Hjelpe alenemor

[Gjest tante]

Svigerinna mi er alenemor og faren til ungen er ikke tilstede. Jeg kjenner henne ikke så godt til tross for at vi bor i samme by. Hun er alenemor for en gutt på 3 år. Som vi til sammen har passet 2 helger + et par-tre helger.

Hun jobber fulltid og tar i tillegg etterutdanning 1 helg i måneden.

Her om dagen ringte hun helt fortvilt broren (altså min mann) og spurte om vi kunne hente i barnehagen. Det viste seg at hun er syk fordi hun er totalt utslitt. Hun ble sykemeldt en måned.

det jeg lurer på nå er hvordan vi kan hjelpe henne. Vi har sagt vi kan passe gutten - vi er selv barnløse og syns bare det er morsomt å være sammen med han. Dette har hun bare benyttet noen ytterst få ganger og dette når hun har vært på kurs, eller hatt andre vikitge ting hun MÅ delta på.

Jeg tenkte det kanskje kunne vært noe om vi tilbydde regelmessig pass - at vi henter i barnehagen en dag i uka/en gang hver 14 dag, eksempelvis tirsdager (eller hva som passer henne). Gutten kan spise middag hos oss og så leverer vi ved leggetid eventuelt drar hjem til dem og legger han visst hun har noe fore som blir sent.

Tenkte hun da har en dag for seg selv til å treffe folk/shoppe/være hjemme i fred og fordragelighet eller hva hun måtte ønske. Tenkte at ved å ha et fast "opplegg" kan både hun og oss planlegge uka ut fra det samt at det blir rutine for gutten.

Dette var da tenkt i tillegg til at vi selvfølgelig kan passe hvis hun skal bort ellers.

MEN er dette lurt og hvordan skal vi legge det frem for henne uten at hun føler seg tråkket på tærne?

Hun er rett og slett utslitt og vi vil så gjerne hjelpe, men vet ikke helt hvordan. Hun sliter allerede fordi hun syns hun er for mye borte fra gutten, men hun må jo ha litt tid til seg selv også for å få overskudd.

Ikke så godt å vite hvordan man skal hjelpe...

[Gjest *Fiona*]

Dere er gull verdt, og jeg tror en slik ordning vil være bra både for barnet og henne!

Mange alenemødre kvier seg for å be om hjelp, man møtes av så mange fordommer at det føles som et nederlag å måtte ha avlastning. Det er alltid noen som har det verre, en eller annen hverdagsheltinne som klarer noe som er så mye verre - og så har man liksom ikke "lov" til å være sliten hvis man har det litt bedre. I tillegg til fordommene man møter, "jaså, du har barnevakt igjen" eller liknende. Dette varierer helt sikkert fra sted til sted, men i småbyer kan sånt være temmelig brutalt. Kan være hun vil føle at hun må betale dere eller at det blir litt lite balanse i forholdet, jeg vet ikk ehvor mye kontakt dere har utenom.

Kanskje om dere legger det frem som om det er en gjensidig tjeneste; nettopp spille på det at dere ikke har barn og gjerne skulle teste ut det litt? I tillegg til at det ALLTID er en fordel for et barn å ha nettverk rundt seg; en mamma er for lite, særlig når de blir eldre enn tre år, de har godt av å sosialiseres med andre.

Det er beintøft å være alene, i hvert fall, og søvnunderskudd, den overveldende følelsen av enormt ansvar, satm å måtte yte på jobb, og savnet etter en partner osv osv - skjønner henne godt jeg...

Håper hun vil benytte seg av det; dere vil helt sikkert ha glede av det alle sammen!

[Dagoberta]

Så snille dere er som vil hjelpe, det høres ut som hun har litt å slite med

Hva med å legge det frem som at dere har lyst på besøk av sønnen hennes fordi dere synes det er koselig å ha ham der? Hun vil sikkert trenge mange forsikringer om at han ikke er til bry og om at det er noe dere gjør fordi dere har lyst og ikke fordi dere synes dere må, for det er lett å føle at man må ordne alt selv når man er aleneforelder.

Håper hun tar imot tilbudet, sønnen hennes vil sikkert også ha godt av å ha god kontakt med den nærmeste familien sin

[Gjest gotthard]

kansje forklare at det bare er så hun får vilt lit. . .at hun kan stoppe det når hun vill.

lykke til

[LilleBille]

Det er ikke allitd lett å be om hjelp - men hvis dere tilbyr er det mye lettere å ta imot.

