Gå til innhold

Jeg prøver å fikse livet mitt!


Expandable86

Anbefalte innlegg

Slitenmamma

Hei. 

Først vil jeg si at jeg heier på deg! 

Men ser at du flere ganger skriver hvordan skal livet bli bedre når det ikke har skjedd på 34 år???

Vel, det er jo det som er kjernen i alt, du gjør jo nå endringer SLIK at det skjer endringer. Men det er ikke gjort på en dag, en uke eller en mnd! Den eneste som kan skape forandringer er du.

En tanke fra meg er at under hvert punkt du har på planen din, får du lage delmål. Og så lager du tankekart for hva du kan gjøre for å oppnå hvert delmål. 

Eks: Du vil bli mer sosial, eventuelt beggynne å date. Hvor kan du treffe folk? Turlag, fotball, volleyball, frivillig I eks rødekors, dyrebeskyttelsen. Hva med å melde seg som besøksvenn for eldre?Der kan man jo til nytte  for noen andre, noen som setter pris på deg.  Listen er uendelig lang 😄 Men du må selv gjøre det. 

Idag har jeg hatt en stor AHA dag, begynte med Yoga under korona. Har nå endelig tatt steget videre til annen trening. Og idag klarte jeg å gjøre en Yoga øvelse som jeg ikke hadde sjans...IKKE I NÆRHETEN til å gjøre i midten av Mars. Var bare tilfeldig at jeg prøvde den idag, og ble så happy at bare den lille tingen har preget resten av dagen min idag til å gjøre positive valg mot mitt mål om å være mere aktiv og slanke meg 30kg.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Fortsetter under...

heavyheart

Håper du tar steget og finner deg egen bolig. Det kan være vanskelig å flytte fra familie der flere har problemer og man liksom «støtter» hverandre, men det er jo ikke sånn at man skal kutte all kontakt osv. Rom for seg selv i form av egen bolig kan hjelpe masse. Kan du bruke av de oppsparte midlene og bruke flyttebyrå kanskje? Da får du med deg masse av gangen også, og det er raskere. 
Håper det løser seg med jobb for deg også, du høres ut som en ressurs for barna🙂

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
På 30.5.2020 den 17.44, heavyheart skrev:

Håper du tar steget og finner deg egen bolig. Det kan være vanskelig å flytte fra familie der flere har problemer og man liksom «støtter» hverandre, men det er jo ikke sånn at man skal kutte all kontakt osv. Rom for seg selv i form av egen bolig kan hjelpe masse. Kan du bruke av de oppsparte midlene og bruke flyttebyrå kanskje? Da får du med deg masse av gangen også, og det er raskere. 
Håper det løser seg med jobb for deg også, du høres ut som en ressurs for barna🙂

Takk, håper jeg får meg bolig. Det må bli å leie, i så fall. Ingen mulighet for å kjøpe.

Jeg bor ikke med noen familiemedlemmer, forsåvidt, men er likevel tett opptil dem. Det er ekstra vanskelig når en i familien er veldig psykisk syk. Og det er mye annet der som "tærer på". Hadde hatt godt av å komme meg lengre unna.

Det er sikkert mulighet for å få noen til å hjelpe med flytting. Flyttebyrå blir kanskje litt dyrt? Vet ikke hva det koster, men.. Kommer sikkert an på avstand og slikt. Og det blir nok sannsyligvis bare en mil eller to, tenker jeg.

Takk! Jeg vet med sikkerhet at jeg er en ressurs for barna, så jeg klarer av og til og fokusere på at jeg betyr mye for mange barn😀

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
Skrevet (endret)

.

Endret av Expandable86
Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
På 30.5.2020 den 17.30, Slitenmamma skrev:

Hei. 

Først vil jeg si at jeg heier på deg! 

Men ser at du flere ganger skriver hvordan skal livet bli bedre når det ikke har skjedd på 34 år???

Vel, det er jo det som er kjernen i alt, du gjør jo nå endringer SLIK at det skjer endringer. Men det er ikke gjort på en dag, en uke eller en mnd! Den eneste som kan skape forandringer er du.

