"Vi sier ikke nei til barna våre vi"

[Illuminatum]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Overså en episode på butikken i går. En ansatt var i full gang med å stable servietter i en hylle, så kom det et barn løpende (tipper 3 år) som begynner å leke med serviettene som ligger klar til å stables, kaster en pakke ut på gulvet og griper en pakke til for å kaste. Den ansatte reagerer, legger hånden sin på hånden til barnet og sier mildt "nei, sånn må du ikke gjøre". 

Nå har moren  (antar jeg) også kommer bort og sier formanende til den ansatte "vi sier ikke nei til barna våre vi", men ungen er allerede på vei videre og står nå og plukker på en haug med kjøkkenkluter, så moren går etter. Igjen står jeg og den ansatte og ser paffe på hverandre. 

Er det virkelig innafor å forvente at verden rundt kjører din form for barneoppdragelse når du kjører et så smalt løp? Den ansatte gjorde jo ikke akkurat noe feil. Hvordan mener egentlig disse anti-nei foreldrene at verden rundt skal forholde seg til barna deres? Også må jeg jo si det er temmelig spesielt at det er den ansatte som fikk  tilsnakk når det var barnet som kastet servietter. Selv med en oppdragelse uten nei burde vel en sånn handling korrigeres på en eller annen måte, og med et så lite barn er det vel litt seint å ta en samtale i bilen etterpå? 
 

Anonymkode: 5dd56...0ef

Synes du fikk mye med deg selv som det var noe du har oversett :-)

Ellers helt enig med deg. Moren kunne brukt anledning til å fortelle om hvorfor dette ikke var greit.

[altflyter]

Jeg fikk noe lignende slengt etter meg av en anti nei forelder. Da responderte jeg med "men jeg sier nei og du kan ikke diktere hva jeg skal si når ungen din tegner med tusj på MIN vegg" . Så tok jeg tusjen fra ungen og sa "nei det får du ikke lov til." merkelig nok har hun ikke vært på besøk siden... 

[AnonymBruker]

7 minutter siden, Illuminatum skrev:

Synes du fikk mye med deg selv som det var noe du har oversett 🙂

Ellers helt enig med deg. Moren kunne brukt anledning til å fortelle om hvorfor dette ikke var greit.

Haha, innså rett etter at jeg postet at det var en merkelig formulering  overhørte ville nok passet bedre 

Anonymkode: 5dd56...0ef

[AnonymBruker]

Dette er jo fullstendig misforstått av moren. Anti-nei er noe helt annet. 

Jeg vokste opp med at et nei sjeldent ble brukt, og alltid fulgt opp med en forklaring. 

"jeg synes du skal holde deg hjemme i dag, du var ute i går, du har en del lekser, og det er tidlig start i morgen". Så kunne jeg komme med et argument for hvorfor jeg ville ut, hadde jeg gode argumenter fikk jeg et ja. Men ofte var jeg helt enig med dem når jeg først ble hjemme, for deres argumenter var bedre. 

Selv da jeg var liten."du forstår at å spise sjokoladepålegg hver dag er ikke sunt for deg fordi...." 

Kan i det hele tatt aldri huske å ha vært i opposisjon til foreldrene mine, kranglet med dem, eller synes de var urimelige. For jeg forstod alltid hvorfor de ønsket at jeg skulle gjøre visse ting. 

I episoden i butikken hadde de for eksempel sagt "det var ikke snilt av deg, kan du be om unnskyldning, så rydder vi på plass igjen" 

Det gikk forresten helt fint med meg. Toppkarakterer fra høyere utdannelse. En god karriere. Velordnet økonomi. Null problemer med autoriteter. Jeg har alltid vært opptatt av å forklare medarbeidere hvorfor ting er som de er, ha god dialog og forståelse med kunder, og med ledere. Aldri akseptere at noe ikke går, da det ofte finnes argumenter rundt det. 

Anonymkode: 87f47...cb7

[AnonymBruker]

Det er stille blant anti-nei folka som vanker her på forumet, regner med at de ser at deres oppdragelse ikke er så populær i denne tråden.

Anonymkode: fb6bc...de6

[cattleya]

Helt greit å ikke bruke ordet "nei" om man setter grenser på en annen måte. Det som ikke er greit er å ikke sette grenser for barna sine.

[AnonymBruker]

Å lære seg å respektere andres "Nei, stopp og vil ikke!" uten å nødvendigvis få annen forklaring, fordi dette skal være nok, uten ytterligere forklaring, og å lære seg å sette slike grenser selv, og vite at det skal man kreve at blir respektert, er utrolig viktig. 

