Stadig færre menn får aldri barn i forhold til for 40 år siden, men ingen endring for kvinner

[AnonymBruker]

15 minutter siden, abrasiveRefraction said:

Mansplaining er når en mann forklarer noe en kvinne allerede vet på en nedlatende måte. 

Sier du at du er enig i påstanden min og at den er så åpenbar at jeg burde forstå at alle kvinner allerede vet hva jeg sa?

Selvsagt ikke. Hvis du legger godvilja til skjønner du nok hva jeg mener.

Anonymkode: 2e919...3b9

[AnonymBruker]

Er det ikke en god ting at stadig færre menn aldri får barn? Å få barn er beviselig godt for helsen og livslengden. Så du brude jo feires at færre menn aldri får barn.

Anonymkode: 135a5...a28

[AnonymBruker]

28 minutter siden, abrasiveRefraction skrev:

Mansplaining er når en mann forklarer noe en kvinne allerede vet på en nedlatende måte. 

Sier du at du er enig i påstanden min og at den er så åpenbar at jeg burde forstå at alle kvinner allerede vet hva jeg sa?

Mansplainet du virkelig mansplaining nå?! Jisses!

Anonymkode: f38ae...77d

[Roci]

På 4.3.2020 den 22.46, abrasiveRefraction skrev:

Diskrimineringen mot menn i samfunnet gjør det å få barn til et meget lite lukrativt prospekt. Hvem vil betale en flyfille masse tusenlapper for at hun skal ødelegge barna sine? 

Hvis man hadde juridisk abort, og likestilling i barnefordelingssaker ville nok statistikken sett anderledess ut. 

Alle vet at sex medfører en viss risiko for graviditet. Menn som liker å knulle rundt (fordi det er disse som tiltrekker seg "flyfiller") kan jo tenke litt med det store hodet og være litt mer selektiv på hvem de hopper til sengs med, så er nok mye av problemet løst. 

[AnonymBruker]

På 2.3.2020 den 23.08, AnonymBruker skrev:

Det henger ikke helt på grep. 

Anonymkode: d3aa8...aa8

Det henger 100% på greip. Kjenner flere som nærmer seg 40 men som vil vente..en vennine er 31 og han er 37, hun vurderer å slå opp fordi han kaster bort tiden hennes.

Også er menn ganske kravstore da så det må legges til. Kunne fått barn med en vanlig jente men blir sittende å vente på den peneste av de pene som han neppe får. Men klage skal han selvfølgelig....

Anonymkode: e6fe5...354

[AnonymBruker]

15 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det henger 100% på greip. Kjenner flere som nærmer seg 40 men som vil vente..en vennine er 31 og han er 37, hun vurderer å slå opp fordi han kaster bort tiden hennes.

Også er menn ganske kravstore da så det må legges til. Kunne fått barn med en vanlig jente men blir sittende å vente på den peneste av de pene som han neppe får. Men klage skal han selvfølgelig....

Anonymkode: e6fe5...354

Menn må gjerne ta til takke med dame langt under sitt nivå når det er snakk om forhold. Husker jeg som singel ble jaktet på av burugler. Hadde jeg ikke hatt moral hadde jeg gitt dem en runde mens jeg ventet på drømmedama. Mange menn som operer slik - bedre med en natt med en burugle enn en prostituert synes nå likevel jeg. Problemet er at buruglene tror de kan få et forhold til oss. Det skjer naturligvis ikke. For attraksjon over tid, trengs det kroppslig kvalitet på øverste hylle.

Anonymkode: 9801d...702

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Menn må gjerne ta til takke med dame langt under sitt nivå når det er snakk om forhold. Husker jeg som singel ble jaktet på av burugler. Hadde jeg ikke hatt moral hadde jeg gitt dem en runde mens jeg ventet på drømmedama. Mange menn som operer slik - bedre med en natt med en burugle enn en prostituert synes nå likevel jeg. Problemet er at buruglene tror de kan få et forhold til oss. Det skjer naturligvis ikke. For attraksjon over tid, trengs det kroppslig kvalitet på øverste hylle.

Anonymkode: 9801d...702

Hvordan ser en burugle ut?