En tanke fra meg er at under hvert punkt du har på planen din, får du lage delmål. Og så lager du tankekart for hva du kan gjøre for å oppnå hvert delmål. 

Eks: Du vil bli mer sosial, eventuelt beggynne å date. Hvor kan du treffe folk? Turlag, fotball, volleyball, frivillig I eks rødekors, dyrebeskyttelsen. Hva med å melde seg som besøksvenn for eldre?Der kan man jo til nytte  for noen andre, noen som setter pris på deg.  Listen er uendelig lang 😄 Men du må selv gjøre det. 

Idag har jeg hatt en stor AHA dag, begynte med Yoga under korona. Har nå endelig tatt steget videre til annen trening. Og idag klarte jeg å gjøre en Yoga øvelse som jeg ikke hadde sjans...IKKE I NÆRHETEN til å gjøre i midten av Mars. Var bare tilfeldig at jeg prøvde den idag, og ble så happy at bare den lille tingen har preget resten av dagen min idag til å gjøre positive valg mot mitt mål om å være mere aktiv og slanke meg 30kg.

Hei! Takk for det😊

Neida, jeg vet ikke alt endrer seg på en dag, uke eller måned. Av og til bare føles det som om at ingenting endrer det totale bilde. Selv om jeg ikke burde fokusere på barn og familie, er det hele tiden mangelen på dette som gjør meg nedfor.

Jeg har en stor ting nå som jeg håper kan løse seg, men tør ikke helt tro på det. Det er et av de viktigste målene nå. Dette må på plass før jeg kan ta neste steg, føler jeg.

Takk for alle tips. Mulighetene er mange, og det er jeg selv som må gjøre det, som du sier. Har vært involvert i par grupper som spiller fotball for morro, men er ikke med i noe organisert. Det er egentlig det eneste jeg er med i av sosiale greier utenom jobben. Så det gir ikke så mange muligheter til å bli kjent med nye folk.

Du snakker om delmål, og det har jeg skrevet ganske detaljert om, men ikke her inne. Tankekart er også lurt.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86

Jeg har et dilemma nå. Forsåvidt et positivt et, men også noe som setter i gang tankevirksomheten. "Bør jeg gå for det eller ikke?"

Det har dukket opp en mulighet for å flytte til ny leilighet, via et bekjentskap. Dilemmaet er at det er snakk om en større leilighet enn hva jeg har nå, og jeg må ut med 8000 i måneden, som er 3000 mer enn jeg bruker nå. Egentlig er det en tomannsbolig. Strøm vil også komme i tillegg, og eventuelt tv-abonnement. Det kan fort bli 10.000 i måneden på bare boutgifter.

For meg som ringevikar vil det si at jeg kanskje noen måneder vil gå i minus, rett og slett. Utsiktene for å spare ved å ha denne leiligheten ser ikke så lys ut. Da måtte jeg hatt en mer fast jobb. Det er ingen garantier som ringevikar, det kan være måneder hvor jeg får under 10.000 utbetalt, og på de beste månedene 25.000. Sistnevnte har skjedd en måned det siste året.

Siden jeg får godt med lønn og feriepenger nå i juni, har jeg imidlertid skaffet en god buffer. Jeg har også et sekssifret beløp i aksjer som egentlig er ment for fremtidig boligkjøp, men som kan brukes hvis det blir krise.

Merker at jeg har veldig lyst til å ta sjansen (selv om det foreløpig ikke er garantert at jeg får den), for jeg trenger VIRKELIG å komme meg bort herfra og til mer sentrale strøk. Det veier veldig tungt, og det er et av målene mine.

Samtidig stresser det økonomiske meg. Det føles ikke bra å måtte ut med mesteparten av lønna si til husleie, når jeg virkelig trenger å spare til egen bolig. I tillegg har jeg påbegynt behandling angående tannhelsen, og utgifter på 10-15.000 regner jeg med der.

Om noen har noen råd å komme med, så er det fint! Setter veldig pris på det!

