere mye mer slitne etter at barn nummer to ble født? Mannen er mer sliten, men jeg er ikke det. Grunnen er så enkel som at jeg dro mer av lasset alene før, mens nå ble han tvunget til å være mer på banen pga babyen. Det er feks alltid han som står opp når 2-åringen våkner siden jeg har ansvar for babyen på natt. Tidligere var det bare jeg som sto opp. 

Hvor lenge varte kaoset? Minste er bare baby, så noe sier meg at det verste kaoset ikke har kommet enda.

Anonymkode: 3a1d9...731

Å gå fra 0 til 1 barn synes jeg var en ekstrem omveltning og veldig, veldig krevende for parforholdet de første månedene. Å gå fra 1 til 2 har foreløpig vært ingenting i forhold. 

Anonymkode: cbb0f...73a

[våren14]

Ja. Ett barn var null problem, to endret hele livet. Men tenker det kommer an på hvilke barn man får og hvordan forelder man er. Er endel bedre nå som de nettopp ble 2 og 4. Men det første året var veldig veldig slitsomt... og fortsatt er ikke egentid noe vi har spesielt mye av nei. Rot er jo hva man gjør det til da. Men klart mer rot med to enn med en ja. Sier seg selv. Lite overskudd til parforholdet. Gleder meg vilt til minste blir 3 og begynner å fungere litt som er vanlig barn og ikke en toddler. Bare et år igjen... hehe. 

men de har masse glede av hverandre da, og tidvis kan jeg få hele 10-15 min til å feks brette klær og andre morsomme oppgaver mens de leker sammen. Men kan ikke akkurat forlate de hjemme alene enda nei.

[AnonymBruker]

Nr. 2 er foreløpig bare 5 uker men så langt har det gått veldig fint. Overgangen fra 0-1 var mye større enn fra 1-2! 

Anonymkode: 1256d...8f1