Anonymkode: 317e3...2a9

[AnonymBruker]

På 4.3.2020 den 19.34, Trolltunge skrev:

Beklager langt innlegg, men jeg synes dette med å presentere prosenter blir veldig snevert. Menn har i stor grad selv skylden for at mange ender opp uten barn. Å få barn krever faktisk at forhold, barn og familie prioriteres. Det er ikke noe man kan forlange, uten egeninnsats og bra innstilling.

Menn som er klare for å bli fedre, i tide, får stort sett barn, ikke gutter som ikke er klare for det, med mindre det skjer en glipp i prevensjon. I og med at mange menn velger å være gutter til langt opp i alder er det mange muligheter som glipper for dem før de er klare til å bli menn, og fedre. 

Noen (få!) gutter er også utrolig fokusert på ønsket om familie og barna, og har tidlig drømmer, tanker og fokus på dette. Er 100% innstilt på å få familie og barn veldig tidlig. 

Jeg kjenner bare til to slike. De var henholdsvis 8 og 13 år første gang de avslørte at den store drømmen var å bli pappa. Ha familie. De ble det tidlig også. Ene må nå være rundt 30 år, og har 5 barn. Utrolig familieorientert, og ånder og lever for kone, barn og hjem. 

Han som har 5 barn var ikke noe skoleflink, han har en jobb som ofte er en av dem som ramses opp når noen vil kalle noen jobber lavstatus (men han trives og skammer seg ikke, og har yrkesstolthet), ikke var han alfamann som noen er opptatt av at er en fordel for menn, og utseende er og har alltid vært helt ordinært. Med sin familiære holdninger og drømmer om familie, og svært seriøse holdninger til ansvar det innebærer, ovenfor både barn og partner, så var det likevel ikke vanskelig for ham å finne kvinner som delte drømmen om familie. Solid, ekte, trygg og oppriktig innstilt på å være en god far og partner var han drømmemannen til flere, selv om økonomien ikke var veldig god, utseendet helt ordinært, og status ikke var et tema. Han er en slik som kvinner skjønte at hadde et godt fokus på familien. En som ville stå på for å være en god far og partner, og uten å nøle ville stå ekstra på for at familien har det bra og det alle trenger. 

Han ble far ung, og strålte lykkelig over det. Angående status, som mange menn skylder på at vi kvinner er opptatt av har han ikke slik status som det da refereres til, men du verden for en førsteklasses far han er. Gikk fullt og helt inn for drømmen om barn og familie. Det første han solgte unna da samboer ble gravid var spillkonsoller og "leketøy". Ville ikke vært tid for slikt videre uansett, slo han fast. Fest og moro har hatt mindre prioritet, han er sosial på jobb, sier han, og tar seg innimellom en fest med venner, men barna kommer alltid først. 

Han er egentlig slik mange kvinner er, og prioriterer som mange kvinner gjør når de får barn, men det er for få menn som har et slikt fokus, og som virkelig tar innover seg at når man får barn kan man ikke lenger være egoistisk, men bør sette barna først. Være far (eller mor) først og fremst. "Jeg trener jeg også, jeg løper rundt og leker, og løfter unger" lo han da han en gang ble ertet litt for at han ikke trente. For ham var det uaktuelt å gå på et treningssenter noen ettermiddager i uka når han hadde små hjemme, og samboeren og barna trengte ham hjemme de få timene fra jobb til de skulle legge seg. 

Nå mener jeg ikke at alle bør være så familieorientert som han, og at familie og barn betyr at man ene og alene skal leve for det, men mye av problemet med at mange menn ikke får barn er at mange menn ikke har riktig fokus i forhold til å stifte familie. De vil kanskje ha det, en gang, men det er ikke noe de sterkt drømmer om, og egentlig har de ikke lyst til å ofre veldig mye for det. De vil helst LEVE og kunne drive på med sitt, og så kan kanskje det med å ha kone/samboer og barn være en slags sidebedrift de bare gir passe (for seg selv) innsats i. Når dama er gravid kan de fremdeles leve nærmest som normalt, mener de, og når barna kommer er det fokus på sine behov og "rettigheter" de fronter. Dama er fort urimelig om hun krever at de også skal legge om livet noe særlig. De trenger å sove, trenger å trene, trenger å jobbe det de vil, trenger å være sosial. De er glade i og stolte av barna gjerne, men det å være far og partner er likevel ikke førsteprioritet. Å ha det bra selv står først. 