Hvordan nei er et negativt ord kan jeg ikke forstå. Det er et av de viktigste ordene vi har for å sette grenser, og for å skjønne at vi tråkker på andres grenser. 

Jeg har selvfølgelig forklart mine barn hvorfor, men mye av sosial kontakt barn har er med andre barn, og de skal også fungere med jevnaldrende og yngre, som kanskje ikke i så stor grad er i stand til å begrunne et nei. Et nei som likevel da skal respekteres som fullgod setning. 

I laveste klassetrinn ble ungene drillet i "stoppregelen" på skolen, det å straks respektere andres "Nei, stopp og vil ikke!", og de ble også vist at de kunne gjøre stopp- tegn med hånden i tillegg for å virkelig vise at de satte en grense som skulle respekteres. Forklaring var ikke nødvendig, dette SKULLE respekteres. 

Dette er vel regelrett barnemishandling for anti - nei foreldre, men som mamma til et barn som måtte drilles ekstra i dette, på grunn av dårlig impulskontroll, fikk jeg bra innsikt i at dette må barn lære seg for å kunne fungere sosialt. Å være dårlig på det ga utslag i at man ikke ble en foretrukket venn. Man blir valgt bort. Det er svært sårt for barn. 

Å være anti - nei foreldre kan altså i verste fall føre til at barn blir sosialt utstøtt og ikke - fungerende sosialt. Det er ikke kun voksne som kan forklare på andre måter barn må forholde seg til, og å respektere grenser, og sette grenser selv, er absolutt viktig. 

Anonymkode: 83e0e...3af

[AnonymBruker]

Det er vel slik voldteksmenn blir oppdratt😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊😊

Anonymkode: 3ef85...8f0

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Å lære seg å respektere andres "Nei, stopp og vil ikke!" uten å nødvendigvis få annen forklaring, fordi dette skal være nok, uten ytterligere forklaring, og å lære seg å sette slike grenser selv, og vite at det skal man kreve at blir respektert, er utrolig viktig. 

Hvordan nei er et negativt ord kan jeg ikke forstå. Det er et av de viktigste ordene vi har for å sette grenser, og for å skjønne at vi tråkker på andres grenser. 

Jeg har selvfølgelig forklart mine barn hvorfor, men mye av sosial kontakt barn har er med andre barn, og de skal også fungere med jevnaldrende og yngre, som kanskje ikke i så stor grad er i stand til å begrunne et nei. Et nei som likevel da skal respekteres som fullgod setning. 

I laveste klassetrinn ble ungene drillet i "stoppregelen" på skolen, det å straks respektere andres "Nei, stopp og vil ikke!", og de ble også vist at de kunne gjøre stopp- tegn med hånden i tillegg for å virkelig vise at de satte en grense som skulle respekteres. Forklaring var ikke nødvendig, dette SKULLE respekteres. 

Dette er vel regelrett barnemishandling for anti - nei foreldre, men som mamma til et barn som måtte drilles ekstra i dette, på grunn av dårlig impulskontroll, fikk jeg bra innsikt i at dette må barn lære seg for å kunne fungere sosialt. Å være dårlig på det ga utslag i at man ikke ble en foretrukket venn. Man blir valgt bort. Det er svært sårt for barn. 

Å være anti - nei foreldre kan altså i verste fall føre til at barn blir sosialt utstøtt og ikke - fungerende sosialt. Det er ikke kun voksne som kan forklare på andre måter barn må forholde seg til, og å respektere grenser, og sette grenser selv, er absolutt viktig. 

Anonymkode: 83e0e...3af

Det er da ingenting som tilsier at barn ikke kan lære både-og. Jeg forstår ikke hvorfor ting må være så sort hvitt bestandig. 

Jeg ble også lært stopp-reglene, som du beskriver. At hører man "nei" eller "ikke", så respekterer man det, umiddelbart. Som mine foreldre forklarte meg - ikke alle barn, eller alle voksne, har samme språk og måte å uttrykke seg på. Men det viktigst er respekt for den personens meninger, selv om jeg ikke alltid forstår hvorfor fullt ut. 

Jeg respekterer grenser og forbud mer enn de fleste jeg kjenner. Kanskje nettopp fordi jeg alltid har et bevisst forhold til hvorfor grensen/forbudet er der. 

Anonymkode: 87f47...cb7

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Dette er jo fullstendig misforstått av moren. Anti-nei er noe helt annet. 