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

WonderWomaan

Man lærer av det man opplever, du i ditt tilfelle velger å jobbe med dine problemer å gå videre, med erfaring av det du har opplevd psykisk i baklomma og det er et stort pluss å ha det perspektivet i livet. Du vil forstå mange med samme problemer enn dem som aldri har slitt psykisk. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lirah
30 minutter siden, Expandable86 skrev:

Jeg har et dilemma nå. Forsåvidt et positivt et, men også noe som setter i gang tankevirksomheten. "Bør jeg gå for det eller ikke?"

Det har dukket opp en mulighet for å flytte til ny leilighet, via et bekjentskap. Dilemmaet er at det er snakk om en større leilighet enn hva jeg har nå, og jeg må ut med 8000 i måneden, som er 3000 mer enn jeg bruker nå. Egentlig er det en tomannsbolig. Strøm vil også komme i tillegg, og eventuelt tv-abonnement. Det kan fort bli 10.000 i måneden på bare boutgifter.

For meg som ringevikar vil det si at jeg kanskje noen måneder vil gå i minus, rett og slett. Utsiktene for å spare ved å ha denne leiligheten ser ikke så lys ut. Da måtte jeg hatt en mer fast jobb. Det er ingen garantier som ringevikar, det kan være måneder hvor jeg får under 10.000 utbetalt, og på de beste månedene 25.000. Sistnevnte har skjedd en måned det siste året.

Siden jeg får godt med lønn og feriepenger nå i juni, har jeg imidlertid skaffet en god buffer. Jeg har også et sekssifret beløp i aksjer som egentlig er ment for fremtidig boligkjøp, men som kan brukes hvis det blir krise.

Merker at jeg har veldig lyst til å ta sjansen (selv om det foreløpig ikke er garantert at jeg får den), for jeg trenger VIRKELIG å komme meg bort herfra og til mer sentrale strøk. Det veier veldig tungt, og det er et av målene mine.

Samtidig stresser det økonomiske meg. Det føles ikke bra å måtte ut med mesteparten av lønna si til husleie, når jeg virkelig trenger å spare til egen bolig. I tillegg har jeg påbegynt behandling angående tannhelsen, og utgifter på 10-15.000 regner jeg med der.

Om noen har noen råd å komme med, så er det fint! Setter veldig pris på det!

Det er tungt å ha økonomiske laster, og om du tror at du vil få det om du flytter, så ville jeg faktisk ikke gjort det! Personlig ville jeg prioritert å spare til å kjøpe bolig fremfor å flytte til en bolig som er dyrere å leie. Det er mulig det frister å flytte mer sentralt og til en større bolig, men på lang sikt vil det vell være bedre å kunne kjøpe bolig? Hilsen long time lurker, liker å følge dagboken din. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
24 minutter siden, WonderWomaan skrev:

Man lærer av det man opplever, du i ditt tilfelle velger å jobbe med dine problemer å gå videre, med erfaring av det du har opplevd psykisk i baklomma og det er et stort pluss å ha det perspektivet i livet. Du vil forstå mange med samme problemer enn dem som aldri har slitt psykisk. 

Takk for at du ser slik på det😊

Hva ville du rådet meg til å gjøre hvis du ser på innlegget jeg skrev rett før ditt? Det er det største dilemmaet akkurat nå.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
Akkurat nå, Lirah skrev:

Det er tungt å ha økonomiske laster, og om du tror at du vil få det om du flytter, så ville jeg faktisk ikke gjort det! Personlig ville jeg prioritert å spare til å kjøpe bolig fremfor å flytte til en bolig som er dyrere å leie. Det er mulig det frister å flytte mer sentralt og til en større bolig, men på lang sikt vil det vell være bedre å kunne kjøpe bolig? Hilsen long time lurker, liker å følge dagboken din. 

Takk for råd. Jeg er veldig usikker selv, men nå er det heller ikke noe konkret tilbud jeg har fått og jeg har tid til å tenke på det. Samtidig har jeg det ikke så greit her jeg bor nå, rent trivselsmessig. Har bodd her altfor lenge, og fått plassen "i halsen". Redd for at jeg vil angre mer på å ikke ta sjansen, enn å ikke ta sjansen. Har alltid hatt en tendens til å velge det trygge og komfortable.