Problemet med at mange menn ikke får barn er i mange tilfeller at de ikke er klare for det, lenge, og når de er klare for det er det ganske halvhjertet egentlig. Å være far og familieorientert er noe de ikke går for, og virkelig drømmer om. Virkelig satser sterkt på, ved å være villig til å prioritere det.

Ganske uklokt får mange kvinner likevel barn med slike menn, og noen blir etterhvert bra fedre, for mange blir halvveis. 

Ganske klokt er det mange kvinner som ikke får barn med menn som bare er innstilt på å ha familie som en "sidebedrift" i livet, der de selv har størst prioritet. 

Menn som de to jeg nevnte tidligere, som virkelig er innstilt på å være far, tidlig, de har neppe problemer med å finne en partner som deler drømmen om familie... men det er litt sent å få den innstillingen når man er nesten 40 år. Da har mange "tog" gått. Mange kvinner som ønsker familie har allerede fått barn. Da er det litt sent å furte over at man ikke har/får barn, og at det kun er kvinner som får barna de ønsket. 

Hadde de selv modnet tidligere, fremstått som en god og solid partner og farsemne, vist at dette ønsket de og var innstilt på å gjøre bra, da hadde de antagelig vært fedre. 

At menn modnes sent, ønsker å være gutter lenge, ønsker å LEVE fritt og etter egne behov, ikke prioriterer det å få familie og alt det innebærer av ansvar... 

... ja da er det nok flere enn før som ender opp uten barn. De er for sent ute. De valgte det bort. De ønsket ikke å bli voksne. 

Så kan man jo skylde på alt og alle, men det var eget fokus, eget valg, og kvinner som får valget om å bli mamma (det er ikke en glipp) velger helst å få barn med menn som ønsker barn, og som de tror blir en god far og partner. 

Noen kvinner bommer litt der, og det viste seg at de trodde for godt om menn som viste seg å være sidebedrift - fedre. Så disse får barn til tross for halvveis innstilling. Noen får også barn uten innstilling på det overhodet, på grunn av glipp. 

At mange menn som ikke, eller for sent, får et ønske om barn ikke får det, det er egentlig ikke noe rart.

Vi kvinner velger ikke alltid klokt nok fedre til våre barn, og mange flere menn skulle egentlig ikke fått barn når man ser hvor lite innstilt mange menn er på å sette barn og familie over seg selv. En for stor prosent av de menn som er heldige nok til å bli far ivaretar ikke familien sin, fordi deres egne behov er viktigere for dem. 

Menn som tidlig nok, og seriøst nok ønsker å bli far, og "markedsfører" det, de blir far. Kanskje til og med til 5. Det er mulig å få flere barn med slike fedre. Veldig klokt å la det være i andre tilfeller!!!

Jeg synes ikke at prosentandel av menn som ikke blir far er høy, jeg synes egentlig den er lav i forhold til hvor stor prosentandel av menn som virkelig ønsker slikt ansvar, og er innstilt på å ha hovedfokus på barn og familie, tidsnok. 

Det er nok tre ting som opprettholder prosentdel av menn som blir far "unaturlig" høyt. 

1: Kvinner som elsker menn er for ofte for villige til å tro at han vil modnes og bli bedre far enn fornuft egentlig skulle tilsi. 

2: Det skjer glipper i prevensjon og fornuft. (Ubeskyttet sex.) 

3: Mange kvinner er også sent ute med å få ønsker om barn nå. En del menn rekker derfor å bli modne nok før samtlige kvinner som ønsker barn har fått det. 

Helt ærlig, hadde kvinner sluttet med å være for godtroende og blinde av kjærlighet og håp og hadde uplanlagte graviditeter gått ned til null, så ville prosentandel av menn som blir fedre sunket mye. Den andelen av menn som blir fedre er ikke lav, den er egentlig litt ufornuftig høy. Svært mange menn blir fedre uten at de egentlig er modne nok for det, eller egentlig har ønske om det. 

Det sagt, mange fedre er fantastiske fedre. Dessuten har menn mulighet til å bli modne nok til en slik rolle hele livet. 

En av dem jeg kjenner som har valgt å være gutt (party og moro som fokus) til over 40 år er nå omsider klar for familie. 45 år gammel har han nå slått seg til ro, og er klar. En annen jeg kjenner til fikk to barn da han var over 60 år. Han døde dessverre før de ble tenåringer, men far ble han iallefall. 

Han som drømte om å bli far fra han selv var barn hadde altså 5 før han var 30 år. 