Stort sett "sparer" man det å spørre til når det virkelig er krise.

Familie som tilbyr seg - og på den måten viser at de er tilstede og bryr seg (på en positiv måte) er ubetalelig.

Og det vil alltid være godt for barn å ha flere ressurspersoner rundt seg.

Si at dere gjerne vil bli bedre kjent med barnet - og at det ofte er lettere når ikke mamma er der .. for da får dere en helt annen kontakt.

Det å få en ettermiddag innimellom - som kan brukes til "seg selv" er gull verd for del fleste - så jeg håper hun tar imot det tilbudet dere kommer med.

Selv hadde vi besteforeldre som spurte pent om å få låne barna en kveld hver uke (gjerne fredag med overnatting) når de var små .. og det ga både dem og barna masse - i tillegg til at vi fikk skikkelig avlastning - som vi satte utrolig pris på - selv om vi var to.

[Gjest gjest1]

Synes det høres ut som et kjempegodt forslag! At hun da har en dag i uken/hver 14. dag som hun kan bruke på seg selv, enten det er hvile eller venner hun velger å bruke den på!

Hadde blitt kjempeglad for noe slikt (og vi er to om ansvaret for vesle gullet vårt!).

Kanskje hun er redd for å spørre om for mye hjelp rett og slett fordi hun er redd for å få nei (selv om dere så langt har sagt ja når hun spør)? Vår erfaring med familiemedlemmer som sier slikt er nemlig at når det kommer til stykke, så er det ikke lett å få barnevakt, selv om vi spør god til i forveien (og vi spør dem som hele tiden har sagt "dere må bare si fra, jeg har kjempelyst å sitte barnevakt"). Man føler også fort at man nesten misbruker dem som sier ja (og vi har max. hatt barnevakt en gang hver 2. mnd....).

At dere kommer og tilbyr et fast opplegg er noe helt annet enn det å si "vi kan godt passe". Som en annen sa, legg vekt på at dette er nyttig og hyggelig for dere, at dere trives med den lille.

[Gjest tante]

Takk for svar! Som sagt virker det som moren sliter med at hun allerede er for lite sammen med gutten - derfor vi tenkte at han kan sove hjemme - da blir det mindre "alvorlig" enn at han skal sove hos oss.

Godt tips å legge frem at vi gjerne vil bli bedre kjent med han og vil være mer sammen med han! For det er virkelig ikke noe "offer" for oss å ha han der en ettermiddag i ny og ne - det er bare hyggelig! Men mamman skal klare alt selv og vil ikke bry noen, og jeg tror ikke hun klarer å se at det er bare hyggelig for oss.

[Gjest *Fiona*]

Men mamman skal klare alt selv og vil ikke bry noen, og jeg tror ikke hun klarer å se at det er bare hyggelig for oss.

Uff, jeg kjenner den godt igjen... skal liksom motbevise alle tåpelige fordommer og vise at jeg kan være en god omsorgsperson uten å "belaste" alle rundt meg. Tør ikke ta en tur på byen med jentene mer enn en gang hvert jubelår for å slippe å få høre at "jasså, på fylla igjen mens ungen har barnevakt ja" selv om "barnevakten er Pappaen eller Besteforeldre Noen ser liksom ikke hele bildet, men plukker ut det som passer dem...

Når man har hele ansvaret selv, er det jo først og fremst ansvaret og ikke kosen man tenker på i slitsomme perioder - hvis hun nå er nedkjørt er jo barnet en "plikt" man MÅ ta seg av, og det å få hjelp til det er ensbetydende med å legge slitet på andre - og det vil man jo ikke.

Men det er jo ikke slik; som du sier så er det kos for dere, slik det er for besteforeldre og alle som bare "låner" barn, det er avslappet, hyggelig og ikke minst frivillig.

[Brunhilde]

Dere er sannelig en god familie å ha! Det jeg tror er veldig viktig når dere skal legge frem forslaget deres er å få henne til å forstå at dere ikke tilbyr dere å hjelpe fordi hun ikke strekker til som forelder, men snarer slik at hun skal klare å være den gode mammen hun allerede er. Aleneforsørgere er ofte veldig hårsåre (ja, jeg snakker av egen erfaring) - og dermed kan behovet for avlastning drukne i stolthet.

Sier igjen, jeg, så heldige både hun og gutten er som har dere!