Da håper jeg ikke jeg har skremt deg med det negative jeg har skrevet her til tider😦

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Lirah
1 minutt siden, Expandable86 skrev:

Takk for råd. Jeg er veldig usikker selv, men nå er det heller ikke noe konkret tilbud jeg har fått og jeg har tid til å tenke på det. Samtidig har jeg det ikke så greit her jeg bor nå, rent trivselsmessig. Har bodd her altfor lenge, og fått plassen "i halsen". Redd for at jeg vil angre mer på å ikke ta sjansen, enn å ikke ta sjansen. Har alltid hatt en tendens til å velge det trygge og komfortable.

Da håper jeg ikke jeg har skremt deg med det negative jeg har skrevet her til tider😦

Har skjønt at du ikke har det bra der du bor nå (leste litt tilbake i tråden). Miljøskifte kan være lurt, men jeg ville ikke flytte til et sted som er dyrere å leie. Det er så viktig å spare til kjøp, mye bedre å eie enn å leie, selvfølgelig. I dette tilfellet er det jo lurt å velge det som er trygt og komfortabelt, og ikke minst det som er riktig og viktig for deg. Om det å skifte miljø er mye viktigere enn å f.eks spare til kjøp av bolig, så skal du absolutt prioritere det. Vei de positive og negative sidene oppimot hverandre. 

Neida, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Så jeg blir ikke skremt, føler heller med deg. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Fragaria

Først vil jeg si at jeg er imponert over hvordan du på egen hånd har klart å snu dine egne tanker! Mange trenger kognitiv terapi for å snu en dårlig trend. 😉 Keep up the good work!

Og så, med fare for å virke negativ, så ville jeg ikke flyttet til noe mye dyrere med en så usikker jobbhverdag. Det er litt av en sjanse å ta, og er du dårlig rustet blir det tøft i periodene med lite jobb. Ha tålmodighet, plutselig dukker det opp en mulighet som er rimeligere.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
semperflorens
56 minutter siden, Expandable86 skrev:

Jeg har et dilemma nå. Forsåvidt et positivt et, men også noe som setter i gang tankevirksomheten. "Bør jeg gå for det eller ikke?"

Det har dukket opp en mulighet for å flytte til ny leilighet, via et bekjentskap. Dilemmaet er at det er snakk om en større leilighet enn hva jeg har nå, og jeg må ut med 8000 i måneden, som er 3000 mer enn jeg bruker nå. Egentlig er det en tomannsbolig. Strøm vil også komme i tillegg, og eventuelt tv-abonnement. Det kan fort bli 10.000 i måneden på bare boutgifter.

For meg som ringevikar vil det si at jeg kanskje noen måneder vil gå i minus, rett og slett. Utsiktene for å spare ved å ha denne leiligheten ser ikke så lys ut. Da måtte jeg hatt en mer fast jobb. Det er ingen garantier som ringevikar, det kan være måneder hvor jeg får under 10.000 utbetalt, og på de beste månedene 25.000. Sistnevnte har skjedd en måned det siste året.

Siden jeg får godt med lønn og feriepenger nå i juni, har jeg imidlertid skaffet en god buffer. Jeg har også et sekssifret beløp i aksjer som egentlig er ment for fremtidig boligkjøp, men som kan brukes hvis det blir krise.

Merker at jeg har veldig lyst til å ta sjansen (selv om det foreløpig ikke er garantert at jeg får den), for jeg trenger VIRKELIG å komme meg bort herfra og til mer sentrale strøk. Det veier veldig tungt, og det er et av målene mine.

Samtidig stresser det økonomiske meg. Det føles ikke bra å måtte ut med mesteparten av lønna si til husleie, når jeg virkelig trenger å spare til egen bolig. I tillegg har jeg påbegynt behandling angående tannhelsen, og utgifter på 10-15.000 regner jeg med der.

Om noen har noen råd å komme med, så er det fint! Setter veldig pris på det!

Hvis du egentlig ikke har råd til å bo et sted så har du ikke råd til å bo der. Hvis du har økonomiske bekymringer allerede, blir de ikke mindre av at du får enda større utgifter.