Helt seriøst, man velger i stor grad livet sitt selv. Vi kvinner er ikke for kritiske til hvem vi får barn med, egentlig er vi for ukritiske. Det er ikke oss det står på at noen menn ender opp uten barn. Vi har like i overkant av 20 år å få barn på, og denne begrensningen er vi bevisst på. Vi er kanskje også bare klare selv for å få barn i rundt 10 av de årene, noen tidlig og noen sent, alt etter personlighet, fokus og utdanning /jobb. Vi har ikke anledning til å vente på at veldig mange menn ikke er klare for familie når vi er det. Vi gjør også klokt i å få barn med menn som faktisk er innstilt på ansvaret ved det. Få av oss ønsker flere enn 2-3 barn, og mange begrenser seg til 1-2, fordi det er det det er økonomi, krefter, tid og ressurser til. De fleste av oss jobber i tillegg til å føde og ta ansvar for barn. For mange ender opp med største delen av ansvaret alene. 

Vi kvinner kan ikke gi flere menn (enn vi allerede i praksis gjør) "tjenesten" å føde deres barn. Menn som virkelig har lyst på barn må også satse seriøst på å få barn. Være klare og seriøse i forhold til det, i tide. Ikke skylde på oss kvinner når de ganske sent i livet føler at det var noe de gikk glipp av, ble nektet, når de ikke levde slik at det ble aktuelt for dem. 

Det var ikke fokus, ønsket eller prioritert. De var ikke klar, orket ikke innsatsen det tar å fremstå som god potensiell partner og far.. og så er det plutselig andres skyld? 

Vi kvinner forguder menn som virkelig ønsker å bli fedre. Som drømmer om det, og er innstilt på å være gode fedre. Ta ansvaret seriøst. Da gir vi dem gjerne barn... men ikke når vi er ferdige med småbarn. Iallefall ikke for å gjøre tjenester for menn som sent/aldri egentlig er innstilt på ansvaret, men gjerne skulle hatt noen barn likevel. Bare de får fortsette med å være gutter. 

Vi får allerede FOR MANGE barn med slike. Det er dumt av oss. Vi burde faktisk være langt mer selektive. Vi får altfor mange barn på tro, håp og kjærlighet, med menn som synes det er kjekt å ha barn akkurat når det passer dem. Mor får ta seg av resten, så pappa kan prioritere seg selv.

Kanskje kanskje modnes de inn i rollen etterhvert, men det er absolutt ikke uvanlig at mødre fortviler seg gjennom småbarnstiden, for far har også baby, men mor går mye alene, er utslitt, mens far... han er motvillig og furten deltager i det hele. Greit nok å få barn, men forferdelig urimelig krav at han skal prioritere det! Endre noe. Ofre noe av det han liker å gjøre. Han vil jo game, sove, trene, jobbe, ta en fest og så videre. Ikke minst vil han ha en kjæreste som er like søt, grei og kjærlig mot HAM som før barnet kom. Urimelige kvinner! Sure, masete, kjedelige og altfor kravstore! 

Egentlig utslitt, ensom og temmelig fortvilet i en ny rolle de burde være to om å mestre sammen, men neida kvinnene fremstilles som de urimelige. Dette skulle jo helst bare være gøy og søtt, ikke krav og ansvar! 

Man burde ikke få barn, man burde fortjene å få barn. For mange menn som ikke fortjener det får barn. Andel av menn som ikke får barn er ikke for lav, den er egentlig altfor høy. 

Takk og pris for de menn som virkelig er gode fedre. Hadde det bare blitt smittsomt... i tide. 

 

Så mye vrøvl for å beskrive det som kan oppsummeres på noen få linjer: Menn har selv skylden for at de ikke har barn, de må bare ville det nok selv og må fortjene det. Nei, det teller visst ikke å faktisk ha møtt noen som vil ha barn med deg. Man kan ville det så mye man vil, men har man ikke møtt noen partner som vil det samme, så hjelper det ikke. "Bare man vil det nok så får man det til" er ikke annet enn kvasiliberalistisk svada som har liten rot i virkeligheten når det kommer til stykket. Man lever ikke i et vakuum der man kan gjøre (eller ikke gjøre noe) uten at det påvirker andre mennesker rundt. Slik er det også med dette at man får barn eller ikke. Dette med at det stilles langt høyere krav til menn når det gjelder sosioøkonomisk status er på makronivå godt kjent. Ok, så finnes det noen unntak, eksempelvis han du nevner som har fem barn. Det vil selvsagt alltid være noen som greier å karre til seg noen av sine egne ønsker likevel, men på det jevne er statistikken relativt klar: Menn med slike jobber og "lav status" får sjeldnere familie enn andre menn som har mer lukrative jobber og "høy status". 