Jeg vokste opp med at et nei sjeldent ble brukt, og alltid fulgt opp med en forklaring. 

"jeg synes du skal holde deg hjemme i dag, du var ute i går, du har en del lekser, og det er tidlig start i morgen". Så kunne jeg komme med et argument for hvorfor jeg ville ut, hadde jeg gode argumenter fikk jeg et ja. Men ofte var jeg helt enig med dem når jeg først ble hjemme, for deres argumenter var bedre. 

Selv da jeg var liten."du forstår at å spise sjokoladepålegg hver dag er ikke sunt for deg fordi...." 

Kan i det hele tatt aldri huske å ha vært i opposisjon til foreldrene mine, kranglet med dem, eller synes de var urimelige. For jeg forstod alltid hvorfor de ønsket at jeg skulle gjøre visse ting. 

I episoden i butikken hadde de for eksempel sagt "det var ikke snilt av deg, kan du be om unnskyldning, så rydder vi på plass igjen" 

Det gikk forresten helt fint med meg. Toppkarakterer fra høyere utdannelse. En god karriere. Velordnet økonomi. Null problemer med autoriteter. Jeg har alltid vært opptatt av å forklare medarbeidere hvorfor ting er som de er, ha god dialog og forståelse med kunder, og med ledere. Aldri akseptere at noe ikke går, da det ofte finnes argumenter rundt det. 

Anonymkode: 87f47...cb7

Sånne folk som deg altså, de er det få av. Og foreldrene dine. Som kan kommunisere med barn. Du kommer også til å kunnekommunisere med barna dine (og alle andre).

Det er flertallet på forumet som har misforstått, i tillegg til denne moren. 

Anonymkode: 59ac6...fc4

[AnonymBruker]

Ikke rart det mange bortskjemte møkkaunger i dag.

Anonymkode: 6cad2...dca

[Gjest theTitanic]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Overså en episode på butikken i går. En ansatt var i full gang med å stable servietter i en hylle, så kom det et barn løpende (tipper 3 år) som begynner å leke med serviettene som ligger klar til å stables, kaster en pakke ut på gulvet og griper en pakke til for å kaste. Den ansatte reagerer, legger hånden sin på hånden til barnet og sier mildt "nei, sånn må du ikke gjøre". 

Nå har moren  (antar jeg) også kommer bort og sier formanende til den ansatte "vi sier ikke nei til barna våre vi", men ungen er allerede på vei videre og står nå og plukker på en haug med kjøkkenkluter, så moren går etter. Igjen står jeg og den ansatte og ser paffe på hverandre. 

Er det virkelig innafor å forvente at verden rundt kjører din form for barneoppdragelse når du kjører et så smalt løp? Den ansatte gjorde jo ikke akkurat noe feil. Hvordan mener egentlig disse anti-nei foreldrene at verden rundt skal forholde seg til barna deres? Også må jeg jo si det er temmelig spesielt at det er den ansatte som fikk  tilsnakk når det var barnet som kastet servietter. Selv med en oppdragelse uten nei burde vel en sånn handling korrigeres på en eller annen måte, og med et så lite barn er det vel litt seint å ta en samtale i bilen etterpå? 
 

Anonymkode: 5dd56...0ef

Det å sette grenser er noe av det viktigste vi gjør i barneoppdragelsen. Barn utfordrer og tester, det er en del av utviklingen og de skal lære av oss voksne. Uten grenser blir de prøvende og utrygge. Vi voksne innfinner oss stadig med grenser vi må forholde oss til på skole, arbeidsplass og i samfunnet generelt. Hvordan skulle det gått om alt var lov? Disse barna du refererer til vil få det vanskelig i barnehagen og skolen, men forhåpentligvis vil noen ansatte der lære dem litt. 

[Traktor]

Disse foreldrene gjør barna sine tidenes største bjørnetjeneste. 

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Så ufattelig PK at jeg blir kvalm.

 

Si nei til ungen din.

Kjeft på ungen din.

Vær sur på ungen din.

 

Vi er alle mennesker.

Anonymkode: efc08...d3b

Enig. Vi sier nei når poden gjør noe galt. Vi vil jo at han skal lære hva som er lov og ikke.

Anonymkode: 694a6...88e

[poli10]

Antar dette var på Nesodden.