Men du har penger på bok, så hvis du mener at det er verdt å ta litt av sparepengene for å komme deg bort fra der du bor nå, er det selvfølgelig noe du kan gjøre! Men da må du planlegge for at du kommer til å bruke opp sparepenger på det og velge at det er verdt det, dvs. veie det å flytte opp mot det å bruke av sparepengene og vurdere hva du synes er verst. (selv om det ikke er helt sikkert at du trenger å bruke av det - planlegg som om du må det, også blir det evt en bonus hvis du slipper, men ikke tenk på det som en mulighet når du planlegger)

 

(Leste gjennom hele tråden din nå og lurer på om du har utdanning for det du jobber med eller "bare" jobber som assistent? Menn er ettertraktet i jobber med barn, enten det er på skole, SFO eller i barnehage du jobber. En lærer- eller barnehagelærerutdanning kan være noe å vurdere hvis du trives med å jobbe med barn. Det er for sent å søke nå, men tipper det kommer til å dukke opp noe på restetorget. Da får du også et miljøskifte hvis du må flytte til et annet sted, og det hadde kanskje ikke gjort noe? Ev. finnes det nettstudier, hvis du ikke vil flytte til et helt annet sted - og du kan ta opp studielån, som gjør at du får spedd på inntekten og kanskje har råd til å flytte uten å tappe sparepengene allikevel).

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Annonse

Expandable86
3 timer siden, Lirah skrev:

Har skjønt at du ikke har det bra der du bor nå (leste litt tilbake i tråden). Miljøskifte kan være lurt, men jeg ville ikke flytte til et sted som er dyrere å leie. Det er så viktig å spare til kjøp, mye bedre å eie enn å leie, selvfølgelig. I dette tilfellet er det jo lurt å velge det som er trygt og komfortabelt, og ikke minst det som er riktig og viktig for deg. Om det å skifte miljø er mye viktigere enn å f.eks spare til kjøp av bolig, så skal du absolutt prioritere det. Vei de positive og negative sidene oppimot hverandre. 

Neida, kjenner meg igjen i mye av det du skriver. Så jeg blir ikke skremt, føler heller med deg. 

Ja, jeg må veie det opp mot hverandre.

Å flytte ut nå er kanskje mer en kortsiktig løsning, og det å vente på en rimeligere leilighet er lurere med tanke på å spare penger. Samtidig er det mye jeg kan kutte ned på av kostnader som kan veie opp.

Hvis jeg flytter, slipper jeg å kjøpe busskort som er 800 kr i måneden, f.eks. Jeg kan leve billigere når det gjelder mat, osv.. Men ja, kjenner også på det å skulle ut med 8k hver måned

Samtidig merker jeg også at for en gangs skyld at jeg har lyst til å ta en sjanse, og ikke holde meg i komfortsonen. Å flytte vil gjøre meg mye godt, og jeg vil føle meg friere enn her jeg bor pr i dag (og kan love at det er mange grunner til at jeg mistrives). Jeg vil bo i sentrum av byen, med større muligheter til å stikke ut på byen, bli med kolleger på festligheter osv.

Dessuten kommer denne muligheten fra et bekjentskap, og jeg vegrer meg litt for å leie av helt ukjente.

3 timer siden, Fragaria skrev:

Først vil jeg si at jeg er imponert over hvordan du på egen hånd har klart å snu dine egne tanker! Mange trenger kognitiv terapi for å snu en dårlig trend. 😉 Keep up the good work!

Og så, med fare for å virke negativ, så ville jeg ikke flyttet til noe mye dyrere med en så usikker jobbhverdag. Det er litt av en sjanse å ta, og er du dårlig rustet blir det tøft i periodene med lite jobb. Ha tålmodighet, plutselig dukker det opp en mulighet som er rimeligere.

Tusen takk!

Jeg ser absolutt poenget ditt. Det er kanskje ikke det lureste rent økonomisk, men tror jeg ville blitt mye mer happy enn å bo her. Men så klart er det en mulighet for at noe rimeligere dukker opp.

2 timer siden, semperflorens skrev:

Hvis du egentlig ikke har råd til å bo et sted så har du ikke råd til å bo der. Hvis du har økonomiske bekymringer allerede, blir de ikke mindre av at du får enda større utgifter.