Et annet fenomen man ser er at menn i det lavere sosioøkonomisk sjikte oftere ikke beholder familien resten av livet. Skilsmisseraten/samlivsbruddraten er med andre ord høyere for menn uten gode jobber.

Og dette med at menn vil være "gutter" lenge i betydning av at man ikke tar ansvar dersom man ikke har barn. Det er frekkhetens nådegave ovenfor alle godt voksne som ikke har barn, men som like fullt tar ansvar i jobb og samfunn. Å ha barn/ikke barn er ikke ensbetydende med å ta ansvar eller ikke. Faktisk ser jeg i mange tilfeller at det er de uten barn som tar mest ansvar i jobb og samfunn ved å f. eks. ta på seg tunge verv i organisasjoner. Mange foreldre i Norge i dag greier foreldrejobben på grunn av at NAV og storsamfunnet rundt tar ansvar (f. eks. kollegaen som X antall ganger i året stepper inn ved sykt barn dager, det er faktisk ingen selvfølge selv om mange foreldre mener at det er det), men det tenker jo ikke mange priviligerte norske kvinner på. De bare forventer at velferdsstaten og folk rundt stiller opp for å støtte oppunder det som strengt tatt er et eget valg. Sånn sett er jeg til dels enig med det siste du skriver, man må fortjene å få barn, noe som da også gjelder kvinner. Det er alt for mange som får barn i dag som blir det fordi man har velferdsstaten i ryggen. Dette bidrar til å stimulere til at man kan leve et uselvstendig voksenliv og noe som ikke vil være bærekraftig når oljealderen etter hvert nærmer seg slutten. De siste 30-40 årene har vært et eventyr der det offentlige gjennom velferdsstaten har kunnet ordne opp i mye for mange mennesker. I tiårene framover vil man måtte greie betydelig mer selv, det gjelder også barnefamilier. 

Anonymkode: 86b57...07e

[AnonymBruker]

20 timer siden, AnonymBruker skrev:

Menn må gjerne ta til takke med dame langt under sitt nivå når det er snakk om forhold. Husker jeg som singel ble jaktet på av burugler. Hadde jeg ikke hatt moral hadde jeg gitt dem en runde mens jeg ventet på drømmedama. Mange menn som operer slik - bedre med en natt med en burugle enn en prostituert synes nå likevel jeg. Problemet er at buruglene tror de kan få et forhold til oss. Det skjer naturligvis ikke. For attraksjon over tid, trengs det kroppslig kvalitet på øverste hylle.

Anonymkode: 9801d...702

Åja ja seff...det er sant det. Alle kvinner sikter for høyt og alle menn går etter sitt nivå....eller kan det være at mange menn TROR de er på et høyere nivå enn hva de egentlig er?

Det er så merkelig at en mann skal få sikte så høyt han bare vil og seff få klage over det når skuddene aldri treffer..men en kvinne? Nei hu skal se seg fornøyd med "hvem som helst" så lenge han er snill og grei...ingen preferanser eller krav er lov. Kun menn som får ha det...

Anonymkode: e6fe5...354

[Hjertefisk]

Mange som mener at årsaken til at flere menn er barnløse er fordi kvinner er kresne og velger dem bort. Det kan være litt sannhet i dette men ikke noe mer enn hva det alltid har vært?.  Det som jeg synes er så rart er hvorfor medier ikke skriver om at det er stadig færre menn som ikke ønsker barn i det hele tatt. De vil ikke. De vil ikke ha ansvaret, de vil fokusere på seg selv, jobb, karriere og hobbyer. Det er dem selv som velger seg bort, ikke kvinnene. Å få barn i dagens samfunn er tydeligvis mye mer skummelt for en mann enn for en kvinne. Dette vil jeg vite mer om.