[AnonymBruker]

Jeg synes egentlig det er viktigere at barn lærer seg å respektere et «nei» nettopp UTEN en begrunnelse, fordi de vil mange ganger møte på situasjoner der andre mennesker synes det er vanskelig å begrunne sine grenser og dette skal likevel respekteres! Å lære barn at så lenge noen ikke klarer å argumentere for sine grenser, så kan man gjøre mot dem som de vil er jo farlig. Lær barna at «nei!» er en fullstendig setning som skal respekteres! 

Anonymkode: dfbc1...9ba

[AnonymBruker]

5 hours ago, AnonymBruker said:

Det er stille blant anti-nei folka som vanker her på forumet, regner med at de ser at deres oppdragelse ikke er så populær i denne tråden.

Anonymkode: fb6bc...de6

Eller så er det kanskje ikke så mange av dem som fordomsfulle KG-ere liker å tro?

Anonymkode: c5b1e...b10

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ung gutt prøver å ha sex med jente på 15, hun sier «nei, ikke gjør sånn» Ung gutt fortsetter fordi han aldri har fått høre nei, han må ha en forklaring på hvorfor jenta ikke ønsker å får hans penis inn i sin vagina. 

Anonymkode: 831a3...121

Søskenbarnet til ungen vår dreiv å beit, kleip sparka og slo (gjør det litt enda) mora tålte ikke tilsnakk for det,  og mente han bare ville kose 🙄 vel vel...såg for meg 15 år gammel gutt,  voldtar, og mamma bare: "han ville jo bare kose litt.." 🥴

Anonymkode: 3da14...e37

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du skal helst unngå i si "nei" til barnet ditt, men det er ikke slik at du skal fortelle alle rundt deg at de ikke kan si "nei". Poenget må ikke bruke "nei", er å heller forklare barnet hvorfor den handlingen ikke er greit. Da blir det etter hvert lettere for barna å sette ord på følelsene sine. Det at mange foreldre velger å ikke si "nei", handler ikke om at barna får gjøre som de vil. De blir fortsatt fortalt hva de skal gjøre, at den handlingen ikke var ok. Barna lærer mer av å bli fortalt hva de skal gjøre enn å bli fortalt hva de ikke skal gjøre. 

La oss si at barnet lugger et annet barn. Da kan du velge å si:

1. "Nei, sånn kan du ikke gjøre". 

2. "Nei, sånn kan du ikke gjøre for da får søsteren din vondt".

3. Hvis du lugger og drar søsteren din i håret, så får hun vondt. Hvis du vil ha leken, så kan du fortelle henne det.

Da er det bedre å bruke alternativ 3, for "nei", har i grunnen ingen funksjon. 

Anonymkode: 51c39...715

Ordet nei har absolutt en funksjon - det skal stoppe den pågående atferden. Så kan man gjerne forklare for barnet etterpå. Løper barnet i full fart mot riksveien eller strekker fingrene mot stearinlyset er det greit å ha et stopp-ord. "Hvis du løper mot veien og det kommer en bil nå så får du vondt. Ønsker du ikke det, så snu" er et dårlig alternativ. 

Anonymkode: 6811a...3b6

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ordet nei har absolutt en funksjon - det skal stoppe den pågående atferden. Så kan man gjerne forklare for barnet etterpå. Løper barnet i full fart mot riksveien eller strekker fingrene mot stearinlyset er det greit å ha et stopp-ord. "Hvis du løper mot veien og det kommer en bil nå så får du vondt. Ønsker du ikke det, så snu" er et dårlig alternativ. 

Anonymkode: 6811a...3b6

Dette. Altså, å bruke andre uttrykksmåter enn 'nei' er fint. Jeg unngår å bruke 'nei' fordi det er langt mer effektivt å fortelle mitt barn hva det kan gjøre enn hva det ikke kan gjøre. 'La den være/legg den tilbake' er en effektiv klassiker. Og like fullt så er det en del ting som er 'nei'. Vi slumper til og med innom ting som er 'NEI' - med relativt mange utropstegn bak. Å løpe ut på motorveien, leke med fyrstikker/skarp kniv, dra katten i halen, plukke bestemor i nesa - listen er lang og oppdateres stadig. Oftest følger det en forklaring - og av og til er den forklaringen 'fordi jeg sier det'. Jeg har også sagt 'det er min kropp, og jeg bestemmer hvem som får plukke på den'. 

Å unngå 'nei', betyr ikke nødvendigvis at man ikke setter grenser - og å bruke mye 'nei' betyr ikke nødvendigvis at man får veloppdragne barn. Det er mange måter å lære barna hva som er akseptabel og uakseptabel oppførsel.

Anonymkode: 911d2...46a