Men du har penger på bok, så hvis du mener at det er verdt å ta litt av sparepengene for å komme deg bort fra der du bor nå, er det selvfølgelig noe du kan gjøre! Men da må du planlegge for at du kommer til å bruke opp sparepenger på det og velge at det er verdt det, dvs. veie det å flytte opp mot det å bruke av sparepengene og vurdere hva du synes er verst. (selv om det ikke er helt sikkert at du trenger å bruke av det - planlegg som om du må det, også blir det evt en bonus hvis du slipper, men ikke tenk på det som en mulighet når du planlegger)

 

(Leste gjennom hele tråden din nå og lurer på om du har utdanning for det du jobber med eller "bare" jobber som assistent? Menn er ettertraktet i jobber med barn, enten det er på skole, SFO eller i barnehage du jobber. En lærer- eller barnehagelærerutdanning kan være noe å vurdere hvis du trives med å jobbe med barn. Det er for sent å søke nå, men tipper det kommer til å dukke opp noe på restetorget. Da får du også et miljøskifte hvis du må flytte til et annet sted, og det hadde kanskje ikke gjort noe? Ev. finnes det nettstudier, hvis du ikke vil flytte til et helt annet sted - og du kan ta opp studielån, som gjør at du får spedd på inntekten og kanskje har råd til å flytte uten å tappe sparepengene allikevel).

Tror ganske sikkert jeg hadde klart meg uten å bruke sparepengene mine som er i aksjefond. Men så handler det jo ikke bare om å klare seg, men også å spare til fremtiden.

Uansett, etter lønn og feriepenger i juni vil jeg ha nærmere 100.000 i sparepenger, og da er ikke pengene i fondene inkludert. Men så er jo juli og august måneder hvor jeg er usikker på hva jeg får inn. Kanskje får jeg ikke inn en ordentlig lønning før i september eller oktober.

Jeg har fagbrev som barne og ungdomsarbeider. Sliter med å skulle gå videre nå i min alder, og plutselig ha studiegjeld. Føler ikke at det er min bane.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86

Huff, da har jeg sagt nei til leiligheten. Jeg hadde muligheten og det var helt opp til meg, men lot bekymringene over økonomien trumfe lysten til å komme meg vekk.

Så er spørsmålet; var dette et godt valg eller et dårlig valg? Dette var en gyllen mulighet til å komme meg ut og vekk fra en vanskelig bosituasjon. Det var en stor leilighet, egentlig en tomannsbolig, møblert med det aller meste nødvendige og i gangavstand til jobben istedenfor å busse 25 minutter som jeg må i dag.

Det absolutt største "aberet" var økonomien. Jeg vet jeg ville ha klart det rent økonomisk, men jeg måtte ha levd veldig stramt. Jeg ville ikke kunne ha spart penger til boligkjøp. I tillegg måtte jeg overtatt i juli, mens jeg allerede er knyttet opp mot leiligheten jeg har nå frem til september (3 måneders oppsigelsestid).

I det lengste håpet jeg litt på et venneavslag i prisen, men det var selvfølgelig ikke noe jeg ymtet frempå om.

Jeg føler på to ting akkurat nå. En skam over å ikke være kapabel til å LEIE en leilighet til 8000. Jeg som drømmer om å kjøpe, kan ikke en gang leie.. 34 år, og ikke på vei noensteds. Hvorfor orker jeg i det hele tatt å drømme?

Den andre tingen er at jeg vet jeg har vanskelig for å ta et modig valg og bare si at jeg flytter ut herfra om 3 måned, og går utifra at jeg finner meg noe innen den tid.

Jeg har ikke den indre "driven" til å få ting til å skje. Det er en enorm sperre, og det er liksom hele grunnen til at jeg "vet" at ting ikke går fremover for meg. Jeg kan bli motivert i enkelte øyeblikk, men klarer likevel ikke omgjøre det til handling. Hadde muligheten til å få meg leilighet på et lett vis gjennom et bekjentskap, mens jeg nå trolig vil vegre meg for å finne andre muligheter hos ukjente.