[Gjest Gjesta]

:o Jøss, finnes det folk som deg....?

Så utrolig greie dere er!!

Hvis det er svigerinna di, er dere vel i slekt med barnet?

Legg det frem slik at dere ønsker å bli bedre kjent med barnet, tror det kan være lurt å si noe om at dette vil dere litt for deres egens kyld, ikke bare fordi dere vil hjelpe. Det kan lette litt på samvittighetspresset for mammaen, samtidig som hun slipper å stadig føle at hun skylder dere noe. Faste avtaler er gull verdt!!

Hun er kjempeheldig som har dere!!!!

[Gjest Embla s]

Enig med Tex i alt hun skriver her!

[Varja]

Synes det er flott at dere engasjerer dere! Men det finnes andre måter enn å være barnevakt, hvis det er slik at hun ikke benytter seg av dette selvom dere har tilbudt det flere ganger. Hva med å bli flinkere til å gjøre ting sammen både med mor og barn? Inviter dem på middag oftere, finn på noe i helgene eller noe slikt. Det er ganske mye avkopling i det å komme til ferdig mat og å ha noen å "dele" barnet med for noen timer. La henne få lese avisen mens barnet er sammen med deg i stua osv. Eller dere kan komme innom på lørdag formiddag og ta en liten tur på lekeplassen så hun får ordnet litt i huset eller får unna noe annet som skaper stress i hverdagen.

[org]

Dette hørtes ut som et KNALL opplegg! Kjør på.

[Gjest Violetta]

Dere skulle rett og slett vært gullforgylt!

Jeg håper hun vil si ja tilbudet deres. For hennes del, og for barnets del.

Når/hvis ordningen er etablert, kan dere hjelpe henne ved å engasjere dere i barnet. Som jeg har sagt i en annen diskusjon her er det noe av det jeg har savnet mest, noen som ser og engasjerer seg i barnet i hverdagen. Vet hvor mye det har utviklet seg, hva det har lært, hvilke størrelser det bruker i klær... Jeg snakker selvfølgelig ut i fra egen erfaring, men dette kan være ting som gjør at hun ser at dere gjør dette ikke bare for hennes del, men for barnet også. Og for deres egen del, at dere koser dere med barnet og liker å være med det.

[Gjest Porselen]

Å, jeg skulle ønske alle hadde en så fin familie.

Hvis dere får lagt det fram på en måte som fokuserer på at dere synes det er hyggelig å være sammen med ungen, så vil hun sikkert synes det er greit etterhvert.

Å be om hjelp, er ikke bestandig like lett, det er fortsatt en del fordommer igjen mot alenemødre som drister seg både til å ha avlastning og til å ta en tur på byen en gang i mellom. og så har vi "flink-pike"-syndromet på toppen av det hele.

En til dere.

[Rakel]

Ja, hun er heldig som har dere!!

Har selv vært alenemor og skulle ønsket noen hadde stilt opp slik. Gud, så deilig!

Det er bare å tilby, og si at hun kan tenke på det en stund og så komme med tilbakemelding.

Si at dere kunne tenke dere å fungere som en avlastning siden hun ikke har faren. At dere gjerne vil stille opp på samme måte. Det er jo broren, og dette høres ypperlig ut for gutten. På den måten får han også en mannsfigur å forholde seg til som også er i familie. Og mor får virkelig slappet av i visshet om at han har det trygt og godt.

Du/dere er virkelig et funn!

[Gjest tante]

Off, blir litt brydd av så mye skryt jeg Det er ikke noe vi gjør for å få glorie...

Samboern skal opp til henne i dag og prate med henne og høre hva hun sier. Sa til han at det er viktig hvordan han legger det frem (som dere rådet) - at hun ikke blir sittende med følelsen av at vi skal hjelpe stakkars henne, men at vi gjør det fordi vi syns det er kjekt å være sammen med nevøen vår.

Veldig spent på hva hun sier, håper vi får lov!

[Gjest *Fiona*]

Rapport ønskes :-)

Porselen skrev "alenemødre som drister seg til å få avlastning" jeg synes formuleringen var helt herlig og veldig presist oppsummerte hvordan det føles!!

[Gjest tante]

Hei igjen!

Hun takket ja så da starter vi etter ferien. Det blir hyggelig, og jeg håper hun får noe ut av det også. Gleder meg jeg!

[Dagoberta]

Så bra

Så fint at det finnes folk som dere, nå ble jeg glad