Jeg har personlig erfaring med samme sak. Jeg har hatt 3 kjærester i mitt så langt 33 år gamle liv og ingen av dem ønsket barn. Jeg begynner å gi opp tanken på å få egen familie for jeg finner jo ingen som ønsker seg barn. Forklaringen er alltid at de ikke ønsket ansvaret. 

Så hva skjer? Er det så mye stress i samfunnet nå for tiden at barn bare blir en byrde? Er det pga likestillingen og at menn forventes å ta mer ansvar for barn og hjem enn genene deres vil? Har menn bare blitt slappere og mer egosentriske? Er det ingen glede å finne i familielivet for menn lengre?

[AnonymBruker]

52 minutter siden, Hjertefisk skrev:

Mange som mener at årsaken til at flere menn er barnløse er fordi kvinner er kresne og velger dem bort. Det kan være litt sannhet i dette men ikke noe mer enn hva det alltid har vært?.  Det som jeg synes er så rart er hvorfor medier ikke skriver om at det er stadig færre menn som ikke ønsker barn i det hele tatt. De vil ikke. De vil ikke ha ansvaret, de vil fokusere på seg selv, jobb, karriere og hobbyer. Det er dem selv som velger seg bort, ikke kvinnene. Å få barn i dagens samfunn er tydeligvis mye mer skummelt for en mann enn for en kvinne. Dette vil jeg vite mer om.

Jeg har personlig erfaring med samme sak. Jeg har hatt 3 kjærester i mitt så langt 33 år gamle liv og ingen av dem ønsket barn. Jeg begynner å gi opp tanken på å få egen familie for jeg finner jo ingen som ønsker seg barn. Forklaringen er alltid at de ikke ønsket ansvaret. 

Så hva skjer? Er det så mye stress i samfunnet nå for tiden at barn bare blir en byrde? Er det pga likestillingen og at menn forventes å ta mer ansvar for barn og hjem enn genene deres vil? Har menn bare blitt slappere og mer egosentriske? Er det ingen glede å finne i familielivet for menn lengre?

Jeg er ikke med på en forklaring der kun menn gis ansvar. Som om ikke mange kvinner ønsker å leve livet lenge før de selv ønsker barn. Når begge i et par er klare, så kan det være for sent. Eller man rekker ikke å finne en partner før det i grunn er for sent å tenke på barn. 

Det er liksom dette med at alt er menns feil jeg reagerer på. Jeg kjenner meg overhodet ikke igjen i bildet at alle menn bare ønsker å leve livet og ikke ønsker ansvaret. Det finnes drøssevis av menn som ønsker barn, og jeg kjenner til en del av dem. Relativt trygge menn hele gjengen, og med ok/gode jobber og nok stabilitet i livet. Av en eller annen grunn ser de fleste kvinner kanskje ikke to ganger på dem, der er muligens litt kjedeligere enn en don juan. Jeg tviler ikke på at en del menn ikke vil, men det gjelder langt fra alle. Også kvinner må ta innover seg at man ikke så ofte får alt man ønsker i en mann; være kjekk, veltrent, eventyrlysten, utadvent, med toppkarriere samtidig som han skal være trygg, romantisk og moden for ansvaret det er med familie. Det er selvfølgelig noen kvinner som er heldige og treffer en av veldig få menn, men generelt må kvinner som menn ta innover seg at de fleste må velge bort noe dersom barneønsket er sterkt. 

Anonymkode: 86b57...07e

[AnonymBruker]

1 hour ago, Hjertefisk said:

Jeg har personlig erfaring med samme sak. Jeg har hatt 3 kjærester i mitt så langt 33 år gamle liv og ingen av dem ønsket barn. Jeg begynner å gi opp tanken på å få egen familie for jeg finner jo ingen som ønsker seg barn. Forklaringen er alltid at de ikke ønsket ansvaret. 

 

Høres ut som du har for høye krav til mannen hvis du ikke finner NOEN SOM HELST.

Anonymkode: 317e3...2a9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at hvis de virkelig ønsker barn, så er det ikke verre enn å ta en liten tur til Thailand.

Anonymkode: 8922c...250

[AnonymBruker]

Jeg tenker at det er fordi færre menn enn kvinner har lyst på barn. Før fikk man barn fordi man "måtte". Nå har mange menn innsett at det trenger man aldeles ikke gjøre, og at de er lykkeligere uten.

Finnes selvsagt ufrivillig barnløse menn, men de trur jeg er i mindretall.

Anonymkode: fd1ca...a4f