At jeg er på dette stadiet i dette tidspunktet av livet mitt er helt forferdelig. Føler meg maktesløs mens årene raser hensynsløst forbi meg. Plutselig er jeg 40, singel, barnløs, jobber som ringevikar og leier en luguber leilighet. Og et knips så er jeg 45 og i samme situasjon. Jeg vet det er defensivt, men det er realismen som er i MITT liv. 

Årene jeg ødela etter videregående og omtrent hele tjueåra, er rett og slett ugjenopprettelige. Jeg kan ikke være på samme sted som andre 35-åringer når jeg er 35. Ei heller når jeg er 40 eller 45. Jeg ligger 15 år etter alle andre, minst. Hvordan kan jeg være så dum og se for meg barn i fremtiden, når jeg selv er håpløs på voksenlivet? Og det eneste jeg kunne tilbudt en partner og barn min fulle trofasthet og kjærlighet? For det er ikke godt nok i 2020. Kanskje i 1990, men ikke i dag.

Jeg vil derfor heller aldri være en aktuell partner for noen. Aldri i noens øyne vil jeg ha "ting på stell" nok til å bli vurdert. Selv om noen sier livserfaringen jeg har hatt, og at jeg har opplevd vanskelige ting gjør meg interessant. Det er bare tull. Ingens bagasje ses på som positivt for en partner. Kanskje hvis jeg på magisk vis skaffet meg fast jobb, hus, bil, båt og hytte, så hadde plutselig bakgrunnen min vært positiv.

Ja, så mange tanker kan det komme av å gjøre et dumt valg som er preget av angst og frykt. Føler mest at jeg burde gitt faen og gått for det.

Håper på respons fra dere. Hva mener dere om valget?

Føler ting er kjipt i kveld, men ikke sånn på sitt verste-verste, heldigvis.

Lenke til innlegg
Del på andre sider
keiserenernaken

Hva med å flytte inn i kollektiv, eller avertere etter en å bo med, om du f.eks. finner en ny, men litt for dyr leilighet? 

Livet vil ikke mirakuløst bli bedre av hus/jobb/kjæreste/barn. Mest sannsynlig vil du kjenne en større tomhet da de ytre tingene viser seg ikke gi deg lykke. Jobb med deg selv først, aksepter deg selv slik du er, med feil og mangler og styrker og fantastiske egenskaper. Ikke skam deg over den du er, aksepter at du er der du er og at du har de erfaringene du har - på godt og vondt. Prøv å skape lykke og aksept i deg selv, uten å gjøre lykken avhengig av andre. 

De sannhetene du har om deg selv som aktuell partner; har de blitt bekreftet av noen, eller er du tankeleser og kan uttale deg på vegne av alle kvinner der ute? Det vil være vanskelig for noen å nå inn til deg om de må motbevise dine egne sannheter og spådommer. Er du like streng mot mulige partnere og hva de må ha "oppnådd" i livet? 

Jeg valgte en partner som ikke hadde livet på stell, men som var og er trofast og kjærlig. Det var godt nok for meg, men i følge deg så er dette en umulighet i 2020. Kanskje du skal tenke litt på sannhetsgehalten i sannhetene dine...? 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
jenta96

Jeg tror du tok det rette valget med å takke nei til leiligheten. Som de andre over her har påpekt, så hadde nok ting bare føltes verre om du fikk økonomiske problemer på toppen, og du er jo tydeligvis opptatt av å spare til boligkjøp. Jeg stusser litt ved at du er så skeptisk til å leie av ukjente? De fleste som leier kjenner vel ikke huseieren sin personlig? Har du lett aktivt etter et nytt sted å bo? Hvis du bor i et område hvor det er gode muligheter for å finne en billigere leilighet så synes jeg du skal tørre å ta det steget, selv om det er skummelt. Hva er det verste som kan skje? Evt kan du bo i kollektiv, som personen over nevnte :) Da får du kanskje en venn eller to med på "kjøpet"? 

 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kaida

Hei. En snikleser her. :)

Jeg synes at du tok et godt og smart valg ang. leiligheten. Synes ikke du behøver å se på det som noe nederlag i det hele tatt. Du finner noe annet som passer enda bedre, det er jeg sikker på.

Jeg leste tidligere i tråden at du hadde blitt tilbudt gruppeterapi. Det ble jeg også for ikke så lenge siden. Det som skjedde da var at jeg sa nei takk og så fikk jeg fortsette hos psykologen. Men senere har jeg lest om gruppeterapi og det virker absolutt ikke som på film, at man skal fortelle vilt fremmede om sine problemer. Heller at man skal lære og øve på ting sammen, noe som er spesielt bra for oss som sliter med det sosiale. Jeg heller nå mot å takke ja likevel, selv om det er veldig skummelt...

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Expandable86
20 timer siden, jenta96 skrev:

Jeg tror du tok det rette valget med å takke nei til leiligheten. Som de andre over her har påpekt, så hadde nok ting bare føltes verre om du fikk økonomiske problemer på toppen, og du er jo tydeligvis opptatt av å spare til boligkjøp. Jeg stusser litt ved at du er så skeptisk til å leie av ukjente? De fleste som leier kjenner vel ikke huseieren sin personlig? Har du lett aktivt etter et nytt sted å bo? Hvis du bor i et område hvor det er gode muligheter for å finne en billigere leilighet så synes jeg du skal tørre å ta det steget, selv om det er skummelt. Hva er det verste som kan skje? Evt kan du bo i kollektiv, som personen over nevnte :) Da får du kanskje en venn eller to med på "kjøpet"? 

 

 

19 timer siden, Kaida skrev:

Hei. En snikleser her. :)

Jeg synes at du tok et godt og smart valg ang. leiligheten. Synes ikke du behøver å se på det som noe nederlag i det hele tatt. Du finner noe annet som passer enda bedre, det er jeg sikker på.

Jeg leste tidligere i tråden at du hadde blitt tilbudt gruppeterapi. Det ble jeg også for ikke så lenge siden. Det som skjedde da var at jeg sa nei takk og så fikk jeg fortsette hos psykologen. Men senere har jeg lest om gruppeterapi og det virker absolutt ikke som på film, at man skal fortelle vilt fremmede om sine problemer. Heller at man skal lære og øve på ting sammen, noe som er spesielt bra for oss som sliter med det sosiale. Jeg heller nå mot å takke ja likevel, selv om det er veldig skummelt...

Svarer til dere begge;

Ja, får satse på at var et rett valg. Det ville blitt lite rom for sparing, og trangt budsjett. Det er ikke sikkert jeg hadde kunne nyte den nye tilværelsen uansett, med det økonomiske aspektet i bakgrunnen.

Det som er fint nå er at jeg vil sitte greit i det økonomisk denne sommeren. Overraskende nok så jeg i dag at jeg får 10.000 mer i lønn enn hva jeg trodde, og så får jeg feriepenger i tillegg. Så en junimåned med 55-60.000 kroner utbetalt er sjelden kost for en ringevikar, og de pengene skal forvaltes på en god måte.

Når det gjelder å leie av ukjente, er det ikke noe problem sånn sett. Føler bare det er vanskeligere å skulle ta kontakt, og så er det for mange om beinet. Det var derfor det hadde vært litt mer lettvint å si ja til en leilighet via en bekjent. Tror ikke kollektiv er særlig aktuelt, fordi det er ikke helt meg. Jeg trenger mye alenetid, selv om jeg ønsker å være mer sosial. Jeg har ikke lett aktivt annet enn at jeg har kikket litt på finn.no.

Gruppeterapi og psykolog kommer hele tiden opp som tema. Ser ikke for meg at det er aktuelt nå. 

Lenke til innlegg
Del på andre sider
Kaida
1 minutt siden, Expandable86 said:

Gruppeterapi og psykolog kommer hele tiden opp som tema. Ser ikke for meg at det er aktuelt nå. 

Skjønner. Tenker bare at du kunne hatt mye å vinne på det og at det kunne gitt deg en boost i prosjektet ditt. Men jeg skal ikke mase mer om det. :) Hvis du skulle få lyst til å snakke om det en gang så er du velkommen til å sende PM.

Lenke til innlegg
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå

Artikler fra forsiden

×
×
  • Opprett ny...